Gå til innhold
Hundesonen.no

Foring og godbiter til valp.


Labmamma

Recommended Posts

Heisann.

Har noen spørsmål til dere som kanskje er litt mer erfarne om foring av valp.

Oppdretteren min sa at det første året ville hun helst at Bruno (10 uker) kun skal ha oppbløtt Eukanuba fôr, og KUN det.

Det jeg lurer på da, er det ikke mulighet for at han utvikler tannsten, siden han kun skal ha oppbløtt fôr såpass lenge?

Og det neste jeg undrer/tenker litt på er muligheten for å gi han "godbiter". Han ELSKER jo mat, så jeg tror ikke det blir noe problem med såpass ensformig mat til måltidene, men jeg hadde kunne tenkt meg å kunne gi han noen godbiter, f.eks. når han er flink og kommer tilbake til meg/oss når han spankulerer litt bort fra oss på marken ovenfor huset vårt. Er ros og kos nok?

Er godbiter i form av hundemat/hundesnacks unødvendig? Hva er deres meninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Har noen spørsmål til dere som kanskje er litt mer erfarne om foring av valp.

Oppdretteren min sa at det første året ville hun helst at Bruno (10 uker) kun skal ha oppbløtt Eukanuba fôr, og KUN det.

Det jeg lurer på da, er det ikke mulighet for at han utvikler tannsten, siden han kun skal ha oppbløtt fôr såpass lenge?

Og det neste jeg undrer/tenker litt på er muligheten for å gi han "godbiter". Han ELSKER jo mat, så jeg tror ikke det blir noe problem med såpass ensformig mat til måltidene, men jeg hadde kunne tenkt meg å kunne gi han noen godbiter, f.eks. når han er flink og kommer tilbake til meg/oss når han spankulerer litt bort fra oss på marken ovenfor huset vårt. Er ros og kos nok?

Er godbiter i form av hundemat/hundesnacks unødvendig? Hva er deres meninger?

kan du bruke tørrt tørrfôr som godbiter? jobber han for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning av at variasjon i matveien er bare sunt! Selv om hunden i hovedsak får et godt fullkostfôr som skal dekke næringsbehovene. Du får passe på vekten på hunden siden du har en labrador(:)), men jeg ikke absolutt ikke vært redd for å gi hunden min godbiter og annen mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papir er nok for labbiser :) (som godbiter, hehe)

Skjit i hva oppdretter sier, jeg har et flott forhold til oppdretteren til bikkja mi, men hva jeg forer bikkja mi med og hvordan er og blir min sak :P For slik du vil, med det foret du etterhvert ser bikkja di "går best på", og bruk så mye godbiter du bare vil. Prøv deg fram: hva gir den beste pelskvaliteten, hva gir best mat ifht fett/kaloriinnhold, hva blir valpen eventuelt dårlig i magen av, og så videre. Labradoren min spiser det meste; fra flatbrød, potet, fiskekaker, pasta, grøt, salatblader, kjeks, leverpostei, ost, kjøttpålegg av varierende form og generelt det meste av husholdningsmat! Bruker også hundemat av andre varianter (pleier å kjøpe 3kilossekker med diverse billig hundemat fra enten Eukanuba, RC, Hills eller hva de nå har på tilbud hos vet'n/dyrebutikken) til generell trening, da husholdningsmat gjerne blir grisete å få med seg på lengre turer.

Peis på, er Labben din rett skrudd sammen på det feltet (skal ikke skryte på meg at min Labbe er helt rett skrudd sammen, men når det kommer til mat fungerer den! :D ) så spiser den hva som helst, hvor som helst - og er storfornøyd uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raske svar :)

Ja, kan jo gi han tørrforkuler til belønning, det tror jeg blir meget godt likt.

Han er veldig matglad, slik som de fleste labradorer har jeg forståelsen av. Så vekten må passes på ja.

Hehe, ja papir er det artigste som finnes virker det som, så d hadde vært en flott belønning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge valpen drikker godt, ville jeg ikke vært bekymret for å gi litt tørrfor tørt som godis på tur. Det er også mange hunder/valper som får pølse, kjøttboller og annet snacks som belønning i valpetiden, uten at det blir feilernæring av den grunn (alt med måte selvsagt :ahappy: ).

Ellers kan dere jo ta med en fille eller ball på tur, og la valpen få denne som belønning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååå, som jeg kjenner meg igjen :) Fikk samme beskjed fra oppdretteren vår, at hun ønsket at :D vi skulle bløte foret i ett år.

Men har jo hørt om tannstein, plakk og det ene med det andre om bløtt for, så var veldig usikker. Nå har vi i området en oppdretter som også er veterinær, og hun bløter foret til sine valper i ca ett år, så da regner jeg med at det er greit :ahappy: men etter at ruskesara ble 6 måneder, så har både oppdretter, som har beholdt kullsøster, og vi begynte med å ha vannet over tørrforet rett før vi serverer. Så da er tørrforet nesten tørt, pluss at man er sikker på at de får i seg vann. :ahappy:

Når det gjelder gobiter, og "menneskemat" så er jeg helt enig med Larange. Variasjon er bare bra! Dessuten jobber de gjerne enda bedre med noe som lukter litt mer enn tørrfor. Her i huset er svin og kylling blant favorittene, men andre ting, som vannmelon, bringebær, epler, sukkererter og reker ogs¨å ting som tas i mot med takk :D Vi bruker også treningsbiter (fra dyrebutikken) når vi trener. Dette fordi de har lite fett og lite salt. Dessuten synes jeg det er noe kliss å gå rundt med pølsebiter eller kjøttkaker i lomma :hyper: Men det er jo helt opp til hver enkelt hva de synes er greit, dessuten er jo alle hunder forskjellig :)

Bare pass på vekten, så har vel ikke oppdretter noe som helst hun skulle ha sagt???

Ta det som det kommer, disse tingene har en tendens til å ordne seg selv. Og labbiser, ja de liker stort sett det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han får i seg greit med vann, og han får jo i seg nesten en halv liter vann kun i det oppbløtte fôret. Jeg tror vi prøver med tørrfôrkuler og ball til belønning :ahappy:

Bra jeg ikke er den eneste som er usikker på slikt Line&Luna.

Føler at jeg burde høre på oppdretteren, men det er jo egentlig jeg som bestemmer over slikt nå. Det hørtes veldig lurt ut å begynne med å ha over vannet rett før "servering" når han blir eldre, da får han litt å tygge på også.

Han kommer jo mest sannsynlig til å spise litt av det meste når han blir større, og ikke kun vanlig tørrfôr, men alt med måte selvfølgelig.

Så kjekt å kunne spørre om slikt, ha litt flere erfaringer å basere avgjørelser på. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labbe på 13 uker nå. Hun får oppbløtt tørrfor til frokost, Vom&Hundemat (våtfor/råfor) på ettermiddagen og kvelden og ellers en salig blanding av godbiter til trening. Vi bruker alt fra knekkebrød til fiskepudding og alt tas imot med like stor takk. Og foreløpig ser det ikke ut til å gå ut over vekta, vet jeg at det har blitt mye godbiter en dag så reduserer jeg bare litt på matmengden til neste måltid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vår labrador fikk litt tørfor også menskemat for det meste,han slukte jo alt da, matmomser for livet :)

Men selv med bordern/corgin får jo de brødskivbiter med leverpostei etc i maten i ny og ne, de elsker deg jo når du gjør det :)

Min labb elsket tørket leverbiter du får overalt i alle butikker nærmest, de blir litt tørste men godbitene er gode for tenner og smaker godt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...