Gå til innhold
Hundesonen.no

Halvt ribbein


Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle lage tråd om dette for leeeenge siden, men det har ikke blitt gjort, så her kommer den.

Nitro har et halvt ribbein på den ene siden. Ingenting på andre siden. jeg oppdaget det når jeg fikk han som valp, og ringte straks til oppdretter for å høre med henne om han hadde knekt noe. Men hun sa at hun hadde glemt å fortelle meg om det, men at det kunne forekomme halve ribbein på rasen.

Har vært hos et par dyrleger i forbindelse med andre ting, og de har kommentert dette og syns det har vært veldig rart. Syns selv det er litt småekkelt med et bein som stikker ut der, for det ganske hardt, men det ser ikke ut som Nitro plages med det. Han ligger på siden osv.

Så det jeg lurte på var om det er andre som har sett lignende? Er det andre raser som kan få dette?

Bilde tatt ovenifra

P1070255.jpg

Bilde tatt fra siden

P1070257.jpg

Skrevet

Tenkte jeg skulle lage tråd om dette for leeeenge siden, men det har ikke blitt gjort, så her kommer den.

Nitro har et halvt ribbein på den ene siden. Ingenting på andre siden. jeg oppdaget det når jeg fikk han som valp, og ringte straks til oppdretter for å høre med henne om han hadde knekt noe. Men hun sa at hun hadde glemt å fortelle meg om det, men at det kunne forekomme halve ribbein på rasen.

Har vært hos et par dyrleger i forbindelse med andre ting, og de har kommentert dette og syns det har vært veldig rart. Syns selv det er litt småekkelt med et bein som stikker ut der, for det ganske hardt, men det ser ikke ut som Nitro plages med det. Han ligger på siden osv.

Så det jeg lurte på var om det er andre som har sett lignende? Er det andre raser som kan få dette?

Bilde tatt ovenifra

P1070255.jpg

Bilde tatt fra siden

P1070257.jpg

hei

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

tror det er ganske harmløst, og absolutt ikke smertefullt for hunden :lol:

Skrevet

Nå husker jeg ikke hvilken av disse aussiene det ble snakk på her som hadde dette. (jeg og oppdretter pratet på det) Men en eller annen er det vi har reagert på som har et bein litt stikkende ut sånn. Men det tror jeg er det siste ribbeinet.... Det ER jo naturlig kortere enn de fremover da, men det stikker liksom litt ut i forhold til de andre. Vet ikke om det er det samme?

Skrevet

Nei så sært! :P aldri hørt om før, litt rart at oppdretter glemte å fortelle om det, jeg hadde fått sjokk! :P

Hehe ja, jeg frika litt smått ut da jeg kjente det på valpen, og oppdretteren ble litt sånn: åhh nei jeg glemte jo å fortelle deg det! ikke meningen å skremme deg. :lol:

hei

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

tror det er ganske harmløst, og absolutt ikke smertefullt for hunden :lol:

Interessant! Ja det ser ut som at det er null problem for hundens del ihvertfall. Men eneste er jo at jeg føler at den er litt utsatt for skade hvis hunden løper inn i noe med den siden feks.

Er dette arvelig?

Kan ikke være like vanlig som halekenekk, siden dyrlegene stod der som et sprøsmåltegn og sa: åj her har det skjedd noe! før jeg fortalte at det kunne forekomme på rasen. hehe

Nå husker jeg ikke hvilken av disse aussiene det ble snakk på her som hadde dette. (jeg og oppdretter pratet på det) Men en eller annen er det vi har reagert på som har et bein litt stikkende ut sånn. Men det tror jeg er det siste ribbeinet.... Det ER jo naturlig kortere enn de fremover da, men det stikker liksom litt ut i forhold til de andre. Vet ikke om det er det samme?

Men burde ikke det da ha vært likt på andre siden? Jeg kjenner ingenting der, og på andre siden stikker det veldig tydelig ut, som en spiss. Skulle tro de bøyde seg litt i bue selv om de var kortere, på en måte. :lol:

Skrevet

Har faktisk en samboer som vi tror har et halvt ribbein :lol:

Mener jeg har hørt om det på hunder også, men har ikke vært borti det selv.

Emma har slike utstående ribbein (de siste i rekka) som Psycholynx virker som hun har vært borti, men det som er på Emma er at det er likt på begge sidene.

Guest Dratini
Skrevet

Men burde ikke det da ha vært likt på andre siden? Jeg kjenner ingenting der, og på andre siden stikker det veldig tydelig ut, som en spiss. Skulle tro de bøyde seg litt i bue selv om de var kortere, på en måte. :lol:

Trenger ikke å være likt på begge sider :lol: Jeg har selv ett ribbein som er slik, og det er kun på den ene siden (hvor mange er f.eks. 100% lik på begge sidene av ansiktet? ). Kan nevne at mitt ribbein flytter seg også :lol: Enkelte ganger ligger det normalt, andre ganger utenfor eller innenfor ribbeinet over/foran.

Skrevet

Det 13 ribbeinet er alltid (vet ikke om det er noen raser som har hele, men tviler på det) halvt og kan være deformert pga skader eller andre deformiteter som har skjedd i kroppen :lol:

skeleton001.jpg

Skrevet

Jeg så dette på noen av valpene vi hadde, men ikke så ekstremt hele tiden, og nesten aldri når de lå på siden. Det virket som om det kom og gikk. Ofte kom det når de stod og spiste, og jeg tenkte det var ribbeina som bulte ut for å gi plass til maten. Tulla fikk det også da hun gikk drektig med valpene, men det gikk seg til temmelig fort etter fødselen. Har aldri sett det på henne før, men rett etter fødsel stod det litt ut ja, tanken min da var at ribbeina bulte for å gi plass til valpene. De ribbeina jeg har sett som har stått litt ut, har alltid vært det bakerste, og det har aldri vært over veldig lang tid. Det kunne komme og gå i løpet av en dag, eller det kunne vare noen dager for så å gå tilbake til normalt. Nå er det lenge siden jeg har sett det på noen av hundene her, tror ikke jeg har sett det etter at valpene ble 3 mnd. At det kan henge sammen med autoimmune sykdommer synes jeg høres kjempeskummelt ut!! Finnes det noe linker til sider hvor jeg kan lese mer om dette, eller er det bare synsing?

Jeg har også sett dette på barn (som går uten overdel på sommeren), og lurt litt på hva det var, husker jeg så det på en 2-åring da jeg selv var ca 9, og jeg lurte på hva i alle dager som feilte den ungen der...! :blink:

Skrevet

Når bikkja var valp stakk det alltid noe "ut" på sidene av henne når hun drakk. Lurte litt på hva i alle dager dette kunne være (var det noe hun hadde spist liksom :blink: ) - og spurte veterinæren. Nei, dette var helt normalt, alle hunder hadde et slikt ribbein og det vistes alt ettersom.... Logisk at det vises tydelig på en tynn greyhound, og ikke pelsrike raser, litt kraftige raser og så videre? Faller iallefall meg logisk :lol:

At det kan henge sammen med autoimmune sykdommer synes jeg høres kjempeskummelt ut! Finnes det noe linker til sider hvor jeg kan lese mer om dette, eller er det bare synsing?

Jeg lurer litt på hvordan du kan få dette til å høres kjempeskummelt ut :)

dette er en deformitet som på lik linje med haleknekk nedarves ressisivt. har sett noen tilfeller på har unormalt ribbein på det bakerste ribbeinet på en side av ribbeinskassa. vet ikke om det også henger sammen med autoimmune sykdommer ,som haleknekk kan gjøre..

Dette er jo rein synsing. Egentlig er det synsing så groteskt som du kan få det. Litt som å si at blå øyne er recessivt nedarvet, og alzheimers også - så recessiv nedarving er synonymt med sykdom. Du kan liksom ikke dra strikken lengre.... Dessuten er ikke dette en deformitet (i følge min veterinær, iallefall) - og er helt normalt - som Renate A også illustrerer pent. Har ingen ting med sykdommer å gjøre. Det er grunnleggende anatomi :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er jo rein synsing. Egentlig er det synsing så groteskt som du kan få det. Litt som å si at blå øyne er recessivt nedarvet, og alzheimers også - så recessiv nedarving er synonymt med sykdom. Du kan liksom ikke dra strikken lengre.... Dessuten er ikke dette en deformitet (i følge min veterinær, iallefall) - og er helt normalt - som Renate A også illustrerer pent. Har ingen ting med sykdommer å gjøre. Det er grunnleggende anatomi :blink:

Halvt ribbein er normalt, men normalt sett så ligger det i bue som de andre - når det halve ribbeinet står ut av kroppen som det gjør på whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt. Da er det deformert og om det er en genetisk greie på lik linje med haleknekk eller det skyldes at det har knekt eller på andre måter blitt deformert grunnet skade vet man jo ikke - men jeg antar at man - som med haleknekk - kan se dette på røntgen. Ved brudd skade antar jeg at man ser at det har dannet seg kalklag (heter det kallus tro) er det en deformering som er medfødt så er det ingen slike tegn.

Så altså - halve ribbein har alle hunder - men på de aller fleste så ligger det pent inntil og føyer den øvrige rekken av ribbein - på noen krøller det seg tydeligvis utover men det kan neppe være normalt. Da hadde man sett det oftere.

Joda, man ser av og til at bakerste ribbein ikke helt følger rekken av de andre og står litt mer ut, spesielt på valper og når de drikker, spiser osv. - men det er allikevel en jevn bue - ikke en bue og en vipp utover nederst så det stikker centimeteren ut nederst som på whippeten på bilde.

Jeg har imidlertid aldri hørt at haleknekk kan henge sammen med autoimmune sykdommer å gjøre så det må jo være vås eller? (kan jo være noen har dokumentasjon på at det ikke er vås)

Guest Dratini
Skrevet

whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt.

Den "wippeten" du henviser til er vel en greyhound :blink:

Skrevet

Halvt ribbein er normalt, men normalt sett så ligger det i bue som de andre - når det halve ribbeinet står ut av kroppen som det gjør på whippeten på bildet så er det deformert og DET er ikke normalt. Da er det deformert og om det er en genetisk greie på lik linje med haleknekk eller det skyldes at det har knekt eller på andre måter blitt deformert grunnet skade vet man jo ikke - men jeg antar at man - som med haleknekk - kan se dette på røntgen. Ved brudd skade antar jeg at man ser at det har dannet seg kalklag (heter det kallus tro) er det en deformering som er medfødt så er det ingen slike tegn.

Så altså - halve ribbein har alle hunder - men på de aller fleste så ligger det pent inntil og føyer den øvrige rekken av ribbein - på noen krøller det seg tydeligvis utover men det kan neppe være normalt. Da hadde man sett det oftere.

Joda, man ser av og til at bakerste ribbein ikke helt følger rekken av de andre og står litt mer ut, spesielt på valper og når de drikker, spiser osv. - men det er allikevel en jevn bue - ikke en bue og en vipp utover nederst så det stikker centimeteren ut nederst som på whippeten på bilde.

Jeg har imidlertid aldri hørt at haleknekk kan henge sammen med autoimmune sykdommer å gjøre så det må jo være vås eller? (kan jo være noen har dokumentasjon på at det ikke er vås)

Du kan jo ta et google søk på hemivertebrae eller blockvertebrae og se hvor mye morsomheter som kan følge en haleknekk,,,

Skrevet

Ja på Nitro stikker det skikkelig ut. Det er en skarp spiss (trekantet) som jeg aldri før har kjent på noe slags hund. Alle som klapper Nitro på siden, kjenner dette og kommenterer det(og kan se det). Jeg målte spissen idag, og den stikker 2 cm ut av kroppen. Så det må være et halvt halvt ribbein. hehe.

Så jeg tror ikke dette er noe normalt nei. Men årsaken lurer jeg jo på. Siden oppdretter sa det forekom på rasen, så burde det jo være noe genetisk eller noe sånn (er så dårlig på det hehe) :blink:

Skrevet

Ja da er det vel noe sånn som at ribbeinet "vrir seg" / "snur seg" eller liknende på greyhounden? Og om oppdretter sier det er genetisk så er det vel det. Enkelt og greit? :blink:

Skrevet

Så enkelt er det vel ikke akkurat (for oss som ikke er så inne på det temaet) hehe :blink: , men tenkte det kunne være noe sånnt, siden flere fikk det. Oppdretteren sa ingenting om at det var genetisk, men sa bare at det forekom.

Interresant å høre om flere har vært bort lignende.

Skrevet

Så enkelt er det vel ikke akkurat (for oss som ikke er så inne på det temaet) hehe :lol: , men tenkte det kunne være noe sånnt, siden flere fikk det. Oppdretteren sa ingenting om at det var genetisk, men sa bare at det forekom.

Interresant å høre om flere har vært bort lignende.

Hvis det forekommer oftere innen èn rase enn andre raser, er sjansen for at det er genetisk (arvelig) veldig stor. Ting kan selvsagt skyldes skader, men da skulle man ikke tro det forekom oftere hos èn rase enn hos andre. :blink:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har hørt at dette er noe som forekommer både på mynder og andre raser. En av mine har dette og det er lett å kjenne da hun har så lite fett. Det er derimot ikke like lett å oppdage på andre raser med høyere fettprosent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...