Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha med barn på utstilling...


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

øhhh.. Har vel surra rundt på x - antall utstillinger i året i litt over 20 år nå.. Og kommer faktisk ikke på EN episode hvor unger har vært et problem. JA - masse ufordraglige bikkjer, som etter min målestokk skulle hatt en kule i panna... JA - endel voksene mennesker(etter alder å dømme) som slett ikke kan oppføre seg som - nettop voksene. MEN barna har da aldri vært merkbart plagsomme - tvert i mot!

Kanskje barn fra eiere av min rasegruppe er uvanlig trivelige, men jeg heller ikke egentlig mot den teorien, da jeg heller ikke har opplevd ufyselige unger på større utstillinger. Og nei - det er ikke det at jeg er veldig tolerant ovenfor uoppdragne unger, for det er vel heller tvert i mot... Jeg har bare ikke opplevd slike på hundearrangement :D

Skrevet

Ser ikke noe problem jeg. Så klart dukker det opp en og annen ufordragelig unge, på lik linje som ufordragelig voksen.

Jeg har vel heller opplevd at det er voksene som vandrer inn i ringne under bedømming enn barn. Barn er somoftest også tilsnakkesnes til (det får foreldre takle når ungene slipper "løs" på ett slikt område). Jeg har vel snakkes til unger ett par ganger og somofest har foreldrene vært rett rundt hjørnet også.

De gangene mine venner har hatt med seg unger så har de rett og slett gått på rundgang å følge med. Uten diskusjon egentlig, det blir bare gjort.

En dag er det jeg som står der og må ha unger med meg på utstilling.

Uoppdragene bikkjer, voksene og unger finner man overalt. Og jeg må nå si at de uoppdragene voksene er de som hører minst..

Skrevet

Tror kanskje ikke trådstarter mente at unger aldri skulle få lov til å være med på utstilling.

Jeg har selv aldri opplevd ufordragelige unger på utstilling, men jeg har da opplevd ufordragelige unger andre steder, og jeg skjønner så absolutt irritasjonsmomentet hvis unger regelrett plager hundene.

Syns virkelig det er en uting med unger som løper rett bort til hunder og kaster seg rundt halsen på dem... eller som jeg har opplevd, unger som sykler i full fart forbi og såvidt sneier bikkja... ikke ved ett uhell, men for å se åssen hunden reagerer. :D

Sånn som jeg tolket trådstarter så er det ikke snakk om at unger burde holde seg hjemme når det er utstilling. Det er snakk om at også unger burde kunne oppføre seg noenlunde ordentlig rundt hunder. Og at det er foreldrenes ansvar at ungene ikke plager andre, hverken mennesker eller dyr.

Jeg ser på det som en helt naturlig ting, å lære ungene hvordan de skal oppføre seg i forskjellige situasjoner.

Selvfølgelig vil ikke ett barn på 2-3 år alltid høre etter. Noen ganger er de fulle av energi og løper rundt som tullinger, akkurat som valper har valpeoppførsel. Men det blir for teit å bruke det som en unnskyldning for at ungene skal få gjøre som de vil. Har man ett barn som løper rundt som en tulling, kaster seg over fremmede bikkjer og regelrett er til sjenanse så må man som forelder ta ansvar å fjerne ungen fra situasjonen. Man lar da ikke bare ungene få styre på som de selv vil?!

Akkurat som at hvis min valp hadde hoppet som en gal rundt andre hunder, vært ett uromoment og en plage for andre hunder og mennesker så hadde jeg fjernet hunden fra situasjonen også.

Det handler rett og slett om å ha respekt for hverandre. Foreldre med unger må ha respekt for andre, folk med hunder må ha respekt for andre. Det må jo gå an å være på samme sted uten å plage hverandre?!

Jeg sier fra om det er unger eller hunder som er plagsomme. Er ikke foreldrene/eieren i nærheten så fjerner jeg gjerne ungen/bikkja selv fra situasjonen. Er foreldre/eier der så sier jeg fra til dem. Ignorerer de det faktum at ungen/bikkja er til plage for andre så sier jeg fra nok en gang, på en litt mindre hyggelig måte. For å ignorere at barn/bikkje er til plage for andre er respektløst.

Skrevet

Jeg er nå en av de som har med meg 2små på utstilling. :P Jeg ser ingen problemer med det egentlig. Og jeg må ærlig inrømme jeg ikke visste det plagde folk så fælt.. Hehe..

Jeg kan enten ta med meg ungene, eller jeg kan slutte og stille ut hunden. Så jeg tar med meg ungene, de er snille og greie men innimellom kan de fighte litt, men de er ikke noen som løper rundt og plager gud og hvermann. Så jeg tar ikke det så tungt :P

På lik linje som jeg må si ifra til noen hvis bikja dems plager meg eller mine, så regner jeg med at folk sier ifra til meg hvis ungene forstyrrer de eller plager de :D Det er faktisk ikke værre enn det :P

Guest Dratini
Skrevet

*klippe*

kaster seg over fremmede bikkjer og regelrett er til sjenanse så må man som forelder ta ansvar å fjerne ungen fra situasjonen.

Akkurat som at hvis min valp hadde hoppet som en gal rundt andre hunder, vært ett uromoment og en plage for andre hunder og mennesker så hadde jeg fjernet hunden fra situasjonen også.

Jeg vil dra det litt motsatt jeg :P Her i "området" (er ikke så mange utstillinger vi kan stille på pr år), så sliter vi med eiere som har små bikkjer som de lar få terrorisere (les: gå oppå, kravle på, bite på etc) større hunder (som da gjerne ligger inne i utstillingteltet vårt eller halvveis under stolen for ikke å ligge til sjenanse for andre. Mens da sosete hundeeiere står der (eller setter seg halvveis inni teltet) med sin lille DP eller DSG i flexibånd og blir fornærmet når man varsler at man ikke synes det er greit at den lille bruker den store hunden som "leke" :D (dette skjer gjerne innen rasen vi har skal bedømmes i tillegg :P ).

Jeg har med ungene på utstilling, de som har møtt Junior på slike tilstelninger vet at han ikke bryr seg om andre hunder (hilser ikke på fremmede hunder uansett rase) og i løpet av hans snart 7 år, så tror jeg det er en gang han har forvillet seg inn i en ring (hvor det var ferdigbedømt).

Skrevet

Jeg er heller ikke verdens mest barnevennlige, og jeg misliker grinete unger, unger som flyr rundt og hyler og skriker. Men å si at man skal "forby" barn på utstilling syns jeg er tull. Hvorfor skal ikke barn få ta del i denne hobbyen som foreldrene har?

Jeg syns heller da at man burde få en litt mer "barnevennlig" utstilling, at man har en egen barneavdeling/lekerom, slik at barna som syns det er gørrkjedelig å være med på utstilling, kan ha en plass å få ut innestengt energi og frustrasjon.

Det er ikke alle hundeiere/utstillere som har besteforeldre/tanter/onkler osv. som kan passe barna til enhver tid, og jeg syns det blir for dumt å utelukke disse fra enhver mulighet til å reise på utstilling pga. noen lettstressede mennesker som ikke liker barn.

Skrevet

For de av oss uten daglig omgang med barn, trur jeg det er viktig at hundene får treffe barn i alle situasjoner, jeg. Nå er Aiko av den typen som synes det er kjempehyggelig når barn kommer bort og spør om å få klappe, og hun er såpass tydelig både med kropp og lyd at hvis hun ikke vil hilse, så ser barna det. :D

Jeg har til dags dato kun har hatt en opplevelse på utstilling hvor hun har sagt fra skikkelig (dvs med sinnaøyne og lyd), og det var selvsagt min feil, som ikke regelrett dytta ungen unna. Jeg var nemlig høflig og pedagogisk og gjentok gang på gang at hunden skulle få være fred, at hun ikke skulle pelles på ørene og fjerna fysisk hånda hennes, men det hjalp lite. Seinere så jeg jenta sitte i vogna si og sparke familiens pyreneervalp i fjeset, så det å lære ungen respekt for dyr var tydelig ikke på prioriteringslista.

På et valpeshow hvor jeg viste Kiyomi, venninna til Aiko, satt det en skrikende unge ringside, og de stakkars søstrene prøvde å avlede ved å spille trekkspill for han! :P Kjempefin miljø/ringtrening for valpisene, spør du meg.

Poenget mitt er at ja, jeg er enig i at barn som løper og er brutale mot hunder er veldig dumt og potensielt farlig, men det gjelder jo alle situasjoner, og at det i bunn og grunn er fint at barn er på utstilling. Jeg vil gjerne at min hund skal "finne seg i" det meste, jeg. Og så har jeg stor tru på eksemplets makt: Jo flere miljøtilpassa barn som er på utstilling, jo flere blir det. :P

Mvh hilsen velsigna naiv... :P

Skrevet

Ja, det er jeg selvfølgelig klar over, jeg har ingenting imot barn på utstilling, men jeg mener det bør skje under kontrollerte forhold. Man lar ikke ungene løpe som galninger rundt, skrike, trampe, tafse på andres hunder eller whatever. Jeg har heller ikke noe i mot at barn klapper hundene mine, men jeg har faktisk selv rett til å velge om de skal det eller ikke, det valget blir jeg fratatt i det øyeblikket foreldrene slipper ungene på løsdrift og en eller annen fremmed unge grabber etter hunden min. Jeg har betalt for å vise frem min hund, jeg har ikke interesse av å aktivisere å snakke med et fremmed barn, interessen for akkurat dét er lik null. Sånn er jeg bare, ikke alle er glad i barn, å ikke alle har like stor terskel for innpåslitne barn.

Jeg syns faktisk det er respektløst å la barnet sitt plage andre.

Enig med deg! Og jeg synes det er merkelig hvor lett det kommer indignerte kommentarer når man tar opp dette temaet. Det er helt klart forskjell på de som har barn/digger barn og de som ikke er så veldig interesserte i barn. Men jeg syns det er rart at om man foreksempel har en stk barn i en diiiger vogn. Merker man ikke da at den vogna tar sinnsykt med plass? Foreksempel på turveier - to tre venner med vogn og barn. De går jo ved siden av hverandre. Hele veibredden er dekka. Tenk om jeg hadde hatt fire svære hunder og dekka turveiens bredde på samme måte? Jeg møter folk jeg også som sier at de ikke liker hunder. Jeg respekterer jo det. Tenk om man skulle sagt at man ikke liker barn...Noen gjør faktisk ikke det og man bør vel respektere det også?

De som er på utstilling og har x antall gneldrende bikkjer i bur, ja de er jo der fordi de skal stille ut disse bikkjene. Og da tar **** og pakk plass, fordi man er jo der fordi det er hundeutstilling. Ungen i den digre vogna eller de hylende ungene rett ved ringen - skal de stilles ut da? De er ikke hovedpersonene på en hundeutstilling. Burde være selvfølgelig synes jeg. Jeg tar ikke med meg bikkja inn i barnehagen eller på SFO og lar den løpe rundt der og bråke liksom. Det sku' tatt seg ut. Da hadde det blitt leserinnlegg da!

Det trådstarter mente med denne tråden var vel (?) ikke å lage totalt barneforbud på utstillinger og lign. Men henstille til folk å passe på ungene sine og kanskje ikke ta med de som har mest maur i buksa? Bra forslag, mener nå jeg.

Skrevet

Jeg syns faktisk det er respektløst å la barnet sitt plage andre.

Vet du hva jeg synes er respektløst? Jo, som flere andre har sagt: telt som er klint tett i tett, grinder der det står gneldrete drittbikkjer som vi får svinkjeft for at drittbikkjene deres bråker (vi gikk jo tross alt forbi...), svære bur på traller og hvor den som eier 1001 hunder i de trallene som måker gjennom, ikke har respekt for andre og bare kjører på. Eller som jeg nevner under:

Jeg har vel heller opplevd at det er voksene som vandrer inn i ringne under bedømming enn barn..

Når jeg konkurerte i lp så opplevde vi minst en gang at det kom folk enten gjennom ringene våre eller som trente handling i ringene. Ja vi har sågar hatt digre mollosere liggende tett opptil ruta. Altså innenfor ringtauet. Når det blir sagt i fra, ja gjerne fra dommer, så stopper de ikke og ber om unnskyldning, nei de fortsetter på samme måte ut av ringen og da gjerne i samme tempo som tidligere. Mollosene ble liggende faktisk. Takk gudene for at det var elite i den ringen med rutinerte hunder... men ja antallet av hunder i ruta var desverre forsvinnene liten.

Dessuten sier jeg som soppen til tider: "Det er forbanna mye hunder her da!" "Det er i grunn forbanna mye sure folk på utstillinger også!"

Og du, det går an å si i fra til barna at du ikke vil at de skal klå på bikkjene dine. De hører stort sett etter om du snakker til de på en høflig måte. Men vær obs, er du ufin, sladrer de til mor og far, og da har du brått ett problem :D

Nei, velsinge schäferhund utstillingene, der er unger hjertlig velkomne og de får klå på bikkjene så mye de vil uten at noen fyrer seg opp av den grunn. Ja, de fleste låner til og med bort bikkjer til barn og hund.

Skrevet

Tror kanskje ikke trådstarter mente at unger aldri skulle få lov til å være med på utstilling.

Jeg har selv aldri opplevd ufordragelige unger på utstilling, men jeg har da opplevd ufordragelige unger andre steder, og jeg skjønner så absolutt irritasjonsmomentet hvis unger regelrett plager hundene.

Syns virkelig det er en uting med unger som løper rett bort til hunder og kaster seg rundt halsen på dem... eller som jeg har opplevd, unger som sykler i full fart forbi og såvidt sneier bikkja... ikke ved ett uhell, men for å se åssen hunden reagerer. :P

Eller ungdommer som prøver å løfte hunden min etter selen :D

Jeg har heller ikke opplevd unger som plager på utstilling, ihvertfall så har de ikke plaget meg såpass mye at det sitter igjen i meg enda. De fleste unger jeg ser på utstillinger er kjempe greie og spør alltid om de kan få klappe og plager ikke når de ser at du er opptatt med å stelle hunden f. eks. Foreldrene passer også veldig godt på :P

Skrevet

Jeg har sikkert for store, skumle hunder, for jeg har ihvertfall ikke opplevd barn på utstilling som plagsomme enda (såvidt jeg kan huske).

Edit: Eller jo! Jeg syns det er ganske plagsomt når det er utstilling i hall med tribune, og barn (eller voksne) løper og tramper på den. Bikkja reagerer ikke på det da, men jeg blir gaaaaal i hodet mitt! Også er det plagsomt med hunder som bjeffer h-e-l-e tida. Ja, jeg irritererer meg over hunder på utstilling. Imagine that! :P

Dette med tribunene er jeg helt enig i, Frida ble nesten skremt til døde når hun var ung av barn som trampet og løp fort bortover tribunene rett på utsiden av ringene. Heldigvis så gikk det bra, men dommern ble jo sur på sånt bråk.

Altså, er det tribuner i hallen, så bør ikke barn få leke der uten tilsyn.

Men ellers er det kjempe koselig at barn får være med de voksne på utstillinger :D

Guest Dratini
Skrevet

Ungen i den digre vogna eller de hylende ungene rett ved ringen - skal de stilles ut da?

Da får du finne ut hvor jeg skal gjøre av mine 2 barn om jeg ikke får ha de med på utstillingen (stiller kanskje 3-4 ganger pr år, og det er totalt for våre 3 hunder tilsammen)! Skal jeg sette igjen en gutt på snart 7 år og ei lita jente på 15 mnd hjemme? Du skjønner det at det er ikke alle i landet som har familie som kan stille opp (plassere ungene ved gravstøtta til besteforeldrene? :D ).

Skrevet

Ungen i den digre vogna eller de hylende ungene rett ved ringen - skal de stilles ut da?

Det er vel liten tvil om at det er hunden som skal stilles ut, men det befinner seg ganske mange folk på en utstilling som ikke har noe i ringen å gjøre, uansett alder, enten de er tilskuere, venner, oppdrettere eller andre bekjente av de som faktisk er der for å stille ut, og da også enkelte utstilleres barn. Hvilke folk en utstiller ønsker å ha med seg ringside er vel opp til hver enkelt så lenge de oppfører seg?

Sier som andre allerede har nevnt jeg, ufyselige/plagsomme folk finner man alltid på utstillinger, og de er ikke nødvendigvis barn...

Skrevet

Kan ikke si jeg har opplevd barn som et problem på noen av utstillingene jeg har vært på. Endel av de voksne derimot ...

Også er det plagsomt med hunder som bjeffer h-e-l-e tida. Ja, jeg irritererer meg over hunder på utstilling. Imagine that! :P

Åh, det syns jeg også er plagsomt. :D

Skrevet

Jeg har reagert på unger på utstilling, men da faktisk mer syntes synd på barna. Hvis hunden(e) til i familien er i ringen 8, 9, 10 om morgenen og går videre til gruppen 14, 15, 16 om ettermiddagen er det utrolig lenge og kjedelig for barna og vente på en utstilling. Noen foreldre er opptatte med hundene og det de skal + prate med kjente, og lar bare barna virre omkring. Når de i tillegg kjeder seg og blir overtrøtte så skjønner jeg godt det RTL reagerer på.

Det betyr ikke at det skal være forbud mot barn der, det er jo for all del mange som koser seg på utstilling også :D Men det hadde vært fint om de som har med seg barna sine har tenkt på at det kan bli langvarig / kjedelig, og ha et opplegg eller ha med seg noen som kan fokusere litt på barna imns de er opptatt.

Edit: rettet tidspunktene.

Skrevet

Synes ikke noe om at folk som har med seg unger på utstilling, av den grunn at jeg synes synd på barn som må vente i X-antall timer på på foreldrene som skravler og styrer med sitt. Dessuten er jeg ikke så gald i masete unger som absålutt skal tafse på bikkja mi osv.

Skrevet

Begynner nesten å lure på om jeg er både blind og døv, eller lever i en boble jeg.

For jeg blir ikke plaget av barn hverken på utstilling, fly eller andre steder i grunnen.

Og mine hunder er da små nok til at de fleste barn nok finner de søte og langt fra skumle.

En del ufyselige hunder med ditto ufyselige eiere er det alltid på utstilling.

Men slemme barn som kaster seg over hundene mine, eller flyr vilt omkring, det har jeg i grunnen ikke sett noe til på disse 4 årene som mer og mer aktiv på utstilling.

Heldigvis.

Så for min del er dere med barn, også dere som opptar litt plass med barnevogna deres hjertelig velkommen på utstilling! :D

At jeg synes synd på en del unger som vokser opp på utstilling er en annen sak.

Men det er for meg det samme som å dra ungen sine rundt på andre av ens egne aktiviteter og la de vente der i timesvis.

Da jeg drev aktivt med distanseridning, og hestene mine deltok med andre ryttere på sprangstevner, så jeg ofte "stevnebarn" som pent måtte sitte i timesvis og vente for at mor og far skulle få drive med sine ting.

Kjedelig for et barn uansett om det er st sprangstevne, hundeutstilling, eller timesvis med shopping og kafegåing med mor liksom...

Alt med måte!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...