Gå til innhold
Hundesonen.no

Bittsår


Recommended Posts

Skrevet

Nårtid bekymrer du deg over en bittsår? Når bør man få det sjekket, og nårtid er det nok med pysisept?

Nitro ble bitt i rompa idag på tur, og han fikk et tannhull der. Tydelig vondt når jeg tar rundt området. Han klarer ikke å legge seg ned på den siden han har såret heller. Men han er ekstremt pysete da, og det skal lite til før han får vondt. Jeg har renset det med pyrisept, og tenkte jeg skulle la det gro av seg selv. Men tanken er jo der om det kan utvikle seg til betennelse. Er det vanlig at det kan bli betennelse i bitt hull? Blir hunden slapp da, og får feber?

Chanti har blitt blitt flere ganger og fått hull (blør og litt mer enn et skrap) Hun ble også bitt idag av samme hund, i skuldra (fellestur med hundeklubben, og den hunden slet seg plutselig ut av grima og løp på mine).

Det har alltid gått bra med kun å rense med pyrisept. Hun reagerer heller ikke noe på det på noe vis. Kanskje jeg opplever Nitro sitt sår som værre når han er så pinglete? :rolleyes2:

Så, hvordan gjør du det hvis slike sår oppstår? Hvor går grensen til vetereinær sjekk?

Skrevet

Det kommer an på hvor dypt såret er. Er det under en cm, og du er sikker på at huden ikke har løsnet, ville jeg bare brukt en sprøyte (uten kanyle selvsagt) og skylt det to-tre ganger daglig med saltvann og latt det gro. Er det dypere ville jeg ha vært hos vet og fått resept på antibiotika, for OM det går betennelse i det kan det bli veldig stygt.

Skrevet

Takk for svar :lol: Jeg er usikker hvor dypt det er, men det er et hull ned i huden. Det har blødd i hele dag. Kan sikkert stikke et Qtips hode inn der. Men worst case, hvis det skulle bli betennelse, vil jeg da se det på hunden? At han blir syk? Sikkert litt dumt spørsmål, men har jo selv fått betennelse i sår uten at jeg blir syk av den grunn tenker jeg på.. :rolleyes2:

Skrevet

Det er altså så stort hull at det er lett å sette en q-tips inni? Da ville jeg kontaktet vet, ja! Det betyr vanligvis at tanna har gått dypt, og om han blør jevnt fortsatt er det sannsynligvis hull i en blodåre. Om det går betennelse i vil det hovne veldig, han vil få feber og det kan komme puss ut, men pusset kan også gå innover og samles i en byll. Da må det skjæres opp... For meg høres det ut som en hjørnetann har gått til bunns, og siden det er i rompa med mye blodårer og muskler, kan bakterier spre seg langt og fort. Personlig ville jeg tatt turen til vet for dette.

Skrevet

Om du velger å ikke dra til veterinæren så sørg for å pill av skorpa på såret slik at eventuelt puss får muligheten til å komme ut. Du har sjekket at det ikke er lommedannelse i såret? De blir betente på en to tre, og burde skylles ordentlig godt innvendig og utvendig. Det får du nok til helt fint selv, beroende på hvor pinglete Nitro er da.

Men seriøst så er det gjerne sånne tannperforeringer som blir betente, ikke flengene som ofte ser mye verre ut. Det sagt så må jeg innrømme at jeg sannsynligvis hadde renset til beste evne og ikke dratt til vet før jeg så symptomer på betennelse (rød hud, varmt område, tendens til puss).

Skrevet

Så lenge jeg klarer å holde såret åpent, så drar jeg ikke til vet. med mindre det blir hevelser. Og saltvann er mye bedre å rense med enn pyrisept. Bruk sprøyte som Tulip sier, og sprut nedi om du får til. Pass på hevelser i området eller om det blir varmt.

Kun vært hos vet. en gang pga bittsår, det var Truls i vår, han fikk et overfladisk sår i hodet, jeg renset med saltvann og hadde på sårpudder da jeg så at det væsket litt, men etter tre dager så hovnet han brått opp i lymfeknuten i halsen og vi måtte inn full fart på en lørdag for antibiotika.

Skrevet

Nenya hadde et sår, riktig nok ikke et bittsår da. Aner ikke hvordan hun hadde fått det, men rett over øyet (der værhårene over øyet vokser) hadde hun et lite "hull". Mulig hun hadde stanget borti noe skarpt, det vet jeg ikke. Hadde hun blitt bitt, hadde det sikkert sett likedan ut, og det er vel derfor jeg i det hele tatt svarer (har ikke hatt andre bittsår på hundene). :) Etter noen dager gikk det betennelse i det; dvs at det kom en hevelse rundt såret, på størrelse med en liten klinkekule/stor ert. Såret var åpent, og det kom gult puss ut av det. Det så ut som et "krater". Jeg renset det da en gang med q-tips, jeg kunne stikke enden nedi "krateret", men pusset festet seg ikke på q-tipsen. Prøvde med pinsett (etter mye hyl og skrik fra Nökken som ikke ville jeg skulle pirke borti det, hehe), men fikk ikke ut noe mer. Vi klinte på aloe vera gel (100% ren aloe vera). Det er antibakterielt, og er bra for å få sår til å gro. Dette gjorde vi en stund, sikkert i over en uke. Det ble gradvis mindre betent. Etter enda en uke var betennelsen helt borte, pusset var borte, og nå (ca tre uker etter) vises det knapt at hun har hatt noe der, bortsett fra en hårløs flekk da selvsagt.

Nå er ikke Nenya noen pyse, og lot meg lett stelle såret, men hvis hun hadde blitt medtatt, virket syk og slapp eller fått feber; generelt nedsatt allmentilstand - da ville jeg dratt til dyrlege. Jeg så jo på betennelsen at den ikke ble verre, men hvis den hadde blitt det ville jeg vel også kontaktet dyrlege. Jeg "lot" det altså bli betent, for så å hele seg selv.

Har forresten hørt om noen som hadde en hund som fikk bittskader i ansiktet som det gikk betennelse i. En stor pussfylt byll på størrelse med en liten plomme var det visstnok. Den sprakk, og det ble ikke gjort noe for å hjelpe til. "Hadde det vært en ulv, ville den overlevd dette", var visst tanken bak. Jeg hadde nok ikke hatt så mye is i magen selv, men det er jo faktisk noe i det... Alternativet man får hos dyrlegen innebærer vel alltid antibiotika, og det er jeg jo som kjent ikke veldig for å bruke, så da har jeg heller litt is i magen enn å pøse på unødvendig mye. ;)

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg, var vel å sett det an. Hvis det blir betent, ville jeg holdt et øye med det, alt etter som hvor betent det ble. Hvis det var "overkommelig", og det ikke ble noe verre, og hunden ikke plagdes mye (avhengig av hvor pysete hunden er, hehe), så ville jeg latt det gå sin gang. Hvis jeg følte jeg ikke hadde kontroll, ville jeg selvsagt dratt til dyrlegen.

Skrevet

Takker og bukker for innspill! Imårres når han stod opp var han tydelig veldig hoven. Og det var gugg i det og Chanti lukta endel på det, samt han viste ubehag. Han har sikkert slikka på det inatt.. Uff, det var det jeg var litt redd for, at det skulle bli betent.. Æsj. :)

Skrevet

Nå har vi klippet pels og renset. Fant det andre bitthullet på Nitro. Skal til dyrlegen ikveld. Renset Chanti og så nå at det var mye dypere enn først antatt. Det kom også gugg ut. Så må vel ta med henne også til vetten :) Åhh hvorfor må hunder bite uskyldige?? Kjenner jeg blir litt irritert!

Skrevet

Jeg har ikke hatt bittsår på noen av mine, men han ene fikk et ganske dypt stikk (sikkert spiker eller noe i den duren) jeg la ikke merke til det først, men så en dag så var han utrolig hoven på låret og hadde tydelig fryktelig vondt (han tåler "alt" og har aldri knurra mot oss før, men det gjorde han da vi ville se på låret hans) Så da dro vi rett til dyrlegen og han måtte bli bedøvd helt før vetten fikk ta på låret hans. Vetten skjærte et snitt der det så ut som det var et sår og det rant verk ut, vi fikk rensa det veldig bra og han blei satt på en antibiotika kur. Jeg pelte av skorpen så eventuelle "rester" skulle få komme ut, også sprøyta jeg inn rensemiddel et par ganger om dagen.

så jeg ville dratt til vetten for sånne ting, det kan utvikle seg til noe utrolig smertefult for hunden.

Skrevet

Takker og bukker for innspill! Imårres når han stod opp var han tydelig veldig hoven. Og det var gugg i det og Chanti lukta endel på det, samt han viste ubehag. Han har sikkert slikka på det inatt.. Uff, det var det jeg var litt redd for, at det skulle bli betent.. Æsj. :)

Tulla var veldig behjelpelig med å slikke såret til Nenya. Stelte og pleide henne, og Nenya satt bare helt i ro og antageligvis nøt å bli stelt med. Rørende i grunn..

Hvor stort er det nå?

Skrevet

Såret har ikke endra seg, men det er gugg som renner ut, og det lukter fra det.. Fant jo det andre bitehullet, men det var ikke like dypt.

Chanti sitt sår var stort nok til å stikke en Q-tips inn. Har klippet bort så mye pels jeg kunne og renset så godt jeg kan, så får veterinæren se på det ikveld.

Chanti prøver å nærme seg Nitro men han er så sur og bjeffer mot henne hver gang hun kommer i nærheten. Chanti luktet litt på såret hans tidligere idag, og da flerra han tenner og knurra. SÅ han er tydelig ikke interessert i noe stell fra henne :) hehe.

Rart å se turbo gutten min så sløv. Bare ligger der å sturer. Kjedelig når det blir sånn..

Men ville dere ha spurt om bidrag fra de som eier hunden som bet? Føler det er litt vanskelig tema..

Skrevet

Det hadde jeg faktisk gjort, det er den eieren sin skyld at det blei sånn og da føler jeg at det blir uretferdig at du skal betale for det.

Hadde mine hunder skada en annen en så hadde jeg selvfølgelig tilbudt meg å betale regningen.

Skrevet

Ja jeg føler det litt sånn jeg også, men det er så vanskelig å spørre syns jeg :) Hvordan ville dere sagt det? Du må betale, vil du betale? Skal vi dele? ja slike ting..

Jeg så jo ikke sårene på Nitro før jeg kom hjem, så gav uttrykk for at alt gikk bare bra til dem etter det hadde skjedd.

Skrevet

Hvis hunden virker sløv, ville jeg nok kontaktet dyrlege, helt klart! Og ja, jeg ville nok bedt om bidrag til dette. Du hadde tross alt dine hunder i bånd (ikke sant?), og de ble regelrett angrepet av en annen hund, uten noen form for provokasjon.

Skrevet

Ja.. Det var helt ut av det blå. Hadde mine i bånd ja. Og stakkars Nitro han var bundet i et tre, så han var helt sjangseløs. Klarte ikke å rømme. Så han snurra seg sånn rundt det treet at han tilslutt nesten bare hang der helt kvalt. Klarte såvidt å få av båndet. ;)

Kl 18 skal vi til vetten. :)

Skrevet

Uff, stakkars Nitro!

Hadde min hund gjort dette (så hadde jeg i første omgang blitt utrolig fortvilet og vurdert hundens rett til livet) så hadde jeg ihvertfall betalt, uansett om det virket som det gikk bra i første omgang!

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg hadde ringt den andre hundeeieren og sagt det som det var at du oppdaget sårene når du kom hjem. De er blitt betente og du vil at veterinær skal undersøke det. Sannsynligvis vil den andre hundeeieren tilby seg å dekke det det koster. Si at du kan kontakte vedkommende igjen når du har vært hos veterinær og vet hvilke utgifter dette blir. Eller du kan ringe etter at du har vært hos veterinæren og på en rolig, saklig og hyggelig måte presentere utgiftene dine. Det var jo et uhell fra den andre hundeeierens side, den slapp jo ikke hunden med vilje, så de vil sannsynligvis gjøre opp for seg i en eller annen form. Du kan jo evt dekke kveldstillegget siden du drar på kvelden, mot at de dekker vet og medisiner f. eks. Ofte så er det ikke noe problem hvis man bare snakker med folk og ikke er hysteriske eller pissesure.

Skrevet

Da var veterinærtimen overstått. De fikk begge antibiotika sprøyte. Må også gå på tabeletter i noen dager. Spesiellt Chanti ble bitt på en plass hvor det var litt ugunstig med tanke på betennelsen, og sårlomme som samler på guffen.

Jeg tok også motet til meg og ringte den andre hundeeien og fortalte situasjonen. Jeg spurte om de ville dele på utgiftene og selvsagt ville de det. De syns jo det var kjempesynd at det ble sånn. Så jeg er veldig glad for at jeg slipper å betale alt selv, for det ble ganske dyrt. Nitro fikk smertestillende sprøye også, og den ser ut som virker allerede, for å ligger han på den vonde siden. Værre blir det inatt når han må ha krage på seg ;)

Takk til dere som har svart i tråden :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...