Gå til innhold
Hundesonen.no

Bittsår


Recommended Posts

Nårtid bekymrer du deg over en bittsår? Når bør man få det sjekket, og nårtid er det nok med pysisept?

Nitro ble bitt i rompa idag på tur, og han fikk et tannhull der. Tydelig vondt når jeg tar rundt området. Han klarer ikke å legge seg ned på den siden han har såret heller. Men han er ekstremt pysete da, og det skal lite til før han får vondt. Jeg har renset det med pyrisept, og tenkte jeg skulle la det gro av seg selv. Men tanken er jo der om det kan utvikle seg til betennelse. Er det vanlig at det kan bli betennelse i bitt hull? Blir hunden slapp da, og får feber?

Chanti har blitt blitt flere ganger og fått hull (blør og litt mer enn et skrap) Hun ble også bitt idag av samme hund, i skuldra (fellestur med hundeklubben, og den hunden slet seg plutselig ut av grima og løp på mine).

Det har alltid gått bra med kun å rense med pyrisept. Hun reagerer heller ikke noe på det på noe vis. Kanskje jeg opplever Nitro sitt sår som værre når han er så pinglete? :rolleyes2:

Så, hvordan gjør du det hvis slike sår oppstår? Hvor går grensen til vetereinær sjekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor dypt såret er. Er det under en cm, og du er sikker på at huden ikke har løsnet, ville jeg bare brukt en sprøyte (uten kanyle selvsagt) og skylt det to-tre ganger daglig med saltvann og latt det gro. Er det dypere ville jeg ha vært hos vet og fått resept på antibiotika, for OM det går betennelse i det kan det bli veldig stygt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol: Jeg er usikker hvor dypt det er, men det er et hull ned i huden. Det har blødd i hele dag. Kan sikkert stikke et Qtips hode inn der. Men worst case, hvis det skulle bli betennelse, vil jeg da se det på hunden? At han blir syk? Sikkert litt dumt spørsmål, men har jo selv fått betennelse i sår uten at jeg blir syk av den grunn tenker jeg på.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altså så stort hull at det er lett å sette en q-tips inni? Da ville jeg kontaktet vet, ja! Det betyr vanligvis at tanna har gått dypt, og om han blør jevnt fortsatt er det sannsynligvis hull i en blodåre. Om det går betennelse i vil det hovne veldig, han vil få feber og det kan komme puss ut, men pusset kan også gå innover og samles i en byll. Da må det skjæres opp... For meg høres det ut som en hjørnetann har gått til bunns, og siden det er i rompa med mye blodårer og muskler, kan bakterier spre seg langt og fort. Personlig ville jeg tatt turen til vet for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du velger å ikke dra til veterinæren så sørg for å pill av skorpa på såret slik at eventuelt puss får muligheten til å komme ut. Du har sjekket at det ikke er lommedannelse i såret? De blir betente på en to tre, og burde skylles ordentlig godt innvendig og utvendig. Det får du nok til helt fint selv, beroende på hvor pinglete Nitro er da.

Men seriøst så er det gjerne sånne tannperforeringer som blir betente, ikke flengene som ofte ser mye verre ut. Det sagt så må jeg innrømme at jeg sannsynligvis hadde renset til beste evne og ikke dratt til vet før jeg så symptomer på betennelse (rød hud, varmt område, tendens til puss).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg klarer å holde såret åpent, så drar jeg ikke til vet. med mindre det blir hevelser. Og saltvann er mye bedre å rense med enn pyrisept. Bruk sprøyte som Tulip sier, og sprut nedi om du får til. Pass på hevelser i området eller om det blir varmt.

Kun vært hos vet. en gang pga bittsår, det var Truls i vår, han fikk et overfladisk sår i hodet, jeg renset med saltvann og hadde på sårpudder da jeg så at det væsket litt, men etter tre dager så hovnet han brått opp i lymfeknuten i halsen og vi måtte inn full fart på en lørdag for antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nenya hadde et sår, riktig nok ikke et bittsår da. Aner ikke hvordan hun hadde fått det, men rett over øyet (der værhårene over øyet vokser) hadde hun et lite "hull". Mulig hun hadde stanget borti noe skarpt, det vet jeg ikke. Hadde hun blitt bitt, hadde det sikkert sett likedan ut, og det er vel derfor jeg i det hele tatt svarer (har ikke hatt andre bittsår på hundene). :) Etter noen dager gikk det betennelse i det; dvs at det kom en hevelse rundt såret, på størrelse med en liten klinkekule/stor ert. Såret var åpent, og det kom gult puss ut av det. Det så ut som et "krater". Jeg renset det da en gang med q-tips, jeg kunne stikke enden nedi "krateret", men pusset festet seg ikke på q-tipsen. Prøvde med pinsett (etter mye hyl og skrik fra Nökken som ikke ville jeg skulle pirke borti det, hehe), men fikk ikke ut noe mer. Vi klinte på aloe vera gel (100% ren aloe vera). Det er antibakterielt, og er bra for å få sår til å gro. Dette gjorde vi en stund, sikkert i over en uke. Det ble gradvis mindre betent. Etter enda en uke var betennelsen helt borte, pusset var borte, og nå (ca tre uker etter) vises det knapt at hun har hatt noe der, bortsett fra en hårløs flekk da selvsagt.

Nå er ikke Nenya noen pyse, og lot meg lett stelle såret, men hvis hun hadde blitt medtatt, virket syk og slapp eller fått feber; generelt nedsatt allmentilstand - da ville jeg dratt til dyrlege. Jeg så jo på betennelsen at den ikke ble verre, men hvis den hadde blitt det ville jeg vel også kontaktet dyrlege. Jeg "lot" det altså bli betent, for så å hele seg selv.

Har forresten hørt om noen som hadde en hund som fikk bittskader i ansiktet som det gikk betennelse i. En stor pussfylt byll på størrelse med en liten plomme var det visstnok. Den sprakk, og det ble ikke gjort noe for å hjelpe til. "Hadde det vært en ulv, ville den overlevd dette", var visst tanken bak. Jeg hadde nok ikke hatt så mye is i magen selv, men det er jo faktisk noe i det... Alternativet man får hos dyrlegen innebærer vel alltid antibiotika, og det er jeg jo som kjent ikke veldig for å bruke, så da har jeg heller litt is i magen enn å pøse på unødvendig mye. ;)

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg, var vel å sett det an. Hvis det blir betent, ville jeg holdt et øye med det, alt etter som hvor betent det ble. Hvis det var "overkommelig", og det ikke ble noe verre, og hunden ikke plagdes mye (avhengig av hvor pysete hunden er, hehe), så ville jeg latt det gå sin gang. Hvis jeg følte jeg ikke hadde kontroll, ville jeg selvsagt dratt til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi klippet pels og renset. Fant det andre bitthullet på Nitro. Skal til dyrlegen ikveld. Renset Chanti og så nå at det var mye dypere enn først antatt. Det kom også gugg ut. Så må vel ta med henne også til vetten :) Åhh hvorfor må hunder bite uskyldige?? Kjenner jeg blir litt irritert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt bittsår på noen av mine, men han ene fikk et ganske dypt stikk (sikkert spiker eller noe i den duren) jeg la ikke merke til det først, men så en dag så var han utrolig hoven på låret og hadde tydelig fryktelig vondt (han tåler "alt" og har aldri knurra mot oss før, men det gjorde han da vi ville se på låret hans) Så da dro vi rett til dyrlegen og han måtte bli bedøvd helt før vetten fikk ta på låret hans. Vetten skjærte et snitt der det så ut som det var et sår og det rant verk ut, vi fikk rensa det veldig bra og han blei satt på en antibiotika kur. Jeg pelte av skorpen så eventuelle "rester" skulle få komme ut, også sprøyta jeg inn rensemiddel et par ganger om dagen.

så jeg ville dratt til vetten for sånne ting, det kan utvikle seg til noe utrolig smertefult for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for innspill! Imårres når han stod opp var han tydelig veldig hoven. Og det var gugg i det og Chanti lukta endel på det, samt han viste ubehag. Han har sikkert slikka på det inatt.. Uff, det var det jeg var litt redd for, at det skulle bli betent.. Æsj. :)

Tulla var veldig behjelpelig med å slikke såret til Nenya. Stelte og pleide henne, og Nenya satt bare helt i ro og antageligvis nøt å bli stelt med. Rørende i grunn..

Hvor stort er det nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såret har ikke endra seg, men det er gugg som renner ut, og det lukter fra det.. Fant jo det andre bitehullet, men det var ikke like dypt.

Chanti sitt sår var stort nok til å stikke en Q-tips inn. Har klippet bort så mye pels jeg kunne og renset så godt jeg kan, så får veterinæren se på det ikveld.

Chanti prøver å nærme seg Nitro men han er så sur og bjeffer mot henne hver gang hun kommer i nærheten. Chanti luktet litt på såret hans tidligere idag, og da flerra han tenner og knurra. SÅ han er tydelig ikke interessert i noe stell fra henne :) hehe.

Rart å se turbo gutten min så sløv. Bare ligger der å sturer. Kjedelig når det blir sånn..

Men ville dere ha spurt om bidrag fra de som eier hunden som bet? Føler det er litt vanskelig tema..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler det litt sånn jeg også, men det er så vanskelig å spørre syns jeg :) Hvordan ville dere sagt det? Du må betale, vil du betale? Skal vi dele? ja slike ting..

Jeg så jo ikke sårene på Nitro før jeg kom hjem, så gav uttrykk for at alt gikk bare bra til dem etter det hadde skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden virker sløv, ville jeg nok kontaktet dyrlege, helt klart! Og ja, jeg ville nok bedt om bidrag til dette. Du hadde tross alt dine hunder i bånd (ikke sant?), og de ble regelrett angrepet av en annen hund, uten noen form for provokasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det var helt ut av det blå. Hadde mine i bånd ja. Og stakkars Nitro han var bundet i et tre, så han var helt sjangseløs. Klarte ikke å rømme. Så han snurra seg sånn rundt det treet at han tilslutt nesten bare hang der helt kvalt. Klarte såvidt å få av båndet. ;)

Kl 18 skal vi til vetten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde ringt den andre hundeeieren og sagt det som det var at du oppdaget sårene når du kom hjem. De er blitt betente og du vil at veterinær skal undersøke det. Sannsynligvis vil den andre hundeeieren tilby seg å dekke det det koster. Si at du kan kontakte vedkommende igjen når du har vært hos veterinær og vet hvilke utgifter dette blir. Eller du kan ringe etter at du har vært hos veterinæren og på en rolig, saklig og hyggelig måte presentere utgiftene dine. Det var jo et uhell fra den andre hundeeierens side, den slapp jo ikke hunden med vilje, så de vil sannsynligvis gjøre opp for seg i en eller annen form. Du kan jo evt dekke kveldstillegget siden du drar på kvelden, mot at de dekker vet og medisiner f. eks. Ofte så er det ikke noe problem hvis man bare snakker med folk og ikke er hysteriske eller pissesure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var veterinærtimen overstått. De fikk begge antibiotika sprøyte. Må også gå på tabeletter i noen dager. Spesiellt Chanti ble bitt på en plass hvor det var litt ugunstig med tanke på betennelsen, og sårlomme som samler på guffen.

Jeg tok også motet til meg og ringte den andre hundeeien og fortalte situasjonen. Jeg spurte om de ville dele på utgiftene og selvsagt ville de det. De syns jo det var kjempesynd at det ble sånn. Så jeg er veldig glad for at jeg slipper å betale alt selv, for det ble ganske dyrt. Nitro fikk smertestillende sprøye også, og den ser ut som virker allerede, for å ligger han på den vonde siden. Værre blir det inatt når han må ha krage på seg ;)

Takk til dere som har svart i tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...