Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg ikke gå på do alene engang?


SAGA

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en liten tass på 9 uker. Han virker til å være en tøff liten sak som tar det meste på strak labb :)

Men så var det dette med å venne ham til å være litt alene. Jeg har ham med på jobb nå, men han skal jo på sikt lære seg å være hjemme alene. Har et stort bur i stua som han gjerne ligger å sover i så lenge døra står oppe. Har også satt opp en valpegård rundt dette buret. Skal jeg f.eks på do ønsker jeg at han skal kunne være oppi der uten å holde et sant *******. Men jeg blir jo flyende att og fram og rose når han er stille.Skal jeg kle på meg eller dusje må jeg ha ham med meg. Det er jo håpløst. Når vi spiser må han også være på stua for jeg vil ikke ha han rundt kjøkkenbordet. Da ser han oss hele tiden så da har jeg bare latt ham hyle til han gir opp og legger seg. Han ser jo at han ikke er helt alene, vi sitter jo bare noen meter unna.

Er dette helt feil? Han er jo bare 9 uker, men men kan jo ikke dille altfor mye for det? Vet jo alt det med tilvenning når han skal være alene hjemme, men er det "lov" ¨gå på do etc uten å måtte fly att og fram? Vil jo ikke ha en hund med separasjonsangst, dèt har vi hatt før og det var ikke no gøy. Trenger gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bare valpen løs, og så lukket jeg døra etter meg når jeg gikk inn på badet. Så gjorde jeg det av og til, og kom ut igjen etter få sek. og varierte dette, dette gjaldt andre dører også. Også fikk jeg jo lov å gå på do :)

Men det er jo forskjell på panikkhyling og oppmerksomhetshyling :P

Det kommer sikkert noen her med bedre råd enn meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han behøver vel ikke være i "grinda" når du går på do. Ingen av mine hunder gjør noe av å være alene hjemme, men har allikevel et helt kobbel etter meg når jeg er på do eller andre steder i huset for den saks skyld. Vil jeg ikke ha de etter meg ber jeg dem om å gå å legge seg. Den yngste her er nå 3 mndr. Alle har lært å bli når jeg går ut av en dør og der blir de uansett om jeg drar på jobb eller jeg skal i postkassa. Har som regel lagt seg et eller annet sted når jeg er tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille valp hopper rett opp i sofaen med en gang jeg går ut av rommet :ahappy: Stuebordet er for stort enda annet enn til å henge på selvfølgelig :hyper: Min takler heldigvis og blir "forlatt" da i en del timer siden dette begynte jeg å trene på allerede da jeg fikk hun siden jeg hadde kun 3 uker med henne før jeg begynte på jobb.. Så ble visst kasta inn i det begge to her i huset, men det har heldigvis gått kjempebra!:ahappy:

Men når Vicky blir avstengt fra meg så lenge jeg er hjemme og hun vet det godtar hun ikke veldig bra og blir stengt på kjøkkenet.. Men jeg slipper hun aldri ut før hun har vært stille i minst 5-10 minutter jeg da:) Annet enn når hun vekker meg for da er det som regel fordi hun må ut:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig bra å begynne å trene på å være alene fra de er veldig små, så fortsett med det :ahappy:

Når det gjelder å gå på do, så vet jeg ikke om det er noen "oppskrift" på det som passer til alle. Her i huset ble ruskesara med på do hver gang til hun var rundt 4 måneder.. Det hadde jo litt med at jeg var hjemme, og at det var greit å følge med på hva hun dreiv med :D . Men vi startet med at jeg gikk inn på badet, lukket døra, og gikk ut igjen etter bare ett minutt. Og så økte jeg tiden jeg var bort litt etter litt. Nå kan jeg legge meg i badekaret en times tid uten at det er noe problem. :ahappy: (ruskesara er nå 7, snart 8 mnd).

Det har ihvertfall fungert for oss, og tror det er en grei metode å gjøre det på. Og når vi belønnet henne, når hun var stille og var flink, så gjorde vi det med go'biter OG oppmerksomhet. Og det virket nesten som om kosen og leken hun da fikk var viktigere enn go'biten. (og det sier jo litt, ettersom ruskesara er labbis = matvrak :hyper: )

Lykke til, det kommer nok til å gå kjempebra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofaer kan jo blokkeres, nettopp med f.eks. stuebord :ahappy:

Dette går jo tilbake til valpesikring og denslags. Meeen hvis det er hjemme-alene trening du driver med, og så er du jo bare på badet noen minutter av gangen, det tar da ikke sååå lang tid å tisse :ahappy: selvfølgelig kan andre ting ta litt lenger tid, og dusjing og denslags også. Men start enkelt, da rekker vel ikke valpen og løpe opp i sofaen? Eller tjooo, det gjør den helt sikkert, men lite sjans for at den tenker på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Virker gjør det også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker gjør det også :ahappy:

Ja, merksnodig nok gjør det det :ahappy:. Jeg bruker aldri å trene på sånt jeg - jeg bare GJØR liksom, og jeg har ennå tilgode å oppleve problemer med mine hunder når det kommer til slike hverdagslige greier. Husreine har de blitt også, selv om jeg aldri har vært spesielt konsekvent på å ta dem ut etter regelen sove, spise, leke engang...

... men jeg skal innrømme at jeg hadde med guttungen på badet når jeg skulle gjøre ting de første ukene, både dusjing og doing foregikk med valpen på badet - men det var da ikke noe problem ? Han hadde det bra, jeg hadde det greit - og han insisterer liksom ikke på å være med inn nå lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor alene med hundene mine, så lukking av baderomsdør gjøres kun når jeg skal dusje (pga temperaturforskjellen). Dobesøk lever godt under navnet besøk - det kommer stadig vekk en eller to hunder inn for å passe på å få litt kos når "mor" sitter stille..

Valpen (3 mdr) er ikke noe bedre hun.. Hun er faktisk så glad i å være på badet at hun ligger der til stadighet (liker gulvvarmen). Så jeg ser ingen grunn å stenge døren bare for å gjøre det, da.

Men hjemme-alene-treningen foregikk sånn som hos de fleste med flere hunder - stå opp, lufte og fôre valp, lufte igjen, dra på jobb og håpe på det beste...

Har folk i huset så jeg vet at det ikke var noen hyling. Hun blir suuuperglad når jeg kommer hjem, men bryr seg ikke det minste når jeg går. Null dill når jeg går, og minimal hilsing når jeg kommer hjem (alle hundene må først gå ut og tisse - SÅ kan de komme til meg å få litt kos).

Jeg roser henne aldri for at hun løper rundt og leter etter meg inne - vil jeg kose med henne roper JEG henne til meg (og hun kommer som et skudd).

Hun ser jo av de andre hundene at man kan ligge og sove overalt i leiligheten, og hun velger selv hundesengen på kjøkkenet, flykassen på soverommet eller baderomsgulvet. I stua (der jeg er) sover hun aldri annet enn på fanget...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri dillet eller styret med noen av valpene jeg har hatt, og heller aldri fått noe problem med at de ikke klarer å være alene hjemme. Jeg går på do, jeg går i dusjen, senere går jeg i butikken og alle sånne ting, og later som ingenting...

Det virker som de som gjør mer ut av det får mer problemer :ahappy: Er vel at man lager seg selv et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Utrolig bra forklart :ahappy:

Sånn gjorde jeg det, og kommer jeg til å gjøre fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

:ahappy: Aldri laget noen stort nummer av det å være alene jeg heller, og Blondie bryr seg ikke stort når jeg går i fra henne.. :ahappy:

Edit: I tilegg lager jeg heller ingen hurra fest når jeg kommer hjem. Selv om Blondie har vært hjemme en hel arbeids dag. Var en periode eksen dillet voldsomt med henne da vi kom hjem fra jobb og rooste henne opp i skyene. Resultatet ble en spinnvill Blondie som bjeffet, ulte og løp som en gal rundt her.. Det fikk jeg brått slutt på. Og når jeg kommer hjem etter at Blondie har vært hjemme nå, så låser jeg meg bare inn, hilser kjapt på henne og gir henne en liten klapp, og fortsetter med mitt.. Når jeg ser bikkja har roet seg igjen, SÅ får hun komme opp i sofaen å kose.. Jeg orker ingen hyle orkester fordi jeg kommer hjem. Fint at hun er glad for å se meg, men hun trenger ikke å lette fra bakken her heller :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

:ahappy: :ahappy:

Mye fornuftig i de siste innleggene her. :hyper: Vi følger samme oppskrift. Valpen klarer da å være alene en liten stund uten å rive ned hele huset eller drive selvskading.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Slutt å dill. Gå på do, lukk døren etter deg, gå ut igjen når du er ferdig uten å lage noen febrilsk hurra-du-overlevde-2-min-alene-fest. Jeg skjønner mer og mer at det må være elendig avl og bedriten mentalitet på hunder som produseres nå kontra tidligere, siden man bruker 8 mnd på å lære en valp å være alene en time, mens man er på badet. Himmel!

Altså: En hund som ikke har opplevd noen traumer av noe slag vil som regel lære veldig fort å være alene. Det er fint å starte med do turer, i søplekassa, til postkassa etc. Gjør det helt naturlig uten masse dill, så blir ikke hunden så opptatt av det heller.

Det er jo sånn jeg egentlig vil gjøre det. Men man hører jo så mye rart og jeg har også erfart hund med separasjonsangst, så jeg er vel litt ekstra hysterisk. Men for meg så føles det mest naturlig å bare gjøre det jeg må og om dyret hyler en stund, så er det bare å overse. Han må jo resignere på et tidspunkt. Men det er 13 år siden sist jeg hadde en valp og jeg er så redd for å gjøre feil. Men tusen takk for mange svar og gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånn jeg egentlig vil gjøre det. Men man hører jo så mye rart og jeg har også erfart hund med separasjonsangst, så jeg er vel litt ekstra hysterisk. Men for meg så føles det mest naturlig å bare gjøre det jeg må og om dyret hyler en stund, så er det bare å overse. Han må jo resignere på et tidspunkt. Men det er 13 år siden sist jeg hadde en valp og jeg er så redd for å gjøre feil. Men tusen takk for mange svar og gode råd.

Følg magefølelsen din du... mye fine råd her som jeg er enig i, men som eier av en som har hatt sep.angst selv, kan det være vondt å lese at man får problemet kun fordi man har 'dillet'. Heldigvis er det sjelden det er (bare) eiers feil :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Følg magefølelsen din du... mye fine råd her som jeg er enig i, men som eier av en som har hatt sep.angst selv, kan det være vondt å lese at man får problemet kun fordi man har 'dillet'. Heldigvis er det sjelden det er (bare) eiers feil :ahappy:

Det er vel ingen her som har sagt at hunder får seperasjonsangst fordi eier diller? Men jeg mener at mange lager seg ekstra problemer fordi de ser etter problemer og kanskje ubevisst forsterker disse hos hunden. Som sagt en hund som ikke har opplevd traumer, lærer vanligvis veldig fort at det ikke er farlig å være alene noen minutter. Nå har ikke TS sagt noe om at denne hunden HAR vist tendenser til seperasjonsangst, så da trenger man ikke ta det som utgangspunkt, at det er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen her som har sagt at hunder får seperasjonsangst fordi eier diller? Men jeg mener at mange lager seg ekstra problemer fordi de ser etter problemer og kanskje ubevisst forsterker disse hos hunden. Som sagt en hund som ikke har opplevd traumer, lærer vanligvis veldig fort at det ikke er farlig å være alene noen minutter. Nå har ikke TS sagt noe om at denne hunden HAR vist tendenser til seperasjonsangst, så da trenger man ikke ta det som utgangspunkt, at det er et problem.

Vel jo, nesten. Ikke du, og er fremdeles enig i det du sier her.

Sorry, hårsår på området... *holde seg unna tråden som opprinnelig planlagt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... er vel fort gjort å "dille" litt. Vet med meg selv at ruskesara her i huset har blitt dillet mye med :ahappy: , men det er vel fordi hun er den første hunden jeg har, og man blir vel kanskje litt mer hønemor enn man strengt tatt trenger :ahappy:

Har skjønt det på de som har hatt flere hunder, og mer erfaring, at man blir roligere etterhvert.

Men kan heller ikke helt se det store problemet i å dille litt heller? Kan vel ikke skade å skjemme bort disse vakre dyrene litt, så lenge man bruker fornuften og ikke tar helt av? Eller...? :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...