Bjeffing i søvne

[Cloudberry]

Sita bjeffer i søvne rett som det er. Ikke skikkelig bjeffing, men med munnen lukket, så det høres mer ut som "miff!".

Jeg pleier å bare la henne miffe i vei, noen ganger spreller hun med bena og er rett så nusselig når hun sover. Men samboeren min har alltid ment at vi må vekke henne når hun setter igang, han synes det ser/høres ut som hun er redd.

Nå ikveld knurra hun i søvne før hun begynte å miffbjeffe, og det har jeg aldri hørt før. Hun våkna av seg selv etter bare et par minutter. Men burde jeg vekket henne? Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt?

Bjeffer din hund i søvne? Gjør du eventuelt noe med det?

[icebluelagoon]

Shabtay både piper, bjeffer , miffer og knurrer og det som er i søvne og det kunne aldri falle meg inn å vekke han. Det er klart han ikke har mareritt, skulle det være noe må det være at han drømmer at han har det kjempeartig!

[Djervekvinnen]

ja det er helt normalt at de lager lyder når de drømmer! Knurr, pip, sukk, stønn, bjeff, sprelling osv. Ikke vekk dem. Tenk hvis man skulle bli vekket hver gang man drømte.. Hadde blitt ganske urolig søvn på oss da. La dem drømme! :rolleyes2:

[SiriEveline]

Dette har omtrent alle hunder jeg kjenner gjort og gjør. Ofte også i forbindelse med "løping" altså at potene går i full fart.

Jeg gjør ikke noe med det, vel, jeg ler!

Hva får deg til å tro at det kun kan være mareritt? Er det ikke mulig at de prater med venner i søvne? :rolleyes2:

[Cloudberry]

Nei, jeg tenker jo som dere. Og ler :rolleyes2: Men som sagt knurra hun plutselig i søvne idag, og da begynte jeg jo å lure på om samboeren min hadde et poeng..

[Guest 2ne]

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller? :rolleyes2:

Dina gjør ikke så mye sånt når hun sover, men Nora både klynker, piper, knurrer, miffer og noen ganger "løper" når hun sover. Hvorvidt jeg vekker henne eller ikke, kommer an på hvor "fredlig" hun virker, eller hva jeg skal kalle det. Virker det som om hun har det "artig", så gjør jeg ingenting, men jeg klapper henne og sier navnet hennes de gangene hun ikke har det "artig". Det ville jeg gjort med et menneske som så ut til å ha mareritt også, jeg..

[SiriEveline]

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller? :rolleyes2:

Hunder kan fint ha mareritt, men jeg skjønner ikke hvorfor man hopper rett til den konklusjonen bare fordi hunden bjeffer i søvne. Jeg tror de drømmer, og både godt og vondt.

Men jeg vekker da heller ikke andre mennesker som prater i søvne, i tilfelle de har mareritt liksom.

Jeg føler dog at det er en naturlig del av oss å få lov til å drømme, uansett hva slags minner vi prosesserer. Dessuten tror jeg man kan bli mer skremt av å vekkes

[Guest Jonna]

Jeg har ett par som har funnet på å ule ordentlig! Om det er mye mer enn normalt så har jeg faktisk klappet de så de roer seg.

Faktisk så ser jeg også at hundene her hjemme går bort og slikker på hverandre om det blir "voldsomt".

Litt løpebevegelser og små boff overser jeg.

[Cloudberry]

Nå måtte jeg lese innlegget mitt en gang til, for jeg mente ikke helt at bjeffing = mareritt. Skjønner at du har misforstått litt, Siri Eveline.

Det jeg egentlig lurer på, er om dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde? At de drømmer er det vel ingen tvil om.

Hittil har jeg nemlig ikke følt at hun har vært opprørt på noe vis, men det var noe med den knurringa og bjeffinga i dag som var litt annerledes.

Samboeren min er litt kjappere til å dra konklusjon om at det er ubehagelig for henne, og da vekker han henne alltid forsiktig med å stryke og snakke lavt og rolig.

[SiriEveline]

Nå måtte jeg lese innlegget mitt en gang til, for jeg mente ikke helt at bjeffing = mareritt. Skjønner at du har misforstått litt, Siri Eveline.

Det jeg egentlig lurer på, er om dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde? At de drømmer er det vel ingen tvil om.

Hittil har jeg nemlig ikke følt at hun har vært opprørt på noe vis, men det var noe med den knurringa og bjeffinga i dag som var litt annerledes.

Samboeren min er litt kjappere til å dra konklusjon om at det er ubehagelig for henne, og da vekker han henne alltid forsiktig med å stryke og snakke lavt og rolig.

Du skrev: Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt? og skriver du: dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde

Nå ble jeg faktisk litt usikker på hva du mener. Først trodde jeg du mente at det kan skje at de har mareritt (det tror jeg, men de må vel ikke ha det), men etter siste innlegget ditt virker det som om du mener at om de drømmer bevisst (sånn som oss mennesker) så må de bli redde.

Regner vel med at du mener førstnevnte.

Poenget mitt er ihvertfall at en drøm er en drøm, enten den er koselig, kjedelig, morsom eller fæl (les: mareritt). Og ja, jeg tror de kan bli redde, glade osv. og de kan både huske alt, deler eller ingenting av drømmen.

Jeg ser ikke på det som noen grunn til å vekke dem. Men klart, om man ønsker det, så er vel fint om man gjør det på roligst mulig måte.

[Djervekvinnen]

Jeg tør ikke å ta borti hunden hvis den drømmer, for jeg antar at den er i såpass dyp søvn og det KAN være dårlig drøm, og så kan de plutselig glefse til meg hvis jeg tar borti den. Flere som føler det sånn?

[SuperMarvin]

min drømmer også en god del. av og til har han våknet selv "midt i drømmen" og virker ganske fjærn å må se seg litt rundt om før han sovner igjen. Også hendt at jeg har kommet borti han ved uhell å han har blitt litt skremt av det i forbindelse med "drømmen" virker det som og rykker til litt. Løper, knurrer, boffer,moffer, rykker til og logrer i søvne. Veldig søt da =)

merker ofte etter at han har vært på ting hvor det er mye styr (ag-stevner, lekt med mange hunder osv) så er det mer aktivtet. så min konklusjon er at han drømmer om det han liker å gjøre, eller drømmer om ting han kjenner seg gjen i og kanskje vil gjøre mere?

Han bjeffer så og si aldri, hverken i lek eller på ag banen, så er mer i drømmer enn resten av døgnet, og veldig gøy å høre at det er lyd på pelsen. Søte som dem er =)

[Cloudberry]

Du skrev: Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt? og skriver du: dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde

Nå ble jeg faktisk litt usikker på hva du mener. Først trodde jeg du mente at det kan skje at de har mareritt (det tror jeg, men de må vel ikke ha det), men etter siste innlegget ditt virker det som om du mener at om de drømmer bevisst (sånn som oss mennesker) så må de bli redde.

Regner vel med at du mener førstnevnte.

Poenget mitt er ihvertfall at en drøm er en drøm, enten den er koselig, kjedelig, morsom eller fæl (les: mareritt). Og ja, jeg tror de kan bli redde, glade osv. og de kan både huske alt, deler eller ingenting av drømmen.

Jeg ser ikke på det som noen grunn til å vekke dem. Men klart, om man ønsker det, så er vel fint om man gjør det på roligst mulig måte.

Jeg snubler visst i ordene mine idag, og det hjelper ikke når du skal lese det så vanskelig

Det er det første jeg mener ja, når jeg skriver "drømmer bevisst nok til at de blir redde" mener jeg selvfølgelig at de opplever mareritt, ikke at de drømmer så virkelighetstro at de blir redde av det. Om det er slik du tenker, nå ble det mye rot Og jeg mener heller ikke at en drøm må være mareritt, eller at de blir redde av å drømme i utgangspunktet. Skjønner vi hverandre nå?

Men det virker som folk flest tror hundene drømmer og dermed kan ha mareritt, men veldig varierende om man vekker dem eller ikke..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

[Guest 2ne]

Hunder kan fint ha mareritt, men jeg skjønner ikke hvorfor man hopper rett til den konklusjonen bare fordi hunden bjeffer i søvne. Jeg tror de drømmer, og både godt og vondt.

Men jeg vekker da heller ikke andre mennesker som prater i søvne, i tilfelle de har mareritt liksom.

Jeg føler dog at det er en naturlig del av oss å få lov til å drømme, uansett hva slags minner vi prosesserer. Dessuten tror jeg man kan bli mer skremt av å vekkes

Vel, jeg er forholdsvis sikker på at jeg kjenner hundene mine så godt at jeg hører forskjell på "vanlig" drømming og når det er litt mer enn bare det, akkurat som at jeg hører forskjell på bablinga til datterbarnet (som snakker mye i søvne) og når hun faktisk sliter med noe verre, så det er ikke snakk om å vekke de bare fordi de lager lyd. Det er heller ikke snakk om å røske tak i de og brøle "våkne!!" - det er fullt mulig å si navnet forholdsvis lavt, og stryke hånda over hodet eller ryggen - det pleier å holde det (både på bikkja og ungen).

Jeg tør ikke å ta borti hunden hvis den drømmer, for jeg antar at den er i såpass dyp søvn og det KAN være dårlig drøm, og så kan de plutselig glefse til meg hvis jeg tar borti den. Flere som føler det sånn?

Nei, jeg tør å snakke til hunden min selv om den sover, jeg. Men jeg passer på å ikke være brå - akkurat som jeg ville vært med et menneske - nettopp fordi de kan skremmes til å føle at de må forsvare seg.. Enten det er hund eller menneske..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

Jeg og!

[SiriEveline]

Jeg snubler visst i ordene mine idag, og det hjelper ikke når du skal lese det så vanskelig

Det er det første jeg mener ja, når jeg skriver "drømmer bevisst nok til at de blir redde" mener jeg selvfølgelig at de opplever mareritt, ikke at de drømmer så virkelighetstro at de blir redde av det. Om det er slik du tenker, nå ble det mye rot Og jeg mener heller ikke at en drøm må være mareritt, eller at de blir redde av å drømme i utgangspunktet. Skjønner vi hverandre nå?

Men det virker som folk flest tror hundene drømmer og dermed kan ha mareritt, men veldig varierende om man vekker dem eller ikke..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

Jeg tror der er du som misforstår meg, mener ikke at de drømmer så virkelighetstro, skjønner ikke hvordan du drar det ut av det jeg skrev.

Jeg mener at de drømmer som oss, de kan ha koselige drømmer, og de kan ha mareritt. De kan også huske eller ikke

Regner nesten med at vi er enige, ble bare litt usikker.. men ang. redd for drømmen, mener jeg kunne i marerittstilfeller

Ellers vil jeg personlig ikke bli vekket når jeg har mareritt, fordi jeg for det første har større sjanse for å våkne uten å huske marerittet om jeg får sove videre, og nummer to, så liker jeg å vite hvordan ting ender.

Men jeg er også sånn når det kommer til skumle filmer, det verste er om noen skrur det av!

[Nano]

Jeg er også sånn som Siri, hehe. Men jeg er også heldig som kan lukke øynene i drømmen og tenke "Nei, dette VIL jeg IKKE Mer!", og i verste fall vekke meg selv.

Det hender at jeg snakker rolig til Frøya hvis hun våkner med bjeff og ul, litt sånn "næmmen?". Så ser hun rart og døsig på meg, før hun legger seg igjen.

[Cloudberry]

*klippe*

Hæ? Nå har jeg falt helt av lasset ditt, men det spiller ingen rolle, jeg orker ikke begynne å sitere og forklare hva jeg mener. Det later til at vi er sånn ca enige, og alle andre som har svart har skjønt hva jeg mente

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg

[Nano]

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg

Tja, delvis. Hun liker å ligge inntil foten min når beina mine er utstrakt i sofaen, så når jeg blir urolig så kan hun våkne og ikke kjenne igjen at det er beina mine. Blir litt knurr, bjeff og glefsing. Det hørtes egentlig veldig voldsomt ut, men det går over på 1-2 sekunder før hun er seg selv igjen. Det har hendt at hun ikke har kjent igjen foten min før jeg bare har fjernet den (som jeg uansett gjør når hun reagerer sånn).

[SiriEveline]

Vel, jeg er forholdsvis sikker på at jeg kjenner hundene mine så godt at jeg hører forskjell på "vanlig" drømming og når det er litt mer enn bare det, akkurat som at jeg hører forskjell på bablinga til datterbarnet (som snakker mye i søvne) og når hun faktisk sliter med noe verre, så det er ikke snakk om å vekke de bare fordi de lager lyd. Det er heller ikke snakk om å røske tak i de og brøle "våkne!" - det er fullt mulig å si navnet forholdsvis lavt, og stryke hånda over hodet eller ryggen - det pleier å holde det (både på bikkja og ungen).

Det er jeg helt sikker på, og skjønner at du vekker dem rolig. Men rett og slett på grunnlag av at jeg selv ønsker å drømme drømmen/marerittet ut, så gjør jeg ikke det med hunden(e) mine. Det er vel egentlig bare smak og behag egentlig. Hadde Tinka virkelig hylt og sett ut som om hun hadde det skikkelig fært, ja da hadde jeg nok antagelivis vurdert å vekke henne, har bare fortsatt til gode å oppleve det med noen hund.

Hæ? Nå har jeg falt helt av lasset ditt, men det spiller ingen rolle, jeg orker ikke begynne å sitere og forklare hva jeg mener. Det later til at vi er sånn ca enige, og alle andre som har svart har skjønt hva jeg mente

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg

Jeg falt av lasset ditt, fikk puttet noen ord inn i munnen min som ikke stemte overens med det jeg sa. Jeg tror du tror jeg mener at du tror (woow, dt var litt komplisert) at hunder blir redde av å drømme, det gjør jeg ikke.

Etter din forklaring så antar jeg at du tror hunder er ganske like mennesker på dette området, det gjør jeg også.

Jeg bare mente at man ikke trenger å hoppe til konklusjonen at hunden har mareritt bare fordi den bjeffer litt i søvne. Så enkelt var det

Og plis ikke gjør det noe mer komplisert enn det, that's it, det er meningen min om det.

[Cloudberry]

Det var da bare en misforståelse som jeg ikke skjønte hvordan hang sammen, du behøver ikke bli snurt på meg for det vel? Prøvde bare å forstå hva du mente, ikke å putte ord i munnen din. For å si det sånn, du forstod meg antageligvis riktig i utgangspunktet. Jeg tror ikke at bjeffing i søvne automatisk betyr mareritt jeg heller (og kan ikke se at jeg har skrevet det).

Men du ville ikke vekket hunden din dersom du trodde den hadde mareritt av hensyn til å la den "drømme ferdig"?

Der tenker vi ulikt. Jeg tror ikke hunden drømmer en historie slik vi gjør, uansett om det er en hyggelig eller skummel drøm.. I beste fall tror jeg de drømmer situasjoner, men ikke en serie hendelser/historier som er enten skumle eller artige. Så komplisert er jeg

[SiriEveline]

Det var da bare en misforståelse som jeg ikke skjønte hvordan hang sammen, du behøver ikke bli snurt på meg for det vel? Prøvde bare å forstå hva du mente, ikke å putte ord i munnen din. For å si det sånn, du forstod meg antageligvis riktig i utgangspunktet. Jeg tror ikke at bjeffing i søvne automatisk betyr mareritt jeg heller (og kan ikke se at jeg har skrevet det).

Men du ville ikke vekket hunden din dersom du trodde den hadde mareritt av hensyn til å la den "drømme ferdig"?

Der tenker vi ulikt. Jeg tror ikke hunden drømmer en historie slik vi gjør, uansett om det er en hyggelig eller skummel drøm.. I beste fall tror jeg de drømmer situasjoner, men ikke en serie hendelser/historier som er enten skumle eller artige. Så komplisert er jeg

Hehe! Ikke lett å ta alt skriftlig Jeg er overhodet ikke snurt altså

Men da er vi enig i utgangspunktet da..

Over til det andre punktet, jeg mener ikke drømme ferdig i den forstand at man drømmer en historie, for det gjør jo på en måte ikke mennesker heller. Men i den forstand at hjernen skal få prosessere de "minnene" eller hva nå enn, og gå videre på neste ting osv.

Nå tror jo jeg på at REM-stadiet tar for seg å sortere og ordne opp i minner, spesielt fra underbevisstheten, om noen faktisk kan noen beviste fakta om dette så må de gjerne skrike ut men frem til da så tror jeg dette.

Så det blir ikke for å "drømme" ferdig historien (som jeg heller ikke tror skjer), men fordi det rett og slett er naturlig å drømme, og jeg ikke ser noe behov for å avbryte det.

Men igjen, jeg har fremdeles tilgode at hunden min hørtes/ser "redd" ut under drømming. Og som jeg sa tidligere, hadde hun vist tydelig tegn på ubehag, så hadde jeg antakeligvis vurdert å vekke henne.

[Cloudberry]

Det var jo bra

Jeg vet ikke om det fins bevis for hvorfor mennesker drømmer, men det er jo gjengs oppfatning at det dreier seg om å bearbeide ting. SuperMarvin skriver jo at hunden bjeffer (altså drømmer?) mer om det har skjedd noe spennende i det siste, så det taler jo for at hundehjernen fungerer på samme måte som vår.

Jeg har aldri vekket hunden når hun drømmer/bjeffer i søvne, for jeg har ikke oppfattet miffingen hennes som uttrykk for redsel eller ubehag. Men akkurat idag var det annerledes..

[Nano]

Jeg leste et sted om forskning av rotter, hvor de visstnok kunne finne ut at de drømte frem hvordan de skulle takle nye situasjoner, sånn at de på den måten fordøyet opplevelser og kanskje drømte andre måter å takle dem på.

[Hampus]

Jeg har ett par som har funnet på å ule ordentlig! Om det er mye mer enn normalt så har jeg faktisk klappet de så de roer seg.

Sånn var det med Gåttfred 2-3 av de første nettene etter at vi fikk han.

Skikkelig ul, så vi stod i senga både jeg og gubben.

Hørtes ikke ut som gode drømmer, så da gikk jeg bort til han og strøk han til han sov rolig igjen.

Alle mine tre putrer rett som det er i søvne.

Har ikke vært borti at de har virket urolig og skremte, bortsett fra disse episodene til Gåttfred.

Så vi pleier bare å la de putre i fred og ro...

Om noen av hundene er våkne, tar de seg gjerne en tur bortom og ser litt på den som sover høylydt...

[Aussieglis]

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller?

Dina gjør ikke så mye sånt når hun sover, men Nora både klynker, piper, knurrer, miffer og noen ganger "løper" når hun sover. Hvorvidt jeg vekker henne eller ikke, kommer an på hvor "fredlig" hun virker, eller hva jeg skal kalle det. Virker det som om hun har det "artig", så gjør jeg ingenting, men jeg klapper henne og sier navnet hennes de gangene hun ikke har det "artig". Det ville jeg gjort med et menneske som så ut til å ha mareritt også, jeg..

My drømmer ofte sånn som Nora, og jeg gjør det samme som deg. Det har skjedd flere ganger at My begynner å sutre når hun våkner til når hun har hatt mareritt, som om hun skal "syte litt fra seg" når hun ser at hun får trøst og at noen føler med henne

Selv skulle jeg ønske hundene hadde vett til å vekke meg om natta når jeg har mareritt.. Sambo sover seg bare igjennom det, dusten

Jeg tør ikke å ta borti hunden hvis den drømmer, for jeg antar at den er i såpass dyp søvn og det KAN være dårlig drøm, og så kan de plutselig glefse til meg hvis jeg tar borti den. Flere som føler det sånn?

Har tenkt tanken, men vekker dem fordiom.. Om de hadde reagert slik, hadde jeg ikke klandret dem, og hadde heller ikke blitt sur.