Gå til innhold
Hundesonen.no

Halvt ribbein


Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle lage tråd om dette for leeeenge siden, men det har ikke blitt gjort, så her kommer den.

Nitro har et halvt ribbein på den ene siden. Ingenting på andre siden. jeg oppdaget det når jeg fikk han som valp, og ringte straks til oppdretter for å høre med henne om han hadde knekt noe. Men hun sa at hun hadde glemt å fortelle meg om det, men at det kunne forekomme halve ribbein på rasen.

Har vært hos et par dyrleger i forbindelse med andre ting, og de har kommentert dette og syns det har vært veldig rart. Syns selv det er litt småekkelt med et bein som stikker ut der, for det ganske hardt, men det ser ikke ut som Nitro plages med det. Han ligger på siden osv.

Så det jeg lurte på var om det er andre som har sett lignende? Er det andre raser som kan få dette?

Bilde tatt ovenifra

P1070255.jpg

Bilde tatt fra siden

P1070257.jpg

Skrevet

Tenkte jeg skulle lage tråd om dette for leeeenge siden, men det har ikke blitt gjort, så her kommer den.

Nitro har et halvt ribbein på den ene siden. Ingenting på andre siden. jeg oppdaget det når jeg fikk han som valp, og ringte straks til oppdretter for å høre med henne om han hadde knekt noe. Men hun sa at hun hadde glemt å fortelle meg om det, men at det kunne forekomme halve ribbein på rasen.

Har vært hos et par dyrleger i forbindelse med andre ting, og de har kommentert dette og syns det har vært veldig rart. Syns selv det er litt småekkelt med et bein som stikker ut der, for det ganske hardt, men det ser ikke ut som Nitro plages med det. Han ligger på siden osv.

Så det jeg lurte på var om det er andre som har sett lignende? Er det andre raser som kan få dette?

Bilde tatt ovenifra

P1070255.jpg

Bilde tatt fra siden

P1070257.jpg

hei

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

tror det er ganske harmløst, og absolutt ikke smertefullt for hunden :lol:

Skrevet

Nå husker jeg ikke hvilken av disse aussiene det ble snakk på her som hadde dette. (jeg og oppdretter pratet på det) Men en eller annen er det vi har reagert på som har et bein litt stikkende ut sånn. Men det tror jeg er det siste ribbeinet.... Det ER jo naturlig kortere enn de fremover da, men det stikker liksom litt ut i forhold til de andre. Vet ikke om det er det samme?

Skrevet

Nei så sært! :P aldri hørt om før, litt rart at oppdretter glemte å fortelle om det, jeg hadde fått sjokk! :P

Hehe ja, jeg frika litt smått ut da jeg kjente det på valpen, og oppdretteren ble litt sånn: åhh nei jeg glemte jo å fortelle deg det! ikke meningen å skremme deg. :lol:

hei

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

tror det er ganske harmløst, og absolutt ikke smertefullt for hunden :lol:

Interessant! Ja det ser ut som at det er null problem for hundens del ihvertfall. Men eneste er jo at jeg føler at den er litt utsatt for skade hvis hunden løper inn i noe med den siden feks.

Er dette arvelig?

Kan ikke være like vanlig som halekenekk, siden dyrlegene stod der som et sprøsmåltegn og sa: åj her har det skjedd noe! før jeg fortalte at det kunne forekomme på rasen. hehe

Nå husker jeg ikke hvilken av disse aussiene det ble snakk på her som hadde dette. (jeg og oppdretter pratet på det) Men en eller annen er det vi har reagert på som har et bein litt stikkende ut sånn. Men det tror jeg er det siste ribbeinet.... Det ER jo naturlig kortere enn de fremover da, men det stikker liksom litt ut i forhold til de andre. Vet ikke om det er det samme?

Men burde ikke det da ha vært likt på andre siden? Jeg kjenner ingenting der, og på andre siden stikker det veldig tydelig ut, som en spiss. Skulle tro de bøyde seg litt i bue selv om de var kortere, på en måte. :lol:

Skrevet

Har faktisk en samboer som vi tror har et halvt ribbein :lol:

Mener jeg har hørt om det på hunder også, men har ikke vært borti det selv.

Emma har slike utstående ribbein (de siste i rekka) som Psycholynx virker som hun har vært borti, men det som er på Emma er at det er likt på begge sidene.

Guest Dratini
Skrevet

Men burde ikke det da ha vært likt på andre siden? Jeg kjenner ingenting der, og på andre siden stikker det veldig tydelig ut, som en spiss. Skulle tro de bøyde seg litt i bue selv om de var kortere, på en måte. :lol:

Trenger ikke å være likt på begge sider :lol: Jeg har selv ett ribbein som er slik, og det er kun på den ene siden (hvor mange er f.eks. 100% lik på begge sidene av ansiktet? ). Kan nevne at mitt ribbein flytter seg også :lol: Enkelte ganger ligger det normalt, andre ganger utenfor eller innenfor ribbeinet over/foran.

Skrevet

Det 13 ribbeinet er alltid (vet ikke om det er noen raser som har hele, men tviler på det) halvt og kan være deformert pga skader eller andre deformiteter som har skjedd i kroppen :lol:

skeleton001.jpg

Skrevet

Jeg så dette på noen av valpene vi hadde, men ikke så ekstremt hele tiden, og nesten aldri når de lå på siden. Det virket som om det kom og gikk. Ofte kom det når de stod og spiste, og jeg tenkte det var ribbeina som bulte ut for å gi plass til maten. Tulla fikk det også da hun gikk drektig med valpene, men det gikk seg til temmelig fort etter fødselen. Har aldri sett det på henne før, men rett etter fødsel stod det litt ut ja, tanken min da var at ribbeina bulte for å gi plass til valpene. De ribbeina jeg har sett som har stått litt ut, har alltid vært det bakerste, og det har aldri vært over veldig lang tid. Det kunne komme og gå i løpet av en dag, eller det kunne vare noen dager for så å gå tilbake til normalt. Nå er det lenge siden jeg har sett det på noen av hundene her, tror ikke jeg har sett det etter at valpene ble 3 mnd. At det kan henge sammen med autoimmune sykdommer synes jeg høres kjempeskummelt ut!! Finnes det noe linker til sider hvor jeg kan lese mer om dette, eller er det bare synsing?

Jeg har også sett dette på barn (som går uten overdel på sommeren), og lurt litt på hva det var, husker jeg så det på en 2-åring da jeg selv var ca 9, og jeg lurte på hva i alle dager som feilte den ungen der...! :blink:

Skrevet

Når bikkja var valp stakk det alltid noe "ut" på sidene av henne når hun drakk. Lurte litt på hva i alle dager dette kunne være (var det noe hun hadde spist liksom :blink: ) - og spurte veterinæren. Nei, dette var helt normalt, alle hunder hadde et slikt ribbein og det vistes alt ettersom.... Logisk at det vises tydelig på en tynn greyhound, og ikke pelsrike raser, litt kraftige raser og så videre? Faller iallefall meg logisk :lol:

At det kan henge sammen med autoimmune sykdommer synes jeg høres kjempeskummelt ut! Finnes det noe linker til sider hvor jeg kan lese mer om dette, eller er det bare synsing?

Jeg lurer litt på hvordan du kan få dette til å høres kjempeskummelt ut :)

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

Dette er jo rein synsing. Egentlig er det synsing så groteskt som du kan få det. Litt som å si at blå øyne er recessivt nedarvet, og alzheimers også - så recessiv nedarving er synonymt med sykdom. Du kan liksom ikke dra strikken lengre.... Dessuten er ikke dette en deformitet (i følge min veterinær, iallefall) - og er helt normalt - som Renate A også illustrerer pent. Har ingen ting med sykdommer å gjøre. Det er grunnleggende anatomi :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er jo rein synsing. Egentlig er det synsing så groteskt som du kan få det. Litt som å si at blå øyne er recessivt nedarvet, og alzheimers også - så recessiv nedarving er synonymt med sykdom. Du kan liksom ikke dra strikken lengre.... Dessuten er ikke dette en deformitet (i følge min veterinær, iallefall) - og er helt normalt - som Renate A også illustrerer pent. Har ingen ting med sykdommer å gjøre. Det er grunnleggende anatomi :blink:

Halvt ribbein er normalt, men normalt sett så ligger det i bue som de andre - når det halve ribbeinet står ut av kroppen som det gjør på whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt. Da er det deformert og om det er en genetisk greie på lik linje med haleknekk eller det skyldes at det har knekt eller på andre måter blitt deformert grunnet skade vet man jo ikke - men jeg antar at man - som med haleknekk - kan se dette på røntgen. Ved brudd skade antar jeg at man ser at det har dannet seg kalklag (heter det kallus tro) er det en deformering som er medfødt så er det ingen slike tegn.

Så altså - halve ribbein har alle hunder - men på de aller fleste så ligger det pent inntil og føyer den øvrige rekken av ribbein - på noen krøller det seg tydeligvis utover men det kan neppe være normalt. Da hadde man sett det oftere.

Joda, man ser av og til at bakerste ribbein ikke helt følger rekken av de andre og står litt mer ut, spesielt på valper og når de drikker, spiser osv. - men det er allikevel en jevn bue - ikke en bue og en vipp utover nederst så det stikker centimeteren ut nederst som på whippeten på bilde.

Jeg har imidlertid aldri hørt at haleknekk kan henge sammen med autoimmune sykdommer å gjøre så det må jo være vås eller? (kan jo være noen har dokumentasjon på at det ikke er vås)

Guest Dratini
Skrevet

whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt.

Den "wippeten" du henviser til er vel en greyhound :blink:

Skrevet

Halvt ribbein er normalt, men normalt sett så ligger det i bue som de andre - når det halve ribbeinet står ut av kroppen som det gjør på whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt. Da er det deformert og om det er en genetisk greie på lik linje med haleknekk eller det skyldes at det har knekt eller på andre måter blitt deformert grunnet skade vet man jo ikke - men jeg antar at man - som med haleknekk - kan se dette på røntgen. Ved brudd skade antar jeg at man ser at det har dannet seg kalklag (heter det kallus tro) er det en deformering som er medfødt så er det ingen slike tegn.

Så altså - halve ribbein har alle hunder - men på de aller fleste så ligger det pent inntil og føyer den øvrige rekken av ribbein - på noen krøller det seg tydeligvis utover men det kan neppe være normalt. Da hadde man sett det oftere.

Joda, man ser av og til at bakerste ribbein ikke helt følger rekken av de andre og står litt mer ut, spesielt på valper og når de drikker, spiser osv. - men det er allikevel en jevn bue - ikke en bue og en vipp utover nederst så det stikker centimeteren ut nederst som på whippeten på bilde.

Jeg har imidlertid aldri hørt at haleknekk kan henge sammen med autoimmune sykdommer å gjøre så det må jo være vås eller? (kan jo være noen har dokumentasjon på at det ikke er vås)

Du kan jo ta et google søk på hemivertebrae eller blockvertebrae og se hvor mye morsomheter som kan følge en haleknekk,,,

Skrevet

Ja på Nitro stikker det skikkelig ut. Det er en skarp spiss (trekantet) som jeg aldri før har kjent på noe slags hund. Alle som klapper Nitro på siden, kjenner dette og kommenterer det(og kan se det). Jeg målte spissen idag, og den stikker 2 cm ut av kroppen. Så det må være et halvt halvt ribbein. hehe.

Så jeg tror ikke dette er noe normalt nei. Men årsaken lurer jeg jo på. Siden oppdretter sa det forekom på rasen, så burde det jo være noe genetisk eller noe sånn (er så dårlig på det hehe) :blink:

Skrevet

Ja da er det vel noe sånn som at ribbeinet "vrir seg" / "snur seg" eller liknende på greyhounden? Og om oppdretter sier det er genetisk så er det vel det. Enkelt og greit? :blink:

Skrevet

Så enkelt er det vel ikke akkurat (for oss som ikke er så inne på det temaet) hehe :blink: , men tenkte det kunne være noe sånnt, siden flere fikk det. Oppdretteren sa ingenting om at det var genetisk, men sa bare at det forekom.

Interresant å høre om flere har vært bort lignende.

Skrevet

Så enkelt er det vel ikke akkurat (for oss som ikke er så inne på det temaet) hehe :lol: , men tenkte det kunne være noe sånnt, siden flere fikk det. Oppdretteren sa ingenting om at det var genetisk, men sa bare at det forekom.

Interresant å høre om flere har vært bort lignende.

Hvis det forekommer oftere innen èn rase enn andre raser, er sjansen for at det er genetisk (arvelig) veldig stor. Ting kan selvsagt skyldes skader, men da skulle man ikke tro det forekom oftere hos èn rase enn hos andre. :blink:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har hørt at dette er noe som forekommer både på mynder og andre raser. En av mine har dette og det er lett å kjenne da hun har så lite fett. Det er derimot ikke like lett å oppdage på andre raser med høyere fettprosent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...