Gå til innhold
Hundesonen.no

Vixens debut på jaktprøve


Betty

Recommended Posts

Jeg var litt i tvil om vi skulle melde på noe jaktprøve i år i det hele tatt, Vixen er veldig ung, og det har vært litt vel lite jakttrening på henne. Men, kløen etter å stille hund ble for stor, og så fristet det jo litt å eventuelt kunne stille i bruksklassen på utstilling - noe som dog fordret premie. Meldte bare på til en av dagene (dobbeltprøve) for å ikke kreve for mye av henne etter både alder og treningsutvikling, så håpet om premiering var ikke så stort. Men, etter en sånn prøve så får man veldig mye svar på hva som må trenes på videre, og hva fokuset bør ligge på frem til neste år når 1.premien skal jaktes. Og jaggu fikk vi ikke svar på det allerede mellom 1.markering og 2.markering. :lol: ('hoste litt om fotgående mot vann*).

Og som leserne av akkurat nå tråden sikkert så litt tidligere i dag, så gikk vi til premie! Det ble en finfin 3.premie, som jeg er kjempestolt over. Vixen har trent vannmarkering 1 gang, og lærte seg først å svømme og å gå ut i vann i sommer, hun har fått skudd + dummy et par ganger tidligere, men da har det vært 6 mm. På prøver er det 9mm, og det er litt forskjell på dem, og i det hele tatt. Jeg har aldri gått jaktprøve før med hund, og er rimelig "lost" i det jeg passerer ringbånd (i alskens konkurranser :icon_redface: ). På prøven var det 4 markeringer, 2 på land, 2 på vann, en god del fotgående mellom punktene og et felt med 5 dummier (2 av dem på litt over kg-et). Vixen var stille igjennom hele prøven, satt som et fjell under både skudd og kast, og gjorde et fiiiiint søk. Plagdes litt med de store dummiene, men de kom inn. Landmarkeringene gikk temmelig dårlig, og her rykket vi ned i premiegrad. Legg til dårlig fotgående så var det to premiegrader som falt. Lille frøken pliktoppfyllende satt og nistirret på meg etter skuddet hun, og fikk dermed ikke med seg annet enn lyden av en dummy som landet. Men hun fikk inn begge da, bare ikke så effektivt som ønskelig. Litt surt siden jeg vet hun er en god markør, men heller at hun har for god kontakt, enn at hun knaller. Kontakten på vannmarkeringene var derimot ikke tilstede, så der markerte hun utmerket. *ler*

Kritikken:

Søk: Finner alle dummier. Søker godt i hele området.

Fart og utholdenhet: Meget bra

Nese: Anvendes vel

Dirigerbarhet: Går i riktig retning

Markeringsevne: Slurver litt, men finner alle markeringer

Skuddreaksjon: Fast

Almenn oppførsel: Meget trivelig

Apporteringslyst: Stor

Apportgrep: Myk munn

Svømmesett og arb.vilje i vann: Utmerket

Samarbeidsvilje: Varierer - *host*

Sammenfattende: En trivelig ungtispe som viser bevis på gode egenskaper. Brister i fot, slurver med landmarkeringene, men gjør et prisverdig arbeid.

vixfradirigering1.jpg

(har ikke bilder fra dagen i dag, så bruker et arkivbilde. Det brukes jo ikke vilt i BK.)

Bruksklasse på nordisk vinner, here we come! :D

Søsteren til Decoy (helsøster, men yngre) fikk 1.premie i dag, og ble beste hund i begynnerklassen av 20 startende! Det var jaggu meg ikke en så aller verst debut for hennes del. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og takk! :icon_redface:

Soppen: Det er ikke så avansert som det høres ut. Markering e at det kommer et skudd og deretter kastes en dummy som hunden skal se hvor lander, og deretter apportere den. Og fotgående er jo bare at hunden skal gå fri ved fot. :lol: (eller i Vixens tilfelle, mye fri og lite fot :lol: ). Kjempefornøyd med lille frøkna mi i alle fall. Fotgående skal vi alltids få rettet opp på, og hun er egentlig en god markør - jeg har bare belønnet litt vel mye for å sitte rolig på skudd, og hun ser dermed automatisk på meg etter skudd (bortsett fra ved vann, da er kontakten temmelig vekk. Rart det der, at de skal syns vannarbeidet er så utrolig mye mer morsomt enn landarbeid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuuuusen takk! :lol: Resultatet for året som jeg er mest fornøyd med kan man si. :icon_redface:

Og, i dag igjen ble Decoys søster Penta klassevinner, med 1.premie. Var eneste i sin klasse med 1.premie og. Flinke lille "venninna mi" (eierens kallenavn på meg til Penta, hun blir bestandig overlykkelig over å se meg. Det kan ha noe med at jeg alltid har enten fiskekake o.l eller ball til henne. Godt man kan kjøpe seg venner. :lol: ).

Må gratulere her også, og gleder oss stort til å se dere i bruksklassen på Lillestrøm. Da ble det ikke Hamar går jeg ut ifra?

Nei det blir dessverre ikke Hamar, tenker vi skal ta det med ro med alt frem til nordisk, og deretter til første mulighet til LP-konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...