Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å bli bergenser


Hermes

Recommended Posts

4978888869_d0759848a4_m.jpg

0001 by flickhermes, on Flickr

Vi hadde en flott start på september måned her i Bergen, med mye sol, men den siste uken har vært et realt slag i trynet fra virkeligheten. Regnet øser og pøser. Vinden står i. Hermes har vært ganske skeptisk til regn helt siden vi fikk han, men det er først denne uken vi har skjønt hvor "ille" det er. Jeg skulle nettopp ta en liten formiddagstur med han, men han nektet plent. Jeg koblet av han kobbel og tenkte jeg bare skulle gå litt ned i gaten selv for å se om han ville følge etter, men neida, han foretrakk å stå dønn stille utenfor ytterdøren, og gaule og grine litt. Jeg gikk opp igjen, slapp han inn, og gikk meg heller en tur alene.

Hermes kom til oss med en blærekontroll få valper er forunt, han holdt seg hele natten fra første natten av, og gikk på do akkurat når han følte for det selv (selvsagt også inne i starten). Dette er naturligvis veldig greit for han nå i disse regnværsdager. Han kan holde seg og holde seg, håpe på at det til slutt ikke skal regne ute, og enkelte ganger har det endt med at jeg må bære han ut på kvelden så han skal få gjort noe før vi legger oss. Han kan jo ikke drive på å holde seg i timesvis og timesvis på den måten bare fordi de regner litt.

Jeg er redd valpekurset på mandag satte en ekstra støkk i ham, og at det er dette som har slått litt ekstra ut denne uken. Da regnet og blåste det ekstra mye, og vi kom uten dekken (heldigvis fikk vi låne av instruktøren vår, og etter det gikk det bedre). Men nå tror jeg rett og slett han er blitt litt redd regnet, i hvert fall når vinden suser i tillegg, og det er jo i så fall veldig leit, og kan gjøre det hele mye vanskeligere. Han er ikke veldig krevende, trenger ikke tur hver dag, men den siste uken har vi erfart at det blir en raptus ekstra (eller at det blir en raptus i det hele tatt, for ellers ligger han stort sett som et slakt innendørs, så sant han ikke koser seg med et bein eller vi trener litt med han) fordi han ikke har fått utfolde seg.

Noen tips til hva vi kan gjøre videre? Noen som har erfart noe lignende med korthårede raser, evt. mynder? Litt kjedelig å måtte ta på varmedekken bare fordi han skal ut å tisse litt, men jeg føler nesten vi må begynne der nå. Han er en merkelig fyr, pyse uten like det ene øyeblikket og verdens tøffeste det neste (været skiftet fort i Bergen, vet dere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal ut på en liten tissetur med Cai bærte jeg han ut i gresset når det regnet i begynnelsen... så løp vi inn igjen.

så skjønner han at vi ikke går inn igjen før han har tisset. Så nå løper han ned trappen, racertisser og løper opp igjen sååå happy og stolt ;)

prøvd å bare stå uti regnet med han helt til han tisser så "løpe inn" som belønning? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe stakkars, Bergensvær kan ta knekken på hvem som helst ;)

Jeg har nå en innfødt bergenser, hehe, og hun syns snø er kult, sol er deilig. Regn vel det vil hun egentlig ikke snakke om.

Hun kan godt løpe og kose seg i regnet så lenge det er duskregn. Men plasker det, ja nei da stopper det opp for hun, så bare sitter hun og ser på regnet. Går hun utenfor taket da så lukker hu øya og løper tilbake :P Hu har jo pels og alt i tillegg, hehe, så vet ikke helt jeg.

Det blir jo vanskelig når han absolutt ikke skal gå en meter, men prøvd og lokke han med godbiter da? Er det fordi han er kald ville jeg bare satt på dekken jeg, så vet man om det er det det går på? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Ja, jeg vil vel håpe og tro at han til slutt foretrekker en tur eller to om dagen i stedet for å ligge og slenge på sofaen, været til tross. Vi skaffet oss jo en turkompis ;)

Skal prøve å ta på ham dekken og leke i regnet. Han er veldig leken, så jeg tror denne metoden vil hjelpe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske lik broren hører jeg. Samme sovehjerte og litt pysete i drittvær.

Vi har møtt andre hunder og lekt ++ i drittvær for å få det til å være bra opplevelse, men har egentlig ikke sett så mye forskjell på'n. Men med alderen har vår blitt bedre og selv om det regnet i dag, så lurte han seg etter han far var en tur lengre borti gata her. (lot dørene stå åpne for å sjekke om han kom etter i regnet)

Men ennå er han litt pysete og vi må 'dra' han med i starten - jeg har troen på at de vokser av seg dette. (vår dalmis var slik også og der gikk det over før den var året)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har sine positive sider også (flere positive enn negative, hehe). Godt sovehjerte er vi veldig takknemlig for.

Har også erfaring med dalmis som var veldig pysete i regn som valp, men senere ikke brydde seg på noen måte. Vi får satse på samme utviklingen her, men whippeten har jo en litt lavere fettprosent enn en dalmatiner. Får bruke regn- og varmedekken når det er som verst, spesielt når det blåser veldig (det er det han virker å like minst). Og jobbe litt med det. Vi lekte litt i hagen i sted, da regnet det ikke så mye, men blåste litt, og han storkoste seg (har vel blitt for lite av det de siste dagene, pyse som han har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår var akkurat lik da vi fikk henne. Blånektet å gå ut. Men vi bar henne noen meter bortover og fikk henne med på en liten tur. Og etterhvert ble turene lengre og lengre. Nå springer hun ut og hiver seg uti dammene. Tror vendepunktet var den dagen hun oppdaget bobler i en dam. Bobler er visst kanon kjekt ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke finner det rette plagget til salgs, er det ikke her du kan ta frem symaskinen og trylle frem byens tøffeste, polstrede regnfrakk for hunder? :lol: (hehe) Eller kanskje en sydame i byen som tar oppdrag og kan sy etter mål? Sjekk GuleSider i telefonkatalogen.

Regntette stoffer og vattering får du kjøpt i større hobbybutikker, eller av typen gardin/stoff butikker.

Jeg syns dette regndekkenet i kamuflasjefarge var ganske kult :-)

ETTER-REDIGERT;

oops, ser nå at du er mann. Hehe. Ikke ta det ille opp at jeg foreslo symaskin da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn kan da sy de også, men jeg er nok ikke en av de, og tror ikke min samboer har anledning heller; hun strikker genser til han.

Kanskje jeg skal spørre samboeren til min bror, hun går tekstillinje og har tilgang på gode symaskiner :lol:

Vi har kjøpt et nytt dekken, men det er ikke prøvd i uværet enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det regner sånn som på det bildet der når han ikke vil gå ut så kan jeg fortelle deg at du har fått en helt normal whippet. :lol:

Whippsen her i huset får turer uansett vær stort sett,MEN; han hater å loffe rundt i bånd i regnvær og det får jeg aldri "lært" han til å like,han bare er sånn. Men han fungerer helt fint så lenge han får gå/løpe løs og holde seg i bevegelse(såfremt det ikke pøser ned,da ser jeg at han prøver å gjemme seg under busker og trær). Ikke vær redd for å bruke dekken,pelsen til en whippet er ikke veldig regntett og de blir fort våte inn til skinnet og hvis de da i tillegg må gå rolig/stå rolig blir de fort kalde,og en kald whippet er ingen blid whippet,makan til mer snurt tryne skal du lete lenge etter tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...