Gå til innhold
Hundesonen.no

True Blood


JailyTina

  

13 stemmer

  1. 1.

    • Bøkene
    • TV-serien
    • Liker begge like godt
    • Liker hverken serien eller bøkene


Recommended Posts

Jeg synes ikke TV-Sookie er sånn som min bok-Sookie er, verken i personlighet eller utseendemessig, men det er nå så. De andre karakterene fra bøkene er spunnet rundt hvordan skuespillerne ser ut, fordi jeg begynte å se på serien før jeg leste alle bøkene. Det er en del hendelser og personer jeg håper vil dukke opp i serien, som feks Quinn, vampyrkonferansen, Amelia osv. Og i tillegg skulle jeg ønske at serien ikke blei så hektisk og "tabloid".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to bøker igjen av serien, og en episode igjen av sesong 3 (TV serien) og digger begge deler. Men bøkene er mye mer... Fengende på en mer følelsesmessig måte. Antagelig fordi det er mer "tid og plass" i bøker og når en historie fortelles via bokstaver... På TV "må" alt bli litt hektisk når det er mye å fortelle, som det jo absolutt er i denne historien.

TV-serien syns jeg er så "drøy og syk" at jeg klarer ikke å la være å se.. Samtidig er den forferdelig vakker til tider, med utrolig vakre scener, både mtp på skuespillerne og miljøet/rommene det spilles inn i. Det er mye fine detaljer. Og skuespillere, hehe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TV-serien og bøkene har jo blitt hver sin versjon av Sookie Stackhouse sitt liv og omgivelser. Så hva foretrekker dere?

Personlig liker jeg bokserien bedre enn TV-serien, men klarer ikke la være å se TV-serien heller. :icon_confused:

Serien og bøkene er liksom så forsjellige at jeg så langt nesten ser på det som to forsjellige historier. Jeg lar meg underholde. Så "Ja takk. begge deler" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...