Studievalgtråden!

[Ingvild]

Jeg har så mye tanker som svirrer rundt i hodet mitt, at nå må jeg bare få de ned skriftlig. Først og fremst for å få sortert tankene mine litt, men kanskje en eller annen sonis også har noen fornuftige ord å komme med.

Denne høsten har jeg begynt på en bachelorgrad i statsvitenskap ved UiO. De siste ukene har jeg tenkt en del på hva i alle dager jeg kan tenke meg å jobbe med, og har kommet fram til at jeg nok hadde trivdes i forvaltningen, og da særlig i departementene. Her ansettes det mange statsvitere, men i flere av departementene er det viktig å ha særskilt faglig kunnskap om det arbeidsområdet departementet har.

Jeg er innstilt på å ta mastergrad (såfremt jeg kommer inn, noe slett ikke alle gjør), men underveis i bachelorgraden min har jeg også noen andre valg jeg må foreta meg. Det mest sentrale er hvorvidt jeg skal dra på utveksling eller ikke. Jeg har mulighet til å ta fjerde semester (våren 2012) i utlandet, og universitetet mitt har mange utvekslingsavtaler jeg kan velge og vrake i, til og med på instituttnivå.

Slik jeg ser det nå, vil jeg enten dra til et engelskspråklig land, eller til Italia. Instituttet mitt har gode utvekslingsavtaler både med et universitet i London og et i Roma, så mulighetene ligger klare for meg.

Velger jeg å dra til Roma, blir det for å prøve å forbedre språkferdighetene mine. Jeg snakker langt fra flytende italiensk, men tror jeg kan lære veldig mye ved å følge fag på italiensk. Jeg har lest en del evalueringer av studenter som allerede har vært i Roma på denne avtalen, og noen av dem sier at de knapt kunne italiensk fra før, men allikevel klarte å få stort utbytte av oppholdet. Noen sier også at enkelte av sensorene var særdeles vennligstilte overfor utvekslingselever, og sørget for å ikke stryke studentene uansett hvor lite de fikk fram på eksamen (det er muntlige eksamener + noen multiple choice).

Semesteret i Roma starter i februar, slik at jeg har tid til å dra ned i forkant og gå noen uker på språkskole (det kan jeg få stipend til av lånekassen). I tillegg tilbys italienskundervisning underveis, og jeg har også tid til å ta to-tre emner i italiensk på universitetet her i Oslo, før jeg drar ned.

"Problemet" er at universitetet i Roma er et samfunnsvitenskapelig universitet (det er egentlig ikke et problem i det hele tatt, for det faktum at det både er privat og kun har statsvitenskapelige og økonomiske fag, tyder på at det faglige nivået er godt). Avtalen med UiO innebærer også at jeg kun kan ta statsvitenskapelige emner, og jeg er "redd" for at disse emnene skal ende opp med å bli for like de jeg uansett må ta her i Norge.

På én side vil dette være en fordel, for da kan jeg konsentrere meg vel så mye om det språklige som det faglige. På den andre siden vil det være en ulempe, for jeg risikerer da at fagene ikke blir godkjent hjemme i Norge, slik at jeg dermed blir hengende etter i bachelorgraden min.

Samtidig er det jo ikke sikkert jeg står på eksamen i det hele tatt, fordi jeg ikke får til å gjøre rede for meg i det hele tatt. Men så er jo i grunnen ikke det verdens undergang heller, er det? Ender jeg opp med å bruke et halvår lenger enn mine medstudenter fordi jeg tilbrakte noen måneder i Roma, kommer jeg vel ikke til å angre på det? Det tror i alle fall ikke jeg.

Så hvis jeg så bestemmer meg for å dra på utveksling, vil jeg fram mot utvekslingsoppholdet kunne velge noen italienske emner + ta noen etterpå også, slik at jeg til sammen får en førtigruppe i italiensk (dette er en obligatorisk faggruppe vi må ta i løpet av graden - fire emner innen for samme temagruppe). Deretter kan jeg komme meg inn på en master og eventuelt være litt crazy å dra på utveksling til Roma da også. Så kunne jeg jobbet noen år, og deretter prøvd å presse meg inn i UDs aspirantkurs for så å satse på en karriere i utenrikstjenesten (dvs. få meg jobb ved ambassaden i Roma eller et av konsulatene i Italia).

Joda. Dette høres jo fint ut. Men er det egentlig det jeg vil? Jeg liker Italia, for all del, men er det der jeg vil satse på å bo i hele mitt yrkesaktive liv? Kan jeg ikke heller fortsette å dra dit som turist? Jeg kan nok italiensk til å gjøre meg forstått i dagligdagse situasjoner, og mer trenger jeg vel ikke hvis jeg skal leie bil, kjøre rundt og besøke sjarmerende småbyer?

Sånn til syvende og sist - er det ikke egentlig i Norge jeg vil bo? Det er vel i grunnen her jeg vil jobbe, leve og bli gammel?

En annen faktor som er mer dominerende enn jeg trodde den skulle bli, er dette med hunder. Jeg hadde gledet meg til å være "fri og frank og hundefri, til å kunne være student og bare ta hensyn til meg selv" i hele fem år! Og nå, etter bare to måneder i Tigerstaden, begynner jeg allerede å bli gal av å ikke ha hunden min her.

Det er ikke det at jeg ikke kan ha hund og jobbe i Italia samtidig, det er bare det at det virker langt mer kaotisk å, som student, skulle skaffe seg hund når jeg er åpen for diverse kort- og langvarige utenlandsopphold de neste årene, uten å helt vite når. Det er jo nettopp derfor Tinka er igjen hjemme hos mamma og pappa - fordi jeg er usikker på framtida mi.

Men så da. La oss så si at jeg dropper utvekslingsopphold. Jeg tar førtigruppen min i samfunnsøkonomi (for la oss innse det - på arbeidsmarkedet er det attraktivt å ha kombinert statsvitenskap med samfunnsøkonomi), og tar i tillegg noen frie ekstraemner i statsvitenskap. Jeg går videre på master og skriver en masteroppgave om et tema som norske arbeidsgivere er interessert i, og etter noen år med en eller annen jobb, klarer jeg å karre meg inn i Norad eller UD. Jeg jobber i Oslo, bor i et rekkehus på Grefsen og har to bikkjer som jeg trener og går tur og har det gøy med.

Det er jo i grunnen det siste alternativet jeg vil. Men på en eller annen sjuk måte virker det mer uoppnåelig enn det første, til tross for at det jo overhodet ikke er det.

Kan ikke noen kloke hoder gi meg noen råd eller betraktninger rundt dette? For akkurat nå har jeg ingen holdepunkter, ingenting å motivere studiet mitt mot, ingenting å se fram til, og jeg sitter bøyd over bøkene dag ut og dag inn uten å egentlig forstå hvorfor jeg går på det studiet jeg gjør, og dermed får jeg ikke lest på en god måte, fordi tankene mine hele tiden glir over til uklare framtidstanker.

Og ja, PS og slikt: Dette ble utrolig langt, men det var utrolig godt å få alt dette skriftlig. Hvis andre går med samme type tanker og også har lyst til å skrive dem ned, skal jeg ikke nekte dere det! Kanskje noen er spandable nok til å komme med råd til flere av oss.

[xxx12345]

Men så da. La oss så si at jeg dropper utvekslingsopphold. Jeg tar førtigruppen min i samfunnsøkonomi (for la oss innse det - på arbeidsmarkedet er det attraktivt å ha kombinert statsvitenskap med samfunnsøkonomi), og tar i tillegg noen frie ekstraemner i statsvitenskap. Jeg går videre på master og skriver en masteroppgave om et tema som norske arbeidsgivere er interessert i, og etter noen år med en eller annen jobb, klarer jeg å karre meg inn i Norad eller UD. Jeg jobber i Oslo, bor i et rekkehus på Grefsen og har to bikkjer som jeg trener og går tur og har det gøy med.

Det er jo i grunnen det siste alternativet jeg vil. Men på en eller annen sjuk måte virker det mer uoppnåelig enn det første, til tross for at det jo overhodet ikke er det.

Dette er viktig! Du vet jo selv hvor mange som tar statsvitenskap, så her gjelder det å ha så mange konkurransefortrinn som mulig.

Men hvor ble utvekslingen i UK av? Ta et semester der, men sjekk om det kan gjøres et annet sted enn London. Med mindre det gjøres på et av prestisjeuniversitetene i London får du ikke igjen for det mot arbeidsmarkedet. Da kan man like gjerne ta det et annet sted og få forbedret engelsken og samtidig ha råd til å leve - for å leve og studere i London er fryktelig dyrt. Hva med Cambridge eller Oxford? Skottland? Cardiff i Wales? Birmingham? USA?

Men son du sier, det er det siste alternativet du vil, da går du for det. Italiensk gir deg vel ikke så mange konkurransefortrinn at det er verdt det.

[Arkan]

nr 1 pust godt med magne!

nr 2 nå bor du kanskje ikke sånn at du kan ha hund, men du kan ikke gjøre om på det sånn at du kan hente Tinka? Jeg har studert i mange år med hund. Synes det var greit å kombinere. Du må planlegge litt, men man får egentlig med seg det man vil. Særlig hvis du har en voksen hund. Skal du på utveksling så kan sikkert foreldrene din ha Tinka da?

nr 3 hvis ikke du kan få ned Tinka kanskje du kan få tak i en hund du kan passe. Nå er jo førerhund skolen lagt ned. Men jeg kjenner en som fikk lånehund der. En hund som var under trening som hun kunne passe i helger og ferie. Labbis kjenner jo en som er trener der. Kan godt hende han har noen hunder som vil ha et hjem i helgene. Eller noen av de andre trenerene som har en.

nr 4 kan du dra til Italia, og alikevel ta sammfunnsøkonomi(som ikke gikk i italia?) som ekstra emner her? Har du lyst på en runde til Italia, men at dette i praksis blir et slags ekstra semester så gjør det. Det eneste du 'taper' er at du får et ekstra semester og mere studielån.

nr 5 nå er det på tide å puste med magen en gang til. Dette hjelper nemlig godt.

nr 6 dere skal ha studieveiledere, bestill en time der. De kan sikkert hjelpe deg å se hvordan du kan kombinere ulike ting og hvilke muligheter du har.

nr 7 da tar vi en siste pust med magen. Det meste pleier nemlig å ordne seg. Så det tror jeg det vil gjøre for deg også.

Jeg tok riktignok et profesjonsstudie, men kjente på mye forvirring underveis, så du er ikke alene om det.

[Ingvild]

Dette er viktig! Du vet jo selv hvor mange som tar statsvitenskap, så her gjelder det å ha så mange konkurransefortrinn som mulig.

Men hvor ble utvekslingen i UK av? Ta et semester der, men sjekk om det kan gjøres et annet sted enn London. Med mindre det gjøres på et av prestisjeuniversitetene i London får du ikke igjen for det mot arbeidsmarkedet. Da kan man like gjerne ta det et annet sted og få forbedret engelsken og samtidig ha råd til å leve - for å leve og studere i London er fryktelig dyrt. Hva med Cambridge eller Oxford? Skottland? Cardiff i Wales? Birmingham? USA?

Men son du sier, det er det siste alternativet du vil, da går du for det. Italiensk gir deg vel ikke så mange konkurransefortrinn at det er verdt det.

UiO generelt (og fakultetet + instituttet mitt spesielt) har i grunnen nokså få avtaler med universiteter i UK, og de fleste er forbeholdt "sære fag" (jeg skal ikke begynne å ta skandinaviske studier ved et universitet i Aberdeen, liksom). Den eneste aktuelle avtalen jeg har funnet, er en avtale instituttet mitt har med Goldsmiths i London, og det er ikke ideelt, men det er en mulighet til å komme seg til utlandet, liksom.

Den andre muligheten jeg har til UK er å søke på egenhånd. Da må jeg selv ordne alt, få godkjent fagene også videre. Det er ikke umulig, men det krever jo en god del planlegging og da bør jeg helst begynne nuhhh. (Akkurat dét er jo i og for seg ikke noe problem, det er jo relativt tydelig at jeg har tenkt en del på dette allerede.) Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å studere i Cardiff eller Edinburgh, så jeg skal sjekke ut hvilke muligheter jeg har til å søke meg til de universitetene.

nr 1 pust godt med magne!

Jeg skal prøve! (Det er ikke alltid så lett. )

nr 2 nå bor du kanskje ikke sånn at du kan ha hund, men du kan ikke gjøre om på det sånn at du kan hente Tinka? Jeg har studert i mange år med hund. Synes det var greit å kombinere. Du må planlegge litt, men man får egentlig med seg det man vil. Særlig hvis du har en voksen hund. Skal du på utveksling så kan sikkert foreldrene din ha Tinka da?

nr 3 hvis ikke du kan få ned Tinka kanskje du kan få tak i en hund du kan passe. Nå er jo førerhund skolen lagt ned. Men jeg kjenner en som fikk lånehund der. En hund som var under trening som hun kunne passe i helger og ferie. Labbis kjenner jo en som er trener der. Kan godt hende han har noen hunder som vil ha et hjem i helgene. Eller noen av de andre trenerene som har en.

Jeg kan ikke ha hund her jeg bor nå, men jeg er på utkikk etter et sted å bo sammen med labbis, så uavhengig av om jeg får ned Tinka eller ikke vil jeg forhåpentligvis ha hunder rundt meg, og det hjelper jo litt. Jeg er ikke udelt positiv til å ta med Tinka til Oslo, for hun er nå i ferd med å bli gårdshund og kan se fram til daglige skogsturer og mye frihet, og det er jo ikke akkurat det samme som å være byhund. Men mamma og pappa har veldig mye oppussing foran seg og det tar enda en god stund før de får flyttet permanent ut på bygda, så det kan godt hende jeg periodevis kunne hatt Tinka hos meg hvis jeg finner et sted å bo hvor hun kan være med.

nr 4 kan du dra til Italia, og alikevel ta sammfunnsøkonomi(som ikke gikk i italia?) som ekstra emner her? Har du lyst på en runde til Italia, men at dette i praksis blir et slags ekstra semester så gjør det. Det eneste du 'taper' er at du får et ekstra semester og mere studielån.

Det går økonomiemner i Italia også, men de tør jeg ikke å ta der nede. Så godt behersker jeg ikke språket. Men selv om jeg drar på utveksling, har jeg mulighet til å ta alle økonomiemnene jeg trenger for å fylle opp en emnegruppe her hjemme i Norge. Det vil bare bety at jeg ikke kan ha noen italienske emner (som jo i grunnen bare er aktuelt så lenge jeg skal til Italia, noe jeg uansett begynner å slå fra meg).

I løpet av bachelorgraden min skal jeg ta 180 studiepoeng. 90 av disse er obligatoriske, statsvitenskapelige emner. 40 av dem tilhører en emnegruppe (fire emner innenfor samme tema) som jeg velger selv. Her står jeg mellom italiensk (hvis jeg drar til Italia) og samfunnsøkonomi (som i grunnen er det jeg har mest lyst til å ta uansett). Deretter er det tretti frie studiepoeng som jeg kan ta innenfor hvilke emner jeg vil. Disse tretti er det mulighet til å ta i samme semester, noe som vil si at man kan ta utveksling dette ene semesteret. Da kan man ta de emnene man selv ønsker i utlandet, og man slipper å stresse med at emnene man tar i utlandet skal stemme overens med de emnene man skal ta hjemme (enten obligatoriske eller i emnegruppen). Til sist er det tjue studiepoeng i exphil og exfac. Disse har jeg tatt fra før, noe som vil si at jeg har tjue ekstra, frie studiepoeng til rådighet. (Egentlig trenger jeg ikke å ta disse tjue, men jeg vil ha tretti studiepoeng hvert semester for å få fullt studielån).

Det dette betyr, er at jeg kan ta to emner i italiensk (over jul + neste høst), de obligatoriske statsvitenskapelige emnene og en emnegruppe i samfunnsøkonomi her i Norge, og allikevel få plass til et utvekslingsopphold i Italia.

Alternativt kan jeg ta de obligatoriske emnene, emnegruppe i samfunnsøkonomi, to frie emner (f.eks. andre statsvitenskapelige emner) og ett semester i UK, med de fagene jeg selv skulle ønske å ta der.

Eller jeg kan ta obligatoriske emner i statsvitenskap, emnegruppe i samfunnsøkonomi, og femti studiepoeng i samfunnsøkonomi og/eller statsvitenskap - alt hjemme i Norge.

Poenget er uansett at jeg ikke er bundet til å ta statsvitenskapelige eller samfunnsøkonomiske emner i utlandet, selv om det sannsynligvis er det jeg kommer til å gjøre.

nr 5 nå er det på tide å puste med magen en gang til. Dette hjelper nemlig godt.

Takk for påminnelsen!

nr 6 dere skal ha studieveiledere, bestill en time der. De kan sikkert hjelpe deg å se hvordan du kan kombinere ulike ting og hvilke muligheter du har.

Ja... Min søster driver også og maser om at jeg må få meg time hos studieveileder, og det er nok ikke så dumt. Det er jo jobben deres å gi meg tips, så jeg burde jo ikke akkurat være redd for å oppsøke dem.

nr 7 da tar vi en siste pust med magen. Det meste pleier nemlig å ordne seg. Så det tror jeg det vil gjøre for deg også.

Jeg tok riktignok et profesjonsstudie, men kjente på mye forvirring underveis, så du er ikke alene om det.

Takk for gode ord! Jeg syns det virker som om jeg er den eneste på hele Blindern som er usikker på hvilke valg jeg skal ta (og har tatt), selv om jeg i grunnen skjønner at det er veldig, veldig mange av oss som sliter litt med å finne riktig vei. Men nå har jeg i det minste fått sortert litt mer oppi hodet mitt, så da skal jeg undersøke litt hvilke muligheter jeg har til å dra på utveksling på egenhånd.

[SandyEyeCandy]

Hallo du.

Først og fremst: Alle bachelorstudenter ved SV og HF (og sikkert en del andre fakulteter også, men jeg kan bare snakke for de jeg har jobba/jobber på) oppfordres til å reise på utveksling. Det er derfor de fleste studieløpene legges opp slik at 30 studiepoeng frie emner faller på samme semester. Derfor bør du altså dra på utveksling. Du er ikke bundet til å reise med en avtale som ISV har, men kan feks bruke avtalen ILN (som jeg jobber på) har, og reise til et annet universitet i Italia, eller en hvilken som helst annen avtale ved UiO. Det høres merkelig ut at du bare kan ta emner innen statsvitenskap, for det betyr jo at du enten må sørge for å finne emner som overlapper med alle eller noen av de 2 fordypningsemnene du skal ta før du skriver bacheloroppgave (noe som blir ganske utfordrende), eller at du må bruke de frie emnene dine på statsvitenskap i utlandet (som du må være sikker på at ikke overlapper), uten den fine muligheten til å faktisk prøve noe nytt og teste en annen disiplin, som utvekslings faktisk er ment å være. Og hele poenget med å reise på utveksling er at du jo skal få prøve noe annet enn hva fordypninga di tilbyr. Om du velger å dra på utveksling og bruke de frie studiepoengene dine på det, noe som er det vanligste og som overhodet ikke er utfordrende når det gjelder innpassing av emner, er det fortsatt helt "likegyldig" hva du bruker som 40-gruppe ved UiO. Som bachelorstudent på SV får du godkjent samtlige 40-grupper ved SV, HF og UV, og får fortsatt en programspesifikk bachelorgrad. I praksis kan du altså velge mellom 8 mulige 40-grupper på SV, 2 på UV og 81 på HF. Som du skjønner, så er det ikke så viktig hvilken 40-gruppe du velger...

Du later til å være veldig opptatt av hva en potensiell arbeidsgiver vil mene om emnekombinasjonene dine. Alle kandidatundersøkelser og undersøkelser hvor "arbeidslivet" har blitt spurt, viser at det er nærmest irrelevant. Det en arbeidsgiver er opptatt av, er hva slags egenskaper og talenter du tar med deg etter 3 års universitetsutdannelse, heller enn hvorvidt du kan mye om samfunnsøkonomiske perspektiver på grensehandel i lys av EØS-avtalen (for den typen problemstillinger får du uansett neppe jobbe med før du kan banke en master i bordet...). Hvis du tenker på å skille deg ut i søknadsbunken, vil nok et halvt års opphold i Italia med fokus på språk og kultur være mer interessant for en arbeidsgiver i et departement enn at du har reist på utveksling, men bare tatt det samme som du kunne tatt hjemme.

Da jeg begynte på Blindern etter å ha reist rundt i verden siden videregående og forsøkt å redde verden i Afrika og sånn, trudde jeg at jeg var den eneste som hadde "skjønt" at sosialantropologi var veien å gå for å få jobb i en humanitær organisasjon. Og så satt jeg i aud 1 på SV med hundrevis av andre studenter som skulle ta SOSANT1000 - Innføring i sosialantropologi, og så sier foreleseren litt sånn spørrende at alle sikkert har lyst til å jobbe i Norad eller Flyktningehjelpen! Og jeg tenkte bare "hysj!" inni meg med en synkende følelse av å ha møtt grensa for personlig naivitet, hehe. Grunnen til at jeg nevner dette, er jo som du sjøl nevner, at "alle" som studerer statsvitenskap har som målsetning å komme inn på aspirantkurset til UD eller komme seg inn på en ambassade via en annen vei. Dessverre er dette fullstendig utenfor rekkevidde for 97% av alle studentene. Det de derimot er svært ettertrakta som, er nettopp rådgivere i staten, utredere i departementene osv., noe som innebærer utrolig spennende jobber hvor man faktisk er med på sette dagsorden for riket. Heller det enn å svime rundt på en ambassade... Måten å komme inn der på, kan feks være om man får en type saksbehandler- eller konsulentstilling feks på høyskoler eller universiteter, eller andre funksjopnærstillinger i departementene. Din vurdering av hva som er mest oppnåelig av de to scenarioene dine er kanskje ikke så realistisk likevel?

[Aya]

Her må jeg og kommentere, for oh boy, kjenner jeg meg igjen i tankene dine Først og fremst, Ingvild, sånn som vi har lært å kjenne deg her på sonen, så er jeg veldig sikker på at du kommer dit du vil komme til slutt uansett. Du kommer til å få det til! Du kommer til å få en okey jobb som du trives i, og kanskje etterhvert superjobben. Så er det veien dit ... Tenker ganske likt som Linkr når det gjelder samf.øk, det tror jeg er en fornuftig ting å ha i bagasjen. I tillegg er jeg på linje med henne når det gjelder UK, jeg tror det er veldig positivt å vise til utveksling i UK uansett hvor du senere ender opp med å ha jobb. Selv om det er mer tungvint når du må ordne det selv, så får du helt sikkert mye hjelp fra studieveiledere og de som jobber på utvekslingskontorene på skolen, så det får du til. Ellers har de andre sagt veldig mye fornuftig om skoler og utveksling, så det lar jeg ligge, men jeg tenkte litt på dette med hund jeg ... Det har iallefall jeg funnet ut, at livet kan ikke stå på vent bare fordi man er student. Livskvalitet må man jobbe for å få uansett hvor man er i livet. Du ønsker deg hund, det har du gjort lenge, men det er utenlandsopphold(ene) som står i veien, sant? Du tenker vel på Heeler også, såvidt jeg har forstått. Det er jo en liten hund, praktisk størrelse. Du har ikke noen mulighet til å gjøre en avtale med noen i familien f.eks, om pass den tiden du er utenlands? Jeg synes jo det er litt leit å "gå glipp av" så mange hundeår (og det er jo veldig greit å ha hund når man er student også!), fordi du skal ta et semester eller to i utlandet, hvis det faktisk er sånn at du ønsker deg hund nå! Det er klart det må undersøkes ordentlig, sånn at du ikke sitter der og må velge vekk utveksling på grunn av en hund, men allikevel ... Hva med deleie med oppdretter, og en avtale om at hunden skal til henne den tiden du er utenlands? Selvsagt må du jo da ha bestemt deg først da, for hvordan du vil gjøre det ift utenlandsopphold.

Uff, dette ble superusammenhengende! Sorry!

[Ingvild]

Årh, dere skriver så mye fornuftig! Og det gjør meg så glad - sonen kan være innmari god å ha.

Hallo du.

Først og fremst: Alle bachelorstudenter ved SV og HF (og sikkert en del andre fakulteter også, men jeg kan bare snakke for de jeg har jobba/jobber på) oppfordres til å reise på utveksling. Det er derfor de fleste studieløpene legges opp slik at 30 studiepoeng frie emner faller på samme semester. Derfor bør du altså dra på utveksling. Du er ikke bundet til å reise med en avtale som ISV har, men kan feks bruke avtalen ILN (som jeg jobber på) har, og reise til et annet universitet i Italia, eller en hvilken som helst annen avtale ved UiO. Det høres merkelig ut at du bare kan ta emner innen statsvitenskap, for det betyr jo at du enten må sørge for å finne emner som overlapper med alle eller noen av de 2 fordypningsemnene du skal ta før du skriver bacheloroppgave (noe som blir ganske utfordrende), eller at du må bruke de frie emnene dine på statsvitenskap i utlandet (som du må være sikker på at ikke overlapper), uten den fine muligheten til å faktisk prøve noe nytt og teste en annen disiplin, som utvekslings faktisk er ment å være. Og hele poenget med å reise på utveksling er at du jo skal få prøve noe annet enn hva fordypninga di tilbyr. Om du velger å dra på utveksling og bruke de frie studiepoengene dine på det, noe som er det vanligste og som overhodet ikke er utfordrende når det gjelder innpassing av emner, er det fortsatt helt "likegyldig" hva du bruker som 40-gruppe ved UiO. Som bachelorstudent på SV får du godkjent samtlige 40-grupper ved SV, HF og UV, og får fortsatt en programspesifikk bachelorgrad. I praksis kan du altså velge mellom 8 mulige 40-grupper på SV, 2 på UV og 81 på HF. Som du skjønner, så er det ikke så viktig hvilken 40-gruppe du velger...

Det med at jeg må ta statsvitenskapelige emner gjelder i grunnen kun om jeg drar på ISV sin avtale til universitetet i Roma, siden dette er et privat statsvitenskapelig og samfunnsøkonomisk universitet. Jeg kan ta samfunnsøkonomiske fag der nede også, men jeg tør uansett ikke å satse på å skulle overlappe utvekslingsemner tatt i Italia med obligatoriske emner eller emnegruppeemner (haha, for et ord). Selv om jeg skulle få en snill sensor som lar være å stryke meg bare fordi jeg er utvekslingsstudent, ville jeg ikke føle meg trygg på at jeg faktisk har fått med meg det faglige - og en dårlig karakter (pga. manglende språklige ferdigheter) vil jo trekke ned snittet slik at jeg ikke kommer inn på master.

Skal jeg dra på denne avtalen til Italia, må jeg derfor velge statsvitenskaplige emner som frie emner, og sørge for at de havner nok på siden av det jeg ellers må ta. Så har jeg selvfølgelig også muligheten til å dra på andre avtaler til Italia, og dette er i grunnen noe jeg ikke har sjekket ut så mye enda - jeg har liksom ikke tenkt tanken fordi instituttet mitt har jo en avtale, og da har det virket unødvendig å skulle finne andre avtaler. Men jeg skal definitivt se på om jeg har mulighet til å reise på noen av de andre avtalene!

Uansett hvor jeg drar, er jeg i grunnen lysten på å velge andre emner enn statsvitenskapelige. Drar jeg til UK, kunne jeg godt tenke meg å ta litt engelsk, for eksempel.

Du later til å være veldig opptatt av hva en potensiell arbeidsgiver vil mene om emnekombinasjonene dine. Alle kandidatundersøkelser og undersøkelser hvor "arbeidslivet" har blitt spurt, viser at det er nærmest irrelevant. Det en arbeidsgiver er opptatt av, er hva slags egenskaper og talenter du tar med deg etter 3 års universitetsutdannelse, heller enn hvorvidt du kan mye om samfunnsøkonomiske perspektiver på grensehandel i lys av EØS-avtalen (for den typen problemstillinger får du uansett neppe jobbe med før du kan banke en master i bordet...). Hvis du tenker på å skille deg ut i søknadsbunken, vil nok et halvt års opphold i Italia med fokus på språk og kultur være mer interessant for en arbeidsgiver i et departement enn at du har reist på utveksling, men bare tatt det samme som du kunne tatt hjemme.

Jeg både er, og er ikke, opptatt av hvilke emnekombinasjoner arbeidsgivere bryr seg om. Det vil si at jeg er fullstendig klar over at på bachelornivå spiller det bortimot ingen rolle (derfor er jeg også interessert i å ta en master), samtidig som det er verdifullt å ha generelle samfunnsøkonomiske kunnskaper for å få et annet perspektiv på statsvitenskapen, og det vil jeg jo ikke få med mindre jeg velger grunnleggende emner i samfunnsøkonomi.

Da jeg begynte på Blindern etter å ha reist rundt i verden siden videregående og forsøkt å redde verden i Afrika og sånn, trudde jeg at jeg var den eneste som hadde "skjønt" at sosialantropologi var veien å gå for å få jobb i en humanitær organisasjon. Og så satt jeg i aud 1 på SV med hundrevis av andre studenter som skulle ta SOSANT1000 - Innføring i sosialantropologi, og så sier foreleseren litt sånn spørrende at alle sikkert har lyst til å jobbe i Norad eller Flyktningehjelpen! Og jeg tenkte bare "hysj!" inni meg med en synkende følelse av å ha møtt grensa for personlig naivitet, hehe. Grunnen til at jeg nevner dette, er jo som du sjøl nevner, at "alle" som studerer statsvitenskap har som målsetning å komme inn på aspirantkurset til UD eller komme seg inn på en ambassade via en annen vei. Dessverre er dette fullstendig utenfor rekkevidde for 97% av alle studentene. Det de derimot er svært ettertrakta som, er nettopp rådgivere i staten, utredere i departementene osv., noe som innebærer utrolig spennende jobber hvor man faktisk er med på sette dagsorden for riket. Heller det enn å svime rundt på en ambassade... Måten å komme inn der på, kan feks være om man får en type saksbehandler- eller konsulentstilling feks på høyskoler eller universiteter, eller andre funksjopnærstillinger i departementene. Din vurdering av hva som er mest oppnåelig av de to scenarioene dine er kanskje ikke så realistisk likevel?

Nei, jeg vet at det ikke er et helt realistisk syn på hva som er mest oppnåelig.

Jeg undres bare litt over hvor alle disse statsviterne blir av. UiO pøser ut mellom 150 og 200 studenter med bachelorgrad i statsvitenskap hvert år, og rundt hundre av disse går videre på en mastergrad. I tillegg er det jo også andre læresteder her i landet som tilbyr statsvitenskapelige grader... Finnes det virkelig jobber for oss alle, liksom? Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en rådgiver- eller utrederstilling i høyere deler av forvaltningen, men det er jo ikke plass til at både jeg og alle de andre på kullet mitt kan få en slik jobb. SÅ mange er det ikke som pensjonerer seg hvert år i departementene.

Her må jeg og kommentere, for oh boy, kjenner jeg meg igjen i tankene dine Først og fremst, Ingvild, sånn som vi har lært å kjenne deg her på sonen, så er jeg veldig sikker på at du kommer dit du vil komme til slutt uansett. Du kommer til å få det til! Du kommer til å få en okey jobb som du trives i, og kanskje etterhvert superjobben. Så er det veien dit ... Tenker ganske likt som Linkr når det gjelder samf.øk, det tror jeg er en fornuftig ting å ha i bagasjen. I tillegg er jeg på linje med henne når det gjelder UK, jeg tror det er veldig positivt å vise til utveksling i UK uansett hvor du senere ender opp med å ha jobb. Selv om det er mer tungvint når du må ordne det selv, så får du helt sikkert mye hjelp fra studieveiledere og de som jobber på utvekslingskontorene på skolen, så det får du til. Ellers har de andre sagt veldig mye fornuftig om skoler og utveksling, så det lar jeg ligge, men jeg tenkte litt på dette med hund jeg ... Det har iallefall jeg funnet ut, at livet kan ikke stå på vent bare fordi man er student. Livskvalitet må man jobbe for å få uansett hvor man er i livet. Du ønsker deg hund, det har du gjort lenge, men det er utenlandsopphold(ene) som står i veien, sant? Du tenker vel på Heeler også, såvidt jeg har forstått. Det er jo en liten hund, praktisk størrelse. Du har ikke noen mulighet til å gjøre en avtale med noen i familien f.eks, om pass den tiden du er utenlands? Jeg synes jo det er litt leit å "gå glipp av" så mange hundeår (og det er jo veldig greit å ha hund når man er student også!), fordi du skal ta et semester eller to i utlandet, hvis det faktisk er sånn at du ønsker deg hund nå! Det er klart det må undersøkes ordentlig, sånn at du ikke sitter der og må velge vekk utveksling på grunn av en hund, men allikevel ... Hva med deleie med oppdretter, og en avtale om at hunden skal til henne den tiden du er utenlands? Selvsagt må du jo da ha bestemt deg først da, for hvordan du vil gjøre det ift utenlandsopphold.

Uff, dette ble superusammenhengende! Sorry!

Hvis jeg drar på utveksling våren 2012, vil jeg ikke skaffe meg hund før det. Det er riktig at jeg har sett på heeler, men det er ikke noe som er fastsatt, og jeg er milevis unna å se på oppdrettere. Når dette i tillegg er en rase med forholdsvis får individer, sier det seg selv at jeg fort må beregne et år eller så før jeg kan få hund, hvis jeg begynner å lete nå. Og jeg er ikke spesielt lysten på å sette bort en liten valp til mamma&pappa/oppdretter/andre, for så å komme hjem til en nesten voksen hund. Da får jeg heller smiske meg til å ha Tinka hos meg i perioder fram til etter at jeg kommer hjem.

[xxx12345]

Nei, jeg vet at det ikke er et helt realistisk syn på hva som er mest oppnåelig.

Jeg undres bare litt over hvor alle disse statsviterne blir av. UiO pøser ut mellom 150 og 200 studenter med bachelorgrad i statsvitenskap hvert år, og rundt hundre av disse går videre på en mastergrad. I tillegg er det jo også andre læresteder her i landet som tilbyr statsvitenskapelige grader... Finnes det virkelig jobber for oss alle, liksom? Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en rådgiver- eller utrederstilling i høyere deler av forvaltningen, men det er jo ikke plass til at både jeg og alle de andre på kullet mitt kan få en slik jobb. SÅ mange er det ikke som pensjonerer seg hvert år i departementene.

Nei, det gjør ikke det. På PPU går det også et helt lass med statsvitere og samfunnsvitere som bygger på med lærerutdanning i håp om å få brukt utdannelsen til undervisning i det minste. Det er derfor det er så viktig å tenke på hva som gir konkurransefortrinn. I et fagområde som utdanner så mange hvert år kan man ikke bare være idealistisk og tenke på hva man vil, men også hva er det arbeidsgiver setter høyt.