Gå til innhold
Hundesonen.no

Heljar er her!


Mari

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk Aya! Han er ikke så aller verst altså!

Yodel. Akk, om bare modning sa noe i den ene eller andre retningen. Men det gjør jo som regel ikke det. Man kan jo gå med to cm åpning i månedsvis! Føler med deg nå på slutten. Det er veldig tungt. Men ut skal han, det hjelper jo å vite. :P Masse lykke til!

Har dere kommet fram til navn nå forresten?

Gråtass; med 'e' og tynn L. Heljar. ;)

Toril og Caroline, :P !

Skrevet

Må være noe spesielt med sonen :P Folkene her lager til og med nydelige babyer de... :P

God peilign på oppdrett vøtt ;)

Takk Aya! Han er ikke så aller verst altså!

Yodel. Akk, om bare modning sa noe i den ene eller andre retningen. Men det gjør jo som regel ikke det. Man kan jo gå med to cm åpning i månedsvis! Føler med deg nå på slutten. Det er veldig tungt. Men ut skal han, det hjelper jo å vite. :P Masse lykke til!

Har dere kommet fram til navn nå forresten?

Ja, har 2-3 cm åpning, myk, helt avkortet livmorhals- men altså ingen action. Skal vel ikke klage for er bare i uke 36 nå.

Navn, nei. Mannen er HÅPLØS å diskutere navn med, han vil se ungen først :P

Så diskusjonen er foreløpig lagt på is. Men har noen alternativer, da.

Skrevet

Hrmf... Du vet vel alle triksene for å få satt i gang også tipper jeg, så det er vel ingen vits å komme med de.

Heldigvis er det ingen som blir igjen der inne, så han kommer jo. Men jeg husker det var tidvis litt vanskelig å vente de siste ukene. Det var jo i verste sommerheten og for min del, det hjalp ikke akkurat.

Jeg gleder meg til å se pjokken deres jeg!

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - burde ikke disse menneskebarna ligge under valpeforumet?

Heljar er en utrolig vakker baby - himmel og hav ;) For en nydelig unge. DET blikket da - himmel. Skjønning!

Skrevet

Utvilsomt en meget god kombinasjon ;) Han er helt nydelig, Mari :P Glimt og sjarme og utvliksomt mye "guts", skal man dømme utfra uttrykket hans. Denne kombinasjonene bør gjøres fler ganger :P

  • 4 months later...
Skrevet

Aldeles straks sju måneder blitt! How? When? What?

Han er stor gutt blitt, og megatjukk. Han digger Fyda mer enn noe annet, kanskje bortsett fra mat, og er bare på grunnlag av det blitt stemplet som en ålreit liten pjokk. :icon_confused:

Det går fint med ham. Han er under utredning for GERD, noe som ikke er alvorlig, men som gjør at han har endel vondt. Vi får se, håper på å få svar i løpet av uken.

5508948656_c244089996.jpg

Tjukk, tjukkere, tjukkest! He is SO lardy! lol

5508948814_933f226237.jpg

Good enough to eat! (Stakkar Fyda...)

5508948466_6b8ef43031.jpg

Få væme?

5508416669_a3d94d11a4.jpg

Skrevet

Nå ramla jeg over denne tråden! *gremmes* Mari, gratulerer med et fantastisk menneskebarn med fine, fine navnet. Oh himmel så vakker han er! og Fyda lever opp til rasens rykte - herlig! :icon_confused:

Skrevet

:icon_confused::ahappy: så søøøt! digga det bilde der han gir fyda et sikkelig smask :lol:

Kjenner jeg blir litt babysyk av og se en slik vakker baby... minstesnuppa mi er 3 år allerde liksom.. meeen prøver og minne meg på at babytiden er slitsom og ikke bare søt! :blink:

Skrevet

Aww, tusen takk folkens!

GERD betyr at lykkemuskelen nede i spiserøret hans ikke fungerer helt bra, og han hele tiden gulper opp magesyre. Konstante sure oppstøt med andre ord, det kan etterhvert føre til syreskader i spiserøret. De aller fleste vokser det av seg innen de er et år, men det er mulig Heljar kommer til å trenge medisiner en liten stund. Det er ingenting å bekymre seg for, men han skal selvsagt ikke gå å ha vondt/ubehag hele tiden.

Fyda er bare søt og flink med ham. Tar imot juling, og smasker ham all over. Ellers overser hun ham for det meste, og det er ganske deilig. Heljar derimot har Fyda som sin store helt og rågliser når hun svanser forbi. :icon_confused:

edit: den typoen lar jeg stå. Jeg mente lukkemuskelen selvsagt. Lykkemuskelen håper jeg det ikke er noe i veien med! :ahappy:

Guest lijenta
Skrevet

Stor flott gutt har det blitt, koslig å se han og Fyda sammen

Skrevet
edit: den typoen lar jeg stå. Jeg mente lukkemuskelen selvsagt. Lykkemuskelen håper jeg det ikke er noe i veien med! :icon_confused:

Herlig kar altså :ahappy:, også håper vi selvsagt at lykkemuskelen blir stor og sterk :blink:.

Skrevet

edit: den typoen lar jeg stå. Jeg mente lukkemuskelen selvsagt. Lykkemuskelen håper jeg det ikke er noe i veien med! :P

:P

Begge mine barn gulpa noe inni granskauen, husker jeg diskuterte det med idiot-helsesøstra som litt sånn nedlatende sa "det er sikkert ikke noe mer enn en te-skje, det bare ser mye ut" :console: Heldigvis for meg og uheldigvis for henne så gulpa snorkfrøken mens vi var der, hvorpå hun noe mer ydmykt spør "pleier det å være så mye?" - ja for tenkt, det pleier å være SÅ mye, og hvis du får det på ei te-skje så er du ****** god, møkkakjerring :(

Bygones.. De vokste det av seg innen de ble året begge to ihvertfall, og har ingen problemer med hverken lukkemuskel eller lykkemuskel nå (som jeg veit om, ihvertfall.. Kanskje jeg skal spørre de når de kommer hjem fra skolen i dag? "Du? Hvordan er det med lykkemuskelen din nå?".. Tipper de ikke har peiling, jeg *flir*)

EDIT: Glemte jo det viktigste! Han er jo utrolig søt da, med de bollekinna :) Og Fydamen er ikke så verst hun heller, godt for en liten gutt å ha en sånn skrukkedame man kan kline med, tror jeg :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...