Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke sove i egen seng


Jooli

Recommended Posts

Skrevet

Vi har endelig fått oss ett firbent familiemedlem! Er så lykkelig :icon_confused: En nydelig liten blanding av Dachs og Yorkshire Terrier,som nå er rett rundt 10 uker. Men vi har et lite problem. Han nekter å sove i sengen sin eller i buret. Putter vi han i buret blir han fryktelig ulykkelig,og bare gråter. Har prøvd å legge ham inn i buret etter han har sovnet, eller å legge litt snacks inn så han forbinder buret med noe godt, men det hjelper ikke.Han vil ikke sove i hundesengen sin heller. Han sover på teppet eller i sofaen eller hvor enn det passer ham å sove. Nytter ikke å ta vekk teppet for at det skal bli mindre komfortabelt,for han liker like godt å sove rett på gulvet. Det vi er litt bekymret for er dette med trygghet rundt soveplassen. Han får jo ikke det når han sover over alt. Virker som han sover greit, flytter seg litt rundt, men sover gjennomsnittlig en time,og er våken noen timer også sover han en time igjen. Sovner han i 10-tiden på kvelden,våkner han kanskje en gang om natten,også er han rolig igjen frem til 6-7 tiden på morran, så han sover jo greit, men ser jo helst at han har en fast liggeplass. Noen grei måte å trene han på til å trives i buret?

Skrevet

Når valpen kan legge seg til å sove "hvor som helst" tror jeg ikke dere skal tenke så mye på trygghet rundt soveplassen, valpen føler seg visst trygg overalt hos dere da :)

Dere har vel ikke ett rom han kan være på istedenfor bur?

Ellers kan dere jo gi han mat i buret, kose med han mens han er inni buret osv.. La burdøren stå åpen så lillemann kan sjekke ut dette helt av seg selv. Frivillig, også kanskje det kan ligge noe godt inni buret? :icon_confused:

Skrevet

Her bruker vi bare bur om natten. Det å ligge i bur om natten og dagen kan nok bli litt vel mye for en valp. Om natten lå hun ved siden av sengen til hun sov hele natten og vel så det før vi gradvis flyttet henne ut av rommet.

Ja hun gråt når hun ble puttet i bur om natten, men det overseer vi å da legger dem seg som regel ned å sover evt tok jeg hånden til henne gjennom sprinklene og snakket litt med henne. Og etterhvert tar det kortere tid og nå går hun i buret når det er leggetid. Husk bare at valpen er trøtt og ferdig luftet når dere går å legger dere. Er valpen ikke vant med å ligge i bur så burde dere ha buret ved sengen slik at valpen ser og hører dere og h*n føler seg trygg hos dere.

Husk bare at når dere tar ut valpen når den gråter så vil den bare gråte mer neste gang for å få viljen...

Skrevet

Jeg ville sluttet å stresse med soveplassen. Høres ut som om dere har en valp som føler seg trygg i hjemmet deres. La den sove der den vil. :) Hundesengen er det jo bare å ha stående fremme, og så legger den seg der hvis den ønsker.

Valpen her er akkurat lik, sover over alt. Bak sofaen, i kroken med pianoet, midt på gulvet(så alle snubler over ham :icon_confused: ), i sofaen, på kjøkkenet, i trappen, under bordet, med hodet inn i bokhyllen og så videre. Helt normalt! :) Hundesengene liker han å tisse i(:)), så de har vi gjemt inntil videre... Vår sover på soverommet(i sengen) om natten. Ser ingen gode grunner til å bruke bur.

Skrevet

Min valp var veldig sterk vilje og hun bare hylte og gråt og lagde et leven om jeg satte henne i buret. Løsningen etter en telefon med oppdretter var å sette henne på et rom jeg ikke hørte så godt,ta et teppe over og hun hylte første dagen en time, så stilt hele natta, neste dag 30 minutter, deretter gikk det 5 minutter hver kveld.

Etter vi flyttet hus har vi overført samme greiene til gangen hvor hun har sin plass. Hun har vaskerommet og der har hun seng og gulv og noen leker, drar for gardinene og lukker døra så er det som regel stilt med en gang nå, kan komme en lyd om hun ikke er enig i at det er kvelden.

Det med "fast" soveplass er jo litt humbug. Jeg satte senga til amiga på fast plass, den lå alltid der, men hun dro den gjerne med seg og fant et annet sted å ligge. Nå som hun er 5 mnd vet hun hvor senga hennes er, hun sover overalt andre steder i huset, men tusler ut i senga når hun vil ha ro og fred. Jeg ville ikke sett på det som et problem at valpen sover overalt, se det positivit, bedre at hunden kan sove overalt enn "BARE" i senga.

Er den veldig sterk grunn for å ha valpen sovende i buret? Vi hadde som sagt vår valp i bur en mnds tid fordi hun var på trass våken og hylte og skrek med mindre vi la over et teppe så det ble mørkt og lot henne stå på et rom helt i fred.

Min 7 år gamle Border collie legger seg i senga når vi legger oss, og 10 minutetr etterpå hører jeg henne legger seg på gulvet. Hun sover akkurat hvor hun vil, enten i senga elelr på gulvet. De er som oss, orker ikke en stilling hele natta.

Valpen min sover også på samme måten, i senga, utafor senga, innat dørkarmen, klemt inn i hjørnet på veggen.

Ting pleier å gå seg til, man gir den et par dager også begynner den å skjønne at den senga er min etc.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...