Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Jag vet inte om jag tycker att det är irrelevant. Övervikt är ju ett vanligt problem hos labradoren. Delvis beror det säkert på att det premieras i utställningsringen, men delvis handlar det nog också om att de flesta har extremt lätt att lägga på sig (och svårt att gå ner i vikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

Jeg syns ikke jaktversjonen av en labbis du la ut bilde av over her ligner på en mynde. Man ser jo at det er en labrador med en eneste gang?

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

Ingen skal komme å fortelle meg at jeg egentlig ikke liker aussien utseendemessig selv om jeg ikke liker hundene over.. Hundene over er ingen aussie utseendemessig i mitt hode. De har krysset grensen for lenge siden, og ligner ikke lengre..

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Jeg syns det er rart om jaktlabbisen skal være så dårlig mentalt. Det er jo hunder avlet for jobb, labbiser skal jo jobbe tett på hverandre og da passer det absolutt ikke med utagerende hunder. Jeg har truffet to (veldig få ja) jaktlabbiser - og begge disse har virket til å ha MYE mindre stress i seg enn vanlige labbiser, og de virker også mye mer trenbare og utholdende.

I mitt hode så vil en hund fra jaktlinjer ha bedre utholdenhet, konsentrasjon og arbeidsegenskaper enn en hund avlet for utstilling - og vil være et bedre valg hvis hundetrening og hundesport er viktig for en.

Er utstilling like viktig, er det kanskje verdt å bruke noen år på å lære seg linjer, besøke mange oppdrettere og treffe så mange hunder fra forskjellige linjer som overhodet mulig. Da vil man jo kunne finne det man ønsker seg utseendemessig, og man vil vite mer av "hva man kan forvente seg" mentalt i den kommende hunden :ahappy:

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Akkurat dette blir vel ganske relativt? Jeg har hørt om flere slike hunder (ikke bare labbiser heller faktisk) som er "umulige" å få ned å vekt. Når dette virker til å være såppass "utbredt" og et såppass vanlig problem på en rase, vil jeg ikke si at det kan kalles et avvik ?

Om det ble født lilla labbiser av og til - ville man vel kunne kaldt det et tydelig avvik... Men kraftige hunder som eierne har vanskelig for å få ned i vekt og holde dem der, er ikke noe avvik - på labradren iallefall. Kanskje hos border collier :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning.

Feil. En Labrador skal være kraftig satt, ikke nødvendigvis via beinbygning.

st-johns-water-dog-small-ears.jpg

1856 - ikke akkurat liten og nett hund?

Her er en del bilder av St.John's dog, fra 1800-tallet. Labradorens "bakmann" med tydelig typelikhet - også på den kraftige siden. Å være kraftig må ikke misforstås som det negative med Labradorens utvikling. Labradoren har alltid vært en "kraftig" rase, det beviser disse bildene. At den er kraftig kan dermed ikke sees på noe som har skjedd de siste 60 årene. Det er noe som ligger i rasens grunnlag, det er ikke noe å ønske seg vekk fra. Mange raser er kraftige, fra Bullmastiff til St.Bernhard, Maremmaer og liknende. Problemet til Labradoren er dagens avl som forkorter beina til en slags "svart Beagle"-etterlikning, samt at brystkassen begynner å bli seriøst overdimensjonert. "Tønneformet" er et ord som blir brukt i rasestandarden hos Labradoren den dag i dag - og dette kan i så måte sees i sammenheng med "Labradorer som er umulige å gjøre tynne". Du kan aldri forminske brystkassen til en hund, den er og blir statisk.

thumbs_buccleuchs_avon.jpg

Samme hund. Kraftig ja - men ikke beagle-bein eller overdimensjonert brystkasse.

Det er altså rasestandardens formulering som gjør det vanskelig for Labradoren i dag, da rasestandarden aktivt oppmuntrer til et tønneformet preg med stor brystkasse og korte bein. Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Så, det var dagens "mythbusting" rundt Labradoren. Mange meninger som virrer rundt, men man burde kanskje ta til seg litt mer kunnskap før man buser ut om "feite late Labradorer".... Det er egentlig utrolig irriterende :aww:

st-johns-water-dog.gif

St John's WATER dog, undervariant av St John's dog, og mulig forfader til Golden Retrieveren. Poenget er mangelen på mynde-preg, hunden er KRAFTIG satt, uten dagens ekstreme-utstillingspreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Nej, herregud. Jag menar inte hundar som har stor bröstkorg eller kraftig benstomme. Jag menar hundar som är tjocka! Som i för mycket fett utanpå bröstkorgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde man jaggu ta det oppgjøret med seg selv og ikke la hunden bli så tykk da. Forebyggende er alltid en fin ting.

Enkelt "problem" å unngå ved rett oppdrettervalg...?

Hur vet man vilka uppfödare som föder upp labradorer som inte har en genetisk predisposition för fetma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :aww: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :hmm: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :aww: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :hmm: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i forhold til "dårlig gemytt", alternativt stress og uro hos jaktlabbe gjelder vel det ganske mange jaktavlede raser.

En jakthund (spesielt fuglehundene) er avlet for lange og intensive dager med fysisk arbeid i varierende grad av kontakt med fører. Felles for alle er nettopp det at de er avlet for å brukes mye fysisk. Å ikke bruke en slik hund aktivt fysisk blir litt som å sperre Northug inne på byhybel midtvinters. Tror han kjapt hadde blitt ganske rastløs og frustrert over å ikke få A: gått på ski B: fysisk utfoldet seg på annet vis.

Er man rastløs øker stresset, med økt stress faller konsentrasjonen og med fall i konsentrasjonen blir man lettere mer nervøs og stressa da man ikke helt får med seg hva som skjer i verden. De færreste hunder er problematiske om de brukes til det de ble avlet for.

Synes forøvrig diskusjonen her om jakt vs vanlig labbe er interessant. Sikkert mye som kan overføres til andre raser og gøy å se at fordommene ikke stemmer helt med virkeligheten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :hmm: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :aww: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Unnskyld meg altså, men klarer du å se forbi pels og farge i det hele tatt? Jeg prøver ikke å være frekk her, men det der er en hund med nøyaktig samme kroppstype og pelsmengde som den forrige:

4532619634.jpg

Den største forskjellen for meg er at den sorte er noe smalere i hodet/svakere underkjeve/dårligere stopp og kanskje ikke fullt så oppbørstet på beina.. Nå har jeg tilfeldigvis sett den blå hannhunden live, og den er for meg faktisk litt liten til å være hannhund, og jeg skulle ønske den var noe mer maskulin i uttrykket. Jeg liker de heller ikke for tunge, men denne hadde hvertfall slett ingen problemer med å bevege seg. Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Hva? Hun er blant de netteste aussietispene jeg kjenner til, og skulle jeg hatt en arbeidende aussie ville jeg hatt i den størrelsen, ikke de store kraftige hannhundene som liksom skal være fra brukslinjer.

Ellers burde vi kanskje holde dette til en labradordiskusjon, så kan det kanskje heller lages en generell tråd for andre raser dersom folk vil fortsette å diskutere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sier vi at aussie eller andre raser enn labrador ikke skal diskuteres i denne tråden, og nye OT-innlegg vil bli slettet.

Vil noen diskutere andre raser, så får det lages en egen tråd :aww:

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...