Gå til innhold
Hundesonen.no

Mo i Rana/vefsn utstillingen 21-22. aug


Djervekvinnen

Recommended Posts

Her kan dere som har vært, legge ut resultatene!

Dagens første til Nitro:

1 premie med CK, CERT og BIM. Juhuuu! Fikk skryt av dommeren over at han var en flott hund, men må ha tid til å sette seg i kroppen og sånn,og det forstår jeg veldig godt. Han er jo slettes ikke ferdig utvikla. Ble kjempeglad for certet! Håper på reprise imorgen! :innocent:

Kritikk:Utmerket type, fin str. gode prop, fine linjer, meget fint hode og utrykk.Fine ører,fin hals,riktig rett overlinje, normalt viinklet, velformet og velutviklet brystkasse. kunne ha vært noe bedre tilbakelent skulder, bedre støtte for albuene. gode beinstamme, lett utsvingte poter, beveger seg bra.

Dommer: Leif herman Wilberg. brukte god tid på bedømming, og fin kritikk! *bilder kommer i morgen kveld*

Lykke til imorgen de som skal! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojoj, for en dag det ble!

Frost ble 2. bhk med CK, nydeligste gutten min!

Coda, som jeg synes er en liten valp enda begyner å bli stor og kjekk, så han ble BIM med CERT.

Shira, prinsessa mi, sjarmerte vår kjære dommer i senk og hun ble BIR med CERT, og til slutt 4. BIG.

Wow :innocent:

Tradisjon tro får alle blått i morgen, vi får se..

Grattis til alle fornøyde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens første til Nitro:

1 premie med CK, CERT og BIM. Juhuuu!

Ojoj, for en dag det ble!

Frost ble 2. bhk med CK, nydeligste gutten min!

Coda, som jeg synes er en liten valp enda begyner å bli stor og kjekk, så han ble BIM med CERT.

Shira, prinsessa mi, sjarmerte vår kjære dommer i senk og hun ble BIR med CERT, og til slutt 4. BIG.

Gratulerer! :icon_redface:

Var en tur og kikket på LP i dag, og angret pittelitt på at jeg ikke hadde meldt på dyret. Men det var litt godt også, å bare tusle rundt å kikke, prate med kjente og ukjente, og ikke ha noe stress eller "nerver" :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en som er veldig veldig veldig fornøyd i dag! Og det har hun all grunn til! :lol:

Grattis til resten også :lol:

:icon_redface::lol::D

Jeg og Wilma har hatt den beste utstillingen noen sinne! Jeg såååå stolt over henne! :P:)

Dagen startet med og stå opp klokken seks, og kjøre av gårde sju. Bilturen gikk problemfritt og vi kom fram klokken ni tror jeg, og oppmøte tid var klokken ti, så vi skulle være helt klare. Forsinket ble det jo også, så vi fikk enda bedre tid enn planlagt. :cry: Men vi børstet henne litt og satt i strikken, og selvom den var rosa (vi hadde ikke noe annet..) skulle det vise seg at Wilma fikk enda et Cert! :D Ikke nok med det, men hun ble også Bir! Det hadde jeg aldri trodd, og jeg ble sykt glad. Når jeg satt henne opp på bordet under bedømmingen sa dommeren "Åh, DEN var fin! - Den var fin.". :lol: Det må jo ha lyst stolthet av meg..

I lykkerus ventet jeg på Gruppebedømmingen, og omsider av det gruppe ni voksen. Uten noe forventninger, bare med et lite håp løp vi inn i ringen med alle de andre og håpet på det beste. Jeg stilte henne opp og visste ikke hvor jeg skulle løpe når dommeren plutselig pekete på oss! Så jeg ble stående som en eller annen tosk midt på banen, men heldigvis kom det en med en Bichon og pekte hvor jeg skulle gå. Haha, må nesten le litt av meg selv, veldig vant til utstilling? Jaaaa. :lol:

Så stod vi der da, jeg og fem(?) andre med oppstilte hunder og høy puls. Dommeren gikk bort til hun med mikrofonen og så leste de opp resultatene. Da hun sa "Og på førsteplass.. Dvergpuddel" ble jeg både sjokkert og utrolig, utrolig glad! :D Det hadde jeg virkelig aldri trodd!

Så etter en stund var det tid for dagens siste konkuranse. Best in show. Jeg var kjempe nervøs. Virkelig kjempe, kjempe nervøs og jeg skalv på hendene. Heldivis glemte jeg det meste når vi løp inn i ringen igjen. Det var utrolig mange fine hunder med og jeg gruet meg til og løpe alene, når alle skulle se på. Men til slutt var det min tur og vi hoppet i det. Vi gjorde det vi skulle gjøre, og når de andre også hadde gjort det ble vi klappet ut. Når de leste opp resultatene tenkte jeg jo ikke og vinne noe, men som sagt så har man jo alltid et lite håp. Når de ropte opp "Dvergpuddel!" på andre holdt jeg nesten på og begynne og gråte. :lol: På første fikk vi Finn Åge Haugli med en Grand Danois , kjempemasse gratulerer til han!

Det var så utrolig mange som gratulerte meg, både folk jeg kjenner og ikke kjenner. Det var utrolig hyggelig! For eksempel når jeg stod og ventet på og løpe inn i Bis ringen, kom det en dame jeg aldri hadde sett før. Hun ønsket meg lykke til og gratulerte med seieren og synes vi var flinke. Utrolig snilt gjort!

Kritikken:

Utmerket type, prima størrelse, prima farve, meget bra hode, bra brystdybde, kunne hatt lengre bakre ribben, kant-kroppet med gode vinker. Meget gode bevegelser. Dommer var Frank Christiansen.

Og gratulerer kjempemasse til alle dere! :D

Bilder kommer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis Wilma! :lol:

Jeg fikk reprise ifra igår og fikk Ck, CERT og BIM idag også! :lol: Det smakte mye bedre idag, da dommeren gav mye blått og flate røde. Hadde ikke noen store forhåpninger for dagen, så ble kjempeglad da jeg fikk Cert igjen! :cry:

Kort kritikk da, men sjit i det. hehe :lol: Så jeg er meget fornøyd med helgen. :icon_redface:

Kan noen med katalog gi meg navnene på de andre 2 greyene som var der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel i grunn fornøyd med helga, selv om resultatene ikke var noe særlig å skrive hjem om for vår del. Vix fikk flat rød begge dager, men den i dag smakte bedre enn den i går. Vi fikk løpe en trekant i går, dommer tittet på tenner og det var det. Jeg vil gjerne få løpe litt når vi først er i ringen. Men skal ikke klage, hun brukte premieskalaen flittig så glad for en rød. Vix er ikke verdt så veldig mye med akkurat nå for tiden (men heller ikke noe mindre :cry: ). Lydigheten gikk det så som så med. Vi ble klassevinnere, med en svimlende poengsum av 137,5. :lol: Fellesdekken forvandlet seg nemlig til felleslek. Vix var den siste som reiste seg og forlot plassen, men ingen hunder gikk bort til henne, eller forstyrret noe annet enn at de spurtet fra plassene sine og kastet seg i lek. Vi hadde en fin opplevelse i ringen da, dommeren var flink til å få ned skuldrene mine. Og så fikk vi jo faktisk 9,5 i helhet, selv med en 3.premie. Gode tips videre fikk vi også, og skryt av fører og hund. Kritikkene har jeg ikke her, men skal føre det inn på hjemmesiden min senere. Den vi fikk i dag beskrev Vixen nøyaktig slik jeg ser henne. :icon_redface:

BIR begge dager ble helbror (men yngre) av Decoy, og idag ble Decoys kullsøster BIM i tillegg. Morsomt å treffe henne igjen, forandret seg veldig mye siden sist jeg traff henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommeren gikk bort til hun med mikrofonen og så leste de opp resultatene. Da hun sa "Og på førsteplass.. Dvergpuddel" ble jeg både sjokkert og utrolig, utrolig glad! :D Det hadde jeg virkelig aldri trodd!

Så etter en stund var det tid for dagens siste konkuranse. Best in show. Jeg var kjempe nervøs. Virkelig kjempe, kjempe nervøs og jeg skalv på hendene. Heldivis glemte jeg det meste når vi løp inn i ringen igjen. Det var utrolig mange fine hunder med og jeg gruet meg til og løpe alene, når alle skulle se på. Men til slutt var det min tur og vi hoppet i det. Vi gjorde det vi skulle gjøre, og når de andre også hadde gjort det ble vi klappet ut. Når de leste opp resultatene tenkte jeg jo ikke og vinne noe, men som sagt så har man jo alltid et lite håp. Når de ropte opp "Dvergpuddel!" på andre holdt jeg nesten på og begynne og gråte. :lol: På første fikk vi Finn Åge Haugli med en Grand Danois , kjempemasse gratulerer til han!

Grattis fra "hu me' mikrofon" :)

Skulle kanskje ventet litt lenger før jeg sa dvergpuddel, for å "pine" dere litt mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...