Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å bli bergenser


Hermes

Recommended Posts

4978888869_d0759848a4_m.jpg

0001 by flickhermes, on Flickr

Vi hadde en flott start på september måned her i Bergen, med mye sol, men den siste uken har vært et realt slag i trynet fra virkeligheten. Regnet øser og pøser. Vinden står i. Hermes har vært ganske skeptisk til regn helt siden vi fikk han, men det er først denne uken vi har skjønt hvor "ille" det er. Jeg skulle nettopp ta en liten formiddagstur med han, men han nektet plent. Jeg koblet av han kobbel og tenkte jeg bare skulle gå litt ned i gaten selv for å se om han ville følge etter, men neida, han foretrakk å stå dønn stille utenfor ytterdøren, og gaule og grine litt. Jeg gikk opp igjen, slapp han inn, og gikk meg heller en tur alene.

Hermes kom til oss med en blærekontroll få valper er forunt, han holdt seg hele natten fra første natten av, og gikk på do akkurat når han følte for det selv (selvsagt også inne i starten). Dette er naturligvis veldig greit for han nå i disse regnværsdager. Han kan holde seg og holde seg, håpe på at det til slutt ikke skal regne ute, og enkelte ganger har det endt med at jeg må bære han ut på kvelden så han skal få gjort noe før vi legger oss. Han kan jo ikke drive på å holde seg i timesvis og timesvis på den måten bare fordi de regner litt.

Jeg er redd valpekurset på mandag satte en ekstra støkk i ham, og at det er dette som har slått litt ekstra ut denne uken. Da regnet og blåste det ekstra mye, og vi kom uten dekken (heldigvis fikk vi låne av instruktøren vår, og etter det gikk det bedre). Men nå tror jeg rett og slett han er blitt litt redd regnet, i hvert fall når vinden suser i tillegg, og det er jo i så fall veldig leit, og kan gjøre det hele mye vanskeligere. Han er ikke veldig krevende, trenger ikke tur hver dag, men den siste uken har vi erfart at det blir en raptus ekstra (eller at det blir en raptus i det hele tatt, for ellers ligger han stort sett som et slakt innendørs, så sant han ikke koser seg med et bein eller vi trener litt med han) fordi han ikke har fått utfolde seg.

Noen tips til hva vi kan gjøre videre? Noen som har erfart noe lignende med korthårede raser, evt. mynder? Litt kjedelig å måtte ta på varmedekken bare fordi han skal ut å tisse litt, men jeg føler nesten vi må begynne der nå. Han er en merkelig fyr, pyse uten like det ene øyeblikket og verdens tøffeste det neste (været skiftet fort i Bergen, vet dere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal ut på en liten tissetur med Cai bærte jeg han ut i gresset når det regnet i begynnelsen... så løp vi inn igjen.

så skjønner han at vi ikke går inn igjen før han har tisset. Så nå løper han ned trappen, racertisser og løper opp igjen sååå happy og stolt ;)

prøvd å bare stå uti regnet med han helt til han tisser så "løpe inn" som belønning? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe stakkars, Bergensvær kan ta knekken på hvem som helst ;)

Jeg har nå en innfødt bergenser, hehe, og hun syns snø er kult, sol er deilig. Regn vel det vil hun egentlig ikke snakke om.

Hun kan godt løpe og kose seg i regnet så lenge det er duskregn. Men plasker det, ja nei da stopper det opp for hun, så bare sitter hun og ser på regnet. Går hun utenfor taket da så lukker hu øya og løper tilbake :P Hu har jo pels og alt i tillegg, hehe, så vet ikke helt jeg.

Det blir jo vanskelig når han absolutt ikke skal gå en meter, men prøvd og lokke han med godbiter da? Er det fordi han er kald ville jeg bare satt på dekken jeg, så vet man om det er det det går på? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Ja, jeg vil vel håpe og tro at han til slutt foretrekker en tur eller to om dagen i stedet for å ligge og slenge på sofaen, været til tross. Vi skaffet oss jo en turkompis ;)

Skal prøve å ta på ham dekken og leke i regnet. Han er veldig leken, så jeg tror denne metoden vil hjelpe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske lik broren hører jeg. Samme sovehjerte og litt pysete i drittvær.

Vi har møtt andre hunder og lekt ++ i drittvær for å få det til å være bra opplevelse, men har egentlig ikke sett så mye forskjell på'n. Men med alderen har vår blitt bedre og selv om det regnet i dag, så lurte han seg etter han far var en tur lengre borti gata her. (lot dørene stå åpne for å sjekke om han kom etter i regnet)

Men ennå er han litt pysete og vi må 'dra' han med i starten - jeg har troen på at de vokser av seg dette. (vår dalmis var slik også og der gikk det over før den var året)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har sine positive sider også (flere positive enn negative, hehe). Godt sovehjerte er vi veldig takknemlig for.

Har også erfaring med dalmis som var veldig pysete i regn som valp, men senere ikke brydde seg på noen måte. Vi får satse på samme utviklingen her, men whippeten har jo en litt lavere fettprosent enn en dalmatiner. Får bruke regn- og varmedekken når det er som verst, spesielt når det blåser veldig (det er det han virker å like minst). Og jobbe litt med det. Vi lekte litt i hagen i sted, da regnet det ikke så mye, men blåste litt, og han storkoste seg (har vel blitt for lite av det de siste dagene, pyse som han har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår var akkurat lik da vi fikk henne. Blånektet å gå ut. Men vi bar henne noen meter bortover og fikk henne med på en liten tur. Og etterhvert ble turene lengre og lengre. Nå springer hun ut og hiver seg uti dammene. Tror vendepunktet var den dagen hun oppdaget bobler i en dam. Bobler er visst kanon kjekt ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke finner det rette plagget til salgs, er det ikke her du kan ta frem symaskinen og trylle frem byens tøffeste, polstrede regnfrakk for hunder? :lol: (hehe) Eller kanskje en sydame i byen som tar oppdrag og kan sy etter mål? Sjekk GuleSider i telefonkatalogen.

Regntette stoffer og vattering får du kjøpt i større hobbybutikker, eller av typen gardin/stoff butikker.

Jeg syns dette regndekkenet i kamuflasjefarge var ganske kult :-)

ETTER-REDIGERT;

oops, ser nå at du er mann. Hehe. Ikke ta det ille opp at jeg foreslo symaskin da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn kan da sy de også, men jeg er nok ikke en av de, og tror ikke min samboer har anledning heller; hun strikker genser til han.

Kanskje jeg skal spørre samboeren til min bror, hun går tekstillinje og har tilgang på gode symaskiner :lol:

Vi har kjøpt et nytt dekken, men det er ikke prøvd i uværet enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det regner sånn som på det bildet der når han ikke vil gå ut så kan jeg fortelle deg at du har fått en helt normal whippet. :lol:

Whippsen her i huset får turer uansett vær stort sett,MEN; han hater å loffe rundt i bånd i regnvær og det får jeg aldri "lært" han til å like,han bare er sånn. Men han fungerer helt fint så lenge han får gå/løpe løs og holde seg i bevegelse(såfremt det ikke pøser ned,da ser jeg at han prøver å gjemme seg under busker og trær). Ikke vær redd for å bruke dekken,pelsen til en whippet er ikke veldig regntett og de blir fort våte inn til skinnet og hvis de da i tillegg må gå rolig/stå rolig blir de fort kalde,og en kald whippet er ingen blid whippet,makan til mer snurt tryne skal du lete lenge etter tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...