Gå til innhold
Hundesonen.no

Film av meg og Frost som trener, tilbakemelding ønskes:)


Saphire

Recommended Posts

Her kommer det 4 små klipp av meg og Frost som trener. Jeg ønsker innspill på godt og vondt. Pelsen er snart 9 mnd, og hu er inne i en meget hyper periode og hu stresser/vimser mye om dagen. På forhånd må jeg si at jeg belønner henne mer til vanlig, men da hadde filmene blitt så lange. Belønning består mest av lek, ros og godbiter :P Håper på konstruktiv kritikk!

Og hva må en hund kunne før man melder seg på et bronsjemerkekurs?? Vi trener og kan mange av momentene, men det er mye som ikke sitter som det skal ennå. Stå er vi langt ifra i mål med, og fri ved fot så sklir hu fort unna/skjevt...

Syns det er flaut å være på film, men det får briste eller bære :P

"Stå under marsj"

th_Film2.jpg

"innkalling fra sitt".

th_Film1.jpg

"fri ved fot"

th_013.jpg

"lineføring".

th_010.jpg

Filmen er heller ikke av best kvalitet, er filmet med speilreflekskamera :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det så så verst ut jeg =) men nå har ikke jeg helt peiling på hva som er "rett og galt" på det området da.. Mye ros og bra kontakt synes jeg =) Kanskje litt mye "mas"? Altså mye snakk og lyder under seansen? Men det skal vel være slik når de lærer slik at det blir spennende å gøy? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håhåhå, tror det er et år eller mer til jeg er på samme nivå med pelspølsa mi! :P

Jeg skal ikke legge meg oppi for mye, det kan de mer rutinerte få lov til, så skal jeg bare si dette: jeg syns du har en fantastisk treningshund! Du sier hun virrer, men hun er langt mer konsentrert og intens enn min lille skroting er på virkelig gode dager. Og dere har god tid. Det viktigste nå må vel være å legge et godt grunnlag for at hun skal være glad i å trene i de neste 10 årene også? (det ser ut som om hun har det moro, altså, men det høres også ut som om du stresser litt med å gjøre ting perfekt sånn at dere kan ta bronsemerket helst så fort som mulig)

Det jeg prøver å si, er at du har en valp (om enn fjortisvalp :P) som ikke helt kan sammenlignes med de voskne hundene ennå. Og hun er faktisk en veldig dyktig fjortisvalp! Hvis jeg hadde vært en hund da jeg var fjortis, hadde jeg vært helt forjævlig og umulig å trene, og jeg hadde hatt store problemer med å konsentrere meg om fri ved fot lengre enn 5 sekunder. Øhm, sånn er forresten dimlingen også i blant :P Ta deg heller litt bedre tid på de tingene som er vanskelig, feks den virringa på fri ved fot (ser hun sklir ut fort...), og gjør det kjempegøy i stedet for vanskelig. At du må kalle henne inn når hun går fri ved fot er vel ikke akkurat noe man ønsker, så da går hun vel for langt for belønninga nå? Har omtrent samme problem med lillemann selv (bare at han vet ikke at han går fri ved fot, og han gjør det mye kortere av gangen); han sklir nemlig ut rett etter belønning. Fikk tips av Therese om å belønne to ganger på rad, og vips var han mye mer samla etter belønning. Så vi kan gå hele tre-fire skritt til før ny belønning :) Nå er ikke Frost like ekstrem, men fungerer vel med samme grunntanke: belønn før hun sklir ut! Dvs før ting blir kjedelige. I forhold til den spennende, morsomme verden rundt henne... Hvis hun sklir ut, feil og begynn på nytt. Men prøv å unngå det.

Kan godt hende at hun har vært flinkere før, og fått til mer, men altså...hun er, som du sier, snart 9 mnd :P Har andre ting å gjøre, vel! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes hun går litt for lenge FVF og lineføring, slik at hun faller ut - også kommer hun tilbake på plass og da får hun belønning. Ville belønnet før hun faller ut, og prøve å få opp mer forventning og glede til belønningen på kortere tid. Og hvis hun faller ut ville jeg avbrutt og blitt kjedelig istedet for å si nei og 'jobbe' henne inn igjen.

Og på den ene filmen når hun hadde det så gøy med leken alene og ikke helt ville komme inn, hadde jeg fokusert mer på at det gøye skal skje hos deg - altså snudd og løpt motsatt vei e.l og hatt mer drakamp før hun måtte slippe.

Det var det jeg tenkte, ikke sikkert andre er enige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takker for bra tilbakemeldinger. Jeg stresser egentlig ikke med bronsjemerket, men det blir et kurs i høst, enten det eller et "miljø og tolleranse"kurs. Man kan jo kanskje bli med på bronsjemerkekurset uten å ta selve bronsjemerket før seinere?

Det med at jeg belønner for seint er jeg oppmerksom på, men jeg glemmer det når jeg driver på, er så hærsens vanskelig å korrigere meg selv når jeg trener aleine :P Og det med at hu leker langt unna så må jeg få sagt at hu ALDRI bruker å gjøre det. Jeg hiver leken litt unna, hu løper og henter og kommer inn med den slik at vi kan ha drakamp, men som dere ser ¨så får jeg ikke tak i den denne gangen, sjeldent hu bruker å gjøre slik som nå. Men dere skulle bare ha sett humøret hennes før vi begynte, da var hu som en "heit" hest som måtte jobbes med hele veien ned til grusbanen for ellers hadde hu løpt som gal i båndet. Så EGENTLIG burde jeg tatt hu på en lang skogtur,latt hu løpe fra seg..også trent :)

Så konkluksjonen er:

- Gi flere godbiter FØR hu faller ut..

- Mindre fri ved fot/lineførings økter..

- Lekingen skal skje med meg..

Noe mer :P ?

Og ja Nansenmamma, hu er flink til å være fjortisshund...*Stolt av pøbeldyret sitt* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes dere er kjempeflinke jeg :P 9 mnd er jo ingen lett alder å trene lydighet i. har selv en på 10 mnd som lett mister konsentrasjonen.

er enig med det de andre sier. jeg har ikke noe kjempegod peil på lydighet men kan jo prøve å komme med noen råd forde. det jeg selv gjør for å få god kontakt på fot/lineføring er å ha noen økter hvor jeg kun går noen veldig få skritt av gangen, og varierer på å gi godbit etter feks først bare ett skritt, og så fire skritt og så to, og så ti osv. altså at man alltid gir belønning før hunden mister kontakten, og variabel belønning så hunden vet at "nå kommer den snart" men den vet ikke akkurat når den kommer. Til dette bruker jeg bare godbit som belønning, så det ikke blir så store avbrudd hele tiden.

hvis jeg skal pirke så ville jeg trent bort håndbevegelsen på "stå under marsj".

men som sagt, synes dere er kjempeflinke! :) Hun er jo bare unghund enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stor jente hun har blitt :) Jeg synes dere er kjempeflinke. Jeg er slett ingen ekspert på dette, men jeg tenker at hvis hun hadde en "vimsedag" den dagen, ville jeg senket kravene litt. Les henne, og gi belønning før hun mister motet, og ikke gå så lenge med henne. Hun har kanskje en slitsom periode fra før oppe i hodet sitt, så da ville jeg bare trent litt av gangen for å holde det litt ved like, og ikke pirke så mye på henne. Belønn heller for de gangene hun går fint og har god kontakt med deg, mister hun fokus så bare stopper du, passiv, og starter på nytt. Gjør deg ekstra kul for henne. Jeg ville hatt dralek istedet for å kaste skinnet, men jeg er litt sær når det gjelder kasting... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korte økter skal bli :) Har forresten bestemt meg at det blir Miljø og tolleransekurs i høst, så Bronsjemerket til Vintern/våren. Er jo virkelig ikke noe stress, hu er enda så ung. Men kurs, ja det trenger hu. Bruke hode sitt med andre hunder har hu meget godt av, hu er tross alt en rase som krever litt hodebruk :aww: Er jo en grunn til at jeg la ut filmene, for å få tilbakemeldinger, slik at jeg blir mer obs på hva jeg gjør bra/ikke gjør bra. Øktene ved lineføring bruker forresten aldri å være så lange, men det var kun for å få litt lengde på filmen.

Skal også bli flinkere til å kanskje ikke hive ut leken, men heller bare ha drakamp. Men ved stå øvelesene så må jeg bare hive den ut bak hu, en så lenge...Også må jeg kvitte meg med håndbevegelsen ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Korte økter skal bli :) Har forresten bestemt meg at det blir Miljø og tolleransekurs i høst, så Bronsjemerket til Vintern/våren. Er jo virkelig ikke noe stress, hu er enda så ung. Men kurs, ja det trenger hu. Bruke hode sitt med andre hunder har hu meget godt av, hu er tross alt en rase som krever litt hodebruk :aww: Er jo en grunn til at jeg la ut filmene, for å få tilbakemeldinger, slik at jeg blir mer obs på hva jeg gjør bra/ikke gjør bra. Øktene ved lineføring bruker forresten aldri å være så lange, men det var kun for å få litt lengde på filmen.

Skal også bli flinkere til å kanskje ikke hive ut leken, men heller bare ha drakamp. Men ved stå øvelesene så må jeg bare hive den ut bak hu, en så lenge...Også må jeg kvitte meg med håndbevegelsen ja :)

Unnskyld meg, men hvorfor i all verden melder du ikke på til bronsemerkekurs?

Det er jo ikke sånn at du må kunne alle øvelsene til bronsemerke før kurset - det er jo det du skal lære der.

Om målet ditt er bronsemerke så melder du deg på det, da får du rettledning og veiledning og det kommer til å gå strålende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvorfor i all verden melder du ikke på til bronsemerkekurs?

Det er jo ikke sånn at du må kunne alle øvelsene til bronsemerke før kurset - det er jo det du skal lære der.

Om målet ditt er bronsemerke så melder du deg på det, da får du rettledning og veiledning og det kommer til å gå strålende.

Tenkte kanskje hu hadde godt av et miljø og tolleransekurs først, der de får høyere tolleranse for forstyrrelser som andre hunder osv...Hu blir jo helt bajas om dagen når hu ser andre hunder, så her hjemme er hu håpløs å få kontakt med da. Mulig det er anderledes når hu kommer tilbake på kurs igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille frøken Frost kommer sikkert til å ha god bruk for, og stor glede av begge kursene, men hva vil du helst selv? Det er vel stort sett oss førere/eiere som trenger motivasjon for å fortsette treninga, Frost digger det jo tydeligvis allerede :) Vær litt egoist når du velger kurs! :)

Men hvis penedamen (for Frost er vakker! :) ) er veldig vanskelig å få kontakt med rundt andre hunder gjør du sikkert lurt i å gå på det miljø/toleranse-kurset, for da slipper du kanskje endel frustrasjon selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille frøken Frost kommer sikkert til å ha god bruk for, og stor glede av begge kursene, men hva vil du helst selv? Det er vel stort sett oss førere/eiere som trenger motivasjon for å fortsette treninga, Frost digger det jo tydeligvis allerede :) Vær litt egoist når du velger kurs! :)

Men hvis penedamen (for Frost er vakker! :) ) er veldig vanskelig å få kontakt med rundt andre hunder gjør du sikkert lurt i å gå på det miljø/toleranse-kurset, for da slipper du kanskje endel frustrasjon selv :aww:

Jeg selv føler for bronsjemerket, fordi jeg vil trene mer lydighet og jeg trenger motivasjon til å fortsette. Eller, motivasjonen er der, men jeg trenger en pekepinn på hvordan jeg jobber videre! Men frost har nok godt av begge kursene. Og jeg trur hu kommer til å skjønne at på treningene så skal det TRENES, ikke leke med andre hunder. Hu var iallefall veldig konsentert på forgje kurs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv føler for bronsjemerket, fordi jeg vil trene mer lydighet og jeg trenger motivasjon til å fortsette. Eller, motivasjonen er der, men jeg trenger en pekepinn på hvordan jeg jobber videre! Men frost har nok godt av begge kursene. Og jeg trur hu kommer til å skjønne at på treningene så skal det TRENES, ikke leke med andre hunder. Hu var iallefall veldig konsentert på forgje kurs...

Hvis du har gode forsterkere og passer på å la hunden din hilse på andre hunder på kurs og trening, så vil den fort lære å konsentrere seg alikevel tror jeg. My og jeg trener så å si alltid alene, og da hun var rundt året og vi skulle være med på vårt første LP kurs, var jeg nervevrak for at hun ikke skulle klare å trene og ta til seg læring pga de andre hundene.

My blir alltid gira og "umulius" som jeg kaller det når hun ser andre hunder på tur, men på trening og kurs er hun ikke likedan. Det er som om hun har gitt opp på at hun får hilse, så hun bare ser på dem også glemmer hun dem og konsentrerer seg om meg :aww:

Eneste kurset utenom ordentlige lydighetskurs rettet mot konkurranse som vi har gått er valpekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv føler for bronsjemerket, fordi jeg vil trene mer lydighet og jeg trenger motivasjon til å fortsette. Eller, motivasjonen er der, men jeg trenger en pekepinn på hvordan jeg jobber videre! Men frost har nok godt av begge kursene. Og jeg trur hu kommer til å skjønne at på treningene så skal det TRENES, ikke leke med andre hunder. Hu var iallefall veldig konsentert på forgje kurs...

Jammen se der! Da har du svaret :aww: Kos dere på bronsemerkekurs! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet på miljø og toleranse kurs med Dina (hund i sentrum) i vinter. Vi fikk ikke fullført, grunnet Dinas løpetidsproblemer, men mye av det kan du trene på selv.

Dekk med skjult fører, ha kontakt med hunden i omgivelser med mye bråk, tren på ulike områder, og øk toleransen hennes ved at du forandrer treningsområder og utfordringer. F.eks, tren dekk ved et hundejorde, tren dekk ved et sted med masse bråk/biler/barn/joggere etc. Det som du ikke får til selv er toleransen for andre hunder da, men det må hun jo takle på bronsjemerkekurs og :)

Hun er virkelig flott den jenta di. Jeg husker da jeg så henne i vinter, og hun var en liten fleeceball :aww: Nå har hun blitt så stor og vakker. Lykke til med treningen, gjør det du synes er gøy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...