Gå til innhold
Hundesonen.no

Bittsår


Recommended Posts

Nårtid bekymrer du deg over en bittsår? Når bør man få det sjekket, og nårtid er det nok med pysisept?

Nitro ble bitt i rompa idag på tur, og han fikk et tannhull der. Tydelig vondt når jeg tar rundt området. Han klarer ikke å legge seg ned på den siden han har såret heller. Men han er ekstremt pysete da, og det skal lite til før han får vondt. Jeg har renset det med pyrisept, og tenkte jeg skulle la det gro av seg selv. Men tanken er jo der om det kan utvikle seg til betennelse. Er det vanlig at det kan bli betennelse i bitt hull? Blir hunden slapp da, og får feber?

Chanti har blitt blitt flere ganger og fått hull (blør og litt mer enn et skrap) Hun ble også bitt idag av samme hund, i skuldra (fellestur med hundeklubben, og den hunden slet seg plutselig ut av grima og løp på mine).

Det har alltid gått bra med kun å rense med pyrisept. Hun reagerer heller ikke noe på det på noe vis. Kanskje jeg opplever Nitro sitt sår som værre når han er så pinglete? :rolleyes2:

Så, hvordan gjør du det hvis slike sår oppstår? Hvor går grensen til vetereinær sjekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor dypt såret er. Er det under en cm, og du er sikker på at huden ikke har løsnet, ville jeg bare brukt en sprøyte (uten kanyle selvsagt) og skylt det to-tre ganger daglig med saltvann og latt det gro. Er det dypere ville jeg ha vært hos vet og fått resept på antibiotika, for OM det går betennelse i det kan det bli veldig stygt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol: Jeg er usikker hvor dypt det er, men det er et hull ned i huden. Det har blødd i hele dag. Kan sikkert stikke et Qtips hode inn der. Men worst case, hvis det skulle bli betennelse, vil jeg da se det på hunden? At han blir syk? Sikkert litt dumt spørsmål, men har jo selv fått betennelse i sår uten at jeg blir syk av den grunn tenker jeg på.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altså så stort hull at det er lett å sette en q-tips inni? Da ville jeg kontaktet vet, ja! Det betyr vanligvis at tanna har gått dypt, og om han blør jevnt fortsatt er det sannsynligvis hull i en blodåre. Om det går betennelse i vil det hovne veldig, han vil få feber og det kan komme puss ut, men pusset kan også gå innover og samles i en byll. Da må det skjæres opp... For meg høres det ut som en hjørnetann har gått til bunns, og siden det er i rompa med mye blodårer og muskler, kan bakterier spre seg langt og fort. Personlig ville jeg tatt turen til vet for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du velger å ikke dra til veterinæren så sørg for å pill av skorpa på såret slik at eventuelt puss får muligheten til å komme ut. Du har sjekket at det ikke er lommedannelse i såret? De blir betente på en to tre, og burde skylles ordentlig godt innvendig og utvendig. Det får du nok til helt fint selv, beroende på hvor pinglete Nitro er da.

Men seriøst så er det gjerne sånne tannperforeringer som blir betente, ikke flengene som ofte ser mye verre ut. Det sagt så må jeg innrømme at jeg sannsynligvis hadde renset til beste evne og ikke dratt til vet før jeg så symptomer på betennelse (rød hud, varmt område, tendens til puss).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg klarer å holde såret åpent, så drar jeg ikke til vet. med mindre det blir hevelser. Og saltvann er mye bedre å rense med enn pyrisept. Bruk sprøyte som Tulip sier, og sprut nedi om du får til. Pass på hevelser i området eller om det blir varmt.

Kun vært hos vet. en gang pga bittsår, det var Truls i vår, han fikk et overfladisk sår i hodet, jeg renset med saltvann og hadde på sårpudder da jeg så at det væsket litt, men etter tre dager så hovnet han brått opp i lymfeknuten i halsen og vi måtte inn full fart på en lørdag for antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nenya hadde et sår, riktig nok ikke et bittsår da. Aner ikke hvordan hun hadde fått det, men rett over øyet (der værhårene over øyet vokser) hadde hun et lite "hull". Mulig hun hadde stanget borti noe skarpt, det vet jeg ikke. Hadde hun blitt bitt, hadde det sikkert sett likedan ut, og det er vel derfor jeg i det hele tatt svarer (har ikke hatt andre bittsår på hundene). :) Etter noen dager gikk det betennelse i det; dvs at det kom en hevelse rundt såret, på størrelse med en liten klinkekule/stor ert. Såret var åpent, og det kom gult puss ut av det. Det så ut som et "krater". Jeg renset det da en gang med q-tips, jeg kunne stikke enden nedi "krateret", men pusset festet seg ikke på q-tipsen. Prøvde med pinsett (etter mye hyl og skrik fra Nökken som ikke ville jeg skulle pirke borti det, hehe), men fikk ikke ut noe mer. Vi klinte på aloe vera gel (100% ren aloe vera). Det er antibakterielt, og er bra for å få sår til å gro. Dette gjorde vi en stund, sikkert i over en uke. Det ble gradvis mindre betent. Etter enda en uke var betennelsen helt borte, pusset var borte, og nå (ca tre uker etter) vises det knapt at hun har hatt noe der, bortsett fra en hårløs flekk da selvsagt.

Nå er ikke Nenya noen pyse, og lot meg lett stelle såret, men hvis hun hadde blitt medtatt, virket syk og slapp eller fått feber; generelt nedsatt allmentilstand - da ville jeg dratt til dyrlege. Jeg så jo på betennelsen at den ikke ble verre, men hvis den hadde blitt det ville jeg vel også kontaktet dyrlege. Jeg "lot" det altså bli betent, for så å hele seg selv.

Har forresten hørt om noen som hadde en hund som fikk bittskader i ansiktet som det gikk betennelse i. En stor pussfylt byll på størrelse med en liten plomme var det visstnok. Den sprakk, og det ble ikke gjort noe for å hjelpe til. "Hadde det vært en ulv, ville den overlevd dette", var visst tanken bak. Jeg hadde nok ikke hatt så mye is i magen selv, men det er jo faktisk noe i det... Alternativet man får hos dyrlegen innebærer vel alltid antibiotika, og det er jeg jo som kjent ikke veldig for å bruke, så da har jeg heller litt is i magen enn å pøse på unødvendig mye. ;)

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg, var vel å sett det an. Hvis det blir betent, ville jeg holdt et øye med det, alt etter som hvor betent det ble. Hvis det var "overkommelig", og det ikke ble noe verre, og hunden ikke plagdes mye (avhengig av hvor pysete hunden er, hehe), så ville jeg latt det gå sin gang. Hvis jeg følte jeg ikke hadde kontroll, ville jeg selvsagt dratt til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi klippet pels og renset. Fant det andre bitthullet på Nitro. Skal til dyrlegen ikveld. Renset Chanti og så nå at det var mye dypere enn først antatt. Det kom også gugg ut. Så må vel ta med henne også til vetten :) Åhh hvorfor må hunder bite uskyldige?? Kjenner jeg blir litt irritert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt bittsår på noen av mine, men han ene fikk et ganske dypt stikk (sikkert spiker eller noe i den duren) jeg la ikke merke til det først, men så en dag så var han utrolig hoven på låret og hadde tydelig fryktelig vondt (han tåler "alt" og har aldri knurra mot oss før, men det gjorde han da vi ville se på låret hans) Så da dro vi rett til dyrlegen og han måtte bli bedøvd helt før vetten fikk ta på låret hans. Vetten skjærte et snitt der det så ut som det var et sår og det rant verk ut, vi fikk rensa det veldig bra og han blei satt på en antibiotika kur. Jeg pelte av skorpen så eventuelle "rester" skulle få komme ut, også sprøyta jeg inn rensemiddel et par ganger om dagen.

så jeg ville dratt til vetten for sånne ting, det kan utvikle seg til noe utrolig smertefult for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for innspill! Imårres når han stod opp var han tydelig veldig hoven. Og det var gugg i det og Chanti lukta endel på det, samt han viste ubehag. Han har sikkert slikka på det inatt.. Uff, det var det jeg var litt redd for, at det skulle bli betent.. Æsj. :)

Tulla var veldig behjelpelig med å slikke såret til Nenya. Stelte og pleide henne, og Nenya satt bare helt i ro og antageligvis nøt å bli stelt med. Rørende i grunn..

Hvor stort er det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såret har ikke endra seg, men det er gugg som renner ut, og det lukter fra det.. Fant jo det andre bitehullet, men det var ikke like dypt.

Chanti sitt sår var stort nok til å stikke en Q-tips inn. Har klippet bort så mye pels jeg kunne og renset så godt jeg kan, så får veterinæren se på det ikveld.

Chanti prøver å nærme seg Nitro men han er så sur og bjeffer mot henne hver gang hun kommer i nærheten. Chanti luktet litt på såret hans tidligere idag, og da flerra han tenner og knurra. SÅ han er tydelig ikke interessert i noe stell fra henne :) hehe.

Rart å se turbo gutten min så sløv. Bare ligger der å sturer. Kjedelig når det blir sånn..

Men ville dere ha spurt om bidrag fra de som eier hunden som bet? Føler det er litt vanskelig tema..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler det litt sånn jeg også, men det er så vanskelig å spørre syns jeg :) Hvordan ville dere sagt det? Du må betale, vil du betale? Skal vi dele? ja slike ting..

Jeg så jo ikke sårene på Nitro før jeg kom hjem, så gav uttrykk for at alt gikk bare bra til dem etter det hadde skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden virker sløv, ville jeg nok kontaktet dyrlege, helt klart! Og ja, jeg ville nok bedt om bidrag til dette. Du hadde tross alt dine hunder i bånd (ikke sant?), og de ble regelrett angrepet av en annen hund, uten noen form for provokasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det var helt ut av det blå. Hadde mine i bånd ja. Og stakkars Nitro han var bundet i et tre, så han var helt sjangseløs. Klarte ikke å rømme. Så han snurra seg sånn rundt det treet at han tilslutt nesten bare hang der helt kvalt. Klarte såvidt å få av båndet. ;)

Kl 18 skal vi til vetten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, stakkars Nitro!

Hadde min hund gjort dette (så hadde jeg i første omgang blitt utrolig fortvilet og vurdert hundens rett til livet) så hadde jeg ihvertfall betalt, uansett om det virket som det gikk bra i første omgang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde ringt den andre hundeeieren og sagt det som det var at du oppdaget sårene når du kom hjem. De er blitt betente og du vil at veterinær skal undersøke det. Sannsynligvis vil den andre hundeeieren tilby seg å dekke det det koster. Si at du kan kontakte vedkommende igjen når du har vært hos veterinær og vet hvilke utgifter dette blir. Eller du kan ringe etter at du har vært hos veterinæren og på en rolig, saklig og hyggelig måte presentere utgiftene dine. Det var jo et uhell fra den andre hundeeierens side, den slapp jo ikke hunden med vilje, så de vil sannsynligvis gjøre opp for seg i en eller annen form. Du kan jo evt dekke kveldstillegget siden du drar på kvelden, mot at de dekker vet og medisiner f. eks. Ofte så er det ikke noe problem hvis man bare snakker med folk og ikke er hysteriske eller pissesure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var veterinærtimen overstått. De fikk begge antibiotika sprøyte. Må også gå på tabeletter i noen dager. Spesiellt Chanti ble bitt på en plass hvor det var litt ugunstig med tanke på betennelsen, og sårlomme som samler på guffen.

Jeg tok også motet til meg og ringte den andre hundeeien og fortalte situasjonen. Jeg spurte om de ville dele på utgiftene og selvsagt ville de det. De syns jo det var kjempesynd at det ble sånn. Så jeg er veldig glad for at jeg slipper å betale alt selv, for det ble ganske dyrt. Nitro fikk smertestillende sprøye også, og den ser ut som virker allerede, for å ligger han på den vonde siden. Værre blir det inatt når han må ha krage på seg ;)

Takk til dere som har svart i tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...