Gå til innhold
Hundesonen.no

Vixens debut på jaktprøve


Betty

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var litt i tvil om vi skulle melde på noe jaktprøve i år i det hele tatt, Vixen er veldig ung, og det har vært litt vel lite jakttrening på henne. Men, kløen etter å stille hund ble for stor, og så fristet det jo litt å eventuelt kunne stille i bruksklassen på utstilling - noe som dog fordret premie. Meldte bare på til en av dagene (dobbeltprøve) for å ikke kreve for mye av henne etter både alder og treningsutvikling, så håpet om premiering var ikke så stort. Men, etter en sånn prøve så får man veldig mye svar på hva som må trenes på videre, og hva fokuset bør ligge på frem til neste år når 1.premien skal jaktes. Og jaggu fikk vi ikke svar på det allerede mellom 1.markering og 2.markering. :lol: ('hoste litt om fotgående mot vann*).

Og som leserne av akkurat nå tråden sikkert så litt tidligere i dag, så gikk vi til premie! Det ble en finfin 3.premie, som jeg er kjempestolt over. Vixen har trent vannmarkering 1 gang, og lærte seg først å svømme og å gå ut i vann i sommer, hun har fått skudd + dummy et par ganger tidligere, men da har det vært 6 mm. På prøver er det 9mm, og det er litt forskjell på dem, og i det hele tatt. Jeg har aldri gått jaktprøve før med hund, og er rimelig "lost" i det jeg passerer ringbånd (i alskens konkurranser :icon_redface: ). På prøven var det 4 markeringer, 2 på land, 2 på vann, en god del fotgående mellom punktene og et felt med 5 dummier (2 av dem på litt over kg-et). Vixen var stille igjennom hele prøven, satt som et fjell under både skudd og kast, og gjorde et fiiiiint søk. Plagdes litt med de store dummiene, men de kom inn. Landmarkeringene gikk temmelig dårlig, og her rykket vi ned i premiegrad. Legg til dårlig fotgående så var det to premiegrader som falt. Lille frøken pliktoppfyllende satt og nistirret på meg etter skuddet hun, og fikk dermed ikke med seg annet enn lyden av en dummy som landet. Men hun fikk inn begge da, bare ikke så effektivt som ønskelig. Litt surt siden jeg vet hun er en god markør, men heller at hun har for god kontakt, enn at hun knaller. Kontakten på vannmarkeringene var derimot ikke tilstede, så der markerte hun utmerket. *ler*

Kritikken:

Søk: Finner alle dummier. Søker godt i hele området.

Fart og utholdenhet: Meget bra

Nese: Anvendes vel

Dirigerbarhet: Går i riktig retning

Markeringsevne: Slurver litt, men finner alle markeringer

Skuddreaksjon: Fast

Almenn oppførsel: Meget trivelig

Apporteringslyst: Stor

Apportgrep: Myk munn

Svømmesett og arb.vilje i vann: Utmerket

Samarbeidsvilje: Varierer - *host*

Sammenfattende: En trivelig ungtispe som viser bevis på gode egenskaper. Brister i fot, slurver med landmarkeringene, men gjør et prisverdig arbeid.

vixfradirigering1.jpg

(har ikke bilder fra dagen i dag, så bruker et arkivbilde. Det brukes jo ikke vilt i BK.)

Bruksklasse på nordisk vinner, here we come! :D

Søsteren til Decoy (helsøster, men yngre) fikk 1.premie i dag, og ble beste hund i begynnerklassen av 20 startende! Det var jaggu meg ikke en så aller verst debut for hennes del. :lol:

Skrevet

Takk og takk! :icon_redface:

Soppen: Det er ikke så avansert som det høres ut. Markering e at det kommer et skudd og deretter kastes en dummy som hunden skal se hvor lander, og deretter apportere den. Og fotgående er jo bare at hunden skal gå fri ved fot. :lol: (eller i Vixens tilfelle, mye fri og lite fot :lol: ). Kjempefornøyd med lille frøkna mi i alle fall. Fotgående skal vi alltids få rettet opp på, og hun er egentlig en god markør - jeg har bare belønnet litt vel mye for å sitte rolig på skudd, og hun ser dermed automatisk på meg etter skudd (bortsett fra ved vann, da er kontakten temmelig vekk. Rart det der, at de skal syns vannarbeidet er så utrolig mye mer morsomt enn landarbeid).

Skrevet

Må gratulere her også, og gleder oss stort til å se dere i bruksklassen på Lillestrøm. Da ble det ikke Hamar går jeg ut ifra?

Skrevet

Tuuuusen takk! :lol: Resultatet for året som jeg er mest fornøyd med kan man si. :icon_redface:

Og, i dag igjen ble Decoys søster Penta klassevinner, med 1.premie. Var eneste i sin klasse med 1.premie og. Flinke lille "venninna mi" (eierens kallenavn på meg til Penta, hun blir bestandig overlykkelig over å se meg. Det kan ha noe med at jeg alltid har enten fiskekake o.l eller ball til henne. Godt man kan kjøpe seg venner. :lol: ).

Må gratulere her også, og gleder oss stort til å se dere i bruksklassen på Lillestrøm. Da ble det ikke Hamar går jeg ut ifra?

Nei det blir dessverre ikke Hamar, tenker vi skal ta det med ro med alt frem til nordisk, og deretter til første mulighet til LP-konkurranse.

Skrevet

Kjempemorsomt og lese om! Hadde vært morsomt og sett en jaktprøve en gang!

Gratulerer med premie, og lykke til i bruksklassen :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...