Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig pust, nedsatt allmenntilstand, vinglete bakpart


Mirai

Recommended Posts

Mona har hatt noen slags anfall det siste året som kommer og går litt. I fjor var det begge gangene etter løpetiden, og så har det vært tre ganger i år (en gang i vår og en to ganger den siste uken). Så det virker som om det blir hyppigere.

Det som skjer er at hele hunden ser ut som om hun har blitt satt i super slow motion. Hun beveger seg ekstreeemt sakte, om enn i det hele tatt. Hodet henger mot bakken, øynene er helt "blanke" og smale og hun reagerer ikke på veldig mye som skjer rundt seg. Pusten blir også ganske støtvis og overfladisk. Noen ganger høres det ut som om hun prøver å hoste litt eller er litt slimete i halsen men det er minimalt (kan ikke sammenlignes med f. eks kennelhoste).

Det ser ut som om hun kjemper for å holde seg oppreist, for bakbeina ser litt ut som de gjør når de får narkose. At de begynner å bøye seg litt innover og nedover og ser generelt kjempeskranglete ut.

Hun vil ikke ha noe spiselig (hverken mat eller godis) eller væske mens det står på. På fredag var hun sånn fra tidlig på kvelden, og lørdag var hun tilbake i normal form igjen. Mens idag var hun fremdeles sånn fra i går kveld.

I går la hun seg ned ute, og det gjør hun aldri ellers, hun bare lå på bakken og var dårlig rett og slett. Stefaren min mente det så ut som om hun prøvde å gå på do men ikke fikk det helt til.

Noen tanker?

PS: Før noen roper ut, så var vi hos dyrlegen til morgenen, men jeg måtte på jobb så jeg fikk ikke vært med på hele seansen. Antar de holder på å ta røntgen av lunger osv i dette øyeblikk, så jeg står her og spekulerer. Dyrlegens første forslag var mulig lungebetennelse, men jeg vet som sagt ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få iallefall dyrelegen til å sjekke hjertet.

Med de symptomene så var det det første som falt meg inn..

Håper det er litt enklere og mindre farlig enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...