Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Tidligere bodde jeg alene, og da hadde jeg bare kapasitet til å ha en hund. Så fikk jeg meg samboer, som også har interesse for hund. Så da øsnket han en egen hund og trene og gå tur med. Så da skaffet han seg en og, og vi hadde da en hver å trene, og delte på de andre oppgavene.

Da vi flyttet til et sted med bedre plass mer landlig, så begynte jeg og planlegge hund nr tre, egentlig ikke for noe spesiell grunn. bare fordi jeg er kjempegla i rasen min og gjerne ville ha et individ til å bli kjent med og trene med. jeg ville også lære mer om rasen , og hund. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal ha flere hunder enn vi har tid eller kapasitet til å ha. Viktig at alle hundene får nok kos, tur og stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund nr to kom i hus, ene og alene fordi jeg ved en ren tilfeldighet, møtte på et individ og falt pladask for den spesielle rasen. Jeg hadde så og si ingen erfaring med sankt bernhardshund da jeg kjøpte meg en (to måneder etter mitt første møte med rasen), så anskaffelsen var rimelig spontan. Hund nr en har aldri vært utilstrekkelig i så måte, og egentlig skulle jeg ikke ha to hunder, men jeg har ikke sett meg tilbake av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to primært fordi jeg trener for mye til at en er nok. Det er til tider litt for lite med to :icon_redface: Så er det andre grunner, det er at to hunder har enormt selskap av hverandre. Skjer det noe med en hund slipper jeg å komme hjem til tomt hus og hastefinne første og beste finn.no i ren desperasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nr.2 fordi vi ble spurt om å være forvert til søsteren til hunden vi har.

Dette har fungert utmerket og når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre kommer jeg nok aldri til å ha bare en hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingen tanker om å avle på Aiko da jeg kjøpte henne. Men etter å ha blitt fullstendig forelska i henne og ikke minst sammenligna henne med andre shibaer, vokste tanken på å ha i alle fall ett kull på henne fram. Hun har et lykkelig og trygt vesen som skiller seg meget markant ut fra andre miljøsvake og grinete shibaer, og det ville etter min forelska mening være å frarøve rasen veldig positive tilskudd at hun ikke skulle få noen shibapopcorn etter seg. :icon_redface:

Dessverre blir det neppe noe av, med mindre bakbeinsbevegelsene hennes mirakuløst går fra å nesten se cerebral parese-prega ut i passgang, til å bli normale i alle gangarter. (Vi trener målretta for å forbygge og rette opp). Derfor planlegger jeg valp etter ei annen shibatispe som er veldig lik Aiko i gemyttet, og minst like typelik og - riktig. Det skjer uansett ikke før om tidligst 1.5 år, og håpet er at denne tispa kanskje kan danne grunnlaget til et lite oppdrett etterhvert.

I tillegg drømmer jeg om en rase jeg kan oppnå alle bruks- og utstillingsdrømmene mine med, og vurderer australsk kelpie, toller, aussie og rottweiler. Det er selvsagt reint egoistisk, samtidig som også jeg trur det er bra for hunder å ha flere andre rundt seg. Dessuten bruker jeg all min tid på trollbolla, og hun er ikke så utholdende (les: tålmodig/interessert, hehe) i at jeg kan gjøre alt jeg vil med henne, så jeg trur ikke en hund til (og etterhvert enda en, når tingene ligger til rette) blir så problematisk. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fordi vi pleier å ha flere hunder, og synes at det er koselig. "The more, the merrier". At vi nå bare har en hund er mer unntak enn regel. Hund nr 1 her i huset var i utgangspunktet hund nr 2 han også. Det er ikke fordi hund nr 1 ikke er god nok med tanke på bruksegenskaper eller noe slikt, at vi nå anskaffer en til. Det skal dog sies at vi innser at hund nr 1 pga HD nok ikke kommer til å kunne være med på alle aktiviteter i fremtiden, og at vi også derfor ønsker en arvtaker. Dessuten så synes jeg jo at det er kjekt at hundene har selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...