Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere


Ane

Recommended Posts

Har sett litt på noen oppdrettere i det siste, og lurer på om noen her inne vet noe om de.

Border collie er en av de rasene jeg ser på. Ser på blandt anna jaktgolden, aust. kelpie, aussie, og BC. Vil trene lydighet og agility, kanskje konkurranse etter hvert :lol: Vil også ha mulighet til utstilling, noe som gjør BC negativ.

Kennel blue border i Danmark, BC

Link

Kennel Zpectura, BC

Link

Kennel Taspitir. BC

Link

Driver desse bare med gjeting?

Kennel Ki-Ro-Ma, Aussie

Link

Negative, positive erfaringer?

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har sett litt på noen oppdrettere i det siste, og lurer på om noen her inne vet noe om de.

Border collie er en av de rasene jeg ser på. Ser på blandt anna jaktgolden, aust. kelpie, aussie, og BC. Vil trene lydighet og agility, kanskje konkurranse etter hvert :blink: Vil også ha mulighet til utstilling, noe som gjør BC negativ.

Kennel blue border i Danmark, BC

Link

Kennel Zpectura, BC

Link

Kennel Taspitir. BC

Link

Driver desse bare med gjeting?

Kennel Ki-Ro-Ma, Aussie

Link

Negative, positive erfaringer?

:lol:

Hva har gjort at du har valgt akkurat disse?

Det er liksom bedre å begynne der og så kan andre agrumentere imot.

Jeg kan ikke si noe om noen av disse forøvrig - da jeg aldri har hørt om noen av de.

Skal du ha Border Collie så burde vel kennel Kronvallaren, Kennel Somollis og kanskje også kennel Akersborg være med på lista de. Det er jo oppdrett som i alle fall har resultater å vise til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til Taspitir pga papillon og hun er en veldig hyggelig dame med flotte hunder! Jeg veit at hun stiller BC på utstilling og at hun også driver med agility.

Kjenner bare papillonene hennes, men de jeg har møtt er ihvertfall sosiale og fine hunder. Jeg har ingen problemer med å anbefale henne :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på noen oppdrettere i det siste, og lurer på om noen her inne vet noe om de.

Border collie er en av de rasene jeg ser på. Ser på blandt anna jaktgolden, aust. kelpie, aussie, og BC. Vil trene lydighet og agility, kanskje konkurranse etter hvert :blink: Vil også ha mulighet til utstilling, noe som gjør BC negativ.

Kennel Taspitir. BC

Link

Driver desse bare med gjeting?

Kennel Ki-Ro-Ma, Aussie

Link

Negative, positive erfaringer?

:lol:

Jeg var fornøyd med Taspitir og samme med Ki-Ro-Ma. Stod på venteliste hos begge men fant en valp i mellom tiden :)

Alle var hyggelige iallefall når vi var der for sånn eh... 7 år siden? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha Border Collie så burde vel kennel Kronvallaren, Kennel Somollis og kanskje også kennel Akersborg være med på lista de. Det er jo oppdrett som i alle fall har resultater å vise til.

Du har helt rett i det, men da skal man også være bevist på att dette er hunder som stort sett kun er tenkt til gjeting. De hundene som vi ser i lp/ag/bruks er utskudd dessverre. De hundene er jobbet hardt med av førere som virkelig vet hva de driver med og har ett mål. Jeg har jo selv hatt en Somollis hund, men det er ikke utfra han jeg skriver nå altså(han var slettes ikke noen god rep. for denne kennelen). For å være ærlig så kunne jeg godt ha tittet litt mer på hunder fra disse om jeg skulle hatt bc igjen, dog ville jeg sett på hunder fra andre linjer enn de gamle (men det er en annen sak). Utstillingshunder kan man bare å glemme å få derfra *ler* Styggingene :lol:Hvor vakre er vel disse *rappet bilde fra lpliv.net* Den forreste er nok ingen bc, men de bakerste er fra Kennel Somollis.

Positivt fra disse kennelene er jo at man får hardbarka brukshunder, det er fart og spenning (til tider for mye spenning), de er glade og fornuftige og har mye å tilby. Alt dette fører stort sett med seg negative ting også, om man ikke er bevist på dem.

Skal man gå for bc (uansett kennel) er det utrolig viktig å se på sykdommer. Vi snakker epilepsi, spondylose og hd, jeg har sett og hørt om nok hunder de siste par årene til å gjøre meg skeptisk.

Det er IKKE dermed sagt at du får en hund som er vanskelig og full av sykdommer. Aya her på sonen er jo knallfornøyd med sin friske, sunne og mentalt stabile Knott fra Akersborg :blink:

Kennel Taspitir har vel mye ag-hunder etter hva jeg har fått med meg. De to andre kennelene har jeg ikke hørt mye om.

Lykke til på jakten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har gjort at du har valgt akkurat disse?

Det er liksom bedre å begynne der og så kan andre agrumentere imot.

Jeg kan ikke si noe om noen av disse forøvrig - da jeg aldri har hørt om noen av de.

Skal du ha Border Collie så burde vel kennel Kronvallaren, Kennel Somollis og kanskje også kennel Akersborg være med på lista de. Det er jo oppdrett som i alle fall har resultater å vise til.

Ble litt hastverkinnlegg. Blue borders er noen jeg har sett mye på siden til, de ser ut som om de har flotte og greie hunder! Jeg har aldri møtt hunde derfra, og lurte på om noen her hadde.

Jeg har selvfølgelig tenkt på andre også, dette var bae noen av de jeg kom på i dag tidlig som jeg ville se om dere kjenner til. Akersborg har jeg snakka mye med, men har fått høre fra andre her inne at det er veldig harde hunder, som brukes fult på gjeting. Jeg skal ikke bruke den til gjeting, hverfall ikke med det første. Har sjekka Kronvallaren, og syns de virker grei! De er absolutt med i tankene mine :lol: Somollis har jeg ikke hørt om, men skal sjekke de ut! Takk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var fornøyd med Taspitir og samme med Ki-Ro-Ma. Stod på venteliste hos begge men fant en valp i mellom tiden :blink:

Alle var hyggelige iallefall når vi var der for sånn eh... 7 år siden? :)

Hvor har du hunde fra? :lol: Fornøyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ki-ro-mas satser utelukkende på utstilling, så vil du ha en hund å arbeide med, vil jeg anbefale deg å kjøpe fra en annen oppdretter :blink: Pass på å sjekke linjer for epelepsi og øyensykdommer. I Norge kan du jo evt. se på kennel Nordlandsbris, hun konkurrerer i bruks med sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan høre med labbis her inne om Ki-Ro-Ma? Mener Tia er derfra :lol:

Ja, Tia er Ki-Ro-Ma hund! :blink: Er enda ikke enig med meg selv hvilken av asene det blir.. Burde nok hatt det klart først? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ki-ro-mas satser utelukkende på utstilling, så vil du ha en hund å arbeide med, vil jeg anbefale deg å kjøpe fra en annen oppdretter :blink:

Jepp, de fokuserer på utstilling. Og jeg kan bare snakke ut fra egen hund, men jeg syns hun er mer brukanes til å arbeide enn de fleste andre aussier jeg har møtt. Jeg syns mange aussier mangler den ekstra leken, futtet og evnen til å arbeide over lang tid uten belønning, og det problemet har jeg absolutt ikke med min. Forskjellen på bruks- og utstillingslinjer på aussier syns jeg ikke er så stor. Tvert imot har jeg sett mye bedre mentalitet på de såkalte "utstillingslinjene". Men det er min mening, og jeg er veldig fornøyd med min hund fra den kennelen. Hun er ikke noe man kjøper for å satse kjempelangt, men da kjøper man seg ikke aussier uansett.

Hun er forhåpentligvis i LP-elite snart, og som sporhund er hun veldig grei. En veldig fin hund og rase om man vil pusle med forskjellige sporter og ønsker en aktiv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du hunde fra? ;) Fornøyd?

Hunden endte opp fra en gård i kvelde ettersom laaang ventetid og kjempesøte valper med gode linjer ble solgt fra en ikke oppdretter. Hunden er jo knalllllllllllllllllllllll bra og stødig og rolig :P men litt urelevant siden det var noe de gjorde skjeldent :) Fikk fin stamtavle for det lille kreket mitt da <3

Men jeg var fornøyd med hvordan vi ble behandlet når vi var på taspitir og så på hund og pratet med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE dermed sagt at du får en hund som er vanskelig og full av sykdommer. Aya her på sonen er jo knallfornøyd med sin friske, sunne og mentalt stabile Knott fra Akersborg :)

Nå kan jo egentlig Aya svare for seg selv (men regner med det er ok at jeg sier det siden hun har skrevet om det her på forumet), men Knott går vel tidvis på Rimadyl pga feilstilling i fronten, og var vel i ro store tider av unghundperioden pga såre labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jo egentlig Aya svare for seg selv (men regner med det er ok at jeg sier det siden hun har skrevet om det her på forumet), men Knott går vel tidvis på Rimadyl pga feilstilling i fronten, og var vel i ro store tider av unghundperioden pga såre labber.

åh ja, det glemte jeg... æsj! Ja der ramlet den vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha Border Collie så burde vel kennel Kronvallaren, Kennel Somollis og kanskje også kennel Akersborg være med på lista de. Det er jo oppdrett som i alle fall har resultater å vise til.

Jeg ville kanskje styrt unna akkurat disse.... Litt personlig mening, men når alle kullene er så spredt og ujevne som hos kronvallaren og somollis, burde det begynne å ringe en lite bjelle.... Da vet man aldri hva slags hund man får...! Akersborg kan nok ha jevnere kull, men hvert kull er ofte svart ulike, så undersøk godt hva slags valper de enkelte foreldrene har fått tidligere (trege, raske, trygge, nervøse osv). Taspitir har veldig få kull, men hundene derfra er ganske fine.

Jeg har sette ei ganske fin tispe fra blue border, men jeg synes det er noe ordentlig tull å avle BC etter farge. Ikke bare er det tullete, der er helt forkastelig og dårlig gjort i forhold til rasens fremtid...! Det samme gjelder Kennel Zpectura. Har sett hunder derfra, men har aldri sett noen som har oppnådd noe eller vært noe bra.

Jeg ville kikket på valper fra Jon Sand / Arne Christoffer Sand i Lier (ingen hjemmeside, men telefon :), Andreas Groseth (http://www.somma.no/), Kennel Tunevannet!!(få kull, men veldig, veldig bra), Sidergården Kennel!!

Rene gjeterlinjer er ofte de tryggeste og mest stabile hundene. Evt brukslinjer (brukshundsport) pleier å være veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje styrt unna akkurat disse.... Litt personlig mening, men når alle kullene er så spredt og ujevne som hos kronvallaren og somollis, burde det begynne å ringe en lite bjelle.... Da vet man aldri hva slags hund man får...! Akersborg kan nok ha jevnere kull, men hvert kull er ofte svart ulike, så undersøk godt hva slags valper de enkelte foreldrene har fått tidligere (trege, raske, trygge, nervøse osv). Taspitir har veldig få kull, men hundene derfra er ganske fine.

Jeg har sette ei ganske fin tispe fra blue border, men jeg synes det er noe ordentlig tull å avle BC etter farge. Ikke bare er det tullete, der er helt forkastelig og dårlig gjort i forhold til rasens fremtid...! Det samme gjelder Kennel Zpectura. Har sett hunder derfra, men har aldri sett noen som har oppnådd noe eller vært noe bra.

Jeg vil bare si en ting, og det er at jeg er helt enig i det du skriver!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...