Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan en hest være grå?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Er det i det hele tatt en hestefarge som heter grå? Sånn som svart, brun, rød/fuks osv? Når jeg tenker på en grå hest tenker jeg vel mer på en skimmel/blåskimmel. Og hvorfor er fjordingen grå og ikke gråblakk? Jeg vil si at en fjording er gråblakk for den har jo primitive avtegn. :rolleyes2:

Skrevet

Nja, man kan jo kalle dem grå, men på lik linje som hvit, så finnes det ikke hester som har den "fargen". Utenom fjording da, men det blir jo fargevarianter innenfor en spesifikk rase :rolleyes2:

Skrevet

Ja, det er de. På fjordhestsidene står det grå og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke sier gråblakk. Når jeg tenker meg om så er jeg medlem i et fjordhestforum, kanskje jeg kan spørre der! :rolleyes2:

EDIT:

Fargen heter vel strengt tatt ulsblakk? Altså, på grå fjordinger?

Ulsblakk er jo de "hvite".

Skrevet

Både grå og rød fjording er vel bare varianter av gult, dvs at de har en forhøyet bleking/utvanning av gult(grå) og forøkt pigmentering (rød). Blakk er vel navnet på fargen man har gitt fjordingen fordi den ikke er gul (isabella) som på andre raser. Tegningene kommer i tillegg, det finnes fjordinger uten, men de er da blakke fordet.

Skrevet

Det er vel bare en uttrykksmåte. :rolleyes2: Litt enklere? Samme hva man sier bare man skjønner hva man mener, liksom?

Ellers, så er hestene GRÅ. Iallefall på engelsk! Titt her. :whistle:

Edit: Ulsblakk brukes vel også om de lysgrå? En "hvit" en er jo bare veldig lys grå? :whistle: Eller?

Skrevet

Jeg fant, jeg fant! Og jeg tok helt feil. :rolleyes2:

My link

De grå heter visst bare grå, de. Men det er kanskje fordi de ER grå, og ikke blakke? Avtegningene har jo ikke så mye med å være blakk å gjøre, sånn egentlig, da gulblakk nesten ikke har avtegninger. Og en islandshest med ål, heter vel ikke blakk likevel? :whistle:

Skrevet

Spennende tråd, jeg har liksom alltid tatt for gitt at grå bare er en forkortelse for gråblakk, gråskimmel osv. I min rase har jeg aldri hørt om en grå hest, så mye mulig den fargen ikke opptrer hos oss.

Skrevet

Denne er musegrå med ål på papiret.

gledi.jpg

Nr 2 på dette bildet er grå "på papiret", hun er grå med sort ål og mørk grå/nesten sort man. nr 3 er samme hest som på bildet over, musgrå med ål. Fargene på bildet lyver litt pga sola.

0902271.jpg

men om det finnes grå hester...? det er vel bleiking av grunnfarge så vidt jeg har forstått. Men den ser grå ut i mine øyne :rolleyes2:

Skrevet

Blakk er jo bare et tilleggsgen(navngitt D, som er et dominant gen), som kan kombineres med alle "hovedfargene". Om man ser på svart, brun og rød som hovedfarger, så er motsatsene svart/gråblakk(grå)(aaddE_/aaD_E_), brun/brunblakk (A_ddE_/A_D_E_), rød/rødblakk (A/addee/A/aD_ee). De er altså hovedfarge+genet for blakk, som gir de typiske fjordingfargene. Gulblakk er en gul hest som har genet for blakk(A/aCcD_ee). Ulsblakk er en gulbrun hest som har genet for blakk(A_CcD_E_). Blakk finnes på mange andre raser enn fjording, som shettis, islandshest, quarter osv. På quartere heter gråblakk grulla, brunblakk dun, rødblakk red dun osv.

Side som forklarer dette bra, amerikansk

Men at de er grå synes jeg ikke, det nærmeste grått man kommer på hest er vel skimler (mens de fremdeles er grå) eller stikkelhårede(roan) svarte. :lol:

Skrevet

Jeg vil kalle den islandshesten over her gråblakk, men det er min mening. :(

Enig med Stella, skimler er jo de som er mest grå på en måte. Og jeg likte Ayas "teori", det er kansjke bare forkortelser for gråblakk osv. Så ja, Nowisclee, du har nok rett, jeg bare lurte på om de faktisk er grå. :lol:

Skrevet

Ja, de isisene på bildene (den på første og de to midterste på neste) er gråblakke (dvs svart + blakk). Kalt musegrå på norsk ofte og moalottur på island :( Det siste bildet er også fint for der ser man både grunnfargen (den svarte/mørkebrune foran) og hvordan fargen blir med det blakke genet i tillegg (de to neste på linja) :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...