Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en skjult feil i deres øyne?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :hmm:

HD, AA er eksempler på feil/mangel/sykdom som bør føre til at deler av kjøpesummen tilbakebetales. Det gjøres ikke på alle raser, men jeg tror de fleste refunderer penger ved slike feil.

Tannmangel, testikkelmangel osv. likeså.

Jeg har i kontrakten at jeg tilbakebetaler ved defekter som HD/AA, tannmangel, testikkelmangel, bittfeil og katarakt - og ja, jeg har tilbakebetalt for slike defekter og jeg synes det er greit. Hvor mye som refunderes bestemmes av graden.

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Katarakt er en sykdom som er arvelig, det er svært svært skjelden hunder blir blind av katarakt - men det er allikevel ikke anbefalt at man avler på hunden med lidelsen. Og nettopp det er jo årsaken til at oppdretter bør refundere noe av kjøpesummen dersom katarakt blir påvist. Katarakt er i vanlige tilfeller ikke invalidiserende på noen som helst måte, det heter utviklingskatarakt og det vil bli værre med alderen, men katarakt utvikler seg ekstremt sakte i de aller alle fleste tilfeller og vil skjelden ha noen betydning for hundens syn før den er gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For den ene hunden min får jeg igjen 4000kr om den har hd feil C-D og eksteriørfeil som gjør at hunden ikke kan premieres på utstilling. Det er nesten halvparten av kjøpesummen. Jeg personlig synes det er i det minste man burde få igjen for hunden om den er syk eller ikke holder mål.

Men vi hadde en hund som hadde kippører, kraftig underbitt og alvorlig grad av patella (begge knærne pekte utover når hun gikk) og denne oppdretteren nektet å betale oss en døyt tilbake. Forslaget hun hadde var at vi kunne selge valpen for 8tusen (hun kostet 12tusen) og så kunne vi betale mellomlegget å kjøpe ny valp hos henne!! Men valpen var syk, og etter lang utredning fant vetrinæren at valpen hadde medfødt nyresvikt og diabetes. Hun ble avlivet da hun var 7mnd gammel, og heldigvis var hun forsikret og vi fikk tilbake kjøpspengene ( for dem hadde vi aldri fått fra oppdretteren) og utgiftene av alle vetrinærbesøkene.

Det er absolutt stor forskjell fra oppdrettere, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det der er vanskelig å svare helt 100% på..

Jeg har refundert for bittfeil (skrev det i kontrakten da bittet så ille ut ved levering) - den valpen ble N UCh på 5 utstillinger..

De med HD/AA jeg har oppdrettet har jeg enten hatt selv, vært ute på avtaler eller vært byttet/gitt bort til oppdrettere, så her har jeg ikke refundert noe til noen.

Jeg, som oppdretter, VET jeg jo at endel valpekjøpere vil ha refundert penger for "alt mulig" - heldigvis har jeg vært forskånet for krangel med valpekjøpere selv.

Men hvis valpen er forsikret - hvorfor skal det da refunderes penger både fra oppdretter og forsikringsselskapet? Jeg synes jo ikke det er helt ærlig at valpekjøper skal sitte igjen med fortjeneste på det heller, liksom..

Men opp til 50% erstatning synes jeg jo er greit, da (hvis ikke kontrakten tilsier annet). Da for sykdommer som er av slik art at det faktisk påvirker hunden negativt, og selvsagt begrenser/hindrer bruk av hunden til tiltenkt formål (f.eks.avl, utstilling).

Jeg selv, som valpekjøper synes at dette er en risiko jeg tar ved å kjøpe valp. Foreldrene skal såklart være undersøkt og fri for det som kan forekomme på rasen, og selvsagt ikke ha hele slekta full av "grums". Dette stoler jeg på at oppdretteren har kontroll på (kjøper jo ikke valp av oppdrettere man ikke stoler på).

Om min nye lille valp skulle fått noe som er mer eller mindre "vanlig" på rasen (patella/øyeproblem), så ville jeg ikke har krevd noen erstatning for det. Men hvis jeg vil ha en ny valp fra samme oppdretter synes jeg jo at jeg kunne jeg fått en "rabatt" på den¨, da.

Men det er jo en annen debatt, kanskje.. (Har forsåvidt aldri tatt full pris fra noen som kjøper hund nr 2 fra meg heller, da.. Faktisk har de få jeg kan komme på fått den andre gratis, av forskjellige årsaker... :hmm: )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nevnes hd/ad, men hva med ocd? Noen jeg kjenner har en hund på under året som er operert en gang i skulderen og har nå mest sannsynlig fått det i albuen også. Det er usikkert om det lønner seg å operere en gang til, da prognosene er dårligere i albuen.

Er dette noe dere ville ha refundert på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et veldig vanskelig tema. Hva er medfødt, og har vært der siden valpekassestadiet? Hva gir hunden en dårligere livskvalitet, og hva gjør at kjøper får mindre glede av hunden? Å kjøpe en valp som fremtidig utstillingsstjerne eller avlsdyr er et sjansespill med ukjent utgang.

Jeg er statter bittfeil og testikkelmangel. Skulle der dukke opp en mystisk sykdom som må ha vært der fra valpestadiet, og som beviselig er arvelig, så får vi bli enige om en sum. Men jeg har til dags dato ikke opplevd kjøpere som vil ha penger. I utgangspunktet selger jeg ikke valper til avls-elle utstillingsformål. da syns jeg folk skal gå for en halvvoksen/voksen hund, så de ser hva de får.

Får en hund dårligere livskvalitet pga et skjevt øre? En lett grad HD/AA? Fungerer en selskapshund dårlig med en saktegående øyelidelse?

Ikke lett, dette. Agria har fått flere spørsmål om hva de mener er skjulte feil, og svarene deres er mildt sagt tåkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innspill og tanker. Jeg synes dette er et veldig vanskelig tema, og en litt vond situasjon å være oppi. Jeg vil nødig være en sånn valpekjøper som SusanneL nevner, samtidig som jeg føler at kontrakter og bestemmelser er der for å verne om kjøper og oppdretter. Ikke minst er jeg opptatt av å ha et godt forhold til Aikos oppdretter som jeg har masse respekt for og personlig liker veldig godt, og vil nødig tråkke henne på tærne ved å starte en diskusjon om refusjoner og nye valper, rettigheter osv som ender i krangling og dårlig stemning. Er derfor jeg lurte på hvordan dere som er oppdrettere opplever slike situasjoner.

Jeg understreker at jeg ikke har snakka alvorlig med henne om Aiko enda, og hun framstår overhodet ikke som et menneske det er vanskelig å snakke med, men som sagt er dette litt nytt og tøft for meg. Da oppdretter så Aiko sist, fikk jeg beskjed om at dersom ting fortsatte å utvikle seg i feil retning og røntgen påviste noe, så skulle jeg få tilbud om ny valp. Dette helt ut av det blå uten at jeg noengang har ymta frampå om noe av den art. Jeg vil ikke ha igjen penger av henne og risikere å måtte gi fra meg mitt livs lys, som det også står i kontrakta at selger kan kreve, men føler at Aikos feil er på vei til å bli av så graverende art for hennes livsutfoldelse at jeg liksom ikke har fått en hel hund. Det går ikke så mye på at jeg ikke mener hun er verdt pengene jeg betalte, men etterhvert kanskje litt på at jeg kommer til å bruke veldig mye penger på aktiviteter som ikke dekkes av forsikringa for å forhindre at ting utvikler seg osv. Når jeg skriver dette føler jeg meg plutselig veldig kynisk, huff.

Jeg veit ikke hva jeg tenker eller føler helt, dette er uhyre vanskelig. Og så begynner jeg nesten å grine av tanken på den vakre skapningen som på feil underlag nesten ikke klarer å gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si synes jeg. Står litt oppe i samme dilemma nå, og da må jeg ærlig innrømme at jeg er lettere "irritert" på oppdretter pga måten de har taklet det på. C har jo sterk grad av PPM, katarakt, og har nå også hatt minst ett epilepsilignende anfall. Siste mail fra meg til oppdretter hvor jeg informerte om anfallet har ikke oppdretter engang giddet å svare på. Det får meg til å vurdere et krav mot dem faktisk, noe jeg ikke ville vurdert dersom de hadde respondert på en måte hvor jeg som valpekjøper hadde følt meg ivaretatt.

Denne opplevelsen har fått meg til å tenke gjennom hva jeg ville gjort for mine eventuelle fremtidige valpekjøpere - men jeg har ikke funnet noe fasitsvar. Det avhenger nok i stor grad av hvor stort problemet er - må hunden avlives? Da vil jo eier få igjen pengene via forsikringen. Hvor redusert er livskvaliteten? Osv osv.. Jaja, det er lenge til jeg skal ha noe kull, så jeg rekker å fintenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...