Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Tidligere bodde jeg alene, og da hadde jeg bare kapasitet til å ha en hund. Så fikk jeg meg samboer, som også har interesse for hund. Så da øsnket han en egen hund og trene og gå tur med. Så da skaffet han seg en og, og vi hadde da en hver å trene, og delte på de andre oppgavene.

Da vi flyttet til et sted med bedre plass mer landlig, så begynte jeg og planlegge hund nr tre, egentlig ikke for noe spesiell grunn. bare fordi jeg er kjempegla i rasen min og gjerne ville ha et individ til å bli kjent med og trene med. jeg ville også lære mer om rasen , og hund. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal ha flere hunder enn vi har tid eller kapasitet til å ha. Viktig at alle hundene får nok kos, tur og stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund nr to kom i hus, ene og alene fordi jeg ved en ren tilfeldighet, møtte på et individ og falt pladask for den spesielle rasen. Jeg hadde så og si ingen erfaring med sankt bernhardshund da jeg kjøpte meg en (to måneder etter mitt første møte med rasen), så anskaffelsen var rimelig spontan. Hund nr en har aldri vært utilstrekkelig i så måte, og egentlig skulle jeg ikke ha to hunder, men jeg har ikke sett meg tilbake av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to primært fordi jeg trener for mye til at en er nok. Det er til tider litt for lite med to :icon_redface: Så er det andre grunner, det er at to hunder har enormt selskap av hverandre. Skjer det noe med en hund slipper jeg å komme hjem til tomt hus og hastefinne første og beste finn.no i ren desperasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nr.2 fordi vi ble spurt om å være forvert til søsteren til hunden vi har.

Dette har fungert utmerket og når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre kommer jeg nok aldri til å ha bare en hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingen tanker om å avle på Aiko da jeg kjøpte henne. Men etter å ha blitt fullstendig forelska i henne og ikke minst sammenligna henne med andre shibaer, vokste tanken på å ha i alle fall ett kull på henne fram. Hun har et lykkelig og trygt vesen som skiller seg meget markant ut fra andre miljøsvake og grinete shibaer, og det ville etter min forelska mening være å frarøve rasen veldig positive tilskudd at hun ikke skulle få noen shibapopcorn etter seg. :icon_redface:

Dessverre blir det neppe noe av, med mindre bakbeinsbevegelsene hennes mirakuløst går fra å nesten se cerebral parese-prega ut i passgang, til å bli normale i alle gangarter. (Vi trener målretta for å forbygge og rette opp). Derfor planlegger jeg valp etter ei annen shibatispe som er veldig lik Aiko i gemyttet, og minst like typelik og - riktig. Det skjer uansett ikke før om tidligst 1.5 år, og håpet er at denne tispa kanskje kan danne grunnlaget til et lite oppdrett etterhvert.

I tillegg drømmer jeg om en rase jeg kan oppnå alle bruks- og utstillingsdrømmene mine med, og vurderer australsk kelpie, toller, aussie og rottweiler. Det er selvsagt reint egoistisk, samtidig som også jeg trur det er bra for hunder å ha flere andre rundt seg. Dessuten bruker jeg all min tid på trollbolla, og hun er ikke så utholdende (les: tålmodig/interessert, hehe) i at jeg kan gjøre alt jeg vil med henne, så jeg trur ikke en hund til (og etterhvert enda en, når tingene ligger til rette) blir så problematisk. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fordi vi pleier å ha flere hunder, og synes at det er koselig. "The more, the merrier". At vi nå bare har en hund er mer unntak enn regel. Hund nr 1 her i huset var i utgangspunktet hund nr 2 han også. Det er ikke fordi hund nr 1 ikke er god nok med tanke på bruksegenskaper eller noe slikt, at vi nå anskaffer en til. Det skal dog sies at vi innser at hund nr 1 pga HD nok ikke kommer til å kunne være med på alle aktiviteter i fremtiden, og at vi også derfor ønsker en arvtaker. Dessuten så synes jeg jo at det er kjekt at hundene har selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...