Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i søvne


Cloudberry

Recommended Posts

Sita bjeffer i søvne rett som det er. Ikke skikkelig bjeffing, men med munnen lukket, så det høres mer ut som "miff!".

Jeg pleier å bare la henne miffe i vei, noen ganger spreller hun med bena og er rett så nusselig når hun sover. Men samboeren min har alltid ment at vi må vekke henne når hun setter igang, han synes det ser/høres ut som hun er redd.

Nå ikveld knurra hun i søvne før hun begynte å miffbjeffe, og det har jeg aldri hørt før. Hun våkna av seg selv etter bare et par minutter. Men burde jeg vekket henne? Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt?

Bjeffer din hund i søvne? Gjør du eventuelt noe med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har omtrent alle hunder jeg kjenner gjort og gjør. Ofte også i forbindelse med "løping" altså at potene går i full fart.

Jeg gjør ikke noe med det, vel, jeg ler! :lol:

Hva får deg til å tro at det kun kan være mareritt? Er det ikke mulig at de prater med venner i søvne? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller? :rolleyes2:

Dina gjør ikke så mye sånt når hun sover, men Nora både klynker, piper, knurrer, miffer og noen ganger "løper" når hun sover. Hvorvidt jeg vekker henne eller ikke, kommer an på hvor "fredlig" hun virker, eller hva jeg skal kalle det. Virker det som om hun har det "artig", så gjør jeg ingenting, men jeg klapper henne og sier navnet hennes de gangene hun ikke har det "artig". Det ville jeg gjort med et menneske som så ut til å ha mareritt også, jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller? :rolleyes2:

Hunder kan fint ha mareritt, men jeg skjønner ikke hvorfor man hopper rett til den konklusjonen bare fordi hunden bjeffer i søvne. Jeg tror de drømmer, og både godt og vondt.

Men jeg vekker da heller ikke andre mennesker som prater i søvne, i tilfelle de har mareritt liksom.

Jeg føler dog at det er en naturlig del av oss å få lov til å drømme, uansett hva slags minner vi prosesserer. Dessuten tror jeg man kan bli mer skremt av å vekkes :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett par som har funnet på å ule ordentlig! Om det er mye mer enn normalt så har jeg faktisk klappet de så de roer seg.

Faktisk så ser jeg også at hundene her hjemme går bort og slikker på hverandre om det blir "voldsomt".

Litt løpebevegelser og små boff overser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg lese innlegget mitt en gang til, for jeg mente ikke helt at bjeffing = mareritt. Skjønner at du har misforstått litt, Siri Eveline.

Det jeg egentlig lurer på, er om dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde? At de drømmer er det vel ingen tvil om.

Hittil har jeg nemlig ikke følt at hun har vært opprørt på noe vis, men det var noe med den knurringa og bjeffinga i dag som var litt annerledes.

Samboeren min er litt kjappere til å dra konklusjon om at det er ubehagelig for henne, og da vekker han henne alltid forsiktig med å stryke og snakke lavt og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg lese innlegget mitt en gang til, for jeg mente ikke helt at bjeffing = mareritt. Skjønner at du har misforstått litt, Siri Eveline.

Det jeg egentlig lurer på, er om dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde? At de drømmer er det vel ingen tvil om.

Hittil har jeg nemlig ikke følt at hun har vært opprørt på noe vis, men det var noe med den knurringa og bjeffinga i dag som var litt annerledes.

Samboeren min er litt kjappere til å dra konklusjon om at det er ubehagelig for henne, og da vekker han henne alltid forsiktig med å stryke og snakke lavt og rolig.

Du skrev: Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt? og skriver du: dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde

Nå ble jeg faktisk litt usikker på hva du mener. Først trodde jeg du mente at det kan skje at de har mareritt (det tror jeg, men de må vel ikke ha det), men etter siste innlegget ditt virker det som om du mener at om de drømmer bevisst (sånn som oss mennesker) så må de bli redde.

Regner vel med at du mener førstnevnte.

Poenget mitt er ihvertfall at en drøm er en drøm, enten den er koselig, kjedelig, morsom eller fæl (les: mareritt). Og ja, jeg tror de kan bli redde, glade osv. og de kan både huske alt, deler eller ingenting av drømmen.

Jeg ser ikke på det som noen grunn til å vekke dem. Men klart, om man ønsker det, så er vel fint om man gjør det på roligst mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min drømmer også en god del. av og til har han våknet selv "midt i drømmen" og virker ganske fjærn å må se seg litt rundt om før han sovner igjen. Også hendt at jeg har kommet borti han ved uhell å han har blitt litt skremt av det i forbindelse med "drømmen" virker det som og rykker til litt. Løper, knurrer, boffer,moffer, rykker til og logrer i søvne. Veldig søt da =)

merker ofte etter at han har vært på ting hvor det er mye styr (ag-stevner, lekt med mange hunder osv) så er det mer aktivtet. så min konklusjon er at han drømmer om det han liker å gjøre, eller drømmer om ting han kjenner seg gjen i og kanskje vil gjøre mere?

Han bjeffer så og si aldri, hverken i lek eller på ag banen, så er mer i drømmer enn resten av døgnet, og veldig gøy å høre at det er lyd på pelsen. Søte som dem er =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev: Drømmer de såpass "bevisst" at de kan ha en form for mareritt? og skriver du: dere tror hundene drømmer bevisst nok til at de blir redde

Nå ble jeg faktisk litt usikker på hva du mener. Først trodde jeg du mente at det kan skje at de har mareritt (det tror jeg, men de må vel ikke ha det), men etter siste innlegget ditt virker det som om du mener at om de drømmer bevisst (sånn som oss mennesker) så må de bli redde.

Regner vel med at du mener førstnevnte.

Poenget mitt er ihvertfall at en drøm er en drøm, enten den er koselig, kjedelig, morsom eller fæl (les: mareritt). Og ja, jeg tror de kan bli redde, glade osv. og de kan både huske alt, deler eller ingenting av drømmen.

Jeg ser ikke på det som noen grunn til å vekke dem. Men klart, om man ønsker det, så er vel fint om man gjør det på roligst mulig måte.

Jeg snubler visst i ordene mine idag, og det hjelper ikke når du skal lese det så vanskelig :)

Det er det første jeg mener ja, når jeg skriver "drømmer bevisst nok til at de blir redde" mener jeg selvfølgelig at de opplever mareritt, ikke at de drømmer så virkelighetstro at de blir redde av det. Om det er slik du tenker, nå ble det mye rot ;) Og jeg mener heller ikke at en drøm må være mareritt, eller at de blir redde av å drømme i utgangspunktet. Skjønner vi hverandre nå?

Men det virker som folk flest tror hundene drømmer og dermed kan ha mareritt, men veldig varierende om man vekker dem eller ikke..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan fint ha mareritt, men jeg skjønner ikke hvorfor man hopper rett til den konklusjonen bare fordi hunden bjeffer i søvne. Jeg tror de drømmer, og både godt og vondt.

Men jeg vekker da heller ikke andre mennesker som prater i søvne, i tilfelle de har mareritt liksom.

Jeg føler dog at det er en naturlig del av oss å få lov til å drømme, uansett hva slags minner vi prosesserer. Dessuten tror jeg man kan bli mer skremt av å vekkes :)

Vel, jeg er forholdsvis sikker på at jeg kjenner hundene mine så godt at jeg hører forskjell på "vanlig" drømming og når det er litt mer enn bare det, akkurat som at jeg hører forskjell på bablinga til datterbarnet (som snakker mye i søvne) og når hun faktisk sliter med noe verre, så det er ikke snakk om å vekke de bare fordi de lager lyd. Det er heller ikke snakk om å røske tak i de og brøle "våkne!!" - det er fullt mulig å si navnet forholdsvis lavt, og stryke hånda over hodet eller ryggen - det pleier å holde det (både på bikkja og ungen).

Jeg tør ikke å ta borti hunden hvis den drømmer, for jeg antar at den er i såpass dyp søvn og det KAN være dårlig drøm, og så kan de plutselig glefse til meg hvis jeg tar borti den. Flere som føler det sånn?

Nei, jeg tør å snakke til hunden min selv om den sover, jeg. Men jeg passer på å ikke være brå - akkurat som jeg ville vært med et menneske - nettopp fordi de kan skremmes til å føle at de må forsvare seg.. Enten det er hund eller menneske..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

Jeg og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snubler visst i ordene mine idag, og det hjelper ikke når du skal lese det så vanskelig ;)

Det er det første jeg mener ja, når jeg skriver "drømmer bevisst nok til at de blir redde" mener jeg selvfølgelig at de opplever mareritt, ikke at de drømmer så virkelighetstro at de blir redde av det. Om det er slik du tenker, nå ble det mye rot :) Og jeg mener heller ikke at en drøm må være mareritt, eller at de blir redde av å drømme i utgangspunktet. Skjønner vi hverandre nå?

Men det virker som folk flest tror hundene drømmer og dermed kan ha mareritt, men veldig varierende om man vekker dem eller ikke..

For min egen del, dersom jeg har mareritt foretrekker jeg definitivt å bli vekket fremfor å drømme videre..

Jeg tror der er du som misforstår meg, mener ikke at de drømmer så virkelighetstro, skjønner ikke hvordan du drar det ut av det jeg skrev.

Jeg mener at de drømmer som oss, de kan ha koselige drømmer, og de kan ha mareritt. De kan også huske eller ikke ;)

Regner nesten med at vi er enige, ble bare litt usikker.. men ang. redd for drømmen, mener jeg kunne i marerittstilfeller ;)

Ellers vil jeg personlig ikke bli vekket når jeg har mareritt, fordi jeg for det første har større sjanse for å våkne uten å huske marerittet om jeg får sove videre, og nummer to, så liker jeg å vite hvordan ting ender.

Men jeg er også sånn når det kommer til skumle filmer, det verste er om noen skrur det av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også sånn som Siri, hehe. Men jeg er også heldig som kan lukke øynene i drømmen og tenke "Nei, dette VIL jeg IKKE Mer!", og i verste fall vekke meg selv. :)

Det hender at jeg snakker rolig til Frøya hvis hun våkner med bjeff og ul, litt sånn "næmmen?". Så ser hun rart og døsig på meg, før hun legger seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Hæ? Nå har jeg falt helt av lasset ditt, men det spiller ingen rolle, jeg orker ikke begynne å sitere og forklare hva jeg mener. Det later til at vi er sånn ca enige, og alle andre som har svart har skjønt hva jeg mente :)

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg :)

Tja, delvis. Hun liker å ligge inntil foten min når beina mine er utstrakt i sofaen, så når jeg blir urolig så kan hun våkne og ikke kjenne igjen at det er beina mine. Blir litt knurr, bjeff og glefsing. Det hørtes egentlig veldig voldsomt ut, men det går over på 1-2 sekunder før hun er seg selv igjen. Det har hendt at hun ikke har kjent igjen foten min før jeg bare har fjernet den (som jeg uansett gjør når hun reagerer sånn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er forholdsvis sikker på at jeg kjenner hundene mine så godt at jeg hører forskjell på "vanlig" drømming og når det er litt mer enn bare det, akkurat som at jeg hører forskjell på bablinga til datterbarnet (som snakker mye i søvne) og når hun faktisk sliter med noe verre, så det er ikke snakk om å vekke de bare fordi de lager lyd. Det er heller ikke snakk om å røske tak i de og brøle "våkne!" - det er fullt mulig å si navnet forholdsvis lavt, og stryke hånda over hodet eller ryggen - det pleier å holde det (både på bikkja og ungen).

Det er jeg helt sikker på, og skjønner at du vekker dem rolig. Men rett og slett på grunnlag av at jeg selv ønsker å drømme drømmen/marerittet ut, så gjør jeg ikke det med hunden(e) mine. Det er vel egentlig bare smak og behag egentlig. Hadde Tinka virkelig hylt og sett ut som om hun hadde det skikkelig fært, ja da hadde jeg nok antagelivis vurdert å vekke henne, har bare fortsatt til gode å oppleve det med noen hund.

Hæ? Nå har jeg falt helt av lasset ditt, men det spiller ingen rolle, jeg orker ikke begynne å sitere og forklare hva jeg mener. Det later til at vi er sånn ca enige, og alle andre som har svart har skjønt hva jeg mente :)

Er det noen som har opplevd at hunden har reagert aggressivt når den ble vekket da?

Synes dette er litt interessant jeg ;)

Jeg falt av lasset ditt, fikk puttet noen ord inn i munnen min som ikke stemte overens med det jeg sa. Jeg tror du tror jeg mener at du tror (woow, dt var litt komplisert) at hunder blir redde av å drømme, det gjør jeg ikke.

Etter din forklaring så antar jeg at du tror hunder er ganske like mennesker på dette området, det gjør jeg også.

Jeg bare mente at man ikke trenger å hoppe til konklusjonen at hunden har mareritt bare fordi den bjeffer litt i søvne. Så enkelt var det ;)

Og plis ikke gjør det noe mer komplisert enn det, that's it, det er meningen min om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da bare en misforståelse som jeg ikke skjønte hvordan hang sammen, du behøver ikke bli snurt på meg for det vel? :) Prøvde bare å forstå hva du mente, ikke å putte ord i munnen din. For å si det sånn, du forstod meg antageligvis riktig i utgangspunktet. Jeg tror ikke at bjeffing i søvne automatisk betyr mareritt jeg heller (og kan ikke se at jeg har skrevet det).

Men du ville ikke vekket hunden din dersom du trodde den hadde mareritt av hensyn til å la den "drømme ferdig"?

Der tenker vi ulikt. Jeg tror ikke hunden drømmer en historie slik vi gjør, uansett om det er en hyggelig eller skummel drøm.. I beste fall tror jeg de drømmer situasjoner, men ikke en serie hendelser/historier som er enten skumle eller artige. Så komplisert er jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da bare en misforståelse som jeg ikke skjønte hvordan hang sammen, du behøver ikke bli snurt på meg for det vel? ;) Prøvde bare å forstå hva du mente, ikke å putte ord i munnen din. For å si det sånn, du forstod meg antageligvis riktig i utgangspunktet. Jeg tror ikke at bjeffing i søvne automatisk betyr mareritt jeg heller (og kan ikke se at jeg har skrevet det).

Men du ville ikke vekket hunden din dersom du trodde den hadde mareritt av hensyn til å la den "drømme ferdig"?

Der tenker vi ulikt. Jeg tror ikke hunden drømmer en historie slik vi gjør, uansett om det er en hyggelig eller skummel drøm.. I beste fall tror jeg de drømmer situasjoner, men ikke en serie hendelser/historier som er enten skumle eller artige. Så komplisert er jeg ;)

Hehe! :) Ikke lett å ta alt skriftlig :P Jeg er overhodet ikke snurt altså ;):P;)

Men da er vi enig i utgangspunktet da..

Over til det andre punktet, jeg mener ikke drømme ferdig i den forstand at man drømmer en historie, for det gjør jo på en måte ikke mennesker heller. Men i den forstand at hjernen skal få prosessere de "minnene" eller hva nå enn, og gå videre på neste ting osv.

Nå tror jo jeg på at REM-stadiet tar for seg å sortere og ordne opp i minner, spesielt fra underbevisstheten, om noen faktisk kan noen beviste fakta om dette så må de gjerne skrike ut ;) men frem til da så tror jeg dette.

Så det blir ikke for å "drømme" ferdig historien (som jeg heller ikke tror skjer), men fordi det rett og slett er naturlig å drømme, og jeg ikke ser noe behov for å avbryte det.

Men igjen, jeg har fremdeles tilgode at hunden min hørtes/ser "redd" ut under drømming. Og som jeg sa tidligere, hadde hun vist tydelig tegn på ubehag, så hadde jeg antakeligvis vurdert å vekke henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo bra :)

Jeg vet ikke om det fins bevis for hvorfor mennesker drømmer, men det er jo gjengs oppfatning at det dreier seg om å bearbeide ting. SuperMarvin skriver jo at hunden bjeffer (altså drømmer?) mer om det har skjedd noe spennende i det siste, så det taler jo for at hundehjernen fungerer på samme måte som vår.

Jeg har aldri vekket hunden når hun drømmer/bjeffer i søvne, for jeg har ikke oppfattet miffingen hennes som uttrykk for redsel eller ubehag. Men akkurat idag var det annerledes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et sted om forskning av rotter, hvor de visstnok kunne finne ut at de drømte frem hvordan de skulle takle nye situasjoner, sånn at de på den måten fordøyet opplevelser og kanskje drømte andre måter å takle dem på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett par som har funnet på å ule ordentlig! Om det er mye mer enn normalt så har jeg faktisk klappet de så de roer seg.

Sånn var det med Gåttfred 2-3 av de første nettene etter at vi fikk han.

Skikkelig ul, så vi stod i senga både jeg og gubben.

Hørtes ikke ut som gode drømmer, så da gikk jeg bort til han og strøk han til han sov rolig igjen.

Alle mine tre putrer rett som det er i søvne.

Har ikke vært borti at de har virket urolig og skremte, bortsett fra disse episodene til Gåttfred.

Så vi pleier bare å la de putre i fred og ro...

Om noen av hundene er våkne, tar de seg gjerne en tur bortom og ser litt på den som sover høylydt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke hunder kunne ha mareritt? Fordi de aldri blir redde, eller? :whistle:

Dina gjør ikke så mye sånt når hun sover, men Nora både klynker, piper, knurrer, miffer og noen ganger "løper" når hun sover. Hvorvidt jeg vekker henne eller ikke, kommer an på hvor "fredlig" hun virker, eller hva jeg skal kalle det. Virker det som om hun har det "artig", så gjør jeg ingenting, men jeg klapper henne og sier navnet hennes de gangene hun ikke har det "artig". Det ville jeg gjort med et menneske som så ut til å ha mareritt også, jeg..

My drømmer ofte sånn som Nora, og jeg gjør det samme som deg. Det har skjedd flere ganger at My begynner å sutre når hun våkner til når hun har hatt mareritt, som om hun skal "syte litt fra seg" når hun ser at hun får trøst og at noen føler med henne :)

Selv skulle jeg ønske hundene hadde vett til å vekke meg om natta når jeg har mareritt.. Sambo sover seg bare igjennom det, dusten :frantics:

Jeg tør ikke å ta borti hunden hvis den drømmer, for jeg antar at den er i såpass dyp søvn og det KAN være dårlig drøm, og så kan de plutselig glefse til meg hvis jeg tar borti den. Flere som føler det sånn?

Har tenkt tanken, men vekker dem fordiom.. Om de hadde reagert slik, hadde jeg ikke klandret dem, og hadde heller ikke blitt sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...