Gå til innhold
Hundesonen.no

100% positiv hverdagslydighet


MarieR

Recommended Posts

Vurderte litt hvor jeg skulle legge denne, men den endte altså her.

Har lest litt om denne boken, og den virker jo som en god investering ettersom jeg begynner å bli småpanisk ved tanken på å skulle oppdra en (hann)hund som ikke får ende som Ask. :aww: Har lest vurderingene av den på Canis, men vil selvsagt også ha sonenfolkets vurdering! Ser noen av tilbakemendlingene på Canis sier den kan være litt lik "klikkertrening for din hund", og den boken har jeg allerede. Teit å kjøpe en bok som har nesten samme innhold som den jeg allerede har.

Såå, har noen lest den og hva syns dere i så fall om den? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo begrenset hvor mye grensesprengende nytt som kan skrives i disse hundebøkene, tenker jeg. Har man lest éi bok om det GRUNNLEGGENDE bak alt (egentlig sier jo boktittelen "alt" - 100% positivt) - så kan man "alt" som står. Det er vel de rent praktiske "småtipsene" det står på, og er man befaren nok i hundemiljøet så veit man egentlig alt. Jeg hadde f.eks store forhåpninger for et klikkerkurs jeg tok innen konkurranselydighet (såkalt "videregående"), med en del pensum fra hist og pist innen klikkerverdenen. Håpte å virkelig lære noe nytt, men det meste hadde jeg fått med meg fra internett, foraer, canis, bøker og liknende før.

Men selvsagt - er man motivert så er man motivert nok til å lese noe 10, 20, ja selv 30 gang :aww:

Jeg er forøvrig av den mening at 100% positiv hverdagslydighet neppe vil gi den 100% rette veien for å oppdra både hanner og tisper (sagt på en annen måte, jeg vil påstå det ikke er noen 100% garanti for å gi en "perfekt" hundeoppdragelse), men mtp at du skal ha en toller så er det kanskje rette vegen. Har inntrykk av at tollere er "førermyke" og mindre sta enn selv dens "retrieverbrødre" :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forøvrig av den mening at 100% positiv hverdagslydighet neppe vil gi den 100% rette veien for å oppdra både hanner og tisper (sagt på en annen måte, jeg vil påstå det ikke er noen 100% garanti for å gi en "perfekt" hundeoppdragelse), men mtp at du skal ha en toller så er det kanskje rette vegen. Har inntrykk av at tollere er "førermyke" og mindre sta enn selv dens "retrieverbrødre" :P

Nå har han som har skrevet boka flater da - så tipper han har grei nok erfaring med retrievere. :)

Men det jeg har lest av boka er bra det. Jeg har gått kurs hos han, og han er dyktig! Desverre er jeg ikke like dyktig, så jeg klarer ikke følge det han skriver fult ut. Men boka anbefales! Den tar opp endel ting man ikke får svar på i mange andre bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har nettopp begynt å lese i denne, da den var med i pakken på valpekurs vi har startet. Er fornøyd så langt, den er veldig grei og enkel å lese, men mye stoff jeg har vært borti andre steder. Syns dessverre prisen på norske bøker er altfor høy, så om den er verdt prisen sin skal jeg ikke si 100% sikkert, men det virker å være en bra bok. Du kan jo sikkert låne på biblioteket eller noe i første omgang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har han som har skrevet boka flater da - så tipper han har grei nok erfaring med retrievere. :lol:

Men det jeg har lest av boka er bra det. Jeg har gått kurs hos han, og han er dyktig! Desverre er jeg ikke like dyktig, så jeg klarer ikke følge det han skriver fult ut. Men boka anbefales! Den tar opp endel ting man ikke får svar på i mange andre bøker.

Signerer Raksha her.

Han hadde teorien på kurset jeg gikk på (grunnkurs, hos siddis) Og han kom med en del historier om flat ene sine som eksempel. Den elste er en såkalt crossover hund og den yngste er kun trent positivt/med klikker. Intresangt og høre de forskjellige erfaringene han hadde gjort seg med de hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boka der er helt konge! Jeg har både klikkertrening for din hund og 100% positiv hverdagslydighet. Begge er utrolig bra:) Jeg kan si det sånn at jeg er glad for jeg har begge. Føler 100% positiv hverdagslydighet går litt mer i dybden på hverdagslige problemer og slikt, mens klikkertrening for din hund går fortere igjennom det samt litt mer på klikkerprinsipper og slikt

Så ja, anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...