Gå til innhold
Hundesonen.no

Inlicios 4th Dimension


MarieR
 Share

Recommended Posts

Kanskje på tide å oppdatere litt her igjen også? Tarik blir straks 18 mnd, og har siden siste oppdatering blitt HD og AD røntget med A både foran og bak. 6 av 7 kullsøsken er nå røntget, alle med samme resultat som Tarik. Dette var en enorm lettelse, da en god del av hans halvsøsken i Tyskland har fått påvist HD. Tarik har deltatt på to utstillinger nå i høst, på Orkanger ble han BIR og fikk sitt andre CERT, og på Lillestrøm ble han 2.beste junior med CK - så nært juniortittelen. Dette ble hans siste utstilling som junior, fra nå av stilles han som unghund. Han har riktignok gjort det bra som junior, selv om han bare er stilt på tre utstillinger, men jeg er litt spent på fortsettelsen. Jeg tror vi hittil har hatt flaks med dommere - det er veldig mange dommere som ikke vil like typen hans i det hele tatt.

Hovedfokuset når det gjelder trening med Tarik, ligger på LP og jakt. Han skal forhåpentligvis debutere i LP nå i vår, og jeg håper på opprykk i løpet av året. Vi pusler med grunnleggende momenter og øvelser i jakttreningen, og i Mars skal vi på jaktkurs med resten av kullet. Samme helg skal også hele kullet MH testes i Lomma i Sverige. Det blir spennende!

Bortsett fra jakt og LP trener vi litt spor, både blodspor og NBF. Jeg har latt meg overtale til å starte han i D bruks i løpet av året, og akkurat nå virker det nokså uoppnåelig må jeg innrømme :P Vi får prioritere litt mer sportrening og se hvordan det går. Jeg har en ønskedrøm om å få han godkjent som ettersøkshund på skadet vilt, så blodsportrening bør også prioriteres. Vi har med andre ord nok å holde på med, men vi har det ikke travelt, og tar ting litt som det faller seg. :)

Jeg er fremdeles strålende fornøyd med Tarik - han er en super hund på alle mulige måter. Han er for tiden en liten hormonlus, men det går seg til.

Et par nye bilder av godgutten, tatt i dag:

IMG_0375.jpg

IMG_0382.jpg

Flere bilder i bloggen, om noen vil se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

:wub: Han er virkelig den peneste tolleren jeg har sett. Og det tror jeg at jeg har sagt ti ganger før også.

Lenge siden sist! Tarik blir jo to år om et par måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden er blitt av. Denne sesongen håper jeg å få startet han i både LP og blodspor. Vi hadde egentlig en del utsti

Kanskje på tide å oppdatere litt her igjen også? Tarik blir straks 18 mnd, og har siden siste oppdatering blitt HD og AD røntget med A både foran og bak. 6 av 7 kullsøsken er nå røntget, alle med samme resultat som Tarik. Dette var en enorm lettelse, da en god del av hans halvsøsken i Tyskland har fått påvist HD. Tarik har deltatt på to utstillinger nå i høst, på Orkanger ble han BIR og fikk sitt andre CERT, og på Lillestrøm ble han 2.beste junior med CK - så nært juniortittelen. Dette ble hans siste utstilling som junior, fra nå av stilles han som unghund. Han har riktignok gjort det bra som junior, selv om han bare er stilt på tre utstillinger, men jeg er litt spent på fortsettelsen. Jeg tror vi hittil har hatt flaks med dommere - det er veldig mange dommere som ikke vil like typen hans i det hele tatt.

Hovedfokuset når det gjelder trening med Tarik, ligger på LP og jakt. Han skal forhåpentligvis debutere i LP nå i vår, og jeg håper på opprykk i løpet av året. Vi pusler med grunnleggende momenter og øvelser i jakttreningen, og i Mars skal vi på jaktkurs med resten av kullet. Samme helg skal også hele kullet MH testes i Lomma i Sverige. Det blir spennende!

Bortsett fra jakt og LP trener vi litt spor, både blodspor og NBF. Jeg har latt meg overtale til å starte han i D bruks i løpet av året, og akkurat nå virker det nokså uoppnåelig må jeg innrømme :P Vi får prioritere litt mer sportrening og se hvordan det går. Jeg har en ønskedrøm om å få han godkjent som ettersøkshund på skadet vilt, så blodsportrening bør også prioriteres. Vi har med andre ord nok å holde på med, men vi har det ikke travelt, og tar ting litt som det faller seg. :)

Jeg er fremdeles strålende fornøyd med Tarik - han er en super hund på alle mulige måter. Han er for tiden en liten hormonlus, men det går seg til.

Et par nye bilder av godgutten, tatt i dag:

IMG_0375.jpg

IMG_0382.jpg

Flere bilder i bloggen, om noen vil se.

Fineste tolleren jeg noensinne har sett :blink::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Lenge siden sist! Tarik blir jo to år om et par måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden er blitt av.

Denne sesongen håper jeg å få startet han i både LP og blodspor. Vi hadde egentlig en del utstillinger på planen også, men jeg har bestemt meg for å "legge han i skapet" til han blir eldre og mer utviklet. I åpen klasse mot hannhunder som er langt mer utviklet enn han selv vil ha nok fort bli "ubetydelig", for å bruke den betegnelsen. Han trenger mer tid, men fordi han er en såpass lett type er det en del dommere som ikke vil like han samme hvor mye tid jeg gir han. Helt i orden det, da bruker vi heller de pengene på morsommere ting! Han er en fryd å trene med, litt vimsete og veldig energisk, så det gjelder å holde tunga rett i munnen. Han er en veldig førermyk hund, som er veldig var for mitt kroppspråk. I hverdagen er han en uproblematisk og tvers gjennom grei hund å ha med og gjøre, selv om det av og til blir vel mye happy go lucky. Jeg syns det er helt greit at han er bittelitt lite tam til tider, men i enkelte situasjoner kunne det kanskje vært greit med litt mer bakkekontakt.

Vi har vært på MH i sverige også vi. Det var spennende! Stort sett kjente jeg igjen hunden min, med ett unntak. Mesteparten av reaksjonene hans hadde jeg forutsett, andre ting ble jeg mer overasket over. Jeg vet han er en sosial, aktiv og leken hund, så de første momentene gikk slik jeg hadde forventet. Jeg vet også at han har større gjenstandsinteresse enn jaktlyst, så at han stoppet opp for å sjekke trinsene lilleharen var festet i kom heller ikke som noen overaskelse. Dette var en gjenganger i kullet, de aller fleste stoppet for å sjekke festene før de løp ut til haren på andre forsøk.

2 på aktivitet hadde jeg vel egentlig ikke helt forventet, men jeg er selvsagt veldig godt fornøyd med at han tross alt kan fremstå som mer eller mindre rolig.

Avstandsleken var jeg veldig spent på, jeg hadde ingen klar formening om hvordan han ville reagere. Veldig godt fornøyd med reaksjonen hans, han var stille og rolig, men fokusert, mens figuranten var ute, og løp rett ut når jeg slapp han. Deretter ble han litt i tvil om hvor lurt det var å løpe rett bort, men når han fant ut at figuranten ville leke, så sa han virkelig ikke nei takk. Drakamp er jo noe av det morsomste Tarik vet, og det kom jo veldig tydelig frem her. Når figuranten ble passiv løp han til meg med filla, men returnerte til figuranten når hun ble aktiv igjen. På skjemaet stod det at han nærmet seg figuranten med lav kroppsholdning eller tidsforsinkelse. Han løp direkte ut, men stoppet for å sjekke kappa til figuranten som hun hadde lagt ned litt unna seg. Jeg syns han hadde en veldig fin reaksjon på dette momentet.

Så var det “dumpe”, eller kjeldressen på Norsk, som spretter opp rett foran hunden. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av han her, men at han skulle reagere slik han gjorde, hadde jeg ikke trodd. Kjeldressen spretter opp og Tarik tar en unnamanøver og kjefter i vei. Han holdt seg ved meg, men gikk fram til kjeldressen når jeg gikk halve strekken. Deretter bet han. Først nappet han i den et par ganger, før han rev i den. Jeg som fører har ikke lov til å gå inn å kontrollere hunden, og jeg var så sjokkert og handlingslammet at jeg ikke hadde fått gjort noe om jeg så hadde hatt lov. Det tok ikke mange sekundene før testlederen steppet inn og tok kontrollen, men innen da kjentes det ut som om jeg var i fritt fall. Ingenting Tarik kunne gjort, ville sjokkert meg mer. Jeg ante ikke hvorfor han gjorde det, eller hva han la bak det, men der og da så jeg bare at min snille lille hund behandlet kjeldressen på samme måte som IPO-hunder behandler figurantene sine, og Tarik er ingen IPO-hund. Tvert imot. Tarik viste ingen gjenstående redsel for kjeldressen, men han benyttet sjansen til å bite litt i den igjen på vei forbi. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal mene eller tro om reaksjonen hans på kjeldressen, men jeg klarer ikke å like den. Jeg har sett samme reaksjon et par ganger etter MH'en også, og jeg syns ikke det er greit. Jeg blir liksom ikke klok på hvorfor han reagerer sånn. Er det redsel, er det agresjon eller er det bare kamp(lek)? Han ble jo sammenfattende beskrevet som en hund omtrent uten redlser, men med mye mot og lekelyst. Fint at han er modig altså, men han trenger kanskje ikke å være så modig at han bruker tennene før han bruker hodet. Dette er visst ikke en helt uvanlig reaksjon fra raser som generelt er litt skarpere i gemyttet, men som testlederen sa - det ser værre ut når det er en retriever som behandler kjeldressen sånn, fordi det er så uventet.

Skrammelet var ikke noe problem, Tarik gikk bort for å sjekke lydkilden umiddelbart og viste ingen gjenstående redsel eller interesse når vi gikk frem og tilbake forbi skrammelet. Jeg må derimot ha sett livredd ut, for testlederen måtte be meg om å se like blid ut som ellers. Enklere sagt enn gjort, akkurat da - jeg avreagerer litt senere enn hunden min, og jeg var ikke helt ferdig med den kjeldressen enda...

Nest siste moment var spøkelsene, og her fikk jeg beskjed om å ikke slippe båndet. Tarik fortalte akkurat hva han mente om spøkelsene, men han holdt seg foran meg hele tiden, hvilket var dagens andre store overaskelse. Når figurantene stoppet og testlederen ba meg om å slippe båndet, måtte jeg spørre om hun var sikker på at det var så lurt. For første gang siden jeg fikk Tarik, tvilte jeg på hvordan han ville behandle et annet menneske, og jeg var oppriktig redd for at han skulle bite igjen. Ingen god følelse. Jeg slapp båndet, og Tarik holdt seg ved meg fram til jeg gikk bort til spøkelset og stilte meg foran det. Da kom han bort og nappet figuranten i forsiktig fingeren. Det var ikke noe bitt, men han brukte tennene for å finne ut hva dette var for noe. Han ble fryktelig lettet når han fant ut at dette var faktisk bare folk, og hadde en langt mer sivilisert måte og forholde seg til spøkelse nr.2 på, men det er hvordan de forholder seg til det første spøkelset de tar kontakt med som avgjør hvor krysset i blokka havner. Nok en gang avreagerte han raskt, men jeg syns fremdeles ikke det er ok at han bruker tennene, bitt eller ikke.

Siste moment var skudd, først under lek, og så under passivitet. Tarik var like villig til å leke som alltid, og lekte enda bedre nå enn han gjorde ved testens første moment. Han lekte seg gjennom bege skuddene uten å reagere overhodet. På skuddene under passivitet så han mot lydkilden, men lekte like bra igjen etterpå. Og vips, så hadde vi gjennomført MH med godkjent skuddreaksjon. Beskriveren og testlederen var godt fornøyd med han, sammenfattende ble det vel sagt at han er en sosial hund med lite frykt, mye mot, stor kamplyst (som i lekelyst) og god avreaksjonsevne. Jeg er generelt veldig fornøyd med MH'en hans, for han gjorde mye bra syns jeg. Om noen vil se ligger det skjema på hjemmesiden. Det som var litt gøy var at vi fikk se valpetesten som valpene gikk gjennom hos oppdretter 7 uker gamle, og det var veldig mye like reaksjoner hos Tarik. Morsomt å kunne sammenligne.

Nå ble det fryktelig mye tekst her, så da må jeg kompansere med litt bilder. Rykende ferske, tatt i går.

DSCF6676.jpg

DSCF6684.jpg

DSCF6701.jpg

DSCF6703.jpg

DSCF6706.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tarik ble to år den 9. Juli :ahappy: Siden sist oppdatering har vi debutert i lydighet, med 3.premie som resultat. Jeg er strålende fornøyd uansett - han var herlig i ringen, og vi fikk med oss fire 10'ere og en 9,5. Med null på to øvelser (fellesdekk og hopp) syns jeg 138 poeng er helt greit. Vi har også stilt en gang på uoff. konkurranse, og der holdt det til en 2.premie. Begge stevnene har lært meg veldig mye om hva som fungerer og ikke i en konkurransesituasjon, ikke minst hva det er vi bør gjøre av oppvarming og aktivitet før vi går i ringen. Nyttige erfaringer å ha med seg! Jeg har planlagt minst 5 stevner utover høsten, og målet er opprykk før sesongen er over. Vi sliter skikkelig med fellesdekken, så det blir spennende å se om det går.

Vi har også kommet skikkelig i gang med sportrening, både nbf og blodspor. Det har blitt veldig lite sportrening frem til nå, fordi vi liksom ikke helt har fått det til. Jeg innførte naziregime i sportreningen som kort fortalt går ut på at han skal gå i sporkjernen, han skal gå med nesa i bakken, holde et fornuftig tempo og jobbe selvstendig. Det hjalp veldig, og på svært få treninger hadde han enorm fremgang. Spor ble jo brått gøy igjen, og nå gleder jeg meg masse til å utvikle sporingen hans videre utover høsten!

Tarik er fremdeles en hund jeg trives veldig godt med, og jeg liker han bare bedre og bedre. Det siste året har han modnet masse mentalt sett, og det var helt greit, for å si det sånn :P Han er fremdeles mye hund, og det vil han alltid være, men det var jo det jeg ville ha :) .

Litt nye bilder av gærningen:

DSCF6842.jpg

DSCF6840.jpg

DSCF6838.jpg

DSCF6822.jpg

DSCF6782.jpg

DSCF6789.jpg

DSCF6836.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...