Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor var du da?


Nirm

  

69 stemmer

  1. 1. Husker du hva du gjorde 11/9?

    • Ja
      59
    • Nei
      10


Recommended Posts

Skal vi se.... da var jeg vel hjemme i Bergen. Hadde ikke hørt noe om det, før jeg snakket med naboen, da jeg stod der med hunden deres. Og hun lurte på om jeg hadde hørt om det som hadde skjedd i New York. Men det hadde jeg da ikke...

Litt sprøtt egentlig, for jeg var i New York året før dette skjedde, i juli... og så begge to stod der...

Det hele er jo bare tragisk da.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde 2 timer skole på formiddagen, og rakk akkurat hjem til hybelen til live overføring fra CNN startet på TV2, og så fly nummer to kræsje i WTC. Like etter ringte mamma, og vi snakket i timesvis mens vi så tv-bildene og forsøkte å forstå hva som skjedde... Den følelsen glemmer jeg aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle på skolen, men lata som jeg fikk vondt i magen og var syk, så fikk bli hjemme, jeg slo på tv'en og ynket meg selv over smertene jeg liksom hadde i magen, da jeg så det på tv'en fikk jeg så Utrolig vondt i magen at jeg ikke hadde grun til og lyve..

Hvil i fred de som omkom i den tragiske hendelsen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i stallen, det var strålende sol og en av skolehestene skulle besøkes av veterinæren pga ett spark som hadde laget en svær betent lomme på frambeinet.

Husker den breiale vossingen kom med åpningssetningen "nå er ******* løs" og bens han vasket og skrapte ut gøgg av beinet kom historien om hva som hadde skjedd mens han kjørte i bilen opp i stallen.

Utrolig hvor godt man kan huske ting fra slike dager egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på skolen, og husker at mamma var mystisk irritabel da hun hentet meg; Pappa var nemlig på vei til New york, og man hadde enda ikke gått ut med hva slags fly som hadde krasjet. Det gikk jo heller ikke å få tak i noen over telefon, og flyselskapene hadde ingen oversikt. Heldigvis hadde ikke pappas fly kommet alt for langt enda, så de ble omdirigert til Canada. Han måtte bli der en stund for å si det sånn... Husker det var en veldig forvirrende følelse "Hva betyr dette" liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke formiddagen 11. september men jeg husker godt jeg satt på bussen og var på vei hjem da buss-sjåføren plutselig stoppet bussen og satte opp radioen med ekstra nyhetssending. Det var like før Stabekk i Bærum og jeg husker at mange biler i omegn også bråstoppet (hvilket medførte at andre biler igjen måtte stoppe). Og man hørte helt vantro på nyhetene (samt at jeg ikke helt skjønte, visste ikke hva Twin Towers var for noe jeg). Da jeg kom hjem ropte jeg til sønnen at nå hadde det skjedd noe i New York og slo på CNN - og så stod vi der og fikk se fly 2 crashe inn i tårnet - på direkten. Uvirkelig å stå der og vite at her og nå døde hundrevis av mennesker og ingen i hele verden kunne hjelpe dem - og at de sikkert hadde hatt en helt vanlig dag på forhånd, puslet rundt med sine liv helt uvitende om hva slags skjebne som ventet på dem.

Jeg har senere lurt på - hva hvis det ikke var blitt så stor sak av det - at det kun ble omtalt i vanlige nyhetssendinger - hadde det endret forløpet noe særlig mon tro? Amerikanerne hadde nok respondert mer eller mindre likt, med sin paranoia, med bombingen av Afganistan og vi hadde helt sikkert bistått dem slik vi gjorde den gangen, så det hadde vært det samme. Men hadde Bush fått støtte i kongressen til å invadere Irak? Hadde England vært med på det?

Og så filosoferer man over amerikanernes paranoia. Bombingen i Madrid - bombingen i London - verken Spania eller England reagerte så ekstremt som USA gjorde. Tvertimot, det ble et poeng å fortsette som man var helt upåvirket - terroren skulle søren ikke skremme dem nei! (Men det skjedde sikkert mye rart i ymse secret services MI5 og hva man nå måtte ha i Spania) - men utad fikk terroristene klar beskjed "vi bøyer oss ikke for terrorister". Tenk om amerikanerne kunne reagert slik også.. hele 11/9 viser jo bare hvor sårbare og redde amerikanerne er i forhold til terror-aksjoner.

Når det er sagt - selv kyniske kalde meg føler stor beundring for brannmennene som styrtet inn i de brennende tårnene for å redde folk og omkom, for alle de - både med og uten hunder - søkte i dagesvis etter overlevende i ruinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på jobb på Kitron og holdt på å montere kretskort da noen kom løpende og sa vi måtte skru på radioen... Det kommer jeg aldri til å glemme... Amerikanerenes redsel for å bruke penger i ettertid førte til mange oppsigelser på jobben jeg hadde, og jeg var blandt de som måtte gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hjemme fra skolen pga sykdom og lå og så på tv. Klikket gjennom kanalene og kom til CNN hvor de viste live opptak fra New York. Ropte på mamma som satt hjemme og studerte på den tiden. Begge var rimelig lamslått. Og ble ikke mindre lamslått da fly nummer to traff. Vi ble sittende å se på CNN i flere timer.

Merkelig hvordan en husker sånne ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på jobb da jeg først hørte om det på raioen. Men da skjønte jeg overhodet ikke alvoret i det. Da jeg kom hjem og så på tv, ble det klart på at dette var meget alvorlig. Mener jeg snakket med mamma også på telefonen, eller søsteren min. Det var helt forferdelig. Og i ettertid når jeg ser på mer detaljerte dokumentarer fra dagen får jeg vondt i meg. Det er en av de værste episodene av denne type som jeg har opplevd i mitt liv (tsunamien i asia er også en av de). Det gikk inn på meg ja.

RIP alle som omkom! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på videregående, men var hjemme med magevondt og feber. Sveipet rundt på TV'n da jeg zappet innom CNN og så dramaet utløpe seg "live". Jeg så også live på at fly nr. 2 kræsjet live (eller var det live? Var iallefall noen av de første tvbildene om det jeg fikk se). En ganske surrealistisk opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hjemme, tv'n sto på, og det ble ekstra nyhetssending om at et fly hadde styrtet i en skyskraper. Det ble direktesending fra New York, og på direkten ser jeg at fly nr 2 kræsjer i det andre tårnet, jeg visste at det der er bare ikke et uhell, og ble helt kvalm.. Så kom meldinger om flere kapra fly.. Det ble ikke gjort stort annet den dagen enn å fortsette å se på nyhetssendinger.

Hele vesten ble paranoid etter det, TonjeM, ikke bare amerikanerene. Til og med lille Norge forventet en terroraksjon mot oss, fordi vi er/var så innblandet i fredsforhandlingene i Midt-Østen. Hele verden stilte seg på USA sin side, kanskje nettopp fordi at det ikke ble brukt bomber eller våpen, men noe så vanlig og "simpelt" (og uhyre effektivt) som vanlige passasjerfly. Kanskje fordi det døde nesten 3000 mennesker i disse terrorhandlingene, hvorav de aller aller fleste av de var "vanlige" mennesker med "vanlige" jobber, ikke soldater eller politikere..

Jeg var ihvertfall helt sikker på at dette var starten på 3. verdenskrig den dagen, og den tanken er kvalmende skremmende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på internasjonal skole med omtrent 70% amerikanere.. jeg husker ikke nøyaktig hva jeg gjorde.. det er bare en suppe. Men jeg var ihvertfall på skolen og det var mye klemming, ringing til kjente, TV-titting for å se..

Det var rett og slett en tårefylt og tåkete da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så at det skjedde på tv'n i hotellobbyen der jeg var og spiste kaker og drakk brus etter begravelsen til lillesøstra til bestekompisen min; hun hadde tatt sitt eget liv en uke tidligere, 15 år gammel. Hele begravelsesfølget (som var ENORMT) sto i lobbyen og så på at to fly fløy inn i WTC, i reprise hundreognitti ganger. Ingen sa et ord, jeg tror alle var litt slått ut av surrealismen ved å se tusenvis av mennesker dø på en tvskjerm - når man selv var samlet for å sørge over en død som var minst like uforståelig og grusom.

Det føltes rett og slett helt irrelevant og likegyldig at massevis av mennesker døde i New York akkurat den dagen, samtidig som hendelsen på en snodig måte var en sårt trengt distraksjon i en altfor trist begravelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm :wub: Er jeg den eneste som ikke har lagt det på minne? Altså hva jeg gjor den dagen?

Jeg husker bildene fra tv osv, men ikke hvor jeg var o.l.

Jeg husker faktisk bedre bussbombene i London, men det kan vel muligens ha noe med at min bror bodde og jobbet i London på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg husker var at jeg ventet på telefon fra sjefen til mamma for å vite at hun hadde det bra, da hun jobbet i nærheten av der Twin Towers stod, for så å ringe familie i usa. Var vanskelig å forstå at noen kunne gjøre noe så ondskapsfult, og jeg trodde først at det var et "uhell" når det første flyet kræsja. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...