Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Jag vet inte om jag tycker att det är irrelevant. Övervikt är ju ett vanligt problem hos labradoren. Delvis beror det säkert på att det premieras i utställningsringen, men delvis handlar det nog också om att de flesta har extremt lätt att lägga på sig (och svårt att gå ner i vikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

Jeg syns ikke jaktversjonen av en labbis du la ut bilde av over her ligner på en mynde. Man ser jo at det er en labrador med en eneste gang?

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

Ingen skal komme å fortelle meg at jeg egentlig ikke liker aussien utseendemessig selv om jeg ikke liker hundene over.. Hundene over er ingen aussie utseendemessig i mitt hode. De har krysset grensen for lenge siden, og ligner ikke lengre..

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Jeg syns det er rart om jaktlabbisen skal være så dårlig mentalt. Det er jo hunder avlet for jobb, labbiser skal jo jobbe tett på hverandre og da passer det absolutt ikke med utagerende hunder. Jeg har truffet to (veldig få ja) jaktlabbiser - og begge disse har virket til å ha MYE mindre stress i seg enn vanlige labbiser, og de virker også mye mer trenbare og utholdende.

I mitt hode så vil en hund fra jaktlinjer ha bedre utholdenhet, konsentrasjon og arbeidsegenskaper enn en hund avlet for utstilling - og vil være et bedre valg hvis hundetrening og hundesport er viktig for en.

Er utstilling like viktig, er det kanskje verdt å bruke noen år på å lære seg linjer, besøke mange oppdrettere og treffe så mange hunder fra forskjellige linjer som overhodet mulig. Da vil man jo kunne finne det man ønsker seg utseendemessig, og man vil vite mer av "hva man kan forvente seg" mentalt i den kommende hunden :ahappy:

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Akkurat dette blir vel ganske relativt? Jeg har hørt om flere slike hunder (ikke bare labbiser heller faktisk) som er "umulige" å få ned å vekt. Når dette virker til å være såppass "utbredt" og et såppass vanlig problem på en rase, vil jeg ikke si at det kan kalles et avvik ?

Om det ble født lilla labbiser av og til - ville man vel kunne kaldt det et tydelig avvik... Men kraftige hunder som eierne har vanskelig for å få ned i vekt og holde dem der, er ikke noe avvik - på labradren iallefall. Kanskje hos border collier :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning.

Feil. En Labrador skal være kraftig satt, ikke nødvendigvis via beinbygning.

st-johns-water-dog-small-ears.jpg

1856 - ikke akkurat liten og nett hund?

Her er en del bilder av St.John's dog, fra 1800-tallet. Labradorens "bakmann" med tydelig typelikhet - også på den kraftige siden. Å være kraftig må ikke misforstås som det negative med Labradorens utvikling. Labradoren har alltid vært en "kraftig" rase, det beviser disse bildene. At den er kraftig kan dermed ikke sees på noe som har skjedd de siste 60 årene. Det er noe som ligger i rasens grunnlag, det er ikke noe å ønske seg vekk fra. Mange raser er kraftige, fra Bullmastiff til St.Bernhard, Maremmaer og liknende. Problemet til Labradoren er dagens avl som forkorter beina til en slags "svart Beagle"-etterlikning, samt at brystkassen begynner å bli seriøst overdimensjonert. "Tønneformet" er et ord som blir brukt i rasestandarden hos Labradoren den dag i dag - og dette kan i så måte sees i sammenheng med "Labradorer som er umulige å gjøre tynne". Du kan aldri forminske brystkassen til en hund, den er og blir statisk.

thumbs_buccleuchs_avon.jpg

Samme hund. Kraftig ja - men ikke beagle-bein eller overdimensjonert brystkasse.

Det er altså rasestandardens formulering som gjør det vanskelig for Labradoren i dag, da rasestandarden aktivt oppmuntrer til et tønneformet preg med stor brystkasse og korte bein. Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Så, det var dagens "mythbusting" rundt Labradoren. Mange meninger som virrer rundt, men man burde kanskje ta til seg litt mer kunnskap før man buser ut om "feite late Labradorer".... Det er egentlig utrolig irriterende :aww:

st-johns-water-dog.gif

St John's WATER dog, undervariant av St John's dog, og mulig forfader til Golden Retrieveren. Poenget er mangelen på mynde-preg, hunden er KRAFTIG satt, uten dagens ekstreme-utstillingspreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Nej, herregud. Jag menar inte hundar som har stor bröstkorg eller kraftig benstomme. Jag menar hundar som är tjocka! Som i för mycket fett utanpå bröstkorgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde man jaggu ta det oppgjøret med seg selv og ikke la hunden bli så tykk da. Forebyggende er alltid en fin ting.

Enkelt "problem" å unngå ved rett oppdrettervalg...?

Hur vet man vilka uppfödare som föder upp labradorer som inte har en genetisk predisposition för fetma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :aww: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :hmm: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :aww: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :hmm: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i forhold til "dårlig gemytt", alternativt stress og uro hos jaktlabbe gjelder vel det ganske mange jaktavlede raser.

En jakthund (spesielt fuglehundene) er avlet for lange og intensive dager med fysisk arbeid i varierende grad av kontakt med fører. Felles for alle er nettopp det at de er avlet for å brukes mye fysisk. Å ikke bruke en slik hund aktivt fysisk blir litt som å sperre Northug inne på byhybel midtvinters. Tror han kjapt hadde blitt ganske rastløs og frustrert over å ikke få A: gått på ski B: fysisk utfoldet seg på annet vis.

Er man rastløs øker stresset, med økt stress faller konsentrasjonen og med fall i konsentrasjonen blir man lettere mer nervøs og stressa da man ikke helt får med seg hva som skjer i verden. De færreste hunder er problematiske om de brukes til det de ble avlet for.

Synes forøvrig diskusjonen her om jakt vs vanlig labbe er interessant. Sikkert mye som kan overføres til andre raser og gøy å se at fordommene ikke stemmer helt med virkeligheten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :hmm: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :aww: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Unnskyld meg altså, men klarer du å se forbi pels og farge i det hele tatt? Jeg prøver ikke å være frekk her, men det der er en hund med nøyaktig samme kroppstype og pelsmengde som den forrige:

4532619634.jpg

Den største forskjellen for meg er at den sorte er noe smalere i hodet/svakere underkjeve/dårligere stopp og kanskje ikke fullt så oppbørstet på beina.. Nå har jeg tilfeldigvis sett den blå hannhunden live, og den er for meg faktisk litt liten til å være hannhund, og jeg skulle ønske den var noe mer maskulin i uttrykket. Jeg liker de heller ikke for tunge, men denne hadde hvertfall slett ingen problemer med å bevege seg. Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Hva? Hun er blant de netteste aussietispene jeg kjenner til, og skulle jeg hatt en arbeidende aussie ville jeg hatt i den størrelsen, ikke de store kraftige hannhundene som liksom skal være fra brukslinjer.

Ellers burde vi kanskje holde dette til en labradordiskusjon, så kan det kanskje heller lages en generell tråd for andre raser dersom folk vil fortsette å diskutere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sier vi at aussie eller andre raser enn labrador ikke skal diskuteres i denne tråden, og nye OT-innlegg vil bli slettet.

Vil noen diskutere andre raser, så får det lages en egen tråd :aww:

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...