Gå til innhold
Hundesonen.no

Bieffekt av Bactrim


Anette

Recommended Posts

Hei sonen!

(eneste topicet vi hadde om bactrim var om noe helt annet så ergo jeg har søkt og det var ikke relevant)

Amiga går nå Bactrim 2 ganger daglig og jeg ser etter jeg gir henne pillene at hun peser veldig. Hun puster fort og mye helt uten grunn. Hun ligger helt rolig i sofaen og på gulvet og lungene går på full fart.

Sakset fra denne websiden

What are the possible side effects of Sulfamethoxazole and Trimethoprim Tablets Double Strength:

Stop giving the medication and seek emergency veterinary medical attention if your pet experiences an allergic reaction (difficulty breathing, closing of the throat, swelling of the lips, tongue or face, or hives), unusual bleeding or bruising, or yellow skin or eyes. Other less serious side effects may also occur.

Er det vanskeligheter med å puste? Burde jeg ringe dyrlegevakta og spørre? Hun har holdt på å puste fort og mye (med lukket munn ofte, men ser hele kroppen beveger fort og masse på seg) i mange timer nå. Synes det virker så unormalt liksom, hun pleier å ligge halvdød og kose seg i sofaen etc, mens nå bare puster og puster og puster hun. Og istad lå hun i fanget til Sambo og peset med åpen munn av noe som burde vært rolig og koselig.

Burde jeg være bekymret? (jeg er forsåvidt allerede, men burde jeg ringe og spørre noen?)

Hønemor på tur :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. :wub: Spørs hvor mange beroligende svar du kan vente å få en natt også.. :ahappy: Hadde jeg vært deg, ville jeg ringt og fortalt dette, kanskje slått meg til ro med å vente til neste morgen for å se det an, og evt ikke gi noe mer (dersom det er et alternativ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de beskriver er en akutt potensielt dødelig allergisk reaksjon på medikamentet, anafylaktisk sjokk. Om hun hadde fått anafylaktisk sjokk hadde hun hatt flere symptomer enn pesing, og hun hadde sannsynligvis vært død kort tid etter første gang du gav medisinen. Det er en voldsom immunreaksjon som i tillegg til pustebesvær fører til hevelser og blodtrykksfall få minutter etter medikamentet blir administrert. Jeg tipper amerikanere skriver dette om det fleste medikamenter muligens? Det er en svært sjelden reaksjon på et medikament.

Ring veterinæren i morgen og fortell om du er redd, mulig bactrim har andre bivirkninger på dyr enn på folk og det står ikke nevnt i veterinærkatalogen. Men jeg ville ikke vært særlig bekymret med mindre hun virker veldig syk. Mulig pesingen kommer fra årsaken til at hun får antibiotika? Det kan jo hende hun har litt vondt en plass eller bare er litt utilpass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de beskriver er en akutt potensielt dødelig allergisk reaksjon på medikamentet, anafylaktisk sjokk. Om hun hadde fått anafylaktisk sjokk hadde hun hatt flere symptomer enn pesing, og hun hadde sannsynligvis vært død kort tid etter første gang du gav medisinen. Det er en voldsom immunreaksjon som i tillegg til pustebesvær fører til hevelser og blodtrykksfall få minutter etter medikamentet blir administrert. Jeg tipper amerikanere skriver dette om det fleste medikamenter muligens? Det er en svært sjelden reaksjon på et medikament.

Ring veterinæren i morgen og fortell om du er redd, mulig bactrim har andre bivirkninger på dyr enn på folk og det står ikke nevnt i veterinærkatalogen. Men jeg ville ikke vært særlig bekymret med mindre hun virker veldig syk. Mulig pesingen kommer fra årsaken til at hun får antibiotika? Det kan jo hende hun har litt vondt en plass eller bare er litt utilpass?

Ja kan jo hende, hun har jo bandasje på labben etter fjerning av svulst men hun hoppet og var lykkelig og løp i sirkler også gikk vi inn og tok antibiotika også ble hun pesende og bare slapp og generelt ser lei seg ut. Jeg og sambo har funnet ut vi skal puste frem til i morgen så ringer vi vet som opererte ( yay for lørdagsåpent) og spør om det er normalt, hun skal iallefall få sove i senga inatt så vi merker om noe annet skulle skje. Må passe på små'en ellers blir jeg :ahappy: også blir jeg :) på sambo helt til han gir opp og sier alt er bra :)

Men selv han syntes det var rart hun var såå pesette selvom alt annet var dønn rolig og det å bli kost på magen pleier å være kjempedeilig og avslappende :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun har fått narkose i dag så kan det hende det rett og slett er det. Den ene hunden min satt og plystret en hel kveld etter narkose, han ble helt tussete.

Eller at hun fikk vondt i labben etter hopp og sprett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pratet med vet idag og fikk beskjed om å slutte med Bactrim ettersom mange hunder ble tussette og satt ut av den. Og er jo litt slik hun virket. Så nå lever hun på luft kjærlighet og bandasjer :ahappy:

Hun ble forøvrig opperert på tirsdag, så syntes liksom det var nok dager med "stressing" etter operasjon.

Fin hund, forresten!

Takk! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...