Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor var du da?


Nirm

  

69 stemmer

  1. 1. Husker du hva du gjorde 11/9?

    • Ja
      59
    • Nei
      10


Recommended Posts

Skrevet

Skal vi se.... da var jeg vel hjemme i Bergen. Hadde ikke hørt noe om det, før jeg snakket med naboen, da jeg stod der med hunden deres. Og hun lurte på om jeg hadde hørt om det som hadde skjedd i New York. Men det hadde jeg da ikke...

Litt sprøtt egentlig, for jeg var i New York året før dette skjedde, i juli... og så begge to stod der...

Det hele er jo bare tragisk da.... :wub:

Skrevet

Jeg hadde 2 timer skole på formiddagen, og rakk akkurat hjem til hybelen til live overføring fra CNN startet på TV2, og så fly nummer to kræsje i WTC. Like etter ringte mamma, og vi snakket i timesvis mens vi så tv-bildene og forsøkte å forstå hva som skjedde... Den følelsen glemmer jeg aldri.

Skrevet

Var hos en venninne etter en kort skoledag og så det på TV. Husker jeg ringte mamma og fortalt det uten at jeg skjønte konsekvensene av det. Trooor jeg gikk i niendeklasse.

Skrevet

Hadde selv opptak i "Husdyrklanen" på UMB. Hørte nyheten først da to klassekompiser kom for å hente meg da vi skulle til opptaket.

Kommer til å huske hva jeg gjorde den dagen hele mitt liv egentlig...

Skrevet

Jeg skulle på skolen, men lata som jeg fikk vondt i magen og var syk, så fikk bli hjemme, jeg slo på tv'en og ynket meg selv over smertene jeg liksom hadde i magen, da jeg så det på tv'en fikk jeg så Utrolig vondt i magen at jeg ikke hadde grun til og lyve..

Hvil i fred de som omkom i den tragiske hendelsen :wub:

Skrevet

Jeg var i stallen, det var strålende sol og en av skolehestene skulle besøkes av veterinæren pga ett spark som hadde laget en svær betent lomme på frambeinet.

Husker den breiale vossingen kom med åpningssetningen "nå er ******* løs" og bens han vasket og skrapte ut gøgg av beinet kom historien om hva som hadde skjedd mens han kjørte i bilen opp i stallen.

Utrolig hvor godt man kan huske ting fra slike dager egentlig

Skrevet

Jeg var på skolen, og husker at mamma var mystisk irritabel da hun hentet meg; Pappa var nemlig på vei til New york, og man hadde enda ikke gått ut med hva slags fly som hadde krasjet. Det gikk jo heller ikke å få tak i noen over telefon, og flyselskapene hadde ingen oversikt. Heldigvis hadde ikke pappas fly kommet alt for langt enda, så de ble omdirigert til Canada. Han måtte bli der en stund for å si det sånn... Husker det var en veldig forvirrende følelse "Hva betyr dette" liksom...

Skrevet

Kom på jobb etter skoletid og da satt daglig leder å leste om det første flyet på nettet. Vi hadde en 52 tommer i butikken(jobbet på spaceworld), så vi koblet opp denne og så fly nummer 2 live med halve senteret tilstede i butikken.

Skrevet

Jeg husker ikke formiddagen 11. september men jeg husker godt jeg satt på bussen og var på vei hjem da buss-sjåføren plutselig stoppet bussen og satte opp radioen med ekstra nyhetssending. Det var like før Stabekk i Bærum og jeg husker at mange biler i omegn også bråstoppet (hvilket medførte at andre biler igjen måtte stoppe). Og man hørte helt vantro på nyhetene (samt at jeg ikke helt skjønte, visste ikke hva Twin Towers var for noe jeg). Da jeg kom hjem ropte jeg til sønnen at nå hadde det skjedd noe i New York og slo på CNN - og så stod vi der og fikk se fly 2 crashe inn i tårnet - på direkten. Uvirkelig å stå der og vite at her og nå døde hundrevis av mennesker og ingen i hele verden kunne hjelpe dem - og at de sikkert hadde hatt en helt vanlig dag på forhånd, puslet rundt med sine liv helt uvitende om hva slags skjebne som ventet på dem.

Jeg har senere lurt på - hva hvis det ikke var blitt så stor sak av det - at det kun ble omtalt i vanlige nyhetssendinger - hadde det endret forløpet noe særlig mon tro? Amerikanerne hadde nok respondert mer eller mindre likt, med sin paranoia, med bombingen av Afganistan og vi hadde helt sikkert bistått dem slik vi gjorde den gangen, så det hadde vært det samme. Men hadde Bush fått støtte i kongressen til å invadere Irak? Hadde England vært med på det?

Og så filosoferer man over amerikanernes paranoia. Bombingen i Madrid - bombingen i London - verken Spania eller England reagerte så ekstremt som USA gjorde. Tvertimot, det ble et poeng å fortsette som man var helt upåvirket - terroren skulle søren ikke skremme dem nei! (Men det skjedde sikkert mye rart i ymse secret services MI5 og hva man nå måtte ha i Spania) - men utad fikk terroristene klar beskjed "vi bøyer oss ikke for terrorister". Tenk om amerikanerne kunne reagert slik også.. hele 11/9 viser jo bare hvor sårbare og redde amerikanerne er i forhold til terror-aksjoner.

Når det er sagt - selv kyniske kalde meg føler stor beundring for brannmennene som styrtet inn i de brennende tårnene for å redde folk og omkom, for alle de - både med og uten hunder - søkte i dagesvis etter overlevende i ruinene.

Skrevet

Jeg var på jobb på Kitron og holdt på å montere kretskort da noen kom løpende og sa vi måtte skru på radioen... Det kommer jeg aldri til å glemme... Amerikanerenes redsel for å bruke penger i ettertid førte til mange oppsigelser på jobben jeg hadde, og jeg var blandt de som måtte gå.

Skrevet

Jeg var hjemme fra skolen pga sykdom og lå og så på tv. Klikket gjennom kanalene og kom til CNN hvor de viste live opptak fra New York. Ropte på mamma som satt hjemme og studerte på den tiden. Begge var rimelig lamslått. Og ble ikke mindre lamslått da fly nummer to traff. Vi ble sittende å se på CNN i flere timer.

Merkelig hvordan en husker sånne ting.

Skrevet

Jeg var på jobb da jeg først hørte om det på raioen. Men da skjønte jeg overhodet ikke alvoret i det. Da jeg kom hjem og så på tv, ble det klart på at dette var meget alvorlig. Mener jeg snakket med mamma også på telefonen, eller søsteren min. Det var helt forferdelig. Og i ettertid når jeg ser på mer detaljerte dokumentarer fra dagen får jeg vondt i meg. Det er en av de værste episodene av denne type som jeg har opplevd i mitt liv (tsunamien i asia er også en av de). Det gikk inn på meg ja.

RIP alle som omkom! :wub:

Skrevet

Jeg gikk på videregående, men var hjemme med magevondt og feber. Sveipet rundt på TV'n da jeg zappet innom CNN og så dramaet utløpe seg "live". Jeg så også live på at fly nr. 2 kræsjet live (eller var det live? Var iallefall noen av de første tvbildene om det jeg fikk se). En ganske surrealistisk opplevelse.

Skrevet

Jeg var hjemme, tv'n sto på, og det ble ekstra nyhetssending om at et fly hadde styrtet i en skyskraper. Det ble direktesending fra New York, og på direkten ser jeg at fly nr 2 kræsjer i det andre tårnet, jeg visste at det der er bare ikke et uhell, og ble helt kvalm.. Så kom meldinger om flere kapra fly.. Det ble ikke gjort stort annet den dagen enn å fortsette å se på nyhetssendinger.

Hele vesten ble paranoid etter det, TonjeM, ikke bare amerikanerene. Til og med lille Norge forventet en terroraksjon mot oss, fordi vi er/var så innblandet i fredsforhandlingene i Midt-Østen. Hele verden stilte seg på USA sin side, kanskje nettopp fordi at det ikke ble brukt bomber eller våpen, men noe så vanlig og "simpelt" (og uhyre effektivt) som vanlige passasjerfly. Kanskje fordi det døde nesten 3000 mennesker i disse terrorhandlingene, hvorav de aller aller fleste av de var "vanlige" mennesker med "vanlige" jobber, ikke soldater eller politikere..

Jeg var ihvertfall helt sikker på at dette var starten på 3. verdenskrig den dagen, og den tanken er kvalmende skremmende..

Skrevet

Jeg gikk på internasjonal skole med omtrent 70% amerikanere.. jeg husker ikke nøyaktig hva jeg gjorde.. det er bare en suppe. Men jeg var ihvertfall på skolen og det var mye klemming, ringing til kjente, TV-titting for å se..

Det var rett og slett en tårefylt og tåkete da :wub:

Skrevet

Jeg så at det skjedde på tv'n i hotellobbyen der jeg var og spiste kaker og drakk brus etter begravelsen til lillesøstra til bestekompisen min; hun hadde tatt sitt eget liv en uke tidligere, 15 år gammel. Hele begravelsesfølget (som var ENORMT) sto i lobbyen og så på at to fly fløy inn i WTC, i reprise hundreognitti ganger. Ingen sa et ord, jeg tror alle var litt slått ut av surrealismen ved å se tusenvis av mennesker dø på en tvskjerm - når man selv var samlet for å sørge over en død som var minst like uforståelig og grusom.

Det føltes rett og slett helt irrelevant og likegyldig at massevis av mennesker døde i New York akkurat den dagen, samtidig som hendelsen på en snodig måte var en sårt trengt distraksjon i en altfor trist begravelse.

Skrevet

Ehm :wub: Er jeg den eneste som ikke har lagt det på minne? Altså hva jeg gjor den dagen?

Jeg husker bildene fra tv osv, men ikke hvor jeg var o.l.

Jeg husker faktisk bedre bussbombene i London, men det kan vel muligens ha noe med at min bror bodde og jobbet i London på den tiden.

Skrevet

Eneste jeg husker var at jeg ventet på telefon fra sjefen til mamma for å vite at hun hadde det bra, da hun jobbet i nærheten av der Twin Towers stod, for så å ringe familie i usa. Var vanskelig å forstå at noen kunne gjøre noe så ondskapsfult, og jeg trodde først at det var et "uhell" når det første flyet kræsja. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...