Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør du å si det DU mener?


Midas

Sier du din mening?  

41 stemmer

  1. 1.

    • Da jatter jeg med den sterkeste personen
      1
    • Jeg svarer difust, så jeg hverken er enig eller uenig
      1
    • Jeg svarer, men gir raskt etter om noen konfronterer meg med min mening
      1
    • Jeg sier det jeg mener, og driter i om folk er enig eller uenig
      38


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er litt interessant å høre hvordan folk forholder seg til konflikter og diskusjoner. Tør du å si hva du mener, til tross for at du kan bli upopulær, eller jatter du med for å slippe en konflikt?

Skrevet

Jeg kan svare selv først da.

Jeg svarte det siste alternativet. Jeg har sterke meninger om mye, og sier imot folk om de sier noe jeg er uenig i. Det spiller ingen rolle hvem det er. For meg er det viktig at personer som er nær meg tåler å ha en diskusjon uten å bli uvenner selv om man har forskjellige meninger. Tåler de ikke at jeg sier min mening, kan de ha det så godt...

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig.

Kommer også litt an på hva saken gjelder, og hvem man eventuelt diskuterer med ,om jeg gidder lage et tema av ting liksom.

Men ting jeg brenner for og vet stemmer, diskuterer jeg gjerne...

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig i denne :console: Og jo mer interessert, desto sterkere meninger (somregel :icon_cry: ).

Men er også blitt mer bestemt med tiden. Var ikke den som sa fra når jeg var yngre...

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Skrevet

Tema og tilhører bestemmer hvor mye jeg engasjerer meg i en diskusjon. Ikke alltid jeg gidder å engasjere meg i debatter med alle, særlig om vedkommende jeg snakker med har ekstremt lite kunnskap om temaet, eller er mindre interessant å diskutere med. Da sier jeg som oftest bare ja og ha, og finner fort på noe annet å gjøre.

I tillegg gidder jeg ikke å engasjere meg med folk som har en elendig debatteknikk, og skal forteller andre hvor dumme man er for å ha en annen mening enn de og bare slenger dritt. Eller om den generelle kunnskapen er så lav at man ikke kan føre noen vettug diskusjon. Å diskutere miljø/natur med noen som ikke ser hva som er så farlig med at alt livet i havet dør ut, fordi vi kan spise noe annet enn fisk, sier seg selv at ikke er det mest givende her i verden. Det samme er å diskutere relgion med folk som mener at alle prester er pedofile og ferdig med det.

Det har ikke noe med å tørre å si hva jeg mener, det handler rett og slett om at jeg ikke gidder å bruke kalorier på slike mennesker bare. For meningene mine er jeg ikke redd for å si, selv om de er politisk ukorrekte.

Skrevet

Sålenge jeg kan stå for det jeg sier ansikt til ansikt med den jeg diskuterer med er det ikke noe problem å fronte egne meninger. Derimot er jeg litt mer vag i mine uttalelser over nett, da jeg er litt mistenksom ift ting som kan bli sitert feil og bli brukt imot meg ved en senere anledning. Men til vanlig er jeg veldig brutalt ærlig og sier det jeg tenker, på godt og vondt :icon_cry:

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, men jeg sårer ikke folk med vilje, logisk nok :console:

Men dog er den noen personer jeg bare ikke gidder å diskutere med, som jeg vet at bestemmer det h*n vil uansett, og da bare jatter jeg med for å få samtalen overstått, og kommer med noen ord av min mening.

Dette gjelder forsåvidt bare en person egentlig :S Kanskje eneste personen som klarer å ødelegge dagen min med et blikk :icon_cry:

Til vanlig sier jeg det jeg mener da, på jobb og med venner, med ukjente og med familie :console:

Skrevet

Selvfølgelig kommer det litt an på hvem man diskuterer med, og hva som blir diskutert. Om det er bagateller for meg er det ikke alltid jeg gidder å legge inn mye energi på å argumentere imot. Hvis der er noe som betyr mye for meg, og som jeg vet endel om og har sterke meninger om derimot, så driter jeg i hva andre mener.

Jeg tenker mer på generelt grunnlag jeg. Er folk redde for å si sin mening for å miste ansikt, eller sier man det man mener til tross for at noen kan bli fornærma for det?

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Skrevet

Huff, føler meg litt truffet her altså. Sier litt for ofte hva jeg mener, blir veldig sint dersom det gjelder noe jeg er opptatt av, og HATER NEKTER å innrømme feil. Sånn, nå har jeg endelig innrømt det. Har nok ertet på meg en og annen i løpet av mitt liv, men jeg hadde selvsagt rett...så de får være sure til de innser det!

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Høres litt ut som meg. Noen ganger sier jeg gjerne rett ut hva jeg mener, og driter i hva folk tenker om meg. Andre ganger kan jeg nok være mer unnvikende eller også uengasjert, det kommer helt an på. Men det er ikke sånn at jeg til enhver tid må utbasunere min mening om alt som diskuteres, det tror jeg hadde vært slitsomt. :console:

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Dette føler jeg passer på meg også :icon_cry:

Skrevet

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :icon_cry: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Jeg har blitt litt tøffere i det siste, men det er henger også sammen med at jeg har begynt å si "nei" til folk og det er skummelt det!

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Denne stemmer for meg også.

Fant ikke noe alternativ i pollen som egentlig passet.

Hvis jeg vet hva jeg snakker om så sier jeg min mening. Hvis jeg ikke har så mye kunnskap om det det diskuteres pleier jeg å si min mening, men også si i fra at jeg har liten kunnskap og dermed kan arresteres hvis jeg tar feil.

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Denne stemmer for meg og! Men i tillegg så er det ikke alt jeg gidder å diskutere med mennesker som diskuterer veldig usaklig og som du vet aldri kommer til å forandre mening uansett. For eksempel i spørsmål om innvandring. Jeg har blitt flinkere til å si "der er jeg helt uenig med deg" "vi får bare være enige om å være uenige" eller (med gode venner) "dette tror jeg ikke vi skal diskutere mer, for her er vi helt uenige".

Skrevet

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :console: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Og jeg skriver under på denne jeg.. Det blir som regel til at jeg hører etter hva den andre har å si, og senere går å grubler litt og prøver å trekke ut det jeg er enig i. Sjeldent jeg begynner å argumentere kraftig i mot, om det ikke er personer jeg kjenner veldig godt. Eller personer jeg er sikker på vet mindre enn meg :icon_cry: Jeg er vel generelt der at jeg har stor respekt for at folk har forskjellige meninger, og blander meg ikke oppi dem så langt det går..

Skrevet

Jeg svarte det siste alternativet, men det spørs litt egentlig. Noen ganger orker jeg bare ikke engasjere meg, men da holder jeg også kjeft. Ellers kommer mine meninger frem..

Skrevet

Nei, eller ja eller jo eller nei. *fnis* Konfliktunviker til de grader. Men, folk jeg er trygge på eller ting jeg kan, kan jeg godt diskutere heftig.

Men ofte er det nok enklest å bare jatte med. :icon_cry:

Skrevet

Kommer egentlig helt ann på situasjonen og debatten.

Som regel står jeg ikke tilbake for å si det jeg mener, men det hender seg jo at jeg holder munn eller i det minste modererer meg. Jeg kan også finne på å kverulere, komme med utsagn eller spørsmål bare for å provosere og fyre debatten enda ett par hakk opp :wub:

Skrevet

..DET er det vel absolutt ingen tvil om her inne.... :hmm:

hva er det du egentlig prøver å insinuere her nå? :aww:

eller, den var jo sikkert ikke rettet til meg.... ? :wub:

Skrevet

Nei jeg så ikke det du hadde skrevet engang :) Sorry, absolutt ikke siktet til deg. Spilte på overskriften med "...."-starten (litt som i akkurat nå-tråden), ikke på forrige innlegg. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...