Gå til innhold
Hundesonen.no

Boris har fått ett merkelig sår/vorte


Synnikken

Recommended Posts

For ca 10 dager siden oppdaget jeg en liten kul på Boris sin venstre bakfot. Den var da knøttliten og uansett hvor mye jeg knep og trykket på den brydde ikke gutten seg om det i det heletatt. Lot det gå sin gang og glemte i grunn hele klumpen da Boris ikke bryr seg om den i det heletatt.

Så igår oppdaget jeg den igjen, nå var den stor, hårløs og "sprekkeferdig". Men er ingenting å sprekke på om dere skjønner.

Hva kan dette være? Tenker selvsagt å dra til vetrinær men Boris bryr seg ikke. Klumpen har lett for å blø men er ikke varm/betent el likn.

Hjelp?

Borris002.jpg

Borris003.jpg

Borris001.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tør nesten garantere at det samme type svulst som Blade hadde på akkurat samme sted. Ikke uvanlig på unge hunder. Den forsvinner av seg selv, må evt ha antibiotika om det er betennelse i den. Tror jeg skrev litt om det i bloggen i fjor høst.

Sikkert ikke noe å bekymre seg for :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis hadde en slik, like stor som en femmer på innsia av kneet da hun var 7-8 mndr. Var aldri snakk om å fjerne den, til tross for størrelse og tynn hud. Hadde jeg vært deg, ville jeg heller bandasjert den når dere skal ut for å forhindre at den skrapes opp, og sett det an. Huden fortykkes fort, og vips er den vekk av seg selv. Så slipper Boris en unødvendig operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis hadde en slik, like stor som en femmer på innsia av kneet da hun var 7-8 mndr. Var aldri snakk om å fjerne den, til tross for størrelse og tynn hud. Hadde jeg vært deg, ville jeg heller bandasjert den når dere skal ut for å forhindre at den skrapes opp, og sett det an. Huden fortykkes fort, og vips er den vekk av seg selv. Så slipper Boris en unødvendig operasjon.

Da bandasjerer jeg den frem til fredag, Så ser vi det an :lol:

Takk Tulip

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster hadde en sånn stygg en da han var ung. Det viste seg å være en benign tumor, altså en godartet svulst. Veterinæren ville gjerne operere med en gang, men jeg ville gjerne unngå det... Vi dro til Are thoresen or satt noen akupunkturnåler, og svulsten forsvant skorpe for skorpe over ca en måned...ville nok ventet litt med operasjon dersom den er godartet, ja! Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik har X'en hatt også, og også her ville veterinær fjerne med en gang. Men jeg ba de avvente, og fikk støtte i en second opinion.

Om jeg ikke husker feil, behandlet vi med antibiotika og kløstillende salve (kan finne fram til forsikringspapirene for mer detaljer, om du ønsker).

X'en fikk sin akkurat ved albuen, vi barberte, og den forsvant ganske så raskt av seg selv. Hun var 11 måneder da det skjedde, og det er visstnok en typisk greie for hunder på den alderen (selv om X'en er hund nummer 14, og jeg aldri hadde vært borti det før - men det kan visst komme og forsvinne av seg selv uten at en oppdager det).

Jeg ville insistert på å få prøve en antibiotikakur først, også heller skånet kulen på tur med en lett bandasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik har X'en hatt også, og også her ville veterinær fjerne med en gang. Men jeg ba de avvente, og fikk støtte i en second opinion.

Om jeg ikke husker feil, behandlet vi med antibiotika og kløstillende salve (kan finne fram til forsikringspapirene for mer detaljer, om du ønsker).

X'en fikk sin akkurat ved albuen, vi barberte, og den forsvant ganske så raskt av seg selv. Hun var 11 måneder da det skjedde, og det er visstnok en typisk greie for hunder på den alderen (selv om X'en er hund nummer 14, og jeg aldri hadde vært borti det før - men det kan visst komme og forsvinne av seg selv uten at en oppdager det).

Jeg ville insistert på å få prøve en antibiotikakur først, også heller skånet kulen på tur med en lett bandasje.

Gjerne mer info fra forsikringselskapet.

Men da skal jeg ringe stend dyreklinikk nok engang for å få de til å skrive ut en antibiotikakur til oss. Han er nå bandasjert fordi han har VELDIG lett for å blø endel. Igår når vetrinær-bekjent-damen tok på kulen blødde han så det rant (!) nedover hendene på henne.

Tusen takk for hjelp :lol: Goeste sonenfolket :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjerne mer info fra forsikringselskapet.

Men da skal jeg ringe stend dyreklinikk nok engang for å få de til å skrive ut en antibiotikakur til oss. Han er nå bandasjert fordi han har VELDIG lett for å blø endel. Igår når vetrinær-bekjent-damen tok på kulen blødde han så det rant (!) nedover hendene på henne.

Tusen takk for hjelp :lol: Goeste sonenfolket :(

Det er papirer til, ikke fra, forsikringsselskapet :(

Jeg ser at hun har fått fuciderm og fucidin til å smøre på - de har litt ulik funksjon, og jeg husker ikke hvem hun brukte først og hvorfor vi byttet, det står ikke skrevet noe sted. I hvert fall den ene kremen inneholder kortison, som jo healer en del sår. Kremen skulle også forebygge kløe.

Jeg ser at hun også fikk antibiotika - men hun hadde urinveisinfeksjon samtidig, så det er mye mulig at antibiotikaen primært var for UVI.

Det var visst ikke så mye mer info jeg hadde likevel, trodde jeg hadde mer detaljer. Kan sjekke et sted til, men det er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, men jeg ringer alikevel stend dyreklinikk. Har bestemt meg for å utsette operasjonen, for å se det an litt etterhvert.

Men må alikevel opp på en konsultasjon for å få en slik vetrinærattest på at det ikke er smittsomt, farlig, vondt for hunden osv. Tilfelle den ikke forsvinner innen utstillingen i slutten av sept. :lol:

Kanskje jeg får med noe kremgreier. Vi får vente i spenning å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, men jeg ringer alikevel stend dyreklinikk. Har bestemt meg for å utsette operasjonen, for å se det an litt etterhvert.

Men må alikevel opp på en konsultasjon for å få en slik vetrinærattest på at det ikke er smittsomt, farlig, vondt for hunden osv. Tilfelle den ikke forsvinner innen utstillingen i slutten av sept. :lol:

Kanskje jeg får med noe kremgreier. Vi får vente i spenning å se.

Har den ikke forsvunnet på en måned, når utstillingen er, ville jeg helt klart intensivert behandlingen...

X'en sin forsvant på en ti dagers tid, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den ikke forsvunnet på en måned, når utstillingen er, ville jeg helt klart intensivert behandlingen...

X'en sin forsvant på en ti dagers tid, tenker jeg.

Før høre idag når jeg får time, så får vi se hva de sier. :lol: Prøver først med krem/antibiotikabehandling tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan går det med klumpen?

Jeg synes den kan minne litt om noe Tulla hadde. En slags vorte, som var plassert mellom to tær. Den var på størrelse med en ert, men helt bleik, ikke hissig rød som på bildet ditt. Hun fikk det etter en fjelltur, så jeg trodde det var gnagsår eller et frø som hadde stukket seg inn. Dyrlegen visste ikke hva det var, men behandle med antibiotika skulle vi visstnok. Det gadd jeg ikke, men smurte på krem som skulle tørke ut. Den forsvant gradvis i løpet av ca to uker. :icon_redface: Har forresten aldri sett noe til det siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Idag eller imorgen skal stingene taes.

Men nå så tok jeg han opp og virkelig så på området rundt.. Nå er det kommet hverfall 3 klumper til i varierende størrelse på samme fot. De har pels fremdeles men de var der ikke i forrige uke da jeg også så på foten.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag eller imorgen skal stingene taes.

Men nå så tok jeg han opp og virkelig så på området rundt.. Nå er det kommet hverfall 3 klumper til i varierende størrelse på samme fot. De har pels fremdeles men de var der ikke i forrige uke da jeg også så på foten.

:)

Huff da. :) Har dyrlegen undersøkt om det kan være furunkulose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om My kan ha et tidlig stadie av dette?

For flere mnd siden merket jeg en pitteliten mini-vorte lignende sak på den ene albuen hennes, omtrent akkurat midt på muskelen i overarmen og nede ved albuen. Tenkte ikke noe mer over det der og da, tenkte det måtte være et stikk eller en vorte rett og slett.

Igår merket jeg at den var blitt større, ikke mye, men absolutt større.. og den hadde noe som jeg trodde var ei flis eller en bårr fra et insekt i tuppen. Når jeg dro i denne ramlet mesteparten av og hun begynte å blø piiiiittelitt (vistes nesten ikke)

Jeg kan klemme alt jeg vil og hun ser ikke til å bry seg i det hele tatt, og det kommer ikke noe annet enn pittelitt blod ut (etter en stund, så det er nok bare pga klemmingen)

Klumpen er i samme farge som resten av huden hennes, men rød i tuppen etter klemminga mi :) Den føles helt løs ut, som om den bare sitter i huden, og den er ganske hard men ikke HARD-hard liksom. Føles som ei vorte igrunn!

Hmm.. Vi skal til dyrlege i neste uke så da kan vi få noen til å se på henne iallefall.

Er antibiotika svekkende for immunforsvaret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om My kan ha et tidlig stadie av dette?

For flere mnd siden merket jeg en pitteliten mini-vorte lignende sak på den ene albuen hennes, omtrent akkurat midt på muskelen i overarmen og nede ved albuen. Tenkte ikke noe mer over det der og da, tenkte det måtte være et stikk eller en vorte rett og slett.

Igår merket jeg at den var blitt større, ikke mye, men absolutt større.. og den hadde noe som jeg trodde var ei flis eller en bårr fra et insekt i tuppen. Når jeg dro i denne ramlet mesteparten av og hun begynte å blø piiiiittelitt (vistes nesten ikke)

Jeg kan klemme alt jeg vil og hun ser ikke til å bry seg i det hele tatt, og det kommer ikke noe annet enn pittelitt blod ut (etter en stund, så det er nok bare pga klemmingen)

Klumpen er i samme farge som resten av huden hennes, men rød i tuppen etter klemminga mi :) Den føles helt løs ut, som om den bare sitter i huden, og den er ganske hard men ikke HARD-hard liksom. Føles som ei vorte igrunn!

Hmm.. Vi skal til dyrlege i neste uke så da kan vi få noen til å se på henne iallefall.

Er antibiotika svekkende for immunforsvaret?

Absolutt. Antibiotika bryter ned både "gode" og "dårlige" bakterier. Immunforsvaret kan bli ødelagt av for mye antibiotikabruk; hundens immunforsvar klarer ikke å bygge seg godt nok opp til å tåle litt påkjenninger, og da er det fort gjort å pøse på med antibiotika for å "hjelpe" hunden. Man løser problemet der og da (hunden blir tilsynelatende frisk i noen uker i alle fall), men i lengden ødelegger man mye. Immunforsvaret blir også brutt ned under en kur, og det er derfor lett for å få en ny runde sykdom etter en kur. Jeg unngår derfor unødig bruk av antibiotika nettopp pga dette, men selvsagt er det nødvendig noen ganger!

Jeg synes det høres ut som om noe har satt seg fast i huden hennes jeg, og at det kanskje har blitt litt betent, eller det har dannet seg arrvev rundt? Mulig jeg ikke forstod forklaringen din godt nok, men det er ikke noe som tyder på at hun trenger antibiotika når hun har hatt dette i flere mnd uten å gjøre seg noe mer av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...