Gå til innhold
Hundesonen.no

Livets kvaler? Hund nr 2?


bisQuit

Recommended Posts

Så sitter eg igjen her med det store spørsmålet. Eg fekk en telefon fra oppdretter i dag. Eigeren av ene kullbroren til min Samojed må desverre selges da den blir for stor og voldsom i lek mot hennes andre mindre hunder. Så da fekk eg tilbudet om og overta denne hunden til redusert kostnad.

Spørsmålet mitt er vell da om det eventuelt er galskap og ta imot en hund til som er jevngammel med den eg har fra før? Vil dette bli så mye problemer som alle snakker om eller er dette bare ren skremselsproppaganda. Hundene nermer seg nå 7 måneder gamle. Og begge er hannhunder.

Alle gode råd er velkommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Med mindre du er en ekstremt erfaren hundeier så kaller jeg det galskap ja...

Også blr du være forbredt på at du kan være uheldig å få to hunder som aldri kan være sammen. Jevngamle hannhunder har en tendens til å lage krig seg imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde det samme med kullsøstra til Dina. Hadde henne en stund for å se hvordan det gikk, og det ble mildt sagt krig. De bet hverandre til blods. Jeg kommer aldri igjen til å prøve å ha jevngamle sammen, iallefall ikke av samme kjønn. Med de to ble det bare verre og verre for hver dag som gikk. Det bygde seg bare opp, og tilslutt smalt det. Ikke å anbefale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan gå kjempebra og kjempedårlig... Det er ikke helt uvanlig å beholde 2 valper fra samme kull blant de som har flere samojeder, de fleste beholder en av hvert kjønn, men noen beholder av samme kjønn også. Oppdtetter til to av mine beholdt 2 tisper for 2 år siden, ikke noe problemer der, de har ellers beholdt 2 valper i 3 av 5 kull, men vi snakker her om erfarene hundefolk og en hundeflokk med en god leder...

Ville også sett ann hundene. Jeg kunne sikkert hatt 2 jevngamle som Frost uten at det hadde blitt så mye som et knurr, mens 2 som Coda på samme alder villle jeg tenkt meg om noen ganger på ja....

Synes heller du kan kjøpe valp sånn utpå høsten jeg *kremt* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. Det er nok litt av en jobb.

Kjenner også, som Fannhvit, oppdrettere som har beholdt kullsøsken.. og det har gått bra.

Men da har du som regel flere faktorer som spiller inn:

1. Andre medlemmer i flokken er med å oppdra

2. Fasilitetene.. Feks min oppdretter har 4 mål inngjæret uteområde .. som igjen også inneholder flere hundegårder, hus og rom (alle hundene sover inne i huset)

3. Erfarne eiere

Jeg har kjenner til 2 stk som har gitt opp å ha kullsøsken før ett år var gått.

Begge sier at det ble liten tid til den enkelte hund.

Og litt mye herjing. Og mas med grensesetting.

Men klart.. individene og rase har mye å si.

Fordeler:

Hundene får selskap og lekekammerat

og du får ett to spann uten å måtte vente i vinter og vår x 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes som nevnt over både For og Bakdeler med dette. Eneste som gjør at eg i det hele tatt vurderte dette var at eg er meget fornøyd med hunden eg selv har. Og det er ikkje til og legge under en stein at eg ønsker meg flere.

Fornuften sier Nei, Mens lysten sier Ja.

Noen som kjenner seg igjen?

Når det gjelder boforholdene her heime så har eg 2,5mål inngjæret tomt og en stor ene bolig. Vurderer og selge unna og kjøpe meg eit småbruk dersom eg kommer over noe i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du er fornøyd med Maar - men han har ennå ikke kommet helt i den vanskeligste alderen... :) Jeg har per dags dato en ypperlig unghund på 7 mnd, men sitter her og tviholder på gelenderet fordi jeg vet at snart smeller det! :) Jeg tror det kan bli slitsomt for deg, særlig siden du ikke har hatt egen hannhund før, å skulle ha to hormonelle hannhunder i den aller verste trassalderen, samtidig (uansett hvor mange kvadratmetre du har å holde dem på). Så mitt råd blir: fortsett på den gode jobben du gjør med Maar, så kommer det nok flere ypperlige sjanser til familieforøkelse etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er alene med Maar, vil jeg fraråde deg. Hvis du har en samboer som også er interessert i hund som kan ta litt del, er byrden litt lettere.

Våre to yngste tisper skiller 6 måneder. Det har vi kun positive erfaringer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...