Trenbarhet

[Mailin]

Tora svarte deg bra på det du spurte meg tilbake om, så da sier jeg meg bare enig med henne.

Nja..njo.. i raser hvor det er mer tradisjon for å bruke hundene, så er det jo det, men i raser hvor de fleste går som familiehunder, så er det kanskje ikke det. Hvis man da skal forsøke å finne foreldredyr feks, så blir det jo litt vanskelig. Si at jeg vil ha en cairn jeg skal gå agility med, da vil jo jeg ønske å se en MH (eller en test) som jeg tror kan vise en trenbar hund. Sjansen for å finne foreldredyr som har konkurrert i ag er jo mindre enn liten (så kan vi jo også se bort ifra at sjansen for å finne to med MH/test er enda mindre enn minimal.. ). Jeg tror også det finnes hunder som er morsomme å trene med, men som har feil eier - en eier som ikke konkurrerer. Kanskje har de tatt en test, og ut i fra den ønsker jeg å se om denne hunden er trenbar. Jeg skjønner jo at problemstillingen kanskje høres rar ut hvis det er snakk om doberman, rottweiler, belger, eller andre typiske brukshunder..

Det beste du kan gjøre for å se/merke noe av hundens trenbarhet på en MH, eller forsåvid FA, er å se testen selv. Ellers må du nok bare lete godt...Det er vel ikke uten grunn at det er så få cairn (i likhet med mange andre raser) som faktisk blir brukt i ag/lp. Jeg har kjent en som ble NACH, og et par til "kule", men de er fortsatt ikke så trenbar som sheltiene, heelerene, jrt'ene m.m. som jeg også trener med.

[Huldra]

Tora svarte deg bra på det du spurte meg tilbake om, så da sier jeg meg bare enig med henne.

Det beste du kan gjøre for å se/merke noe av hundens trenbarhet på en MH, eller forsåvid FA, er å se testen selv. Ellers må du nok bare lete godt...Det er vel ikke uten grunn at det er så få cairn (i likhet med mange andre raser) som faktisk blir brukt i ag/lp. Jeg har kjent en som ble NACH, og et par til "kule", men de er fortsatt ikke så trenbar som sheltiene, heelerene, jrt'ene m.m. som jeg også trener med.

Dette trenger ikke å bli en diskusjon om cairn, jeg dro inn mine egne hunder fordi de har gjort så forskjellige MH'er og er forskjellig trenbar. Men jeg trodde i mitt stille sinn at slike tester gjerne hadde til formål å finne den mest egnete hunden til en oppgave; eksempelvis til tjenestehund, eller i alle fall å finne avlsdyr til dette, eller granske avkom for å finne hunder som har gitt gode tjenestehunder. Det må da vel være slitsomt å være polis og skulle drive å trene alle disse hundene frem til de blir gamle nok til å gå en test for å sjekke egenskapene deres, i alle fall hvis testen ikke kan si noe om hvorvidt de er egnet til sin oppgave? På lik linje som de merker om hunden er trenbar innen den er gammel nok til å testes, vil de vel merke om motet og lekelysten og resten av pakken er der, eller hva?

[Tora]

Ok, ikke tenk avl, tenk valpekjøper. Hvis jeg som valpekjøper skulle valgt en valp fra en rase som vanligvis ikke brukes til noe spesielt, men at jeg ønsker å bruke den til noe. Jeg ville ikke hatt noe å gå etter, fordi de jo ikke har bruksresultater å vise til, eller kanskje er det få av disse resultatene. Hvis rasen derimot hadde en tradisjon for å gå MH eller test, hva skulle jeg da sett etter hvis jeg ville kjøpe valp etter to trenbare foreldre? Det er liksom spørsmålet mitt, ønsket bare å presisere, men jeg føler jeg begynner å få ganske gode svar nå.

Jeg tenkte valpekjøper - jeg ville jo forsøkt å møtt mange i slekta å se om det var hunder jeg likte (i en rase der få blir brukt til noe). men ville jo uansett kjøpt rasen da fordi jeg likte rasen, ikke for hva den kunne vært. Er jo f.eks ingen vits å kjøpe BC for å "bli god" hvis man egentlig syns de er ufyselige hunder.

I en rase med bruksavl så hadde jeg mest sett på foreldrenes prøveresultater og hvor bra de gikk over tid (altså ikke bare om de karret seg gjennom kl. 1 eller 2 om det var lydighet) Men hvordan de gikk på banen - hvordan fokus er, iver, motivasjon, fart etc etc. Og om søsken var motiverende å se og trene med.

I en MH så ville jeg jo sett litt på snittet av slekta, ikke bare det enkelte foreldredyret. Foreldredyret bor jo gjerne hos en som er rasevant og antagelig konkurranseorientert og dermed har utviklet hunden rimelig rett fra den var liten.

Noen egenskaper vil jo være litt miljøbetinget, noen dagsbetinget - så MH alene ville jeg ikke sett på.

Av MH punktene så ser jeg mest på redselen og redselhåndtering, jeg syns gjerne de kan være litt "sprø" , nysgjerrige og engasjerte i momentene. Heller for mye, enn for lite reaksjon på en unghund. Samt at egenskapene står i stil med hverandre.

Jeg har ikke bruk for en veldig tøff hund som gjør "alt riktig", jeg trenger en hund som er "dum" nok til å syns at å gjøre samme tingen gang etter gang er kjempemoro og som fortsatt engasjerer seg og fokuserer på jobben sin.

Viktigst for meg er det uansett hvordan slekta satte egenskapene ut i praktisk arbeid og om de viser jevne resultater. Enkle hunder å trene med, konkurrerer man jo oftere med - vi førere holder jo og helst på med ting som er motiverende

Er hundene sære og vanskelig å engasjere så kommer de jo sjeldent langt, eller er aktive i mange år.

eksempelvis til tjenestehund, eller i alle fall å finne avlsdyr til dette, eller granske avkom for å finne hunder som har gitt gode tjenestehunder. Det må da vel være slitsomt å være polis og skulle drive å trene alle disse hundene frem til de blir gamle nok til å gå en test for å sjekke egenskapene deres, i alle fall hvis testen ikke kan si noe om hvorvidt de er egnet til sin oppgave?

De kjøper jo gjerne hunder fra linjer som har vist seg dyktig som tjenestehunder i generasjoner, etter foreldre som kommer fra kull der de fleste gjør det bra og viser ønskede egenskaper - fordi det er tryggest og mest forutsigbart.Gjerne fra folk som selv trener hund til det formålet og som vet hvordan ulike linjer passer sammen utfra hva de tidligere har produsert. De som kjenner linjene sine vet jo og hvordan de ulike skårene kan slå ut på sine hunder, hva de ikke vil ha for mye av og for lite av. Styrken med tester er jo muligheten til å se f.eks ett helt kull gjøre samme løypa, samme dag og se likheter og ulikheter innad i kullet - hva drar de til sin fordel og hva blir svakheter for akkurat dem.

[Kennel XO]

En kjempe interesant diskusjon rundt et tema som interesserer meg veldig

I mine øyne er det ikke EN egenskap i en hund som avgjør hvor lett den er å trene eller ikke, men summen av mange egenskaper. En god treningshund og konkurransehund skal i mine øyne ha et normalt til høyt temperament (dvs tilpasse seg omgivelsene hurtig), god koordinering (være rasjonell i forhold til påvirkninger), bra med mot/nyskjerrighet, god konsentrasjon og gode avreaksjoner. I tilegg ønsker jeg forholdsvis mye jakt, jakt kamp og lekelyst. Jeg ønsker en selvstendig hund som også har høy flokkfunksjon. Alt dette bortsett fra flokkfunksjonen testes i en FA, men om man ser testen til hunden kan man også på en MH eller FA gjøre seg en egen vurdering om hvor hurtig hunden innlemmer gruppa på testen i flokken sin. Men en hund kan skåre optimalt på de egenskapene jeg har beskrevet og alikevel være tung/vanskelig å trene... For mye sosial dominans, for mye sosial kamplyst eller hårdhet kan gjøre en hund vanskelig å trene i feks lydighet. Så man må sette alle egenskapene en tester på en mentaltest opp i mot hverandre og på den måten kan man ut i fra et testpapir si noe om hva hver enkelt hund passer best til treningsmessig. I tillegg bør en god konkurransehund være stødig på miljø, lyd og skudd.

Jeg mener også at det som for en person kan være en god hund ikke nødvendigvis behøver å være en god hund for andre. Våre personlige egenskaper, kunnskaper, treningsmetoder og treningsmiljø er også avgjørende faktorer for om man klarer å ta ut det beste i en hund. En god hundetrener kan komme langt med en hund som har store brister på det mentale.

Jeg synes mentaltester er et supert hjelpemiddel. De kan aldri fortelle oss eksakt hvordan en hund faktisk ER i arbeid, men den kan gi oss gode indikasjoner igjennom avleste egenskaper. Mentaltestene gir oss også muligheten til å avprøve mentale egenskaper på hele kull, kontra bruks/lydighetsprøver hvor en skal være heldig om en eller to i et kull noen sinne kommer til start. Derfor kan mentaltestene si oss noe om en hel linje i stede for kun enkelt individene.

[SiriEveline]

Formulerte meg litt klønete Altså, hun synes ikke det er ekkelt å jobbe på avstand fra meg i lydighetsringen. Dette er det jo en del av de veldig førerorienterte hundene som sliter med. De vil helst være inne og jobbe hos fører hele tiden, og er vanskelig å få ut til å ligge i fellesdekk, ut til rute, apportdirigering og låser seg på avstandskommandering. Men: Hun løper ikke fra meg i en situasjon hvor jeg ikke har kommandert henne ut. Og jeg ser feks for meg at jeg ville slite med å få henne ut i en budføring, da blir nok avstandene for store.

Var det mer forståelig hva jeg mente?

Ok, så du mener at når det kommer til trenbarhet, så er en hund som kan samarbeide bra både inne hos deg og "ute" er lettere å trene, enn en som er veldig førerorientert?

Forstår mer hva du mente ja, men jeg skjønner fremdeles ikke helt hva det har med belønning og samarbeid å gjøre. Men kanskje jeg bare er litt trøtt på morran :S

du har jo allerede hatt hunden i 12-18 mnd før du tar en MH, så til da vet du jo om den er trenbar eller ikke - en test vil jo ikke forandre på det. Skal man kjøpe hund til en sport så har jo gjerne foreldredyrene noe å vise til, samt dems søsken og eventuelt tidligere kull. De er jo en indikator på hvor trenbare de er.

Om ingen i slekta til kommende hund er brukt til noe og ikke prøvd på noe -så er jo det en indikator på hvor morsomme de er å holde på med.

edit: skriveleif

Ja, akkurat du vet om den er trenbar eller ikke. Hva med de som skal kjøpe valp etter f.eks. tispa de, det er de som trenger dokumentasjon på dette. Og personlig syntes jeg det er interessant å se mentaltestene til kullene jeg har vurdert.

Så som du sier under, foreldredyrene har som regel noe å vise til, f.eks. en MH.

Og jeg mener jo at en hund som har høy samarbeidslyst, er lettest å belønne. Den VIL jo jobbe med deg, bare det å jobbe er en slags belønning i seg selv. Da blir lek og mat bare ekstra belønning oppå det å få lov til å jobbe, ikke sant?

Ok, så et maatvrak, som kanskje ikke samarbeider så bra, men gjør absolutt hva som helst for en er da ikke "lettest" å belønne. Eller mener du liksom at siden hunden er så lett å belønne, så samarbeider den bra også? Nettopp fordi den vil jobbe for godbiter, selvom den ikke nødvendigvis vil jobbe med deg.

Igjen, skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke skjønner hva dere sier.. for jeg regner med at poenget er klinkende klart, og at det er et godt poeng. Bare at ting kan være litt vanskelig å få frem på papir.

[Guest 2ne]

Ok, så et maatvrak, som kanskje ikke samarbeider så bra, men gjør absolutt hva som helst for en er da ikke "lettest" å belønne. Eller mener du liksom at siden hunden er så lett å belønne, så samarbeider den bra også? Nettopp fordi den vil jobbe for godbiter, selvom den ikke nødvendigvis vil jobbe med deg.

Igjen, skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke skjønner hva dere sier.. for jeg regner med at poenget er klinkende klart, og at det er et godt poeng. Bare at ting kan være litt vanskelig å få frem på papir.

Nei. En hund som ønsker å samarbeide, jobber for å få lov til å jobbe, for å gjøre deg til lags, og godbiter og lek blir bare et pluss oppå det den får ut av å jobbe for og/eller med deg. En hund som "bare" blir motivert av mat, vil jobbe for å få belønninga, men kan være vanskeligere å motivere.

Terven min jobber for å få å jobbe, hun blir superhappy av at jeg klapper i hendene og sier hun er flink. Hun får belønning som godbiter og ball selvsagt, men hun motiveres av jobben vi gjør nesten like mye som belønninga hun får. Den sorte dør stadig av sult og jobber gjerne for vanlig tørrfôr, men hun trenger belønning oftere for å holde motivasjonen oppe. Det er forskjellen på hvor trenbare de to er - der den ene jobber for luft og kjærlighet, så trenger den andre bedre betaling for å gjøre samme jobben, rett og slett. Det gir meg mer å spille på når det legges på litt press i øvelsene. Ble det mer forståelig nå?

[Benedicte]

Ok, så du mener at når det kommer til trenbarhet, så er en hund som kan samarbeide bra både inne hos deg og "ute" er lettere å trene, enn en som er veldig førerorientert?

I mine øyne henger ikke det sammen. En hund kan være førerorientert og allikevel fint ha selvstendighet nok til å arbeide på avstand.

[SandyEyeCandy]

Boldness

Med høy Boldness menes stor lekeinteresse, stor interesse til å hilse på fremmede, stor nysgjerrighet, god avreaksjon (liten tendens til flukt) og stor interesse for å jakte etter et bytte.

Jeg er klar over at det er dumt å lene seg for mye på personlige erfaringer her, men dog: Dette er en perfekt beskrivelse av Aiko. Og det beviser bare for meg at hunder som har høy "boldness" ikke nødvendigvis er lette å trene, når jeg sammenligner med andre mer førerorienterte hunder, som faktisk ønsker å være sammen med eier/fører. Jeg elsker mitt livs lys, men gleder meg til å få en aussie som ønsker å jobbe med meg, ikke bare være gøyal, sjarmis og henge fra taklampa.

[Wildah]

Ok, så du mener at når det kommer til trenbarhet, så er en hund som kan samarbeide bra både inne hos deg og "ute" er lettere å trene, enn en som er veldig førerorientert?

Forstår mer hva du mente ja, men jeg skjønner fremdeles ikke helt hva det har med belønning og samarbeid å gjøre. Men kanskje jeg bare er litt trøtt på morran :S

Uhm... Måtte bla tilbake for å se at jeg ikke rotet helt her.

Det var ikke meningen at de to tingene skulle sammenlignes.Jeg var enig i et utsagn fra 2ne, også hadde jeg mellomrom og begynte nytt avsnitt hvor jeg fortalte litt om hvordan jeg opplever min hunds trenbarhet i forhold til hennes MH. Avsnitt betyr vanligvis at man begynner på noe nytt

Men, for å fortsette på det du sier: Jeg mener at en trenbar hund bør kunne jobbe både tett med fører og på avstand. Den skal også kunne samarbeide på avstand. At den er lett å belønne er selvsagt et pluss i forhold til hvor trenbar en hund er.

Og, som labbis skriver under:

I mine øyne henger ikke det sammen. En hund kan være førerorientert og allikevel fint ha selvstendighet nok til å arbeide på avstand.

Det var det jeg mente.

Rina er veldig førerorientert, men blir ikke dempet av å måtte jobbe på avstand. Iallfall ikke en viss avstand (50 meter, har ikke prøvd lenger).

[SiriEveline]

Nei. En hund som ønsker å samarbeide, jobber for å få lov til å jobbe, for å gjøre deg til lags, og godbiter og lek blir bare et pluss oppå det den får ut av å jobbe for og/eller med deg. En hund som "bare" blir motivert av mat, vil jobbe for å få belønninga, men kan være vanskeligere å motivere.

Terven min jobber for å få å jobbe, hun blir superhappy av at jeg klapper i hendene og sier hun er flink. Hun får belønning som godbiter og ball selvsagt, men hun motiveres av jobben vi gjør nesten like mye som belønninga hun får. Den sorte dør stadig av sult og jobber gjerne for vanlig tørrfôr, men hun trenger belønning oftere for å holde motivasjonen oppe. Det er forskjellen på hvor trenbare de to er - der den ene jobber for luft og kjærlighet, så trenger den andre bedre betaling for å gjøre samme jobben, rett og slett. Det gir meg mer å spille på når det legges på litt press i øvelsene. Ble det mer forståelig nå?

Nettopp, derfor jeg ble forvirret da dere la samarbeid og belønning sammen. Da skjønner jeg mer

I mine øyne henger ikke det sammen. En hund kan være førerorientert og allikevel fint ha selvstendighet nok til å arbeide på avstand.

Det mener jeg å... jeg mener at hunder fint kan jobbe et stykke unna, type jakthund, og fremdeles være førerorientert.

Uhm... Måtte bla tilbake for å se at jeg ikke rotet helt her.

Det var ikke meningen at de to tingene skulle sammenlignes.Jeg var enig i et utsagn fra 2ne, også hadde jeg mellomrom og begynte nytt avsnitt hvor jeg fortalte litt om hvordan jeg opplever min hunds trenbarhet i forhold til hennes MH. Avsnitt betyr vanligvis at man begynner på noe nytt

Men, for å fortsette på det du sier: Jeg mener at en trenbar hund bør kunne jobbe både tett med fører og på avstand. Den skal også kunne samarbeide på avstand. At den er lett å belønne er selvsagt et pluss i forhold til hvor trenbar en hund er.

Og, som labbis skriver under:

Det var det jeg mente.

Rina er veldig førerorientert, men blir ikke dempet av å måtte jobbe på avstand. Iallfall ikke en viss avstand (50 meter, har ikke prøvd lenger).

Poenget mitt er bare at en hund som er lett å belønne, nødvendigvis ikke trenger å samarbeide bra. Men det mener jo både du og labbis og 2ne virker det som.. altså er vi alle forsåvidt ganske enige.. eller??

[Mailin]

Poenget mitt er bare at en hund som er lett å belønne, nødvendigvis ikke trenger å samarbeide bra. Men det mener jo både du og labbis og 2ne virker det som.. altså er vi alle forsåvidt ganske enige.. eller??

Jeg kan være litt enig med deg men vil ikke kalle det for det samme. Jeg har en alaska husky med mye lekelyst og som har matvett (er glad i godbiter), men hun jobber ikke for de, og samarbeide ikke bra. Forøvrig kjenner jeg en malle som også er sånn. Så ja; lekelyst betyr ikke nødvendigvis at de samarbeider godt, men det betyr heller ikke at de er lette å belønne om det er forstyrrelser i området.

[SiriEveline]

Jeg kan være litt enig med deg men vil ikke kalle det for det samme. Jeg har en alaska husky med mye lekelyst og som har matvett (er glad i godbiter), men hun jobber ikke for de, og samarbeide ikke bra. Forøvrig kjenner jeg en malle som også er sånn. Så ja; lekelyst betyr ikke nødvendigvis at de samarbeider godt, men det betyr heller ikke at de er lette å belønne om det er forstyrrelser i området.

Hva mener du?

Jeg mener bare at belønning og samarbeid er to forskjellige ting. En hund kan ha begge, den ene, eller ingen.. eller litt her og der osv. masse kombinasjoner

[Tora]

Hva mener du?

Jeg mener bare at belønning og samarbeid er to forskjellige ting. En hund kan ha begge, den ene, eller ingen.. eller litt her og der osv. masse kombinasjoner

Så du tenker at en hund godt kan være knallgod på samarbeid men veldig vanskelig å belønne?

Såvidt jeg har forstått de andre så mener de at en hund som samarbeider for det meste er lett å belønne (fordi de er interesserte i samarbeid) men at de er lett å belønne betyr ikke at de samarbeider eller er spesielt trenbare

[Mailin]

Hva mener du?

Jeg mener bare at belønning og samarbeid er to forskjellige ting. En hund kan ha begge, den ene, eller ingen.. eller litt her og der osv. masse kombinasjoner

Dårlig og rotete skrevet av meg,

Det jeg mener er at selv om en hund liker å leke eller å spise godbiter, så betyr det ikke at den er lett å belønne. En hund med samarbeid er derimot lett å belønne.

[SiriEveline]

Så du tenker at en hund godt kan være knallgod på samarbeid men veldig vanskelig å belønne?

Såvidt jeg har forstått de andre så mener de at en hund som samarbeider for det meste er lett å belønne (fordi de er interesserte i samarbeid) men at de er lett å belønne betyr ikke at de samarbeider eller er spesielt trenbare

Les svar under

Dårlig og rotete skrevet av meg,

Det jeg mener er at selv om en hund liker å leke eller å spise godbiter, så betyr det ikke at den er lett å belønne. En hund med samarbeid er derimot lett å belønne.

Ahaaa så det er poenget deres. For meg handler belønne om å gi hunden noe den ønsker å oppnå, i det den gjør eller nærmer seg å gjøre det jeg ønsker å oppnå Altså velger jeg en ting hunden ønsker fra meg, f.eks. godbit, og med denne får jeg hunden til å gjøre det jeg ønsker eller nærme seg, og så oppnår den det den ønsker.

Altså er egentlig alle hunder lette å belønne, man må bare finne riktig belønning. Som i noen tilfeller kan være å slippe å konsentrere seg, noen vil bare ha rolig kos, mens mange vil ha godbit/leke.

Jeg føler ikke at dette har noe som helst med samarbeid å gjøre i det hele tatt. Samarbeid syntes jeg derimot er mer relatert til kjemi og mye rundt det.

Dog er ikke kjemi og samarbeid det samme.

[Huldra]

Les svar under

Ahaaa så det er poenget deres. For meg handler belønne om å gi hunden noe den ønsker å oppnå, i det den gjør eller nærmer seg å gjøre det jeg ønsker å oppnå Altså velger jeg en ting hunden ønsker fra meg, f.eks. godbit, og med denne får jeg hunden til å gjøre det jeg ønsker eller nærme seg, og så oppnår den det den ønsker.

Altså er egentlig alle hunder lette å belønne, man må bare finne riktig belønning. Som i noen tilfeller kan være å slippe å konsentrere seg, noen vil bare ha rolig kos, mens mange vil ha godbit/leke.

Jeg føler ikke at dette har noe som helst med samarbeid å gjøre i det hele tatt. Samarbeid syntes jeg derimot er mer relatert til kjemi og mye rundt det.

Dog er ikke kjemi og samarbeid det samme.

Nei. Et veldig godt eksempel: Aynï er lett å "belønne", dvs at hun leker veldig bra, og har høy lekelyst. Men med en gang leken er borte bak ryggen min, driter hun i både leken og meg - ergo samarbeider hun ikke. Hun jobber ikke for å få leken til å komme frem igjen, og jo - hun ER glad i å leke.

Du hopper over et viktig punkt; for du forutsetter at du faktisk klarer å få hunden til å gjøre noe for å få en belønning, og dermed har du allerede forutsatt AT den samarbeider. Det er det ikke alle som gjør. Så samarbeid er ikke det samme som å finne riktig belønning. Og for noen hunder, så er det ikke noe som heter "riktig belønning" - de kan være så heite de bare vil under selve leken, men etterpå er de like dønn coole, og kunne ikke gitt mindre blaffen i om leken forsvant.

---

Kan jeg da spørre om trenbarhet og samarbeid er mye det samme da? Man må jo nesten forutsette samarbeid hvis man skal trene en hund? Og hvor enkel en hund er å belønne vil jo variere, og vil ikke alltid kunne testes (man tester jo ikke matlyst).

[SiriEveline]

Nei. Et veldig godt eksempel: Aynï er lett å "belønne", dvs at hun leker veldig bra, og har høy lekelyst. Men med en gang leken er borte bak ryggen min, driter hun i både leken og meg - ergo samarbeider hun ikke. Hun jobber ikke for å få leken til å komme frem igjen, og jo - hun ER glad i å leke.

Du hopper over et viktig punkt; for du forutsetter at du faktisk klarer å få hunden til å gjøre noe for å få en belønning, og dermed har du allerede forutsatt AT den samarbeider. Det er det ikke alle som gjør. Så samarbeid er ikke det samme som å finne riktig belønning. Og for noen hunder, så er det ikke noe som heter "riktig belønning" - de kan være så heite de bare vil under selve leken, men etterpå er de like dønn coole, og kunne ikke gitt mindre blaffen i om leken forsvant.

Hmmm.. er du sikker på at du har skjønt innlegget mitt? Får følelsen av at jeg blir veldig misforstått..

Jeg sier at samarbeid og belønning er to forskjellige ting. Altså har bare at hunden har høy lekelyst og lett kan belønnes med en leke, betyr ikke at den samarbeider bra. Og selvom den samarbeider bra, så betyr det ikke at den har sååå lyst på belønningen..

Skjønner du mer hva jeg mener nå?

[Huldra]

Hmmm.. er du sikker på at du har skjønt innlegget mitt? Får følelsen av at jeg blir veldig misforstått..

Jeg sier at samarbeid og belønning er to forskjellige ting. Altså har bare at hunden har høy lekelyst og lett kan belønnes med en leke, betyr ikke at den samarbeider bra. Og selvom den samarbeider bra, så betyr det ikke at den har sååå lyst på belønningen..

Skjønner du mer hva jeg mener nå?

Jeg er enig med dette innlegget, men det forrige må jeg virkelig ha misforstått, for det synes jeg sa det stikk motsatte.

[SiriEveline]

Jeg er enig med dette innlegget, men det forrige må jeg virkelig ha misforstått, for det synes jeg sa det stikk motsatte.

Hehe, da formulerte jeg meg nok helt feil :S Sorry! Men da tror jeg vi er enige, og det er jo det mest logiske.

Ellers er jeg litt enig med at samarbeid er en veldig stor del av å være trenbar. En ting er å belønne en hund, men det holder jo ikke nødvendigvis i lengden, dessuten er det mye vanskeligere å lete etter den perfekte belønning, f.eks. hvis hunden din verken er glad i å leke eller godbiter.. kanskje bare kos, da tar jo ting litt lenger tid.

En hund som samarbeider derimot, vil jo ønske å gjøre riktig hele veien og sånn. Ja nå formulerer jeg meg litt rart, mener ikke at en hund som ikke samarbeider så bra, ikke ønsker å gjøre ting riktig altså, men at en hun som samarbeider bra, ihvertfall ønsker det.

Hmm.. dette var et utrolig spennende tema, og har ihvertfall fått tankene mine til å svirre!

[Guest 2ne]

Kan jeg da spørre om trenbarhet og samarbeid er mye det samme da? Man må jo nesten forutsette samarbeid hvis man skal trene en hund? Og hvor enkel en hund er å belønne vil jo variere, og vil ikke alltid kunne testes (man tester jo ikke matlyst).

Njaaa.. Det er ikke så enkelt heller, for en hund kan ha samarbeidslyst, men mangle evne til å konsentrere seg, f.eks? Eller om den har dårlig koordinering?

[Margrete]

Jeg har den perfekte sammenligning her:

Zizcomin; han var trenbar til tusen! Han elsket belønning så det holdt, så han kunne gjøre omtrent hva som helst for den ballen (bortsett fra å gå fvf )

Astimann: Han er ikke så trenbar mener jeg. Han er hverken glad i mat eller belønning. Det finnes sterkere ting ute i verden. Andre hunder f.eks. Han kan godt jobbe om jeg sier i fra, men det er nokså halvhjertet. Han lærer kjempefort, men det krever en hel del av meg som fører. Aldri lange økter, bruke ball/fille og variere på måten vi leker hele tiden. Så nei, han er ikke trenbar på samme måte.

Ja også har du det 2ne nevner i innlegget over. Det er liksom ikke så lett å si at slik eller sånn. Du har de som er ekstremt villige til å samarbeide, men ikke gå ut så langt. Det er lettere å få en bc til å løpe fort i ruta, enn f.eks enn schäfer. Det er lettere for schäferen å gå fot enn f,eks bc som synes slikt er på grensen til dritkjedelig! (det er ikke ofte vi ser så vakre fvf'r hos bc'n, men se på schæfer/malle så ser man det tydelig)

[Huldra]

Njaaa.. Det er ikke så enkelt heller, for en hund kan ha samarbeidslyst, men mangle evne til å konsentrere seg, f.eks? Eller om den har dårlig koordinering?

Nei, det er nok ikke den eneste faktoren, men den er vel nokså viktig? Det er jo viktig for trenbarheten at hunden er "godt belønnbar"; at det finnes noe hunden har veldig lyst på. Men jeg må innrømme at jeg har store problemer med å se for meg en hund som har kjempelyst å samarbeide, men som har rævva konsentrasjon, haha, den kombinasjonen vet jeg ikke om hodet mitt klarer i dag. Eksempel? Og hva mener du med dårlig koordinering?

Jeg har den perfekte sammenligning her:

Zizcomin; han var trenbar til tusen! Han elsket belønning så det holdt, så han kunne gjøre omtrent hva som helst for den ballen (bortsett fra å gå fvf )

Astimann: Han er ikke så trenbar mener jeg. Han er hverken glad i mat eller belønning. Det finnes sterkere ting ute i verden. Andre hunder f.eks. Han kan godt jobbe om jeg sier i fra, men det er nokså halvhjertet. Han lærer kjempefort, men det krever en hel del av meg som fører. Aldri lange økter, bruke ball/fille og variere på måten vi leker hele tiden. Så nei, han er ikke trenbar på samme måte.

Ja også har du det 2ne nevner i innlegget over. Det er liksom ikke så lett å si at slik eller sånn. Du har de som er ekstremt villige til å samarbeide, men ikke gå ut så langt. Det er lettere å få en bc til å løpe fort i ruta, enn f.eks enn schäfer. Det er lettere for schäferen å gå fot enn f,eks bc som synes slikt er på grensen til dritkjedelig! (det er ikke ofte vi ser så vakre fvf'r hos bc'n, men se på schæfer/malle så ser man det tydelig)

Hva vil du si at det skorter på hos Asti da? Lekelyst/"belønnbarhet"? Konsentrasjon? Samarbeid? Og hadde Z'en mer av alt dette?

[Poter]

Så konklusjonen er at trenbarhet er en kombinasjon av flere egenskaper?

[Guest 2ne]

Nei, det er nok ikke den eneste faktoren, men den er vel nokså viktig? Det er jo viktig for trenbarheten at hunden er "godt belønnbar"; at det finnes noe hunden har veldig lyst på. Men jeg må innrømme at jeg har store problemer med å se for meg en hund som har kjempelyst å samarbeide, men som har rævva konsentrasjon, haha, den kombinasjonen vet jeg ikke om hodet mitt klarer i dag. Eksempel? Og hva mener du med dårlig koordinering?

Dårlig koordinering er "riktig handling mellom og mot opplevelsene" på en FA, så overdrevne reaksjoner er vel hva jeg mener med dårlig koordinering? Man kan sikkert gjøre det enkelt å kalle det miljøberørthet? Ble det mer forståelig? Det handler om hvor rasjonelt de løser påvirkninger, men nå ble jeg litt usikker på hva jeg mente selv.. hehe

Jeg kommer ikke på noe eksempel med en hund som har høyt samarbeid men dårlig konsentrasjon, men en hund som har mye brister, vil vel antageligvis slite litt med å konsentrere seg i nye miljøer, f.eks. Men jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener der heller, jeg hadde noen tanker om det i morres, men de har visst blitt borte i løpet av dagen Jeg driver stadig og tenker i forhold til tervekrapylet her, men selv om hun har forholdsvis lav terskelverdi ("Hvor stor trussel det må til for å utløse flukt/angrep" - i hennes tilfelle flukt), så pleier hun stort sett å være ganske grei på konsentrasjon (i en treningssituasjon, hun har jo ikke gått FA enda), og jeg er litt usikker på hvordan hun er på koordineringa - jeg vil jo tro at hun er en anelse irrasjonell, men hun har forholdsvis høy samarbeidslyst/arbeidslyst, så hun kan velge å jobbe istedetfor å være teit belger. Hun gikk jo forholdsvis bra på NKK Bø, til tross for slamring i dører og flagrende ringbånd (hun er miljøberørt, og miljøet der var skikkelig ekkelt for henne). Sammenligner jeg henne med Emma (som jeg solgte, fordi hun ikke var spesielt trenbar - for meg ihvertfall), så blir det feil, for Em hadde hverken noen større samarbeidslyst eller lekelyst. Sååå jeg veit rett og slett ikke helt hva jeg tenkte når jeg skreiv det tidligere i dag

Så konklusjonen er at trenbarhet er en kombinasjon av flere egenskaper?

Ja, det er vel det jeg prøver å komme frem til ihvertfall, selv om jeg nå tydeligvis har blitt litt usikker på hva jeg egentlig mente.. hehe

[Huldra]

Dårlig koordinering er "riktig handling mellom og mot opplevelsene" på en FA, så overdrevne reaksjoner er vel hva jeg mener med dårlig koordinering? Man kan sikkert gjøre det enkelt å kalle det miljøberørthet? Ble det mer forståelig? Det handler om hvor rasjonelt de løser påvirkninger, men nå ble jeg litt usikker på hva jeg mente selv.. hehe

Jepp, da ble det med ett så mye mer forståelig! Så for meg en klumsete hund jeg, og skjønte ikke helt hva det hadde å si for akkurat trenbarhet, skjønt en klumsete hund sikkert kan være en utfordring å trene..

Jeg kommer ikke på noe eksempel med en hund som har høyt samarbeid men dårlig konsentrasjon, men en hund som har mye brister, vil vel antageligvis slite litt med å konsentrere seg i nye miljøer, f.eks. Men jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener der heller, jeg hadde noen tanker om det i morres, men de har visst blitt borte i løpet av dagen Jeg driver stadig og tenker i forhold til tervekrapylet her, men selv om hun har forholdsvis lav terskelverdi ("Hvor stor trussel det må til for å utløse flukt/angrep" - i hennes tilfelle flukt), så pleier hun stort sett å være ganske grei på konsentrasjon (i en treningssituasjon, hun har jo ikke gått FA enda), og jeg er litt usikker på hvordan hun er på koordineringa - jeg vil jo tro at hun er en anelse irrasjonell, men hun har forholdsvis høy samarbeidslyst/arbeidslyst, så hun kan velge å jobbe istedetfor å være teit belger. Hun gikk jo forholdsvis bra på NKK Bø, til tross for slamring i dører og flagrende ringbånd (hun er miljøberørt, og miljøet der var skikkelig ekkelt for henne). Sammenligner jeg henne med Emma (som jeg solgte, fordi hun ikke var spesielt trenbar - for meg ihvertfall), så blir det feil, for Em hadde hverken noen større samarbeidslyst eller lekelyst. Sååå jeg veit rett og slett ikke helt hva jeg tenkte når jeg skreiv det tidligere i dag

Ja, det er vel det jeg prøver å komme frem til ihvertfall, selv om jeg nå tydeligvis har blitt litt usikker på hva jeg egentlig mente.. hehe

Brister er jo ikke bra nei, og miljøberørthet vil selvsagt påvirke. Spesielt i en konkurransesituasjon bør man ha en hund med et visst minimum, for at det i det hele tatt skal kunne fungere.