Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til trening av hannhund agressiv hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Fikk en telefon fra ei som ville ha litt hjelp med hunden sin, og spurte om et kurs som klubben min skulle arrangere. Men kurset er avlyst, og klubben har ingen planer om nye kurs i år, så jeg foreslo at hun kunne komme innom på fellestreningen vår en dag, så kunne vi se litt på problemet hennes.

Hun sa at hun hadde en hannhund, leonberger, på 2,5 år som ikke likte andre hanner. Egentlig ganske klassisk problem, men jeg vet ikke så mye om hvordan hunden reagerer.

Hun sa at hun ville gjerne prøve å gjøre noe med det, da hunden er 80 kg, og jeg fikk inntrykk av at den ble litt vill og ble sterk.

Sånn uten å vite så mye, så tenkte jeg at jeg skulle høre om du hadde noen tips til trening av hannhund aggresjon eller usikkerhet eller hva det enn er. Hunden reagerer ihvertfall når den ser andre hunder. Bor på landsbygda så her er det ikke så mange hunder, og hundene har en tendens til å bli får dårlig sosialisert.

Jeg vet om flere treningstips (hvis tilfellet ikke er FOR ille, da ville jeg også rådet om å dra til noen eksperter), men det hadde vært litt kjekt med litt brainstorming her inne.

Hva kan prøves? Jeg tenkte å foreslå å bruke grime for å få mer kontroll. Så trene mer kontakt med hunden (tror ikke de har trent så mye med den), og trene fra så lang avstand som hunden ikke reagerer på. Så ta det step by step og bruke godbiter, leke og kontakt, gradvis nærmere og passere ved avstand. Målet er å ikke få noen reaksjon. Det er sånn jeg gjør med Chanti, som selv reagerer på andre hunder. Ser jo at jo oftere jeg er blant andre hunder, jo mindre blir reaskjonen.

Har du andre forslag? Er det forsent å gjøre noe med hannhund aggresjon i en alder av 2,5 år? Bør denne hunden kun omgås tisper?

Vet det er lite info, men tenkte jeg skulle forberede meg med litt info til henne. :blink:

ALle tips mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte å foreslå å bruke grime for å få mer kontroll. Så trene mer kontakt med hunden (tror ikke de har trent så mye med den), og trene fra så lang avstand som hunden ikke reagerer på. Så ta det step by step og bruke godbiter, leke og kontakt, gradvis nærmere og passere ved avstand. Målet er å ikke få noen reaksjon.

Tror dette er det jeg automatisk ville foreslått i første omgang, før jeg hadde sett hunden. Grime har jeg ikke erfaring med, men er den sterk nok og vanskelig nok kan det jo være nødvendig for å i det hele tatt få kontakt. Bare ikke bruk det som en hvilepute. Hvis situasjonen er sånn er man jo i teorien for nære det den reagerer på, men noen ganger er det rett og slett ikke mulig å komme langt nok fra;) Og kanskje ha som mål at hunden skal kunne takle å være i nærheten av/passere andre hannhunder, evt etterhvert gå tur med, ikke forvente at den skal ELSKE dem. Det tror jeg er for mye forlangt, ivertfall i første omgang. Sånn som "omgangsvenner" må man kanskje finne seg i at det er tisper som egner seg best, kanskje noen hannhunder som den kjenner godt.

Hvis det blir for "sterkt" å nærme seg alle hundene på treningen på en gang, kunne man kanskje fått til å trene bare med en hund. Kanskje en rolig, voksen, og erfaren hannhund som er sterk nok til å ikke bry seg...

Har en hannhund selv som ikke er særlig sterk med andre hannhunder, og der er det trening av kontakt som gjelder. Han er ikke så ille at han ikke kan passere, eller sitte ved siden av, men i veldig nære situasjoner krever det veldig mye av meg å holde kontakten og si til han at det ikke er skummelt. For hos han er det usikkerhet som nok er det værste. Men jeg har bare funnet meg i at jeg ikke skal håpe på at han skal elske alle andre hunder. Han er rett og slett ikke interessert i å ha alle andre hunder nær seg, han har sin flokk av mennesker og hunder liksom. Tror at det i sånne tilfeller i første omgang er viktig å ha som mål at hunden skal kunne fungere i hverdagen, passere andre hunder normalt, og takle det greit, ikke at man skal kunne forandre hele personligheten til hunden...

Egentlig bekreftet jeg vel nå bare det du sa, men jeg tror ivertfall du er på rett spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å lese "Control Unleashed", en relativt lettlest bok jeg selv har gått igjennom. Innser at vi har veldig mye av det inne allerede, og mange av teknikkene der har vi brukt på Odin (fryktaggresjon) med godt resultat. En del av dem skal jeg ta tak i for å jobbe videre med det.

Kindereggmetoden er en god metode. Belønn hunden masse for å se på andre hunder (før den rekker å utagere), sterkt nok til at hunden får en positiv assosiasjon med hannhunder, og til at den henvender seg til eier for belønning for å se på dem, heller enn å utagere mot hundene.

Mye av det du skriver er jo bra. Pass på å ikke gå direkte mot andre hunder og ikke de direkte mot ekvipasjen, før hunden er relativt trygg. Dette er ihvertfall noe Odin reagerer sterkt på enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...