Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å bli bergenser


Hermes

Recommended Posts

4978888869_d0759848a4_m.jpg

0001 by flickhermes, on Flickr

Vi hadde en flott start på september måned her i Bergen, med mye sol, men den siste uken har vært et realt slag i trynet fra virkeligheten. Regnet øser og pøser. Vinden står i. Hermes har vært ganske skeptisk til regn helt siden vi fikk han, men det er først denne uken vi har skjønt hvor "ille" det er. Jeg skulle nettopp ta en liten formiddagstur med han, men han nektet plent. Jeg koblet av han kobbel og tenkte jeg bare skulle gå litt ned i gaten selv for å se om han ville følge etter, men neida, han foretrakk å stå dønn stille utenfor ytterdøren, og gaule og grine litt. Jeg gikk opp igjen, slapp han inn, og gikk meg heller en tur alene.

Hermes kom til oss med en blærekontroll få valper er forunt, han holdt seg hele natten fra første natten av, og gikk på do akkurat når han følte for det selv (selvsagt også inne i starten). Dette er naturligvis veldig greit for han nå i disse regnværsdager. Han kan holde seg og holde seg, håpe på at det til slutt ikke skal regne ute, og enkelte ganger har det endt med at jeg må bære han ut på kvelden så han skal få gjort noe før vi legger oss. Han kan jo ikke drive på å holde seg i timesvis og timesvis på den måten bare fordi de regner litt.

Jeg er redd valpekurset på mandag satte en ekstra støkk i ham, og at det er dette som har slått litt ekstra ut denne uken. Da regnet og blåste det ekstra mye, og vi kom uten dekken (heldigvis fikk vi låne av instruktøren vår, og etter det gikk det bedre). Men nå tror jeg rett og slett han er blitt litt redd regnet, i hvert fall når vinden suser i tillegg, og det er jo i så fall veldig leit, og kan gjøre det hele mye vanskeligere. Han er ikke veldig krevende, trenger ikke tur hver dag, men den siste uken har vi erfart at det blir en raptus ekstra (eller at det blir en raptus i det hele tatt, for ellers ligger han stort sett som et slakt innendørs, så sant han ikke koser seg med et bein eller vi trener litt med han) fordi han ikke har fått utfolde seg.

Noen tips til hva vi kan gjøre videre? Noen som har erfart noe lignende med korthårede raser, evt. mynder? Litt kjedelig å måtte ta på varmedekken bare fordi han skal ut å tisse litt, men jeg føler nesten vi må begynne der nå. Han er en merkelig fyr, pyse uten like det ene øyeblikket og verdens tøffeste det neste (været skiftet fort i Bergen, vet dere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal ut på en liten tissetur med Cai bærte jeg han ut i gresset når det regnet i begynnelsen... så løp vi inn igjen.

så skjønner han at vi ikke går inn igjen før han har tisset. Så nå løper han ned trappen, racertisser og løper opp igjen sååå happy og stolt ;)

prøvd å bare stå uti regnet med han helt til han tisser så "løpe inn" som belønning? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe stakkars, Bergensvær kan ta knekken på hvem som helst ;)

Jeg har nå en innfødt bergenser, hehe, og hun syns snø er kult, sol er deilig. Regn vel det vil hun egentlig ikke snakke om.

Hun kan godt løpe og kose seg i regnet så lenge det er duskregn. Men plasker det, ja nei da stopper det opp for hun, så bare sitter hun og ser på regnet. Går hun utenfor taket da så lukker hu øya og løper tilbake :P Hu har jo pels og alt i tillegg, hehe, så vet ikke helt jeg.

Det blir jo vanskelig når han absolutt ikke skal gå en meter, men prøvd og lokke han med godbiter da? Er det fordi han er kald ville jeg bare satt på dekken jeg, så vet man om det er det det går på? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Ja, jeg vil vel håpe og tro at han til slutt foretrekker en tur eller to om dagen i stedet for å ligge og slenge på sofaen, været til tross. Vi skaffet oss jo en turkompis ;)

Skal prøve å ta på ham dekken og leke i regnet. Han er veldig leken, så jeg tror denne metoden vil hjelpe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske lik broren hører jeg. Samme sovehjerte og litt pysete i drittvær.

Vi har møtt andre hunder og lekt ++ i drittvær for å få det til å være bra opplevelse, men har egentlig ikke sett så mye forskjell på'n. Men med alderen har vår blitt bedre og selv om det regnet i dag, så lurte han seg etter han far var en tur lengre borti gata her. (lot dørene stå åpne for å sjekke om han kom etter i regnet)

Men ennå er han litt pysete og vi må 'dra' han med i starten - jeg har troen på at de vokser av seg dette. (vår dalmis var slik også og der gikk det over før den var året)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har sine positive sider også (flere positive enn negative, hehe). Godt sovehjerte er vi veldig takknemlig for.

Har også erfaring med dalmis som var veldig pysete i regn som valp, men senere ikke brydde seg på noen måte. Vi får satse på samme utviklingen her, men whippeten har jo en litt lavere fettprosent enn en dalmatiner. Får bruke regn- og varmedekken når det er som verst, spesielt når det blåser veldig (det er det han virker å like minst). Og jobbe litt med det. Vi lekte litt i hagen i sted, da regnet det ikke så mye, men blåste litt, og han storkoste seg (har vel blitt for lite av det de siste dagene, pyse som han har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår var akkurat lik da vi fikk henne. Blånektet å gå ut. Men vi bar henne noen meter bortover og fikk henne med på en liten tur. Og etterhvert ble turene lengre og lengre. Nå springer hun ut og hiver seg uti dammene. Tror vendepunktet var den dagen hun oppdaget bobler i en dam. Bobler er visst kanon kjekt ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke finner det rette plagget til salgs, er det ikke her du kan ta frem symaskinen og trylle frem byens tøffeste, polstrede regnfrakk for hunder? :lol: (hehe) Eller kanskje en sydame i byen som tar oppdrag og kan sy etter mål? Sjekk GuleSider i telefonkatalogen.

Regntette stoffer og vattering får du kjøpt i større hobbybutikker, eller av typen gardin/stoff butikker.

Jeg syns dette regndekkenet i kamuflasjefarge var ganske kult :-)

ETTER-REDIGERT;

oops, ser nå at du er mann. Hehe. Ikke ta det ille opp at jeg foreslo symaskin da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn kan da sy de også, men jeg er nok ikke en av de, og tror ikke min samboer har anledning heller; hun strikker genser til han.

Kanskje jeg skal spørre samboeren til min bror, hun går tekstillinje og har tilgang på gode symaskiner :lol:

Vi har kjøpt et nytt dekken, men det er ikke prøvd i uværet enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det regner sånn som på det bildet der når han ikke vil gå ut så kan jeg fortelle deg at du har fått en helt normal whippet. :lol:

Whippsen her i huset får turer uansett vær stort sett,MEN; han hater å loffe rundt i bånd i regnvær og det får jeg aldri "lært" han til å like,han bare er sånn. Men han fungerer helt fint så lenge han får gå/løpe løs og holde seg i bevegelse(såfremt det ikke pøser ned,da ser jeg at han prøver å gjemme seg under busker og trær). Ikke vær redd for å bruke dekken,pelsen til en whippet er ikke veldig regntett og de blir fort våte inn til skinnet og hvis de da i tillegg må gå rolig/stå rolig blir de fort kalde,og en kald whippet er ingen blid whippet,makan til mer snurt tryne skal du lete lenge etter tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...