Gå til innhold
Hundesonen.no

Bieffekt av Bactrim


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen!

(eneste topicet vi hadde om bactrim var om noe helt annet så ergo jeg har søkt og det var ikke relevant)

Amiga går nå Bactrim 2 ganger daglig og jeg ser etter jeg gir henne pillene at hun peser veldig. Hun puster fort og mye helt uten grunn. Hun ligger helt rolig i sofaen og på gulvet og lungene går på full fart.

Sakset fra denne websiden

What are the possible side effects of Sulfamethoxazole and Trimethoprim Tablets Double Strength:

Stop giving the medication and seek emergency veterinary medical attention if your pet experiences an allergic reaction (difficulty breathing, closing of the throat, swelling of the lips, tongue or face, or hives), unusual bleeding or bruising, or yellow skin or eyes. Other less serious side effects may also occur.

Er det vanskeligheter med å puste? Burde jeg ringe dyrlegevakta og spørre? Hun har holdt på å puste fort og mye (med lukket munn ofte, men ser hele kroppen beveger fort og masse på seg) i mange timer nå. Synes det virker så unormalt liksom, hun pleier å ligge halvdød og kose seg i sofaen etc, mens nå bare puster og puster og puster hun. Og istad lå hun i fanget til Sambo og peset med åpen munn av noe som burde vært rolig og koselig.

Burde jeg være bekymret? (jeg er forsåvidt allerede, men burde jeg ringe og spørre noen?)

Hønemor på tur :ahappy:

Skrevet

Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. :wub: Spørs hvor mange beroligende svar du kan vente å få en natt også.. :ahappy: Hadde jeg vært deg, ville jeg ringt og fortalt dette, kanskje slått meg til ro med å vente til neste morgen for å se det an, og evt ikke gi noe mer (dersom det er et alternativ).

Skrevet

Det de beskriver er en akutt potensielt dødelig allergisk reaksjon på medikamentet, anafylaktisk sjokk. Om hun hadde fått anafylaktisk sjokk hadde hun hatt flere symptomer enn pesing, og hun hadde sannsynligvis vært død kort tid etter første gang du gav medisinen. Det er en voldsom immunreaksjon som i tillegg til pustebesvær fører til hevelser og blodtrykksfall få minutter etter medikamentet blir administrert. Jeg tipper amerikanere skriver dette om det fleste medikamenter muligens? Det er en svært sjelden reaksjon på et medikament.

Ring veterinæren i morgen og fortell om du er redd, mulig bactrim har andre bivirkninger på dyr enn på folk og det står ikke nevnt i veterinærkatalogen. Men jeg ville ikke vært særlig bekymret med mindre hun virker veldig syk. Mulig pesingen kommer fra årsaken til at hun får antibiotika? Det kan jo hende hun har litt vondt en plass eller bare er litt utilpass?

Skrevet

Det de beskriver er en akutt potensielt dødelig allergisk reaksjon på medikamentet, anafylaktisk sjokk. Om hun hadde fått anafylaktisk sjokk hadde hun hatt flere symptomer enn pesing, og hun hadde sannsynligvis vært død kort tid etter første gang du gav medisinen. Det er en voldsom immunreaksjon som i tillegg til pustebesvær fører til hevelser og blodtrykksfall få minutter etter medikamentet blir administrert. Jeg tipper amerikanere skriver dette om det fleste medikamenter muligens? Det er en svært sjelden reaksjon på et medikament.

Ring veterinæren i morgen og fortell om du er redd, mulig bactrim har andre bivirkninger på dyr enn på folk og det står ikke nevnt i veterinærkatalogen. Men jeg ville ikke vært særlig bekymret med mindre hun virker veldig syk. Mulig pesingen kommer fra årsaken til at hun får antibiotika? Det kan jo hende hun har litt vondt en plass eller bare er litt utilpass?

Ja kan jo hende, hun har jo bandasje på labben etter fjerning av svulst men hun hoppet og var lykkelig og løp i sirkler også gikk vi inn og tok antibiotika også ble hun pesende og bare slapp og generelt ser lei seg ut. Jeg og sambo har funnet ut vi skal puste frem til i morgen så ringer vi vet som opererte ( yay for lørdagsåpent) og spør om det er normalt, hun skal iallefall få sove i senga inatt så vi merker om noe annet skulle skje. Må passe på små'en ellers blir jeg :ahappy: også blir jeg :) på sambo helt til han gir opp og sier alt er bra :)

Men selv han syntes det var rart hun var såå pesette selvom alt annet var dønn rolig og det å bli kost på magen pleier å være kjempedeilig og avslappende :wub:

Skrevet

Hvis hun er blitt operert har hun kanskje smerter og er litt stresset på grunn av det. Sånn pustet min hund de første døgnene etterat jeg hadde hentet henne, jeg tolket det som et tegn på stress. Fin hund, forresten!

Skrevet

Om hun har fått narkose i dag så kan det hende det rett og slett er det. Den ene hunden min satt og plystret en hel kveld etter narkose, han ble helt tussete.

Eller at hun fikk vondt i labben etter hopp og sprett.

Skrevet

Pratet med vet idag og fikk beskjed om å slutte med Bactrim ettersom mange hunder ble tussette og satt ut av den. Og er jo litt slik hun virket. Så nå lever hun på luft kjærlighet og bandasjer :ahappy:

Hun ble forøvrig opperert på tirsdag, så syntes liksom det var nok dager med "stressing" etter operasjon.

Fin hund, forresten!

Takk! :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...