Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg ikke gå på do alene engang?


SAGA

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en liten tass på 9 uker. Han virker til å være en tøff liten sak som tar det meste på strak labb :)

Men så var det dette med å venne ham til å være litt alene. Jeg har ham med på jobb nå, men han skal jo på sikt lære seg å være hjemme alene. Har et stort bur i stua som han gjerne ligger å sover i så lenge døra står oppe. Har også satt opp en valpegård rundt dette buret. Skal jeg f.eks på do ønsker jeg at han skal kunne være oppi der uten å holde et sant *******. Men jeg blir jo flyende att og fram og rose når han er stille.Skal jeg kle på meg eller dusje må jeg ha ham med meg. Det er jo håpløst. Når vi spiser må han også være på stua for jeg vil ikke ha han rundt kjøkkenbordet. Da ser han oss hele tiden så da har jeg bare latt ham hyle til han gir opp og legger seg. Han ser jo at han ikke er helt alene, vi sitter jo bare noen meter unna.

Er dette helt feil? Han er jo bare 9 uker, men men kan jo ikke dille altfor mye for det? Vet jo alt det med tilvenning når han skal være alene hjemme, men er det "lov" ¨gå på do etc uten å måtte fly att og fram? Vil jo ikke ha en hund med separasjonsangst, dèt har vi hatt før og det var ikke no gøy. Trenger gode råd.

Skrevet

Jeg hadde bare valpen løs, og så lukket jeg døra etter meg når jeg gikk inn på badet. Så gjorde jeg det av og til, og kom ut igjen etter få sek. og varierte dette, dette gjaldt andre dører også. Også fikk jeg jo lov å gå på do :)

Men det er jo forskjell på panikkhyling og oppmerksomhetshyling :P

Det kommer sikkert noen her med bedre råd enn meg :P

Skrevet

Han behøver vel ikke være i "grinda" når du går på do. Ingen av mine hunder gjør noe av å være alene hjemme, men har allikevel et helt kobbel etter meg når jeg er på do eller andre steder i huset for den saks skyld. Vil jeg ikke ha de etter meg ber jeg dem om å gå å legge seg. Den yngste her er nå 3 mndr. Alle har lært å bli når jeg går ut av en dør og der blir de uansett om jeg drar på jobb eller jeg skal i postkassa. Har som regel lagt seg et eller annet sted når jeg er tilbake.

Skrevet

Min lille valp hopper rett opp i sofaen med en gang jeg går ut av rommet :ahappy: Stuebordet er for stort enda annet enn til å henge på selvfølgelig :hyper: Min takler heldigvis og blir "forlatt" da i en del timer siden dette begynte jeg å trene på allerede da jeg fikk hun siden jeg hadde kun 3 uker med henne før jeg begynte på jobb.. Så ble visst kasta inn i det begge to her i huset, men det har heldigvis gått kjempebra!:ahappy:

Men når Vicky blir avstengt fra meg så lenge jeg er hjemme og hun vet det godtar hun ikke veldig bra og blir stengt på kjøkkenet.. Men jeg slipper hun aldri ut før hun har vært stille i minst 5-10 minutter jeg da:) Annet enn når hun vekker meg for da er det som regel fordi hun må ut:P

Skrevet

Det er veldig bra å begynne å trene på å være alene fra de er veldig små, så fortsett med det :ahappy:

Når det gjelder å gå på do, så vet jeg ikke om det er noen "oppskrift" på det som passer til alle. Her i huset ble ruskesara med på do hver gang til hun var rundt 4 måneder.. Det hadde jo litt med at jeg var hjemme, og at det var greit å følge med på hva hun dreiv med :D . Men vi startet med at jeg gikk inn på badet, lukket døra, og gikk ut igjen etter bare ett minutt. Og så økte jeg tiden jeg var bort litt etter litt. Nå kan jeg legge meg i badekaret en times tid uten at det er noe problem. :ahappy: (ruskesara er nå 7, snart 8 mnd).

Det har ihvertfall fungert for oss, og tror det er en grei metode å gjøre det på. Og når vi belønnet henne, når hun var stille og var flink, så gjorde vi det med go'biter OG oppmerksomhet. Og det virket nesten som om kosen og leken hun da fikk var viktigere enn go'biten. (og det sier jo litt, ettersom ruskesara er labbis = matvrak :hyper: )

Lykke til, det kommer nok til å gå kjempebra :D

Skrevet

Sofaer kan jo blokkeres, nettopp med f.eks. stuebord :ahappy:

Dette går jo tilbake til valpesikring og denslags. Meeen hvis det er hjemme-alene trening du driver med, og så er du jo bare på badet noen minutter av gangen, det tar da ikke sååå lang tid å tisse :ahappy: selvfølgelig kan andre ting ta litt lenger tid, og dusjing og denslags også. Men start enkelt, da rekker vel ikke valpen og løpe opp i sofaen? Eller tjooo, det gjør den helt sikkert, men lite sjans for at den tenker på det.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Virker gjør det også :ahappy:

Skrevet

Virker gjør det også :ahappy:

Ja, merksnodig nok gjør det det :ahappy:. Jeg bruker aldri å trene på sånt jeg - jeg bare GJØR liksom, og jeg har ennå tilgode å oppleve problemer med mine hunder når det kommer til slike hverdagslige greier. Husreine har de blitt også, selv om jeg aldri har vært spesielt konsekvent på å ta dem ut etter regelen sove, spise, leke engang...

... men jeg skal innrømme at jeg hadde med guttungen på badet når jeg skulle gjøre ting de første ukene, både dusjing og doing foregikk med valpen på badet - men det var da ikke noe problem ? Han hadde det bra, jeg hadde det greit - og han insisterer liksom ikke på å være med inn nå lenger.

Skrevet

Jeg bor alene med hundene mine, så lukking av baderomsdør gjøres kun når jeg skal dusje (pga temperaturforskjellen). Dobesøk lever godt under navnet besøk - det kommer stadig vekk en eller to hunder inn for å passe på å få litt kos når "mor" sitter stille..

Valpen (3 mdr) er ikke noe bedre hun.. Hun er faktisk så glad i å være på badet at hun ligger der til stadighet (liker gulvvarmen). Så jeg ser ingen grunn å stenge døren bare for å gjøre det, da.

Men hjemme-alene-treningen foregikk sånn som hos de fleste med flere hunder - stå opp, lufte og fôre valp, lufte igjen, dra på jobb og håpe på det beste...

Har folk i huset så jeg vet at det ikke var noen hyling. Hun blir suuuperglad når jeg kommer hjem, men bryr seg ikke det minste når jeg går. Null dill når jeg går, og minimal hilsing når jeg kommer hjem (alle hundene må først gå ut og tisse - SÅ kan de komme til meg å få litt kos).

Jeg roser henne aldri for at hun løper rundt og leter etter meg inne - vil jeg kose med henne roper JEG henne til meg (og hun kommer som et skudd).

Hun ser jo av de andre hundene at man kan ligge og sove overalt i leiligheten, og hun velger selv hundesengen på kjøkkenet, flykassen på soverommet eller baderomsgulvet. I stua (der jeg er) sover hun aldri annet enn på fanget...

Susanne

Skrevet

Jeg har aldri dillet eller styret med noen av valpene jeg har hatt, og heller aldri fått noe problem med at de ikke klarer å være alene hjemme. Jeg går på do, jeg går i dusjen, senere går jeg i butikken og alle sånne ting, og later som ingenting...

Det virker som de som gjør mer ut av det får mer problemer :ahappy: Er vel at man lager seg selv et problem.

Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Utrolig bra forklart :ahappy:

Sånn gjorde jeg det, og kommer jeg til å gjøre fremover.

Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

:ahappy: Aldri laget noen stort nummer av det å være alene jeg heller, og Blondie bryr seg ikke stort når jeg går i fra henne.. :ahappy:

Edit: I tilegg lager jeg heller ingen hurra fest når jeg kommer hjem. Selv om Blondie har vært hjemme en hel arbeids dag. Var en periode eksen dillet voldsomt med henne da vi kom hjem fra jobb og rooste henne opp i skyene. Resultatet ble en spinnvill Blondie som bjeffet, ulte og løp som en gal rundt her.. Det fikk jeg brått slutt på. Og når jeg kommer hjem etter at Blondie har vært hjemme nå, så låser jeg meg bare inn, hilser kjapt på henne og gir henne en liten klapp, og fortsetter med mitt.. Når jeg ser bikkja har roet seg igjen, SÅ får hun komme opp i sofaen å kose.. Jeg orker ingen hyle orkester fordi jeg kommer hjem. Fint at hun er glad for å se meg, men hun trenger ikke å lette fra bakken her heller :hyper:

Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

:ahappy: :ahappy:

Mye fornuftig i de siste innleggene her. :hyper: Vi følger samme oppskrift. Valpen klarer da å være alene en liten stund uten å rive ned hele huset eller drive selvskading.

Skrevet

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Det er jo sånn jeg egentlig vil gjøre det. Men man hører jo så mye rart og jeg har også erfart hund med separasjonsangst, så jeg er vel litt ekstra hysterisk. Men for meg så føles det mest naturlig å bare gjøre det jeg må og om dyret hyler en stund, så er det bare å overse. Han må jo resignere på et tidspunkt. Men det er 13 år siden sist jeg hadde en valp og jeg er så redd for å gjøre feil. Men tusen takk for mange svar og gode råd.

Skrevet

Det er jo sånn jeg egentlig vil gjøre det. Men man hører jo så mye rart og jeg har også erfart hund med separasjonsangst, så jeg er vel litt ekstra hysterisk. Men for meg så føles det mest naturlig å bare gjøre det jeg må og om dyret hyler en stund, så er det bare å overse. Han må jo resignere på et tidspunkt. Men det er 13 år siden sist jeg hadde en valp og jeg er så redd for å gjøre feil. Men tusen takk for mange svar og gode råd.

Følg magefølelsen din du... mye fine råd her som jeg er enig i, men som eier av en som har hatt sep.angst selv, kan det være vondt å lese at man får problemet kun fordi man har 'dillet'. Heldigvis er det sjelden det er (bare) eiers feil :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Følg magefølelsen din du... mye fine råd her som jeg er enig i, men som eier av en som har hatt sep.angst selv, kan det være vondt å lese at man får problemet kun fordi man har 'dillet'. Heldigvis er det sjelden det er (bare) eiers feil :ahappy:

Det er vel ingen her som har sagt at hunder får seperasjonsangst fordi eier diller? Men jeg mener at mange lager seg ekstra problemer fordi de ser etter problemer og kanskje ubevisst forsterker disse hos hunden. Som sagt en hund som ikke har opplevd traumer, lærer vanligvis veldig fort at det ikke er farlig å være alene noen minutter. Nå har ikke TS sagt noe om at denne hunden HAR vist tendenser til seperasjonsangst, så da trenger man ikke ta det som utgangspunkt, at det er et problem.

Skrevet

Det er vel ingen her som har sagt at hunder får seperasjonsangst fordi eier diller? Men jeg mener at mange lager seg ekstra problemer fordi de ser etter problemer og kanskje ubevisst forsterker disse hos hunden. Som sagt en hund som ikke har opplevd traumer, lærer vanligvis veldig fort at det ikke er farlig å være alene noen minutter. Nå har ikke TS sagt noe om at denne hunden HAR vist tendenser til seperasjonsangst, så da trenger man ikke ta det som utgangspunkt, at det er et problem.

Vel jo, nesten. Ikke du, og er fremdeles enig i det du sier her.

Sorry, hårsår på området... *holde seg unna tråden som opprinnelig planlagt*

Skrevet

Hehe... er vel fort gjort å "dille" litt. Vet med meg selv at ruskesara her i huset har blitt dillet mye med :ahappy: , men det er vel fordi hun er den første hunden jeg har, og man blir vel kanskje litt mer hønemor enn man strengt tatt trenger :ahappy:

Har skjønt det på de som har hatt flere hunder, og mer erfaring, at man blir roligere etterhvert.

Men kan heller ikke helt se det store problemet i å dille litt heller? Kan vel ikke skade å skjemme bort disse vakre dyrene litt, så lenge man bruker fornuften og ikke tar helt av? Eller...? :hyper:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...