Stort tilbakesteg :(

[simira]

Som mange vet, jobber jeg for tiden i stall i England. Det er topp, både for meg og Odin. Han løper løs rundt på gården og holder seg i nærheten, og storkoser seg med å spise hestebæsj og jage ekorn (ingen båndtvang i England, og kanin og ekorn er skadedyr).

Så var det fryktaggresjonen da. Short story for de uinnvidde, Odin har slitt med fryktaggresjon mot andre hunder siden ettårsalderen. Vi har jobbet mye med det, og i dag går han greit med de aller fleste hunder. Med andre unge/yngre hannhunder kan det bli bråk, men han har til dags dato aldri bitt noen eller virkelig sloss. På gården går han fint med husets (også fryktaggressive!) labrador, og etter en kontrollert introduksjon til ungtispa til hushjelpen går det bra også, etter et par litt bråkete (men relativt uskyldige) konfrontasjoner på grunn av brå møter. Det hender det er forbipasserende med hund på veien forbi gårdsplassen, og han løper bort og snuser og kan knurre litt, men ikke noe mer enn det. På trening går han greit med en gjeng ettåringer, inkludert en sort schæferhann som kan være litt voldsom av seg. De leker ikke løs sammen, men kan greit trenes løse under kontroll i samme rom. Det største problemet er at innkallingen ikke sitter med ukjente hunder i nærheten, da må han bort å sjekke ut for å ha kontroll (vi jobber med dette).

På gården er det en leieboer med en sort jaktlabrador hann på rundt året. Til tross for en kontrollert og rolig introduksjon (som vanligvis løser opp usikkerheten til Odin), har Odin aldri likt denne hunden. Det var mye kjefting ved første møte, og siden da har vi bare holdt Odin unna, hvis han har gått bort til Stanley (labradoren) så har vi bare gått etter og sagt "Odin kom", så har Odin faktisk snudd seg og kommer med oss. Jeg liker forsåvidt ikke hunden selv. Han går til enhver tid med hodet oppetter låret til eieren, med mindre eieren dirigerer ham ut etter fugl eller søk i trening. Han er overhodet ikke interessert i andre mennesker eller hunder, og jeg mistenker at han ikke er særlig mye sosialisert noe særlig med andre hunder, men han vil jo da ikke oppsøke dem heller. Eier fortalte meg senest i dag at de går ut grytidlig om morgenen for å unngå andre hunder. Greit, han skal nå få trene hunden sin som han vil... Men Odin liker altså ikke denne hunden. Foruten hundens oppførsel tror jeg det er litt en territorial greie, at Stanley har flyttet inn på Odins gårdsplass, og "truer" Odins posisjon der.

Vanligvis er Odin bare med i stallen om ettermiddagen når jeg skal ta hestene inn, men i dag var han med på morgenstellet. Leieboeren skulle ut med hunden, og kom ut på gårdsplassen, og jeg så Odin gå målrettet mot dem med reist bust, og jeg fikk null kontakt med ham. Før jeg rakk å reagere hadde han nådd opp til dem, og de to hundene begynte å knurre og bjeffe rimelig aggressivt mot hverandre. Det som overrasket meg litt var at de ikke sloss, men at Odin holdt seg bak benet til eieren der han stod og knurret og glefset. Jeg tok Odin i halsbåndet og tok ham unna, mens de gikk på turen sin.

Odin har aldri reagert så kraftig mot denne hunden før, og jeg mistenker at det på et eller annet tidspunkt smeller til med en ordentlig slosskamp dersom de møtes flere ganger. Dersom vi ikke skulle reist om en uke, så ville jeg spurt eieren om vi kunne gått en tur sammen og latt hundene venne seg til hverandre i rolig tempo, i håp om å roe ned tilstanden litt, men nå er nå ting som de er, og Odin kommer ikke til å være med på jobb så veldig mange ganger før vi drar.

Men, da de kom tilbake fra tur, jeg hadde satt Odin i bilen, så kom mannen bort til meg. Han begynte med å forklare at så lenge hunden hans var unghund, så prøvde han å unngå "situasjoner", og at han ikke måtte lære av slike som hunden min. Greit nok, det har jeg full forståelse og respekt for, og hadde tenkt å beklage. Men så fortsetter han med at jeg må umiddelbart legge hunden i bakken og vise ham hvem som bestemmer, og at jeg belønnet oppførselen hans ved å stryke ham (jeg tok på Odin for å kontrollere kroppen hans litt bedre da jeg tok ham unna). Jeg prøvde å forklare at Odin var først og fremst redd, og at å legge ham i bakken utelukkende ville forsterket dette, men da ble han bare helt oppgitt og hadde åpenbart ingen forståelse for at det kunne være tilfelle, og sa at neste gang noe sånt skjedde kom han til å ta affære. Han var igrunn ikke interessert i å høre noe med på meg, selv om jeg prøvde å beklage det, og bare gikk.

Jeg skjønner jo at dette ikke bør skje, og at jeg må ha kontroll på Odin, spesielt i forhold til denne hunden, men jeg bare tenker med gru på konsekvensene om jeg hadde lagt Odin i bakken der. Jeg vet vi fortsatt har en vanvittig jobb foran oss i forhold til innkalling med andre hunder. Men utenom det, så har Odin fungert så utrolig bra i alle møtesituasjoner i det siste (nylig en ung ambull hann som gikk forbi på veien, ikke noe problem), og dette var et stort steg tilbake for oss. Jeg gråt etterpå, både av skuffelse over Odin og situasjonen, og sjokk av å bli regelrett skjelt ut av denne leieboeren. Og selvfølgelig er det ikke flere hundetreninger her før vi drar, og vi har ikke noe hundemiljø utover det. Jeg bør vel ta Odin på tur i en eller annen park eller sted hvor det går folk med hunder, men jeg gruer meg ordentlig, selv om jeg egentlig tror det kommer til å gå bra.

Og det finnes ikke sjokolade eller noe som helst annet søtt i huset.

[MonicaT]

Hei.

Jeg synes ikke du skal ta dette så frykelig tung.

Det vil alltid være tilbakesteg i trening, men det går raskt fremover igjen. Ikke henge for mye opp i dette og ikke spenn deg før neste situasjon - slik at dere kommer i en dårlig sirkel fordi du er skuffet og engstelig for at nå er alt ødelagt.

Ofte er det slik at vi lar et tilbakesteg knuse oss helt og det er feil. Det vil alltid svinge litt og en må bare ikke stoppe opp.

Virker som du har jobbet mye med Odin og det er bra.

Uansett oversendes en slik

Alltid godt å få ut litt frustrasjon

[Pim]

*sende elektronisk sjokkis*

[Bambings]

Høres veldig ut som hunden min det der. Han misliker sorte hunder av en eller annen grunn. Lyse farger går stort sett bra...utrolig merkelig! Så lenge du snart skal reise fra stedet, så slipper du jo å ha mer med denne leieboeren å gjøre. Foreslår å holde Odin i bånd den siste tiden så du slipper å oppleve at en fremmed mann legger ham i bakken!

Du har jo beklaget det som skjedde, og det skjedde ingenting fysisk, så prøv å glemme det og jobb videre med hunden din...det virker jo som om du har kommet et stykke allerede

[Guest Belgerpia]

Men helt alvorlig - hvordan kan du påstå at Odin har fryktagressjon?

En hund som er engstlig vil vel skjelden marsje bort til fremmede hunder på fire stive ben og reist bust? (i alle fall ikke i min verden) De vil jo gjerne unngå møter og heller gå i "kontrollere omgivelsene" modus og stå på avstand å bjeffe og knurre.

Nå har jeg akkurat bodd en måned sammen med ei tispe som ikke er overvettes begeistret for andre hunder OG er helt klart fryktagressiv om hun presses til å være for nær andre hunder, men hun oppsøker ikke hunder i det store og det hele og så fremt hun kan så løper hun vekk om andre hunder kommer mot henne - det er først når fremmede hunder oppsøker henne at hun går i angrepsmodus, og da er det med en intensitet som er voldsom.

Denne hunden hadde en fetter som var fryktagressiv i forhold til andre hunder, denne utviklet seg fra å omfatte ganske mye mer enn hunder etterhvert - men han også forsøkte å unngå konfrontasjoner med andre hunder, det var når han var i bånd og når han ikke så noen mulighet til å unngå møter at han angrep med dødsforakt. Han oppsøkte aldri andre hunder for å markere seg.

Dette er grunnen til at jeg lurer på om du kanskje leser Odin litt feil. Det virker veldig rart at en hund som er redd oppsøker bråk.

OM du er helt sikker på at det dreier seg om fryktagressjon og ikke utidig oppførsel (som jeg ville tolket det som i og med at han oppsøker hunder og buster og knurrer mens han er "på dem") så ville jeg sluttet å være så opptatt av at han på død og liv skulle gå løs sammen med alt og alle. Jeg ville heller sørget for at det ikke fikk skje og heller vært mer enn fornøyd om jeg kunne ha med meg hunden min overalt uten at han gikk i tiltmodus hver gang han så en annen hund og lærte seg at sålenge han er sammen med deg så får ingen angrepet han eller skadet han. På sikt så vil han da - om det er frykt som sagt - velge å være sammen med deg og overse andre hunder.

[simira]

Men helt alvorlig - hvordan kan du påstå at Odin har fryktagressjon?

En hund som er engstlig vil vel skjelden marsje bort til fremmede hunder på fire stive ben og reist bust? (i alle fall ikke i min verden) De vil jo gjerne unngå møter og heller gå i "kontrollere omgivelsene" modus og stå på avstand å bjeffe og knurre.

Nå har jeg akkurat bodd en måned sammen med ei tispe som ikke er overvettes begeistret for andre hunder OG er helt klart fryktagressiv om hun presses til å være for nær andre hunder, men hun oppsøker ikke hunder i det store og det hele og så fremt hun kan så løper hun vekk om andre hunder kommer mot henne - det er først når fremmede hunder oppsøker henne at hun går i angrepsmodus, og da er det med en intensitet som er voldsom.

Denne hunden hadde en fetter som var fryktagressiv i forhold til andre hunder, denne utviklet seg fra å omfatte ganske mye mer enn hunder etterhvert - men han også forsøkte å unngå konfrontasjoner med andre hunder, det var når han var i bånd og når han ikke så noen mulighet til å unngå møter at han angrep med dødsforakt. Han oppsøkte aldri andre hunder for å markere seg.

Dette er grunnen til at jeg lurer på om du kanskje leser Odin litt feil. Det virker veldig rart at en hund som er redd oppsøker bråk.

OM du er helt sikker på at det dreier seg om fryktagressjon og ikke utidig oppførsel (som jeg ville tolket det som i og med at han oppsøker hunder og buster og knurrer mens han er "på dem") så ville jeg sluttet å være så opptatt av at han på død og liv skulle gå løs sammen med alt og alle. Jeg ville heller sørget for at det ikke fikk skje og heller vært mer enn fornøyd om jeg kunne ha med meg hunden min overalt uten at han gikk i tiltmodus hver gang han så en annen hund og lærte seg at sålenge han er sammen med deg så får ingen angrepet han eller skadet han. På sikt så vil han da - om det er frykt som sagt - velge å være sammen med deg og overse andre hunder.

Jeg er helt sikker på at Odin sliter med fryktaggresjon, MEN, jeg er ikke sikker på om dette var det. Det er heller ikke den vanlige måten Odin nærmer seg andre hunder på. Men mange fryktaggressive angriper jo heller situasjonen (bokstavelig talt) heller enn å snu ryggen til faren, det ligger vel i uttrykket - aggressiv. En hund som unngår konfrontasjonen er vel "bare" redd. For Odin sin del er det vanligvis høy haleføring og litt stiv, men ikke noe bust, og han roer seg så snart han har fått snust litt. Og han blir stadig bedre (noe som er en av grunnene til at jeg tror på at vi tolker og trener det riktig), og slapper stadig bedre av i nærheten av andre hunder, med bedre kontakt.

For øyeblikket har vi ingen målsetning om at han skal fungere med "alt og alle", men jobber med ro, kontakt og fokus i nærheten av andre hunder. Det har fungert bra på treningen, og han har fungert utrolig bra med alle hunder her i England egentlig, med unntak av et par møter som har skjedd for brått, og denne labradoren. Og jeg er opptatt av at han skal kunne være løs. Han gikk i bånd og langline omtrent to år mens vi har vært under trening (også med råd og hjelp fra trener, som er enig i "diagnosen).

Men som sagt, jeg tror ikke helt at dette var fryktaggresjon, selv om jeg tror det bunner i den aggresiviteten han har "utviklet".

Han har heller ikke noe spesielt problem hverken med sorte eller store hunder, da f.eks. den ett år gamle sorte schæferen på trening er helt grei.

Takk for sympati! Jeg fant sjokoladepålegg!

[simira]

For øvrig, Belgerpia, om du har noen tips til denne "utidige" oppførselen? Ikke la ham, og ha kontroll, er såklart det åpenbare, men utover det?