Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som går på do i sporet


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på :)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis ;) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på ;)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis :) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Jeg hadde akkurat samme problem med Babs da hun var relativt fersk sporhund. Jeg konkluderte med at det var motivasjonen som ikke var god nok (selv om hun gikk bra spor både før og etter tissingen/bæsjingen), evt at hun var litt usikker på hva hun faktisk drev med (selv om hun tok opp igjen sporet etterpå). Jeg gjorde ikke noe med dette egentlig, det forsvant etterhvert som hun ble sikrere og sikrere på sine arbeidsoppgaver mener jeg å huske. Nå gikk vi bare ett D-spor, og da unngikk vi slike aktiviteter heldigvis, så jeg vet ikke helt hvordan den dommer vil reagere på at hunden "doer" i sporet ;).

Jeg ville nok fortsatt ikke tillatt henne å bade når dere går spor. Det kan fort bli en uvane, og jeg tror egentlig ikke det har så mye med varmen å gjøre. Jeg ville vært knallhard der og ikke latt henne holde på med det. Dere går spor og er ikke på badetur, liksom ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Det er nok lurt å heller gi vann ja slik at det er du som bestemmer NÅR andre ting enn sporing skal skje :).

Ja, jeg vet det er frustrerende når de tisser eller driter (bokstavelig talt *ler*) i sporet. Hørte om en hund som konsekvent bæsja i vinklene *ler*. Jeg skal vel ikke gå noe dypere inn i noen analyse av det, men jeg har iallefall sett at Babs har tisset i feltet når hun har vært litt usikker på hva hun faktisk skal gjøre (om det er for vanskelig for henne, motivasjonen er lav etc).

Til syvende og sist er det vel dette med motivasjon som er cluet *tenke at Odd Erik sitter på skuldra - fnis*. Er de motivert NOK, så skal de liksom ikke behøve å drive med andre ting enn nettopp spor ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida har akkurat hatt det samme. Hadde tid til alt mulig annet i sporet, selv om tok opp sporet etterpå. Og jo mer sporet betyr for henne, jo mer forsvant det. Nå hender det bare at det kommer når jeg ikke har luftet henne godt nok. Og da alltid i oppsøket når hu har funnet sporet og bestemt hvilken vei det går. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :aww:

Ja, det kan nok henge litt igjen i gammel vane tror jeg, så det er bare å ha tålmodighet og bare bygge motivasjon hele tida så skal du se dette gir seg etterhvert :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke noe om "sporviljen" (motivasjonen) til Tia, men ut i fra det du skrev om at du hadde fått opp motivasjonen men tissingen allikevel fortsatte, tenkte jeg mer på en hund som markerer - ikke er ukonsentrert? Jeg har absolutt ikke erfaring fra det, men det var bare min "umiddelbare" tanke, og tenkte jeg kunne dele den :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Samme tenker jeg, og har hørt om mange som opplever det i hundekjøring osv. På trening er det ofte derfor mange som kjører 300 m for så å stoppe og lufte hundene, for å unngå at de skal legge til seg en vane med å stoppe å tisse underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...