Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du om strøyp, halvstrøyp halsbånd?


IdaC

Recommended Posts

I følge enkelte som driver med rehabilitering av hunder, så er halvstrup det verste halsbåndet skademessig sett. Og pigg det som er best. Grunnen er at folk behersker seg om hunden har pigg rundt halsen, mens med halvstrup så er det ganske mange som gjør et iherdig forsøk tidvis til å skille hode fra nakken (det ser sånn ut i det minste). Så det er jo som med så mye annet, ikke utstyret i seg selv som er problemet, men den som holder i andre enden. Om man ikke bruker et halsebånd til noe mer enn å ha et sted å kople på lina, og har en hund som hverken drar i båndet, hiver seg etter ting eller slikt, er det jo det samme sånn sett. Det blir noe annet om man setter strupet helt oppe ved øra på bikkja med tanke på at den skal virkelig kjenne det når vi ønsker å nappe litt til i lina.

Jeg bruker vel "halvstrup" på mine hunder. De har nomehalsebånd, men de er så store at når det er "strupet", så er det fortsatt ikke stramt rundt halsen. Nå går de sjeldent lengre strekker med halsebånd, siden mine ikke går så pent i bånd at det gjør noe. Skal vi lengre turer, så blir det seler om de ikke kan gå løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Bruker ikke strup her heller, hvertfall ikke konsekvent, hender jeg bruker kobbel som halsbånd også som et dårlig retriverbånd, men det er kun i nødstilfeller. Kahlo har stort sett på seg halsbånd døgnet rundt, Kaso bruker jeg stort sett sele på (Kahlo blir så ********* sterk i sele så det bruker jeg kun med magebelte eller til sykkel/ski) og Lupin går svært sjelden i bånd. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har de to eldste halvstruphalsbånd; enkle å ta av og på, og når de er på det strammeste er det bare sånn at det ikke glir lett over ørene (med andre ord; jeg får et par fingre under det på det strammeste). Den lille bruker halsbånd med klips til hverdags, og fast halsbånd på langturer og på vinteren (plastik-klips er ikke så genialt i mange minus), eneste grunnen til at hun ikke får ha halvstrup er fordi hun bærer på ringen om den stikker litt ut fra kroppen :frantics:

Nome-/halvstruphalsbånd er jo ikke designet for å strupe, sånn egentlig, de er jo laget for at hound-type huskyer ikke skal forfryse ørene sine på kjettingen når de står fast. Med halvstrup så kommer nylondelen borti ørene i stedefor kjettingen. Med andre ord; det skal ikke strupe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater å bruke helstrup, føler at jeg må "gå på tærne" og være så forsiktig og obs hele tiden at det blir slitsomt etter 5 minutter.

Halvstrup derimot er en genial oppfinnelse, for det er en av de få halsbåndene som ser behagelige ut på hunden men som ikke går ann å vrenge seg ut av når man ser noe(n) man vil hilse på :frantics: De fleste andre halsbåndene jeg har eid har gått i søpla, for de funker bare helt til hunden ser noe den virkelig vil bort til.. Enten ryker de, eller så vrir hunden de av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker helstrup, nylon. Og jeg bruker det som treningsbånd om bikkja er i stressa modus. Da får hu seg en karamell og går pent deretter. Jeg personlig syns det er bedre med et skikkelig rykk i dette, enn at bikkja går å smådrar i vanlig halsbånd hele tiden.

Men, sånn 90% av tiden går bikkjene her løs, og de gangene de går i bånd, så er det i all hovedsak pent. Så er ikke så ofte jeg trenger korrigere ved hjelp av båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker selv helstrup til utstilling, men ellers bytter jeg på å bruke nomade( sånn i nylon) ellers så bytter jeg på retriverkoppel, vanlig helt uten nåe strup eller rundsydd i skinn halvstrup. ellers når vi jogger bruker vi sæler,

Min mening er at, så lenge helstryp tres på rett, og brukes rett, og ikke bruker det heletiden. så er det helt greit halvstrup er helt greit det også bare det ikke er forstramt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker helstrup når vi trener, men når vi trener så skal bikkjene gå på plass på slakt bånd/løs uansett så det har ikke store funksjonen. Ellers går det i vanlige halsbånd på små lufteturer for Laika og sele for Fenris. Planen er å kjøpe en til sele og at all lufting skjer i sele og at all trening er i halsbånd. SÅ sele = greit å trekke og vimse, halsbånd = trening. Men siden vi bare har hatt Fenrisgutten i 8 dager her prioriteringene vært å kjøpe bur og mat :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstebikkja, Kee, har nomehalsbånd, halvstrup, nettopp fordi hun trekker mye i båndet, og kan finne på å prøve å vri seg utav det. Det hun har nå er litt lite, så det strammer litt dersom hun drar veldig, men det er fordi ellers får hun hodet gjennom det dersom hun virkelig vil. Hun går kun med bånd ute, med tilsyn, aldri inne, eller uten tilsyn, for hun har klart å sette fast underkjeven i "strupen" på halsbåndet sitt en gang før, og det skal ikke skje igjen.

Lundii, yngstebikkja, har et Hurtta-bånd, som kan både være litt halvstrup og bare fast bånd. Med borrelås OG plastklips. Dette fordi halvstrup sliter på pelsen på halsen hennes fordi det beveger seg når hun strammer/slakker i båndet, og pelsen der er innmari tynn på henne.

På utstilling bruker jeg helstrup i rundskåretlær, fordi de går fint i det, og fordi det ikke sliter.

Strengt tatt er det ingen halsbånd som er kjipe for hunden. Men alle halsbånd kan være utrolig plagsomme for hunden dersom man bruker det feil.

Hadde jeg vært flinkere og mer konsekvent hadde jeg brukt sele på Kee hver gang vil skulle ut døra, siden hun drar i båndet. Og det får jeg ikke avlært henne, jeg har prøvd hardt, men hun SKAL frem for å se om det er noe å jage, krangle med eller spise på.. Det være seg katt, hund, fugl, sau eller hest.. Er ikke basenji for ingenting! I tillegg har jeg ikke sele som sitter skikkelig hvis hun begynner å rygge.

Lundii burde også brukt sele, hun har gått pent i bånd til nå, men har begynt å dra den siste tiden. Jeg vurderer faktisk å bruke helstrup på henne slik at jeg selv blir mer konsekvent på å trene på å få henne til å gå pent, i stedet for å la henne gå og dra i båndet. Det er så lett å la dem dra når man bare skal en kort tissetur på 5-10 minutter. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Bruker helstrup, halvstrup, vanlige bånd om hverandre her i huset. Nå er det ingen av de som drar noe spesielt i båndet, det har vel mer med innlæring å gjøre enn hva man bruker til daglig?

Den siste grønnlandshunden vi hadde gikk med kjettingstrup, ikke for å stagge hunden, men fordi hun visste at "nå skal vi gå pent", mens vi i de fleste tilfeller brukte sele på henne (fordi hunden var en treningsparter av stor rang! :wub: ).

Så det er jo som med så mye annet, ikke utstyret i seg selv som er problemet, men den som holder i andre enden.

Mark his words...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker omtrent bare klipsbånd uten noe strup til Ellie. Og gjerne med litt bredde.

Har et helstrup lærhalsbånd, men da klipser jeg bare båndet i den 'innerste' ringen, så blir det ikke strup i det hele tatt :wub:

Dette fordi hun for det meste går pent i bånd, men glemmer seg av og til - og da vil jeg ikke ha noe som strammer mer enn nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico hadde et flott lærhalsbånd som var helstrup, men det ble jo brukt alt ettersom. Skulle vi trene på å gå pent kunne jeg godt bruke strupdelen, for da var jo målet å ha slakt bånd, og strupingen er ment som korreksjon. Men til vanlig var det festet som *Marie* sier, i den "innerste" ringen.

Men nå ble det kjøpt inn nye halsbånd til hele gjengen, og da ble det helt vanlig spennefast bånd. Dog brukes fremdeles kjetting (helstrup til trening).

På Tinka bruker jeg mest sele på vanlige turer. Ellers når det kommer til halvstrup så mener jeg at dens funksjon er å lettere kunne ha et bånd som ikke går over hodet på hunden så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på hundekurs med min omplasserings hund da jeg hadde fått han, stor vov på 50 kg og lille meg.. fikk beskjed om at hvis jeg skulle ha med hunden på dette kurset måtte jeg bruke strupe halsbånd, jeg gikk til anskaffeles av halv strup siden jeg syntes det så mer enn nok ubehagelig ut fpr hunden... lærte meg å bruke det riktig men hunden hang ofte i båndet og var rett å slett et ******* å gå med, men min reddene angel ble turid rugaas som sa at vi burde bruke sele... jeg tenkte "sele?? er dama gal, da vil jeg jo ikke ha noe kontroll" men prvde alikavel og ja han dro og han dro meg over ende menalikavel var det letter og trene med sele enn strupe bånd og ikke minst mye mildere for hunden.

Jeg lærte at skal jeg ha en hund som går pent eller ordentlig så nytter det ikke velge enkle løsninger å ta på grime, strup/ halv strup eller gå pent sele.. man må rett å slett jobbe med problemet på en posetiv måte.. og allerede etter 3-4 øvinger begynte hundene å se tegninga hva jeg ønsket.

****BRUK SELE****

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på hundekurs med min omplasserings hund da jeg hadde fått han, stor vov på 50 kg og lille meg.. fikk beskjed om at hvis jeg skulle ha med hunden på dette kurset måtte jeg bruke strupe halsbånd, jeg gikk til anskaffeles av halv strup siden jeg syntes det så mer enn nok ubehagelig ut fpr hunden... lærte meg å bruke det riktig men hunden hang ofte i båndet og var rett å slett et ******* å gå med, men min reddene angel ble turid rugaas som sa at vi burde bruke sele... jeg tenkte "sele?? er dama gal, da vil jeg jo ikke ha noe kontroll" men prvde alikavel og ja han dro og han dro meg over ende menalikavel var det letter og trene med sele enn strupe bånd og ikke minst mye mildere for hunden.

Jeg lærte at skal jeg ha en hund som går pent eller ordentlig så nytter det ikke velge enkle løsninger å ta på grime, strup/ halv strup eller gå pent sele.. man må rett å slett jobbe med problemet på en posetiv måte.. og allerede etter 3-4 øvinger begynte hundene å se tegninga hva jeg ønsket.

****BRUK SELE****

Og hvorfor kan man ikke jobbe med problemet på en positiv måte uten å bruke sele? Det er ikke så enkelt i denne verden at entne så river man hue av bikkja med halsebånd, eller så bruker man sele. Det går utrolig nok an å både være positiv og ha halsebånd på hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor kan man ikke jobbe med problemet på en positiv måte uten å bruke sele? Det er ikke så enkelt i denne verden at entne så river man hue av bikkja med halsebånd, eller så bruker man sele. Det går utrolig nok an å både være positiv og ha halsebånd på hunden...

Enig!

Snusern min trekker somregel ikke i bånd, kun i starten når vi går ut med andre hunder, men da trekker hun til gjengjeld noe så inn i hampen at jeg sliter skikkelig. For min, og andres, sikkerhet har jeg halsbånd på henne, fordi med sele så blir hun så sterk at dersom jeg ikke har henne festa i magebelte så sliker jeg skikkelig med å holde henne igjen, spesielt når jeg har en eller to hunder til som jeg skal ha kontroll på.

Hun er trent positivt hele veien med halsbånd, så er overhodet ingen motsetning mellom halsbånd og positivt innlæring. Sele betyr derimot at hun skal gå frem - så fort hun vil. :wub: Normale turer kunne hun sikkert gått med strup uten at det hadde gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte selv halvstrup på bikkja som sagt lenge men etter å ha vært på kurs, seminarer med vetrinærer og andre dyktige folk innen hund har jeg sett skadeomfanget et halsbånd kan gjøre med hunden, nakke,rygg og allt påvirkes når hunden får et nøkk i halsbåndet, og de fleste har nok en eller annen gang nøkket i båndet me eller uten vilje og vi ser bare hunden tar det til etterrettning der og da,,, men langtidsvirknngen er det et fåtall som tenker på:wub:

Var på et kurs engang hvor kursleder hadde tatt me halsbånd som vi (mennesket) fikk prøve, vi skulle gi et lite nykk i bandet og det nykket, selv om det ikke var hardt i det det kom i fra hånden så ble det nykket rimlig sterkt etter det hadde gått hele veien gjennom båndet og endte i halsbåndet. man kjente det godt for å si det slik;)

Vi prøvde også me å binne en sele på oss og kjenne nykket der i fra og det ble et helt annet nykk når det kom på kroppen som vi er sterkere i enn halsen som vi og hundene er ikke så sterke i.

Hva folk vil gjøre me sine hunder er jo opp til enhver men søk litt rundt i info og ikke ta det som virker mest hensiktsfullt for DEG å bruke men tenk på den som bruker det, nemmelig HUNDEN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor bruke helstrup da, når "man ikke trenger det" og "hunden går bare pent i bånd og trekker ikke"? Lettvint, ja, men det er halvstrup også, og gjør ikke samme skaden på hunden hvis dersom...

Halvstrup har jo ikke samme funksjonen som helstrup i det hele tatt i mine øyne. For meg er halvtstrup et bånd hunden ikke kommer seg ut av, ikke et treningsverktøy. Også er det lett og ta av og på :wub:

Og om det er tilpasset slik at det strammeste ikke kveler, altså, er akkurat passe rundt halsen, har det akkurat samme funksjon som et "vanlig" halsbånd.

Helstrup derimot, brukes til korrigering. Om hunden ikke går pent så drar man så det strammer rundt halsen, ikke et rykk, men bare en myk oppstramming.

Personlig tror jeg mer på at man skal stoppe opp, og vente med å gå videre til hunden slakker på båndet. Men det er en helt annen diskusjon, men ville bare få frem at jeg selv ikke bruker helstrup :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvstrup har jo ikke samme funksjonen som helstrup i det hele tatt i mine øyne. For meg er halvtstrup et bånd hunden ikke kommer seg ut av, ikke et treningsverktøy. Også er det lett og ta av og på :)

Og om det er tilpasset slik at det strammeste ikke kveler, altså, er akkurat passe rundt halsen, har det akkurat samme funksjon som et "vanlig" halsbånd.

Helstrup derimot, brukes til korrigering. Om hunden ikke går pent så drar man så det strammer rundt halsen, ikke et rykk, men bare en myk oppstramming.

Personlig tror jeg mer på at man skal stoppe opp, og vente med å gå videre til hunden slakker på båndet. Men det er en helt annen diskusjon, men ville bare få frem at jeg selv ikke bruker helstrup :)

Jada, jeg er klar over det du sier her, men de fleste som bruker helstrup her hevder jo at de ikke bruker denne korrigeringen, og slett ikke trenger den funksjonaliteten du snakker om. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg er klar over det du sier her, men de fleste som bruker helstrup her hevder jo at de ikke bruker denne korrigeringen, og slett ikke trenger den funksjonaliteten du snakker om. :wub:

Det er sant, da skjønner jeg hva du mener.

Men for de som f.eks. bruker helstrupen som *Marie* beskrev, festet i innerste ringen, så regner ikke jeg det som helstrup. For de som bruker helstrupen som et vanlig halsbånd, og alltid slakt, ja det regner jeg med at det er fordi det er et pent halsbånd eller lignende grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor bruke helstrup da, når "man ikke trenger det" og "hunden går bare pent i bånd og trekker ikke"? Lettvint, ja, men det er halvstrup også, og gjør ikke samme skaden på hunden hvis dersom...

Eneste grunnen jeg kan se til å bruke helstrup om man ikke bruker det som et treningsverktøy er for å hindre hunden å kunne vri seg ut av halsbåndet. Har ikke hatt behov for det selv med de jeg har nå, men på collien jeg hadde så vurderte jeg det noen ganger, for han var helt ekstrem til å komme seg løs. Men han gikk ikke pent nok i bånd til at jeg syns det var ok med strup. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen jeg kan se til å bruke helstrup om man ikke bruker det som et treningsverktøy er for å hindre hunden å kunne vri seg ut av halsbåndet. Har ikke hatt behov for det selv med de jeg har nå, men på collien jeg hadde så vurderte jeg det noen ganger, for han var helt ekstrem til å komme seg løs. Men han gikk ikke pent nok i bånd til at jeg syns det var ok med strup. :wub:

Er det ikke mye bedre med halvstrup i et slikt tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke mye bedre med halvstrup i et slikt tilfelle?

Funker sikker på noen hunder det, ja, men på Aro funka det ikke med halvstrup pga formen på hode hans, han kom seg ut av dem samme pokker hvor stramt det ble. Helstrup og webmasterstele var det eneste han absolutt ikke kom seg utav, så han gikk stort sett med sistnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og gjør ikke samme skaden på hunden hvis dersom...

Kan du vise til undersøkelser som sier noe om at helstrup gir større skader enn halvstrup ? For meg vil et nøkk være en nøkk enten det er hel- eller halvstrup liksom... Hva eksakt er verre med helstrup ?

Brukte selv halvstrup på bikkja som sagt lenge men etter å ha vært på kurs, seminarer med vetrinærer og andre dyktige folk innen hund har jeg sett skadeomfanget et halsbånd kan gjøre med hunden, nakke,rygg og allt påvirkes når hunden får et nøkk i halsbåndet, og de fleste har nok en eller annen gang nøkket i båndet me eller uten vilje og vi ser bare hunden tar det til etterrettning der og da,,, men langtidsvirknngen er det et fåtall som tenker på:wub:

Finnes det noen undersøkelser på hvor mange av totalt antall hunder vi har her i Norge som FÅR nakkeskader av røkk i halsbåndet ? SÅ vidt meg bekjent er det ikke utført vitenskapelige undersøkelser som sier noe som helst om dette (men gi meg gjerne litteratur som sier noe om det). Det jeg vet er gjort, er at en mye omtalt mann selv har konkludert med at svært mange av de hundene han har til behandling for skader, har fått nakkeskader - og jeg vil anta at han TROR det er pga røkk og napp i halsbåndet ?

Var på et kurs engang hvor kursleder hadde tatt me halsbånd som vi (mennesket) fikk prøve, vi skulle gi et lite nykk i bandet og det nykket, selv om det ikke var hardt i det det kom i fra hånden så ble det nykket rimlig sterkt etter det hadde gått hele veien gjennom båndet og endte i halsbåndet. man kjente det godt for å si det slik;)

Vi prøvde også me å binne en sele på oss og kjenne nykket der i fra og det ble et helt annet nykk når det kom på kroppen som vi er sterkere i enn halsen som vi og hundene er ikke så sterke i.

Og da trenger man selvsagt ikke å ta i betraktning at hunder er helt forskjellig konstruert enn mennesker og har sinnsykt mye mer muskler rundt nakke og hals enn det mennesker har, og en slik demonstrasjon sier selvsagt ingenting om hvordan dette virker på en hund.

Jeg kjenner jeg blir litt lei av alt hysteriet omkring hunder og all moderne "legg hunden i bomull så den ikke blir skadet"-tankegang... *rister litt oppgitt på hodet*.

Og alle disse tingene folk slenger ut av seg - som at en hund som går med strupen på trekker bare enda mer for å komme seg VEKK fra plagen ? For noe tøv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker halvstrup på den ene og helstrup på den andre. Den i halvstrup går pent, og den i helstrup gjør ikke - og ja, jeg er fullstendig klar over at hun får vondt, det er det som er hele poenget med helstrup..

Jeg skulle også likt å se disse undersøkelsene som sier at 70 % av alle hunder får nakkeskader av halsbånd (for den skiller ikke på hel- eller halv-strup, eller ikke-strup i det hele tatt, gjør den vel? For det er jo en undersøkelse som fremhever sele som det eneste saliggjørende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av erfaring rykker (drar) man jo i selve nakken til hunden ved bruk av vanlig halsbånd eller halvstrup, mens med kjettingstrup feks. blir det da et klyp, ikke rykk i nakken. Så jeg syns det er værre å skal korrigere en hund ved napp i båndet med vanlig bredt bånd (man må gjerne rykke hardere) enn strupen hvor et kjapt lett rykk gjør at strupen klyper hunden og man får gjerne respond med en gang. Så inntrykket mitt er at det kan gi større skade av feil bruk av halsbånd, kontra strup.

Hvis hunden går som en drøm, spiller det jo ingen rolle hva man har rundt halsen på den. Jeg syns kjetting lenke ser bra ut på korthårete, sorte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...