Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke sove i egen seng


Jooli

Recommended Posts

Vi har endelig fått oss ett firbent familiemedlem! Er så lykkelig :icon_confused: En nydelig liten blanding av Dachs og Yorkshire Terrier,som nå er rett rundt 10 uker. Men vi har et lite problem. Han nekter å sove i sengen sin eller i buret. Putter vi han i buret blir han fryktelig ulykkelig,og bare gråter. Har prøvd å legge ham inn i buret etter han har sovnet, eller å legge litt snacks inn så han forbinder buret med noe godt, men det hjelper ikke.Han vil ikke sove i hundesengen sin heller. Han sover på teppet eller i sofaen eller hvor enn det passer ham å sove. Nytter ikke å ta vekk teppet for at det skal bli mindre komfortabelt,for han liker like godt å sove rett på gulvet. Det vi er litt bekymret for er dette med trygghet rundt soveplassen. Han får jo ikke det når han sover over alt. Virker som han sover greit, flytter seg litt rundt, men sover gjennomsnittlig en time,og er våken noen timer også sover han en time igjen. Sovner han i 10-tiden på kvelden,våkner han kanskje en gang om natten,også er han rolig igjen frem til 6-7 tiden på morran, så han sover jo greit, men ser jo helst at han har en fast liggeplass. Noen grei måte å trene han på til å trives i buret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kan legge seg til å sove "hvor som helst" tror jeg ikke dere skal tenke så mye på trygghet rundt soveplassen, valpen føler seg visst trygg overalt hos dere da :)

Dere har vel ikke ett rom han kan være på istedenfor bur?

Ellers kan dere jo gi han mat i buret, kose med han mens han er inni buret osv.. La burdøren stå åpen så lillemann kan sjekke ut dette helt av seg selv. Frivillig, også kanskje det kan ligge noe godt inni buret? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi bare bur om natten. Det å ligge i bur om natten og dagen kan nok bli litt vel mye for en valp. Om natten lå hun ved siden av sengen til hun sov hele natten og vel så det før vi gradvis flyttet henne ut av rommet.

Ja hun gråt når hun ble puttet i bur om natten, men det overseer vi å da legger dem seg som regel ned å sover evt tok jeg hånden til henne gjennom sprinklene og snakket litt med henne. Og etterhvert tar det kortere tid og nå går hun i buret når det er leggetid. Husk bare at valpen er trøtt og ferdig luftet når dere går å legger dere. Er valpen ikke vant med å ligge i bur så burde dere ha buret ved sengen slik at valpen ser og hører dere og h*n føler seg trygg hos dere.

Husk bare at når dere tar ut valpen når den gråter så vil den bare gråte mer neste gang for å få viljen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å stresse med soveplassen. Høres ut som om dere har en valp som føler seg trygg i hjemmet deres. La den sove der den vil. :) Hundesengen er det jo bare å ha stående fremme, og så legger den seg der hvis den ønsker.

Valpen her er akkurat lik, sover over alt. Bak sofaen, i kroken med pianoet, midt på gulvet(så alle snubler over ham :icon_confused: ), i sofaen, på kjøkkenet, i trappen, under bordet, med hodet inn i bokhyllen og så videre. Helt normalt! :) Hundesengene liker han å tisse i(:)), så de har vi gjemt inntil videre... Vår sover på soverommet(i sengen) om natten. Ser ingen gode grunner til å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp var veldig sterk vilje og hun bare hylte og gråt og lagde et leven om jeg satte henne i buret. Løsningen etter en telefon med oppdretter var å sette henne på et rom jeg ikke hørte så godt,ta et teppe over og hun hylte første dagen en time, så stilt hele natta, neste dag 30 minutter, deretter gikk det 5 minutter hver kveld.

Etter vi flyttet hus har vi overført samme greiene til gangen hvor hun har sin plass. Hun har vaskerommet og der har hun seng og gulv og noen leker, drar for gardinene og lukker døra så er det som regel stilt med en gang nå, kan komme en lyd om hun ikke er enig i at det er kvelden.

Det med "fast" soveplass er jo litt humbug. Jeg satte senga til amiga på fast plass, den lå alltid der, men hun dro den gjerne med seg og fant et annet sted å ligge. Nå som hun er 5 mnd vet hun hvor senga hennes er, hun sover overalt andre steder i huset, men tusler ut i senga når hun vil ha ro og fred. Jeg ville ikke sett på det som et problem at valpen sover overalt, se det positivit, bedre at hunden kan sove overalt enn "BARE" i senga.

Er den veldig sterk grunn for å ha valpen sovende i buret? Vi hadde som sagt vår valp i bur en mnds tid fordi hun var på trass våken og hylte og skrek med mindre vi la over et teppe så det ble mørkt og lot henne stå på et rom helt i fred.

Min 7 år gamle Border collie legger seg i senga når vi legger oss, og 10 minutetr etterpå hører jeg henne legger seg på gulvet. Hun sover akkurat hvor hun vil, enten i senga elelr på gulvet. De er som oss, orker ikke en stilling hele natta.

Valpen min sover også på samme måten, i senga, utafor senga, innat dørkarmen, klemt inn i hjørnet på veggen.

Ting pleier å gå seg til, man gir den et par dager også begynner den å skjønne at den senga er min etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...