Bruks-mote / slank mote

[Shilamon]

Lagrange; jeg tror kanskje du har misforstått moten. Eller så misforstår du oss. For så vidt jeg klarer å lese av Nirm sitt innlegg (og det jeg prøvde å skrive i mitt forrige) tar han frem eksemplene for å vise hvorfor moten eksisterer. Det må jo være vesentlig når man skal diskutere den.

Ingen vil ha feite eller tynne hunder, greit. Da snakker vi kroppsbyggning. En kraftig hund er ikke nødvendigvis usunn og en slank hund er ikke nødvendigvis sunn. Poenget for iallefall meg er akkurat det Nirm prøver å få frem; at hundene avles mot noe som både viker fra opprinnelsen og på sikt fra helsen. Hunder kan være store, tunge og sterke men for en aktivhund- entusiast finnes det en begrensning for hvor langt det kan gå.

Jeg ser at mange søker seg slanker/ mer atletiske individer og jeg er ikke enig i at alle raser skal være superslanke, små, lette racere. Ta f.eks fuglehundene. Her avles snart alle etter samme standard i Norge (minus litt størrelse og pels). Hva er da vitsen med ulike raser?

Jeg synes f.eks at gordonsetteren har blitt for lett de siste årene og vil nok søke en grovere hund neste gang. For meg handler det om bruk og rasestandard sammen. Alle raser skal være sunne og per i dag avles noen usunne eller mot det usunne. Da vil jeg heller ha en mer atletisk utgave av rasen og støtte avl som bygger oppunder dette.

Og siden du tar inn løver, tigrer, ulver ol. Jeg har til gode å se en eneste tung og grov/ kraftig utgave av disse. Ja de er store, de er muskuløse men kroppene deres skriker likefullt atlet. En løve er kanskje ganske høy og bred, men kroppen er atskillig slankere og mer atletisk en mye av det rare du finner blant hunder i dag. Disse rovdyrene er ikke grove og tunge. En bjørn kan man kanskje kalle grov og tung, men den er jo ikke helt en hund heller

Og det er kjernen for meg iallefall: atletisk, sunn og funksjonell fysikk, men innenfor rasesærpreget og med ett godt hodet.

[Margrete]

skal ikke si så mye jeg, men jeg kjenner jeg er drittlei av at anatomien til schæfer til stadighet skal pirkes på. Dere viser frem schæfere utstilt, ikke schæfere som står normalt. Hadde dere funnet det, så ville dere nok sett en annen type hund. Men for all del, den ER tyngre enn før. Kjenner jeg er litt drittlei drittslengingen av utstillingstypen. Ikke er de brukshunder heller, ja når alt kommer til stykke, er de vel egentlig en annen rase. Men takk gudene for at de lagde en slik hund til slike som oss, som ikke vil leke ekstrem eiere, med pipedyr, stress rykende ut av øra og så trange i stegene at det er ett under at den kommer seg fremover. "Bruks"schæfere er jo så korte i stegene og har ingenting igjen av de støtdempende bevegelsene igjen. For det blir jo sørgelig nok avlet frem det å, for jeg er nokså sikker på at sjefen selv slettes ikke ville ha slikt. Jeg generaliserer og er fullstendig klar over at slettes ikke alle grå er slik, men ser dessverre at trenden er der...

Se så forskjellige de to typene er

Laika har 90% DDR Blod i seg.

uch

[Guest Jonna]

Men var faktisk rasen ferdig utviklet når rasestandaren ble skrevet?

På mange raser er jo det slik at den ble skrevet når rasen akkurat hadde blitt sånn ca homogen.

Innen veldig mange raser er jo rasestandaren ett mål for hva man ønsker og ikke hva som var tilstede på den tiden den ble skrevet.

Nå finner jeg desverre ikke bildene som var på forelesningen jeg var med på, men det var bilder av personen som skrev rasestandaren for en setter rase. Og hadde de hatt valper så hadde man ikke tatt på de med tang en gang. Noe så dårlig konstruert anatomisk har jeg aldri sett. Vinkler i bakbena var mangelvare, frambena satt fast i ørene, og så flate på potene at det kan umulig gå bra. Dette er jo ting som ikke er ønskelig verken hos bruks eller utstilling. Mannen skrev den gangen "gode vinkler", men hva mente han med det? Mente han hans hunder hadde gode vinkler eller at man burde utvikle bedre vinkler på hundene han alt hadde?

Også kommer vi i 2010 og mener dette var den opprinnelige "rasen" og vi tenker avle noe så dårlig? Ikke ville den fungert på fjellet i mange år og ikke ville den fungert å løpe rundt i en ring heller.

Men både brukshund dommere OG utstillingsdommere har ett ansvar når det kommer til bedømming. Feks fins det mange lydighetsdommere som ser seg blind på fart o.l. Ett løpesett som feks BC har med å huke seg sammen og løpe fort, en annen rase har faktisk ikke det løpesettet men løper det den har og blir trekt for det.

Eller brukshund dommeren som gir poeng på en budføring for hunden løpte i 190 og støtet og ikke satt rolig hos fig, men den løpte jo så fort. Mot en annen hund som galopperte i jevnt tempo hele veien, sitter perfekt ved håndtering og sending, får mindre poeng pga farten.

Eller utstillingsdommeren som plasserer den Setteren med den ekstreme pelsen som ikke hadde fungert i Norsk skogfugl jakt.

Det er faktisk ikke BARE utstillingsdommeren som har ett ansvar her.

[Guest 2ne]

Jeg kjenner jeg ikke orker/gidder å engasjere meg enormt i "alt var så mye bedre før"-debatten, jeg må bare kommentere dette med grov/kraftig/tung i forhold til lett/spinkel. Jeg har ei belgertispe av hver. Ei som er så grov at hun nesten kunne ha vært hannhund, og ei som er så spe at folk lurer på om hun fortsatt er unghund. Det er ingen som helst automatikk i at den lette er kjappere enn den grove, bare for å ha sagt det - den grove er kjapp hun, mer enn kjapp nok. Det er heller ingen automatikk i at den grove har større potensiale for å skade seg enn den lette har. Hvorfor skulle hun ha det?

Og å hoste opp ett eller to bilder av hvordan det var før i tiden og hvordan det er nå - sorry, det beviser ingenting. Min grove er flere ganger BIR/BIM-plassert. Den mestvinnende tispa i hennes rase for øyeblikket, er ikke spesielt grov (les: nett og feminin tispe i forhold til min ikke så innmari nette og feminine tispe). Hvis man på død og liv skal kritisere utstillingssystemet, så er det greit å huske at hvem som vinner og hvem som taper på ei utstilling kommer an på flere faktorer, som f.eks hvem dømmer, og hvordan ser konkurrentene ut, hvordan er formen til den hunden den dagen, og for all del - at en rasestandard faktisk ER åpen for tolkning. For hva er "moderat vinklet", eller som Jeanette spør; "Kraftig i forhold til hva da?"

Har forøvrig kommet hjem fra 3 dagers Sølenkurs nå, stort sett bare hunder fra utstillingslinjer.. Både spede og grove.. Og merkelig nok så var det ikke kroppsmasse som avgjorde hvorvidt de kunne jobbe eller ikke - det satt inni hodet det (er det ikke derfor vi ønsker å mentalteste og meritere disse kjøterene i noe annet enn eksteriør, da?).

[Gjest]

Akkurat hva jeg ville fram til

[Huldra]

Endel innlegg i tråden er redigert. Viser til retningslinjene:

§1.11

Personangrep, sjikane, banning og annet støtende blir slettet umiddelbart. Dette gjelder også angrep/sjikane mot firmasider, nettbutikker, oppdrettere osv. Synsinger og rykter skal ikke fremstilles som fakta. Når personer omtales negativt så skal dette skje i generelle termer der personvernet ivaretas. Det er ikke lov å poste opplysninger som kan identifisere vedkommende med mindre det er en sak i media om dette.

Fra nå av ønsker vi at dere ikke oppgir kennelnavnet til folk, når disse eller disses hunder omtales negativt.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Evt spørsmål kan rettes til en moderator, da via PM.

Mod. Huldra

[occurrence]

Man må være ganske naiv dersom man tror at utstillingsstandarden for samtlige raser tilsier en sunn og funksjonell kropp. Når det er sagt er jeg helt enig i at det ikke er ideelt med kroppen som en del bruks-/jakt- varianter ender opp med.

I linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet, vil naturlig nok sannsynligheten for god mentalitet på avkommene være større enn linjer der ekstriør er først prioritet. Jeg kan ikke skjønne at noen ikke klarer å svelge den. Det er ganske logisk er det ikke? Det er klart at ikke samtlige avkom får god mentalitet på lik linje med at ikke samtlige avkom fra utstillingslinjer blir gode utstillingshunder.

At en hund som kommer fra bruks-/jakt- linjer ikke fungerer godt i hverdagen er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at en hund med god mentalitet bør, og skal takle hverdagen særdeles, faktisk langt bedre enn en hund der mentaliteten ikke er prioritert, men blir hunden ekstrem i en retning kan det være vanskelig å få en harmonisk hund.

[Benedicte]

I linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet, vil naturlig nok sannsynligheten for god mentalitet på avkommene være større enn linjer der ekstriør er først prioritet. Jeg kan ikke skjønne at noen ikke klarer å svelge den. Det er ganske logisk er det ikke? Det er klart at ikke samtlige avkom får god mentalitet på lik linje med at ikke samtlige avkom fra utstillingslinjer blir gode utstillingshunder.

At en hund som kommer fra bruks-/jakt- linjer ikke fungerer godt i hverdagen er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at en hund med god mentalitet bør, og skal takle hverdagen særdeles, faktisk langt bedre enn en hund der mentaliteten ikke er prioritert, men blir hunden ekstrem i en retning kan det være vanskelig å få en harmonisk hund.

Men det er ofte der problemet kommer inn. Jeg vet om mange brukshundoppdrettere som har veldig gode hunder mentalmessig, men ikke alle er enige i hva "god mentalitet" er. Jeg syns faktisk at en del, spesielt innenfor noen raser, mener at "god mentalitet" er hunder med mye drifter og mye mot. For meg spiller det ingen rolle at noen oppdrettere er flinke til å mentalteste avkommene, så lenge de bare har fokus på noen av momentene (at hunden leker og kamper, at den ikke søker støtte hos fører og at den er skuddfast), og ikke bryr seg om at hunden stresser 24/7 eller at den innehar mer aggressjon enn norske hundeførere klarer å takle. Heldigvis finnes det oppdrettere som klarer å se helheten, men jeg er ikke enig i hva alle mener med "god mentalitet". For meg er det en hund som også fungerer i hverdagen. Andre fokuserer ikke på det overhodet, da er det om at hundene skal være tøffest mulig (selv om de ikke avler tjenestehunder).

[occurrence]

God mentalitet kan diskuteres minst like vidt og bredt som god ekstriør

Skal hunden brukes til sport eller jakt er det en stor fordel at hunden har mye lyster. Skal den brukes i tjeneste ønsker man ha en hund med mye mot. Det er nettopp dette linjene blir brukt til. Man anbefaler ikke brukslinjer til en hundeier som vil ha turkamerat fordi man vil slippe å få en hund som er takler nye miljøer dårlig, er lydredd eller lignende.

Som du skriver er det viktig at oppdretter også tar hensyn til faktorer som ikke vil komme frem på en mental- analyse/test.

[tulip]

God mentalitet kan diskuteres minst like vidt og bredt som god ekstriør

Skal hunden brukes til sport eller jakt er det en stor fordel at hunden har mye lyster. Skal den brukes i tjeneste ønsker man ha en hund med mye mot. Det er nettopp dette linjene blir brukt til. Man anbefaler ikke brukslinjer til en hundeier som vil ha turkamerat fordi man vil slippe å få en hund som er takler nye miljøer dårlig, er lydredd eller lignende.

Som du skriver er det viktig at oppdretter også tar hensyn til faktorer som ikke vil komme frem på en mental- analyse/test.

Men er det ikke like viktig at disse hundene avreagerer og har en avknapp? Jeg tror det er det Labbis mener det skorter på hos enkelte (linjer)..

[Guest 2ne]

Man må være ganske naiv dersom man tror at utstillingsstandarden for samtlige raser tilsier en sunn og funksjonell kropp. Når det er sagt er jeg helt enig i at det ikke er ideelt med kroppen som en del bruks-/jakt- varianter ender opp med.

Nå skal rasestandarden beskrive et eksteriør som er mest mulig optimalt for de arbeidsoppgavene den var satt til å gjøre. At mennesker tolker rasestandardene litt i hytt og pine, har neppe noe med hva tanken BAK en rasestandard var - det være seg eksteriør eller mentalitet vi snakker om. Og veit du hva jeg syns er litt ironisk? At bruksmallene så å si er de eneste av de belgiske fårehundene som rutinemessig røntges i ryggen.. Ryggproblemer er et forholdsvis ikke-eksisterende problem på langhårsvariantene..

I linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet, vil naturlig nok sannsynligheten for god mentalitet på avkommene være større enn linjer der ekstriør er først prioritet. Jeg kan ikke skjønne at noen ikke klarer å svelge den. Det er ganske logisk er det ikke? Det er klart at ikke samtlige avkom får god mentalitet på lik linje med at ikke samtlige avkom fra utstillingslinjer blir gode utstillingshunder.

At en hund som kommer fra bruks-/jakt- linjer ikke fungerer godt i hverdagen er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at en hund med god mentalitet bør, og skal takle hverdagen særdeles, faktisk langt bedre enn en hund der mentaliteten ikke er prioritert, men blir hunden ekstrem i en retning kan det være vanskelig å få en harmonisk hund.

Tja.. For meg så ser det ut som at det å si at man hovedsakelig avler for "god" mentalitet, er en unnskyldning for å gi blanke f... i eksteriøret. Mentaliteten er ikke nødvendigvis så innmari god heller, om vi ser på egen rase så kan det se ut innimellom i bruksoppdrettet som at god mentalitet ene og alene betyr "godt bitt". At bruksavla hunder skal fungere i det daglige hos "normale" folk.. Vel, man kan jo søke på bruksmalle her på forumet f.eks, da burde det dukke opp ett og annet interessant innlegg om hvor funksjonable disse hundene tilsynelatende er i et normalt samfunn? Og nei, jeg sier ikke at hunder fra utstillingslinjer nødvendigvis er så innmari mye bedre mentalt, men jeg er litt lei av denne opphøyelsen av bruksoppdrett..

Om vi snakker om jakthunder, så skal jeg innrømme at jeg ikke har all verdens av erfaring med de, men skal man tro ymse diskusjoner om metodevalg, så har man jo avlet særlig fuglehunder så harde i hodet at de ikke kan dresseres med normal dressur - og er DET god mentalitet, egentlig? Og skal man tro de (få - jeg innrømmer det) BC-oppdretterene jeg har snakket med, så er det det samme hvor skrap bikkja er - både eksteriørt og mentalt - så lenge den gjeter.. BC som rase har vel ikke all verdens av godt rykte lenger heller, de sliter med redsler, spondylose og epilepsi, og det er en rase som ikke får stilles uten å bevise at de innehar de bruksegenskapene rasen skal ha, så der kan man neppe si at utstilling har ødelagt rasen?

Ekstremavl er ødeleggende for rasen, samme om vi snakker om eksteriør eller mentalitet, samme hvilken rase vi snakker om.

[Siri]

Ekstremavl er ødeleggende for rasen, samme om vi snakker om eksteriør eller mentalitet, samme hvilken rase vi snakker om.

Og den setningen tror jeg man skal lese en og to ganger ting, for det er vel essensen i det hele.... Uansett avl er det lov til å ha mer enn EN tanke i hodet!

Jeg tror det er viktig å stille seg spørsmålet når nok er nok... Hva er bra nok ? Trenger man MER enn det som er bra nok ? Folk har dessverre en tendens til å synes at jo mer jo bedre - og da går det etterhvert galt når man eksperimenterer med dyr.

[Benedicte]

God mentalitet kan diskuteres minst like vidt og bredt som god ekstriør

Nemlig. Derfor kan du heller ikke påstå at hunder fra utstillingslinjer har et dårligere gemytt, kan du det? Selv om brukshundoppdrettere mentaltester? At hundene mentaltestes er IKKE synonymt med at de har god mentalitet. Oppdrettere har ulikt fokus på ulike momenter, og dessverre ser mange seg blind på noen av de. På min rase er hunden knallgod så lenge den er skuddfast . Utstillingsoppdretterne ser nå heldigvis på at hunden fungerer i hverdagen....

Og hva mener du med "linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet"? Jeg vet om mange linjer som fokuserer på bruksegenskaper, mange som fokuserer på eksteriør, og kun førerhundlinjer som hovedsakelig fokuserer på mentalitet.

Dette er voldsom generalisering og beskriver kun ytterpunktene, men jeg syns det er en stor trend i å ha mest mulig ekstrem hund.

I linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet, vil naturlig nok sannsynligheten for god mentalitet på avkommene være større enn linjer der ekstriør er først prioritet. Jeg kan ikke skjønne at noen ikke klarer å svelge den. Det er ganske logisk er det ikke? Det er klart at ikke samtlige avkom får god mentalitet på lik linje med at ikke samtlige avkom fra utstillingslinjer blir gode utstillingshunder.

[MonicaT]

Nå sporet debatten litt av, så mitt innlegg er mest om kraftige hunder.

For meg er kraftige hunder eks rottweiler, elghunder, bulle hunder etc = dvs kompakte hunde raser.

Min egen rase, Breton skal være en kompakt liten fuglehund. Her har man litt av samme debatten som raser her inne, med tanke på eksteriør, bruksegenskaper osv

Jeg har selv en kraftig tispe.

Og det er ikke noen sammengeng med at en kraftig hund skader seg mer. Min hund har vært helt skaderfri i sine 9 leve år.

Ikke jakter hun noe dårligere enn andre heller. Om hun hadde vært tjukk så hadde hun nok kanskje jaktet saktere, men likevel jaktet.

Lysta sitter forøvrig i hode, ikke kroppen.

Synes det er synd at man ofte henger seg opp i ting og at det blir mer krangling enn at man sammen kan jobbe mot et fellesmål. Men det er vel nettopp det som er problemet, at man ikke er enig om målet.

Jeg vil gjerne ha pose og sekk jeg. Vil ha en hund som ser ut som en Breton, jakter som en Breton og fungerer fint som en familiehund hjemme.

[JegFantJegFant]

Utstillingsoppdretterne ser nå heldigvis på at hunden fungerer i hverdagen....

Det er vel ikke helt korrekt er det vel? De avles for å fungere i utstillings settingen...

At de dermed fungerer i hverdagen trenger absolutt ikke stemme.

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

[Margrete]

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

Kjenner at den vil jeg gjerne se! Klarer du å hoste opp dokumentasjon på den påstanden?

[JailyTina]

skal ikke si så mye jeg, men jeg kjenner jeg er drittlei av at anatomien til schæfer til stadighet skal pirkes på. Dere viser frem schæfere utstilt, ikke schæfere som står normalt. Hadde dere funnet det, så ville dere nok sett en annen type hund. Men for all del, den ER tyngre enn før. Kjenner jeg er litt drittlei drittslengingen av utstillingstypen. Ikke er de brukshunder heller, ja når alt kommer til stykke, er de vel egentlig en annen rase. Men takk gudene for at de lagde en slik hund til slike som oss, som ikke vil leke ekstrem eiere, med pipedyr, stress rykende ut av øra og så trange i stegene at det er ett under at den kommer seg fremover. "Bruks"schæfere er jo så korte i stegene og har ingenting igjen av de støtdempende bevegelsene igjen. For det blir jo sørgelig nok avlet frem det å, for jeg er nokså sikker på at sjefen selv slettes ikke ville ha slikt. Jeg generaliserer og er fullstendig klar over at slettes ikke alle grå er slik, men ser dessverre at trenden er der...

*klippe*

Så du syns det er unødvendig å kritisere schäferens utvikling, men å da selv slenge dritt om "bruks"schäfere i neste setning er ok? Bare leter etter logikken.

[Margrete]

Så du syns det er unødvendig å kritisere schäferens utvikling, men å da selv slenge dritt om "bruks"schäfere i neste setning er ok? Bare leter etter logikken.

Du har selvfølgelig rett, jeg burde holde meg for god til å synke ned på samme nivå Jeg vet hva jeg har, jeg vet han klarer å løpe med mynder i to timer og jeg vet han kommer seg frem i kratt og skog, jeg vet han virker i hodet og jeg vet han kommer til å bli en flott gutt Så jeg trenger ikke å kritisere.

[JailyTina]

Du har selvfølgelig rett, jeg burde holde meg for god til å synke ned på samme nivå Jeg vet hva jeg har, jeg vet han klarer å løpe med mynder i to timer og jeg vet han kommer seg frem i kratt og skog, jeg vet han virker i hodet og jeg vet han kommer til å bli en flott gutt Så jeg trenger ikke å kritisere.

Hehe... Ekke alltid så lett å la være, da! Ser den.

[Gjest]

Det er vel ikke helt korrekt er det vel? De avles for å fungere i utstillings settingen...

At de dermed fungerer i hverdagen trenger absolutt ikke stemme.

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

...og? Hvor skal du egentlig med det? Hva beviser det (gitt at det er korrekt og at det finnes bevis)? At bruksavlede hunder har bedre mentalitet for de dagene det er flest av i de fleste hundehjem (nemlig hverdager).

[Mailin]

Du har selvfølgelig rett, jeg burde holde meg for god til å synke ned på samme nivå Jeg vet hva jeg har, jeg vet han klarer å løpe med mynder i to timer og jeg vet han kommer seg frem i kratt og skog, jeg vet han virker i hodet og jeg vet han kommer til å bli en flott gutt Så jeg trenger ikke å kritisere.

Om en hund ikke hadde klart å løpe i to timer (og ikke har dårlig kondis da...) så ville jeg faktisk sjekket bikkja hos veterinær. De aller fleste hunder med normal kondis greier å løpe med mynder. Gjør de ikke det må de være helt utrolig dårlig bygd, og sånne hunder er det i såfall langt i mellom... Veldig OT men...

[Margrete]

Om en hund ikke hadde klart å løpe i to timer (og ikke har dårlig kondis da...) så ville jeg faktisk sjekket bikkja hos veterinær. De aller fleste hunder med normal kondis greier å løpe med mynder. Gjør de ikke det må de være helt utrolig dårlig bygd, og sånne hunder er det i såfall langt i mellom... Veldig OT men...

Har jo show schæfer, de greier jo ikke slikt de For lave bak, karperygg og vinkler som de snubler i så fort de øker til galopp. Jeg prøvde å være ironisk og det skar seg *ler*

[occurrence]

Nå skal rasestandarden beskrive et eksteriør som er mest mulig optimalt for de arbeidsoppgavene den var satt til å gjøre. At mennesker tolker rasestandardene litt i hytt og pine, har neppe noe med hva tanken BAK en rasestandard var - det være seg eksteriør eller mentalitet vi snakker om. Og veit du hva jeg syns er litt ironisk? At bruksmallene så å si er de eneste av de belgiske fårehundene som rutinemessig røntges i ryggen.. Ryggproblemer er et forholdsvis ikke-eksisterende problem på langhårsvariantene..

Tja.. For meg så ser det ut som at det å si at man hovedsakelig avler for "god" mentalitet, er en unnskyldning for å gi blanke f... i eksteriøret. Mentaliteten er ikke nødvendigvis så innmari god heller, om vi ser på egen rase så kan det se ut innimellom i bruksoppdrettet som at god mentalitet ene og alene betyr "godt bitt". At bruksavla hunder skal fungere i det daglige hos "normale" folk.. Vel, man kan jo søke på bruksmalle her på forumet f.eks, da burde det dukke opp ett og annet interessant innlegg om hvor funksjonable disse hundene tilsynelatende er i et normalt samfunn? Og nei, jeg sier ikke at hunder fra utstillingslinjer nødvendigvis er så innmari mye bedre mentalt, men jeg er litt lei av denne opphøyelsen av bruksoppdrett..

Ekstremavl er ødeleggende for rasen, samme om vi snakker om eksteriør eller mentalitet, samme hvilken rase vi snakker om.

Jeg kan alt for lite om ekstriør til å si noe på det, men jeg har selv blitt fortalt av belgeroppdrettere som driver oppdrett av både utstillings- og brukslinjer at hundene fra utstillingslinjer er større utsatt for skader. Hva er negativt med å røngte ryggen om man vil være på den sikre siden? På samme måte som det kan se ut til at det er flere utstillingsbelgere som øyenlyser enn de fra brukslinjer?

Og for å vri på det kan det se ut til at man avler for utstilling som en unskylding for å gi blanke i mentaliteten? Man prioriterer forskjellige ting.

Om du tror at brukslinjer kun baserer seg på bittet har du misforstått grundig. Hvorfor skulle ikke en brukshund fungere i hverdagen? Fordi eieren ikke har nok kunnskap til å kontrollere lystene?

Nemlig. Derfor kan du heller ikke påstå at hunder fra utstillingslinjer har et dårligere gemytt, kan du det? Selv om brukshundoppdrettere mentaltester? At hundene mentaltestes er IKKE synonymt med at de har god mentalitet. Oppdrettere har ulikt fokus på ulike momenter, og dessverre ser mange seg blind på noen av de. På min rase er hunden knallgod så lenge den er skuddfast . Utstillingsoppdretterne ser nå heldigvis på at hunden fungerer i hverdagen....

Og hva mener du med "linjer der man avler hovedsakelig basert på mentalitet"? Jeg vet om mange linjer som fokuserer på bruksegenskaper, mange som fokuserer på eksteriør, og kun førerhundlinjer som hovedsakelig fokuserer på mentalitet.

Dette er voldsom generalisering og beskriver kun ytterpunktene, men jeg syns det er en stor trend i å ha mest mulig ekstrem hund.

Da jeg skrev mentalitet mente jeg alt som hadde med mentaliteten å gjøre, bruksegenskaper inkludert.

[Guest 2ne]

Jeg kan alt for lite om ekstriør til å si noe på det, men jeg har selv blitt fortalt av belgeroppdrettere som driver oppdrett av både utstillings- og brukslinjer at hundene fra utstillingslinjer er større utsatt for skader. Hva er negativt med å røngte ryggen om man vil være på den sikre siden? På samme måte som det kan se ut til at det er flere utstillingsbelgere som øyenlyser enn de fra brukslinjer?

Javel? Det er helt ukjent for meg at belgere fra utstillingslinjer er mer utsatt for skader enn belgere fra brukslinjer. Hva for slags skader snakker vi om?

Det er ikke negativt å røntge ryggen, det være seg for å være på den sikre siden eller annet, men så vidt jeg veit så røntges bruksmallene på rutinemessig basis for bl.a. å finne spondylose, og det er noe jeg sjeldent har hørt om på utstillingslinjene - det er vel en oppdretter som har ei linje eller noe som har røntget "for å være på den sikre siden" - da konkluderer jeg med at spondylose er et større problem på bruksmallene enn på langhårsbelgerene. Det er mye mulig jeg tar feil?

Øyelysning - jeg tror ikke du veit hva for slags knapp du trykker på nå, altså.. Saken er den at øyesykdommer er et problem på BELGEREN, og at belgereiere og oppdrettere generelt er for DÅRLIGE på å øyelyse, fordi de mener - i motsetning til autoriserte øyelysere, som mener at ALLE belgere burde øyelyses ved 1, 4 og 7 års alder - at f.eks katarakt ikke er et problem på rasen. Det er en (eller har vært, alt ettersom) generell misoppfattning at belgeren er utsatt for juvenil katarakt, så det har vært hevdet at er hunden frilyst som 1-åring, så får den ikke katarakt, hvilket er bullshit, belgeren har et problem med utviklingskatarakt, som gjerne ikke dukker opp før hunden er 5-6 år gammel, og da er den gjerne ikke synlig for det blotte øyet før bikkja er gammel, og da tar man det for å være senil katarakt (når det er sagt, så er både juvenil og senil katarakt utviklingskatarakt, det beskriver bare når hunden har fått det)

At folk ikke veit bedre - eller gidder å google f.eks øyesykdommer+belgisk fårehund sånn at de kan lære seg mer - betyr ikke at øyesykdommer ikke ER et problem på rasen, det betyr bare at folk ikke veit bedre.. Og ja, det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere - men det betyr IKKE at det ikke finnes katarakt hos mallene, det betyr bare at "dere" ikke gidder å sjekke om det finnes katarakt på mallene ("dere" i gåseøyne, for du kan vel neppe få skylda for at ingen andre malle-eiere tar øyesykdommer alvorlig? ). Men å hevde at øyesykdommer ikke er et problem på mallen (det var hele 4 maller som ble øyelyst i hele 2009..) fordi at malle-eiere ikke øyelyser, er som å si at en hund som ikke røntges for HD eller AA, automatisk er fri for HD eller AA.. Og det ække helt sånn det funker, kanskje?

Og for å vri på det kan det se ut til at man avler for utstilling som en unskylding for å gi blanke i mentaliteten? Man prioriterer forskjellige ting.

Jeg er ikke udelt uenig med deg, men jeg kommer til å protestere den dagen jeg ser noen garantere at man får en pen hund bare fordi at man har parret to utstillingschampions også. Det er ingen automatikk i det, akkurat som at det ikke er noen automatikk i at man får bikkje med god mentalitet bare fordi at eieren/oppdretteren har gidda å gått en MH eller konkurrert med foreldredyra..

Om du tror at brukslinjer kun baserer seg på bittet har du misforstått grundig. Hvorfor skulle ikke en brukshund fungere i hverdagen? Fordi eieren ikke har nok kunnskap til å kontrollere lystene?

Har du prøvd å søke på bruksmalle her på forumet? Da har du vel sett alle mulige slags advarsler for hva som kan skje om man drar en gal bruksmalle inn i huset da vel?

Men, jeg gidder ikke at dette blir nok en belgermentalitet-diskusjon, vi kan ta det på PM om du vil diskutere det videre med meg. Poenget mitt var ganske enkelt at en bruksoppdrettet hund ikke nødvendigvis har noe sunnere eksteriør enn en utstillingsoppdrettet hund - det er rimelig åpenlyst for meg ihvertfall at om man gir blanke f... i hvordan hunden er konstruert, så får man neppe noen sunt konstruert hund - enten vi snakker eksteriørt eller mentalt.. Og for meg som ønsker meg en hund som kan gå brukskonkurranse den ene dagen og stilles ut den andre dagen, OG gjøre det bra i begge deler, så er det bare deprimerende å tilsynelatende måtte velge mellom skrap-eksteriør eller skrap-mentalitet, slik det fremstår i diskusjoner som dette.. Men heldigvis for meg så veit jeg at det finnes oppdrettere som ønsker å oppdrette hunder som både er rasetypisk i eksteriøret og kan brukes til noe..

[occurrence]

Men, jeg gidder ikke at dette blir nok en belgermentalitet-diskusjon, vi kan ta det på PM om du vil diskutere det videre med meg. Poenget mitt var ganske enkelt at en bruksoppdrettet hund ikke nødvendigvis har noe sunnere eksteriør enn en utstillingsoppdrettet hund - det er rimelig åpenlyst for meg ihvertfall at om man gir blanke f... i hvordan hunden er konstruert, så får man neppe noen sunt konstruert hund

Helt enig. Jeg ønsket bare å poengetere at selv om hundene blir røngtet i ryggen så betyr det ikke at dem er mere utsatt på samme måte som øynelysningen. Vi må være enig i at jo mer man undersøker hos avlsdyr, jo bedre