Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser det nå :) Missforstått litt sikkert :)

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970 tallet og er nå typisk 10–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.

  • 1 month later...
  • 2 months later...
Skrevet

Topp rase! derfor jeg har to ! en mini å en standard...

mine er veldig sosiale å kan være løse der det passer seg, minien går igrunn ALLTID løs.

jakt instinkt har de.. her er det minien hos meg som er en kløpper, men siden hun er lydig er det aldri noe stress,

Det dumme utsagnet om at hannhunder ikke liker andre hannhunder er bløff! det er jo hva du gjør det til, aldri vært noe problem her iallfall

  • 1 month later...
Skrevet

Noen spm. Hva er ca vanlig størrelse på en bullterrier(vekt)? Hvordan er de på og ha løse, jaktinnstinkter osv? På hjemmesiden til terrier klubben står det noe sånnt som at man kan aldri ha to bullterriere av samme kjønn, vertfall ikke hanner. Er det så ekstremt med sammkjønnsagresjon på rasen? Helse på rasen? Og er det noen allrighte oppdrettere her i norge? :)

Håper noen kan svare :)

Heia!

Vi har en bullterrier som blir 8 år nå,han veier rund 32 kg. Rasen er super med andre dyr hvis den blir intodusert fra valpestadiet. Til oss gikk det helt fint med å møte andre hunder på tur helt til han ble angrepet av en løs hund.(vi hadde vår i bånd og eier av den andre hunden ble anmeldt). Ellers er bullen en super familiehund som elsker barn og de har en personlighet som du ikke finner hos andre raser. De er sta og vil helst gå egne veier,men elsker å leke og være aktive. liker også og kose mye,ligge på fanget osv..Buller kan som alle raser få sykdommer,men en tur til dyrlegen er det minste man kan gjøre for en vakker skapning som bullterrieren.

Å ha 2 hannbikkjer sammen kan utvikle sjalusi og konkurranse instinkt(generelt alle raser) så er nok ikke det beste,men å ha en av hvert kjønn går som regel bra.

Du kommer til å elske bullterrieren like mye som den elsker deg som eier, og med sin unike personlighet har du en venn for livet som er med deg på godt og vondt uansett hva det måtte være.

Guest Yellow
Skrevet

Digger rasen selv!

Passet en Bull Terrier-tispe mye tidligere og ble helt forelsket i henne og hennes væremåte. :) Skal ærlig si jeg først var litt skeptisk, hun virket "utemmelig" og virkelig over alt med sine valpefakter og morsomheter, og var i starten glad for at jeg ikke hadde den hunden selv. :D

Men så ble jeg spurt om pass og turer, og ble rett slett veldig betatt. Makan til morsomheter og livlighet, mye dumme sprell og fanteri, men verdens snilleste sjel. Gikk løs på områder som ikke var nær trafikk (for veldig lydig var hun ikke, men kom fint på innkalling om du var morsom nok), aldri noe tegn til samkjønnarrgressjon fra hennes side, og gikk overens med alt og alle, om bare ikke litt for klovn og voldsom for enkelte (som for eksempel min egen hund var hun bare en plageånd :D).

Nei, rett og slett en veldig morsom hund å passe, iallefall i mindre doser som unghunden hun var. :innocent: Var aldri et kjedelig øyeblikk med henne på tur, og fikk også noen morsomme kommentarer nå og da. Blant annet en tenåringsgutt som var helt seriøs da han spurte om det var en gris på avstand. :whistle:

Ellers drømmer samboeren min om Miniatyr Bull Terrier en dag, men om det blir en realitet, er det etter tiden hunden min har forlatt meg, isåfall.

  • 5 months later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...