Gå til innhold
Hundesonen.no

Shadow - AH


Litz

Recommended Posts

Shadow kommer fra Bjørn Otto Meyer i Porsgrunn og er født 11. januar 2010.

Vi overtok han for 3 uker siden, ettersom de som hadde han hadde gapet over litt for mye. (både liten menneskebaby og "husky-baby" ble i drøyeste laget tror jeg)

Slo seg raskt til ro her, og er jevnt over helt herlig å ha i hus. Ikke rører han sko, ikke prøver han seg på møblene og det kan jeg si 100% sikkert siden han har tilgang til alle våre sko + stua med mørk blå sofa (ville sett om det hadde vært en hvit hund oppi den i løpet av natta, så med mindre han støvsuger etter seg så er han ikke i sofaen) og div lenestoler osv hver eneste natt, ikke reagerer han på fremmede som kommer, dørklokka eller andre ting. Kan bli litt ivrig når det kommer folk som gir han oppmerksomhet, men overser de han så overser han dem.

Sliter litt med å passere hunder ute på tur, han skulle så gjerne hilst på alle og lekt litt med dem. Han blir bedre for hver dag og henger ikke i båndet for hver hund vi møter lenger, men vimser fortsatt en del og syter fordi han vil hilse.

Han tar av når han først får hilst og skal bare leke, leke, leke, leke og leke.... :ahappy:

Da vi fikk han, reagerte han på syklister, joggere, unger som løp, barnevogner osv... han skulle bort å hilse på alt... bortsett fra sykler, de var litt skumle.

Nå reagerer han kun på løpende unger som kommer brått på, av og til reagerer han på skatere, også vil han veldig gjerne løpe etter joggere som passerer oss bakfra. Alt annet tar han med knusende ro. :icon_confused:

Han elsker å løpe og kunne sikkert løpt i timesvis hver dag. (er blandet med greyhound ja...) Så vi tilbringer en del tid på "hundejordet" nedenfor rekkehuset. Tør ikke slippe han ennå siden han ikke er 100% på innkalling, så da blir det 15 meters langline (som jeg spenner fast i magebeltet mitt) og mye løping etter ball.

Han hadde aldri vært alene hjemme før vi fikk han, han hadde til og med sovet på rommet til eierne om natta. Siden jeg ikke er fan av det så fikk han to netter på rommet vårt før det ble gangen på han om natta (har som sagt tilgang til stor gang i 1. etasje + ca 50 kvm stue og kjøkken i 2. etasje) Første natta hørte vi to klynk da vi lukka døra... etter det har det vært tyst. :ahappy: Så den tilvenningen gikk utmerket.

Han var med mannen min på jobb de to første ukene, men denne uka har han vært hjemme. Nå er vi så heldige at min pensjonerte svigerfar bare bor ett steinkast unna, så han kommer hjem til oss en liten stund før datteren vår går på skolen (hun er hjemme alene med hunden i halvannen time fra vi drar på jobb til hun må på skolen) også hjelper han til med hjemme alene trening. Så langt ser det veldig greit ut. Den første gangen vi gikk fra han på morgenen var det i følge datteren vår litt piping, men bare ett par minutter. De siste to dagene har det ikke vært en lyd, og han har vært helt alene hjemme i opptil 2 timer de siste 2 dagene uten å lage en eneste lyd. (det er vi også helt sikre på siden vi har hjemmeværende naboer vegg i vegg og de har ikke hørt noen ting)

Kommer uansett til å ta treningen over tid. Deilig å vite at vi har mulighet til det så vi ikke går for fort fram og risikerer adferdsproblemer.

Her kommer ett par bilder av skjønnheten. :whistle:

Vi har skaffet hund som matcher interiøret. :ahappy:

0509201011280d9a3bcef981430082.jpg

070920100824ca41e0880d5944bfb3.jpg

0709201008482f58856f78a64c8989.jpg

07092010081099a58867d85d470bb6.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens. :(

Ja, han er jo selvfølgelig verdens vakreste, helt objektivt sett så klart. :)

Prøver å få på han ett par kg... han veier 23 kg nå og er litt i tynneste laget. (hoftebeina stikker ut og vi kjenner ribbeina litt for godt, han ser anorektisk ut når han ligger på siden)

Gemyttmessig er han helt fantastisk. Han tillater alt av håndtering uten å bry seg... jeg har til og med skrapet tannstein av jekslene hans uten at han brøi seg. :) (greit å kunne siden jeg da slipper utgifter til veterinær for å få det fjernet med UL)

Klipping av klør, sjekke tenner, ører og øyne, sjekke tredeputer, klippe pelsen mellom tredeputene osv... alt kan gjøres uten å måtte holde han fast eller at han friker ut og vil komme seg unna. (ække vant til sånt jeg... forrige bikkja jeg hadde måtte ha munnkurv på for å klippe klør :( )

Han hadde ett lite kutt på den ene tredeputa da vi fikk han... var ganske dypt, men ikke sånn at det måtte sys. Det var ikke noe problem å rense det og sjekke så det ikke var no dritt i kuttet. Herlig! :)

Da han kom til oss var han veldig stresset. De vi fikk han fra herset veldig med han, sperret veien for han, plutselig fikk han ikke gå til en side av stua for i neste øyeblikk bli jaget dit og ikke få lov til å gå til andre siden osv... sitt, dekk, gå og legg seg, bli, nei, fy, dekk, fy, nei, gå vekk osv i ett eneste kjør. (og når han ikke skjønte hva de ville så ble han lagt i bakken :) )

Hos oss har han roet seg... han brukte ett par dager på å skjønne at han faktisk kunne gå nøyaktig hvor han ville i stua uten at ha fikk kjeft eller straff. I starten lå han og holdt øye med oss hele tiden mens han hadde høy puls og peset. Trasket mye fram og tilbake og skjønte ikke helt dette med at han kunne legge seg hvor han ville.

Nå har han funnet sine favorittsteder og ligger stort sett som ett slakt hele tiden innendørs.

Ute er han aktiv. Han trenger en del miljøtrening og kan finne på å stresse seg opp når det blir for mye som skjer på en gang. (f eks når vi går forbi senteret med masse mennesker, tog og busser) Heldigvis roer han seg greit når vi har passert.

Blir spennende å se til vinteren hvordan pelsen hans utvikler seg. Han har ikke noen typisk huskypels, dvs han har ikke den underulla de pleier å ha. Fordelen er jo at vi slipper "dotte-røytinga", ulempen er at han nok ikke tåler den samme kulda som han ville gjort med skikkelig huskypels. Men for alt vi vet så kan underulla dukke opp til vinteren. Gubben håper jo det, for han vil ikke "ha ei bikkje som må kles på for å tåle en normal norsk vinter". (han er oppvokst med Siberians) :hug:

Hvis noen har rolige hunder som tåler en trøkk og som vil sosialisere i Oslo så sier ikke vi nei takk. Men da må jeg advare om ett stk uoppdragent huskyskinn som har energi nok for ett helt hundespann alene. Vi trenger å møte andre bikkjer så vi kan trene på å passere uten å måtte hilse osv. Ikke så lett når de hundene vi normalt møter har eiere som ikke har respekt for hva andre vil... drittlei av å forklare at jeg ikke ønsker å la han hilse på alt og alle av firbeinte... også drittlei av folk som slepper bikkjene sine løse når de ser jeg kommer med en husky i bånd, for de har jo lært at hunder ikke skal hilse mens de går i bånd: :icon_redface: Hva hadde skjedd om jeg hadde hatt en hund som ikke likte andre hunder? Hadde jo blitt mitt fuckings ansvar og skyld om min hund hadde påført en annen hund skade, selv om min hund var i bånd og den andre hunden var løs.

Jeg har bare konkludert med at svært mange burde ikke hatt bikkje. (nesten frista til å kjøpe munnkurv jeg kan bruke på tur sånn at alle andre tror han er dritfarlig og holder seg unna :):( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering. :frantics:

Vi har jobbet med hjemme alene trening den siste uka, og det går strålende.

I går var han hjemme alene i 4 timer uten problemer.

Ingen piping da vi dro og ikkeno var spist opp da vi kom hjem. :frantics:

Vi hadde opprinnelig en plan om at han kun skulle ha tilgang til gangen nede (ca 20 kvm) mens vi var borte. Satte opp grind ut mot yttergangen og i trappa til andreetasjen. Men vi har fått en kenguru og ikke en hund... så han spretter elegant over begge grindene.

Grinda i trappa (faktisk midt i trappa.. og det er en vinkletrapp) ble jeg litt overrasket over at han kom seg over... han må jo da hoppe mens han står midt i trappa... og da må han hoppe nesten halvannen meter siden trappa går oppover og grinda er over en meter høy. :frantics:

Jaja... vi kommer uansett til å fjerne den, for han gjør jo ingenting galt i 2. etasjen. Da vi kom hjem i går så lå han bare midt på golvet og sov.

Grinda mellom yttergangen og den store gangen kommer vi til å la stå siden det da er litt enklere for datteren vår på 11 å gå til skolen. Da slipper hun å passe på så han ikke får det for seg at han vil ut sammen med henne. (han hopper nemlig ikke over grinda mens noen ser på, og så lenge det er åpent opp til 2. etasje går han heller opp dit)

Denne uka skal vi fortsette med hjemme alene trening... dvs, min svigerfar skal lufte han en gang midt på dagen, utenom det er han hjemme alene mellom 08.15 og 14.00. Må si det er deilig med såpass store unger som kan være hjemme alene med hunden, og som etterhvert kan være med og ta ansvar for lufting ol... enn så lenge får hun ikke lov til å gå med han alene siden han er sjukt sterk.

Det er nesten ubeskrivelig deilig at dette har gått så bra. Min største frykt var separasjonsangst, spesielt siden han aldri hadde vært alene før han kom til oss. Men jeg hadde jo en god feeling på det siden han ikke reagerte på å ligge alene på natta.

Så nå er det neste store målet å gå pent i bånd. Tror det kan bli værre gitt.

Pølsebiter er testet ut som belønning, og han er helt vill etter de. Problemet er at han er hel vill. Får han ferten i at jeg har en pølsebit i nærheten så kommer kenguru-huskyen fram... han hopper og spretter og ser helt gal ut... eller han setter seg pladask på rompa og nekter å flytte seg før han har fått en pølsebit, "for da er han jo så flink og sitter så pent..." :frantics:

Vel, ska teste ut grime nå... han er ikke så fæl til å trekke lenger, men stresser seg opp hvis han ser hunder. Hvis vi er så "heldige" å møte hunder med en gang vi går ut så er det av og til at han ikke lander igjen før vi kommer hjem igjen... og jeg må si det er _litt_ slitsom å gå med en husky som trekker konstant i halvannen time. :icon_clapping:

Så da tester vi grime... har god erfaring med det på andre hunder, så får vi se om det er like greit nå. Kommer jo uansett bare til å bli brukt fram til vi får jobbet inn "gå pent" og får møtesituasjon med andre hunder under kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...