Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg


Molina

Recommended Posts

Japansk spisshund? Har ikke inngående kjennskap til det å eie en, men kjenner noen, og de lever ivertfall i relativt lite aktive familier, og lever godt på å være kosehund og lære enkel lydighet og triks, samt få være med på det meste... Kanskje noen som vet mer mer om rasen kan bekrefte/avkrefte om det er noe for deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....

LivB: Dette er raser jeg vet relativt lite om. Men har søkt de opp, men finner lite med informasjon (er nemlig ikke så dreven på google.. hehe) har du kanskje noen linker jeg kan lese

mer om rasene på? Hvordan de er å trene, hva de trenger, sykdommer osv? :wub:

...

Om Shih Tzu har jeg funnet denne linken og denne her. Jeg kjenner riktignok bare en aldeles herlig Shih tzu-gutt, men han er frisk, lærenem og kvikk og minner mye om min puddel i væremåte. Min puddel er det riktignok mer lyd i, for denne Shih-tzu gutten bjeffer lite til miniatyrhund å være. Shih-Tzuen jeg kjenner holdes i en kort klipp (siden han ikke stilles ut) så det blir akkurat passe pels å børste på.

Som sagt kjenner jeg bare denne ene hunden så om han er unntaket eller reglen for rasen må du nesten finne ut av selv. :lol:Norsk Shih Tzu Klubb kan helt sikkert hjelpe deg videre på veien.

Om Japanese chin står det litt info bla her og her.

Japanese Chin er ikke en veldig vanlig rase, men de jeg har møtt har gjort inntrykk med sitt herlige vesen og spesielle uttrykk.

Det er Norsk Miniatyrhundklubb som er raseklubben til både Japanese Chin og Tibetansk spaniel, kontaktpersonene der helt sikkert behjelpelige med spørsmål du måtte ha.

Tibetansk Spaniel er en morsom kattaktig hund. Om den er lærenem eller ikke skal jeg ikke si, men den gjør som den vil. De jeg kjenner er glade selskapshunder som elsker å slappe av på sofaen og hater turer i regnevær. En trivelig relativt frisk rase slik jeg oppfatter den. :lol:

Her er en fin side og dette er den offisielle tibbeklubbens side

Ingen av de overnevnte rasene er raser som krever masse, hverken av hodetrim eller mosjon - men det betyr ikke at de ikke kan få masse hodetrim og mosjon om du forstår meg. Selv har jeg en dvergpuddel som ikke må, men som kan og det er deilig på dager hvor min form setter stopper for mye aktivitet :D

Jeg håper du finner rasen for deg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, Corgien er opprinnelig en gjeterhund, men instinktet og behovet er jo langtr unna det det er på f.eks. en BC.

Det står en del om rasen her:

http://www.corgi.no/historikk.html

Når det gjelder en basenji er jo dette en ekstremt spesiell og historisk interessant rase som skiller seg fra andre raser på en mengde områder, og ikke bare dens mangel på bjeffing.

Det er en urhund, og oppdras deretter. Man bør gå litt vekk fra "vanlig hundepsykologi" for å komme best fram hos en basenji, og dermed er den faktisk ikke en ille førstegangshund m.t.p. at man starter med blanke ark.

Det er dog ingen "lett" hund. Den har jaktinstinkt, er særegen, selvstendig og selvorientert med "what's in it for me-attitude" og til ditt behov med små barn og full fart er det kanskje ikke den rasen jeg vil anbefale.

(Selvom jeg selv har en (snart) to-åring som nå har lært å jodle av gjengen her)

flirting5wkshead.jpg

Om du vil lese mer om rasen kan du lese på hjemmesiden vår her:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt cavalier, og bortsett fra at jeg er skeptisk til helsa, og etterhvert har sett endel nervøse og superstressa individer, så syns jeg cavalier kan passe kriteriene dine veldig godt. De er tilpassningsdyktige, førerorientete og stort sett positive og blide - hele tiden. Herlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua er en rase som popper opp, såvel som min egen også (de er litt hva du gjør dem til). Tinka kan godt gå lange fjellturer (med god grunntrening) såvel som bare noen få turer om dagen.

Det jeg ihvertfall ser i chihuahua er at det er et stort og morsomt miljø for utstilling. Jeg vet ikke hvor du bor, men i Oslo-området er det mange som er aktive med ringtreninger og treff :rolleyes2:

Hadde det ikke vært for størrelsen, så hadde jeg selv skaffet meg en chi.

Men om du tenker litt økonomisk, så er det jo mye dyrere å gå til anskaffelse av en chi, enn f.eks. phalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...