Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Arv!


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg slik at min gamle bestefar skal få seg samboer. Hun dukket opp fra inngensteds og uten at jeg skal gå inn på detaljer så kan jeg fortelle at d lukter råttent lang vei av dette opplegget! Jeg og pappa tror hun er ute etter eiendom og penger, altså arven.

Greit at vi kan lage et testamente, men hva hindrer henne i å få bestefar til å lage et nytt et bak vår rygg i ettertid? Er det noe som bør stå i nåværende testament som gjør at vi kan forhindre at et nytt et blir laget uten at vi vet om det?

Jada, jeg vet jeg høres kjempeegoistisk ut nå, men det er fordi jeg ikke har fortalt hele historien bak her. Er det noen skarpe soniser som vet noe om arverett og testamente? Spesielt det første spørsmålet jeg stilte?

Skrevet

Det er vel opp til bestefaren din så lenge han lever. Foreslår heller at dere tar det opp med ham enn å gå bak ryggen hans! (Sorry for lite svar på direkte spørsmål, følte bare for å si det..)

Skrevet

Jeg veit ikke mye om arverett, men jeg veit at krangel om arv ofte ødelegger familier.. Så før dere gjør noe forhastet, hva med å snakke MED bestefaren din? Gjerne hans nye samboer også.. Selv eldre folk kan forelske seg, og det kan faktisk være at hun ikke er ute etter tingene hans..

Hvis ikke, så er google kjekt.. Nå er vel ikke wikipedia den mest troverdige kilden, men de har nå en gang en liten artikkel om det:

Arv etter testament

Utdypende artikkel: Testament

Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.

Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.

For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.

Så om det stemmer, så kan vel neppe bestefaren din testamentere bort alt, noe skal gå til livsarvinger uansett..

PS.. Jeg er ganske sikker på at du og faren din ikke kan skrive et testamente på bestefaren din sine vegne..

Skrevet

Åh, herregud, påstår ikke at jeg og faren min skal skrive testamente for bestefar, ta deg en honningbolle! Det jeg sier er at vi, den familien bestefar har, skal snakke med ham om å ordne formalitetene.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at seniorer kan forelske seg, seff kan de det, men det er nok ikke det som er saken her. Som sagt, jeg kommer ikke til å legge ut hele historien, så dere får anta så mye dere vil. Ingen som har sagt at vi skal gå bak ryggen hans, men dette kvinnemennesket har et rykte/en historie bak seg, hun har gjort dette før nemlig, og derfor vil jeg ha alle kort på bordet NÅ. Greit, hun skal få bo der, hun kan godt arve halvparten av alt han eier, men ikke foglarna om hun skal få ALT.

Usikker på om jeg stoler helt på Wiki, har nemlig hørt MANG en arvehistorie som har endt i retten med krangling om testamente og faenskap, dette vil jeg unngå. Mener å huske en disputt hvor den nye kjæresten arvet alt, etter testamente, og familie endte opp med null og niks fordi arvelater hadde endret testamentet i siste liten (han hadde hatt slag, kom hjem fra sykehus, ny kjæreste stod og viftet med nyskrevet testamente, han signerte og dermed var det gjort).

Skrevet

Mer enn halvparten får hun ikke uansett, antar at faren din er livsarving :ahappy: Er nok ikke så mye å bekymre seg for hvis dere har bestefaren din "med på laget". Få tak i en jurist som kan ordne alt for dere. Fikk inntrykk av at det forholdt seg annerledes, men da var det visst bare en misforståelse :rolleyes2:

Skrevet

Han sitter vel i uskiftet bo, så da kan (og skal?) faren din, og eventuelle andre livsarvinger kreve skifte før de kan gifte seg. Som samboer så har hun ikke arverett uansett.

Skrevet

Er det ikke en max sum man har krav på? At alt over er fritt til å testamentere bort som man vil og ønsker?

Men nå er det nå en gangs bestefars penger, så jeg håper han lever livet og nyter de så lenge han kan og ikke bekymrer seg for om det blir noe igjen av de. :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Men alt han eier nå kan han faktisk gi bort til den han vil. sitter han i uskiftet bo så bør jo det gjøres opp og skrive testamente på det som er igjen.

Skrevet

Det er det lijenta nevner jeg er redd for! Bestefar begynner å bli småforvirra, glemmer ting, men han er fortsatt klar i toppen. Han blir dog ikke mindre forvirra med alderen, og dette kvinnemennesket kan lure ham til å bruke alle pengene sine på henne nå! :aww:

For å si det slik: kvinnemennesket er i pensjonsalder, men har bodd hele sitt liv i Sverige, hun har ikke noen inntekt her og nå, i Norge.

Jeg er egentlig helt for at bestefar får dele den siste tiden sin med, det synes jeg er helt topp, jeg er mer skeptisk til framgangsmåten, at dette har skjedd i hemmelighet, bak våre rygger, at hun har bedt bestefar om ikke å si noe til oss! :aww:

For ikke å snakke om at vi har fått høre at hun er blakk, har ikke penger, enda hennes mann (nå død) hadde mer enn nok penger, som hun arvet alt hos.

Dette lukter råtne muffins....

Jeg vil at bestefaren min skal være glad og bli tatt vare på, men jeg vil ikke at han skal bli lurt og frastjelt penger!

Edit: Jah, der har det starta, hun har overtalt bestefar om at han må kjøpe en bil til henne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...