Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å bli bergenser


Hermes

Recommended Posts

Skrevet

4978888869_d0759848a4_m.jpg

0001 by flickhermes, on Flickr

Vi hadde en flott start på september måned her i Bergen, med mye sol, men den siste uken har vært et realt slag i trynet fra virkeligheten. Regnet øser og pøser. Vinden står i. Hermes har vært ganske skeptisk til regn helt siden vi fikk han, men det er først denne uken vi har skjønt hvor "ille" det er. Jeg skulle nettopp ta en liten formiddagstur med han, men han nektet plent. Jeg koblet av han kobbel og tenkte jeg bare skulle gå litt ned i gaten selv for å se om han ville følge etter, men neida, han foretrakk å stå dønn stille utenfor ytterdøren, og gaule og grine litt. Jeg gikk opp igjen, slapp han inn, og gikk meg heller en tur alene.

Hermes kom til oss med en blærekontroll få valper er forunt, han holdt seg hele natten fra første natten av, og gikk på do akkurat når han følte for det selv (selvsagt også inne i starten). Dette er naturligvis veldig greit for han nå i disse regnværsdager. Han kan holde seg og holde seg, håpe på at det til slutt ikke skal regne ute, og enkelte ganger har det endt med at jeg må bære han ut på kvelden så han skal få gjort noe før vi legger oss. Han kan jo ikke drive på å holde seg i timesvis og timesvis på den måten bare fordi de regner litt.

Jeg er redd valpekurset på mandag satte en ekstra støkk i ham, og at det er dette som har slått litt ekstra ut denne uken. Da regnet og blåste det ekstra mye, og vi kom uten dekken (heldigvis fikk vi låne av instruktøren vår, og etter det gikk det bedre). Men nå tror jeg rett og slett han er blitt litt redd regnet, i hvert fall når vinden suser i tillegg, og det er jo i så fall veldig leit, og kan gjøre det hele mye vanskeligere. Han er ikke veldig krevende, trenger ikke tur hver dag, men den siste uken har vi erfart at det blir en raptus ekstra (eller at det blir en raptus i det hele tatt, for ellers ligger han stort sett som et slakt innendørs, så sant han ikke koser seg med et bein eller vi trener litt med han) fordi han ikke har fått utfolde seg.

Noen tips til hva vi kan gjøre videre? Noen som har erfart noe lignende med korthårede raser, evt. mynder? Litt kjedelig å måtte ta på varmedekken bare fordi han skal ut å tisse litt, men jeg føler nesten vi må begynne der nå. Han er en merkelig fyr, pyse uten like det ene øyeblikket og verdens tøffeste det neste (været skiftet fort i Bergen, vet dere).

Skrevet

Når jeg skal ut på en liten tissetur med Cai bærte jeg han ut i gresset når det regnet i begynnelsen... så løp vi inn igjen.

så skjønner han at vi ikke går inn igjen før han har tisset. Så nå løper han ned trappen, racertisser og løper opp igjen sååå happy og stolt ;)

prøvd å bare stå uti regnet med han helt til han tisser så "løpe inn" som belønning? :P

Skrevet

Hehe stakkars, Bergensvær kan ta knekken på hvem som helst ;)

Jeg har nå en innfødt bergenser, hehe, og hun syns snø er kult, sol er deilig. Regn vel det vil hun egentlig ikke snakke om.

Hun kan godt løpe og kose seg i regnet så lenge det er duskregn. Men plasker det, ja nei da stopper det opp for hun, så bare sitter hun og ser på regnet. Går hun utenfor taket da så lukker hu øya og løper tilbake :P Hu har jo pels og alt i tillegg, hehe, så vet ikke helt jeg.

Det blir jo vanskelig når han absolutt ikke skal gå en meter, men prøvd og lokke han med godbiter da? Er det fordi han er kald ville jeg bare satt på dekken jeg, så vet man om det er det det går på? :P

Skrevet

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Skrevet
prøvd å bare stå uti regnet med han helt til han tisser så "løpe inn" som belønning? ;)

Det er stort sett dette han gjør de gangene han faktisk går ut, hehe. Det er spurt mot inngangsdøren straks han har fått gjort sine saker.

Skrevet

Jeg ville satt på ham dekken et godt, tett dekken, tatt på ham sele, og "dratt" ham med ut på tur. Lek og ha det morsomt, godbiter og favorittleker/kamerater, og tørk skikkelig når dere kommer inn igjen. Jeg har og en hund som ikke er overbegeistret for regn, men ikke like ille. Han må dyttes ut døren i regnet, men husker fort at tur er kult uansett vær.

Nei vet ikke om dette gav noen mening, mulig det blir feil for en valp som er såppass redd for det.

Jeg tenker at de fleste hunder etterhvert lærer seg at tur er kult uansett jeg.

Ja, jeg vil vel håpe og tro at han til slutt foretrekker en tur eller to om dagen i stedet for å ligge og slenge på sofaen, været til tross. Vi skaffet oss jo en turkompis ;)

Skal prøve å ta på ham dekken og leke i regnet. Han er veldig leken, så jeg tror denne metoden vil hjelpe på.

Skrevet

Ganske lik broren hører jeg. Samme sovehjerte og litt pysete i drittvær.

Vi har møtt andre hunder og lekt ++ i drittvær for å få det til å være bra opplevelse, men har egentlig ikke sett så mye forskjell på'n. Men med alderen har vår blitt bedre og selv om det regnet i dag, så lurte han seg etter han far var en tur lengre borti gata her. (lot dørene stå åpne for å sjekke om han kom etter i regnet)

Men ennå er han litt pysete og vi må 'dra' han med i starten - jeg har troen på at de vokser av seg dette. (vår dalmis var slik også og der gikk det over før den var året)

Skrevet

Ja, de har sine positive sider også (flere positive enn negative, hehe). Godt sovehjerte er vi veldig takknemlig for.

Har også erfaring med dalmis som var veldig pysete i regn som valp, men senere ikke brydde seg på noen måte. Vi får satse på samme utviklingen her, men whippeten har jo en litt lavere fettprosent enn en dalmatiner. Får bruke regn- og varmedekken når det er som verst, spesielt når det blåser veldig (det er det han virker å like minst). Og jobbe litt med det. Vi lekte litt i hagen i sted, da regnet det ikke så mye, men blåste litt, og han storkoste seg (har vel blitt for lite av det de siste dagene, pyse som han har vært).

Skrevet

Valpen vår var akkurat lik da vi fikk henne. Blånektet å gå ut. Men vi bar henne noen meter bortover og fikk henne med på en liten tur. Og etterhvert ble turene lengre og lengre. Nå springer hun ut og hiver seg uti dammene. Tror vendepunktet var den dagen hun oppdaget bobler i en dam. Bobler er visst kanon kjekt ^^

Skrevet

Om du ikke finner det rette plagget til salgs, er det ikke her du kan ta frem symaskinen og trylle frem byens tøffeste, polstrede regnfrakk for hunder? :lol: (hehe) Eller kanskje en sydame i byen som tar oppdrag og kan sy etter mål? Sjekk GuleSider i telefonkatalogen.

Regntette stoffer og vattering får du kjøpt i større hobbybutikker, eller av typen gardin/stoff butikker.

Jeg syns dette regndekkenet i kamuflasjefarge var ganske kult :-)

ETTER-REDIGERT;

oops, ser nå at du er mann. Hehe. Ikke ta det ille opp at jeg foreslo symaskin da ;-)

Skrevet

Menn kan da sy de også, men jeg er nok ikke en av de, og tror ikke min samboer har anledning heller; hun strikker genser til han.

Kanskje jeg skal spørre samboeren til min bror, hun går tekstillinje og har tilgang på gode symaskiner :lol:

Vi har kjøpt et nytt dekken, men det er ikke prøvd i uværet enda.

Skrevet

Hvis det regner sånn som på det bildet der når han ikke vil gå ut så kan jeg fortelle deg at du har fått en helt normal whippet. :lol:

Whippsen her i huset får turer uansett vær stort sett,MEN; han hater å loffe rundt i bånd i regnvær og det får jeg aldri "lært" han til å like,han bare er sånn. Men han fungerer helt fint så lenge han får gå/løpe løs og holde seg i bevegelse(såfremt det ikke pøser ned,da ser jeg at han prøver å gjemme seg under busker og trær). Ikke vær redd for å bruke dekken,pelsen til en whippet er ikke veldig regntett og de blir fort våte inn til skinnet og hvis de da i tillegg må gå rolig/stå rolig blir de fort kalde,og en kald whippet er ingen blid whippet,makan til mer snurt tryne skal du lete lenge etter tror jeg :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...