Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele skrekk?


Recommended Posts

Skrevet

Hei :icon_redface:

Ronja (dansk svensk gårdshund, 4 mnd) elsker å gå tur og etter å ha hørt at spesielt små hunderaser bør ha sele så fikk jeg tak i det. Det er egentlig en sele med feste til bilen:

1288.jpg

BARE ILLUSTRASJONSBILDE

MEN det som er problemet er at Ronja ikke liker å ta det på seg. Hun går unna og nekter å komme bort selv om vi lokker med godteri og lignende. Det er ikke noe problem så fort hun har fått det på seg men er ikke fan av prosessen å ta det på. Akkurat nå så har jeg tatt det på henne etter litt om og men og lar henne gå med det hjemme. Men er det noen som har råd? Eller en forklaring på hvorfor Ronja ikke liker å ta det på seg. Jeg syns det er rart for hun har ikke noe imot det når vi går på tur.

Skrevet

Slik var milla også. sprang huse rundt etter henne for og få på henne sela. Så hun ei sele, stakk hun. Men med mye ros, kos og godbiter er sela grei. Prossesen med og ha på sela er ikke så arti, men straks den er på er det problemet ut av verden.

Skrevet

Må ærlig innrømme at den selen ikke så ut som en god tursele. Sånn ellers er det vel ikke så unormalt at mange hunder ikke liker å ta på sele. Chira gjemmer seg om jeg åpner kommoden der jeg har selene, så jeg fanger bikkja først og henter sela etterpå.

Skrevet

Den er grei den selen altså :lol: trekker i brystet og ikke i halsen.

Ja, det er blitt sånn at jeg må fange henne først også sette på sele også kan vi gå ut, ta på bånd også gå :whistle: Men må øve mer og gir meg ikke :icon_redface:

Skrevet

Bilseler er vel ikke helt designet til å brukes på turer, så kanskje den rett og slett ikke er behagelig for henne? Ville nok kjøpt en sele som er egnet til formålet tur, som ligger mer behagelig på hunden mest sannsynelig. Om hunden ikke vil ha den på overhode, så hadde jeg tatt det som et hint om at selen ikke er behagelig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...