Gå til innhold
Hundesonen.no

Tredepute mangler delvis


fideco

Recommended Posts

Var nettopp ute med Misha på morgentur. Kastet litt ball på plenen, men den slapp hun straks hun hadde tatt den og satte heller i gang med å slikke ene poten sin. Jeg sjekka baklabben, og mellom tærne, mangler det litt av den ytterste tredeputen. Det er sårt og rødt, men ingen tegn til blod der.

Har ingen forklaring på hvordan dette har skjedd, og ikke merket noe på hunden før vi var ute nå, og det i maks fem minutter. Er det en typisk glasskår-skade eller kan det ha kommet av andre ting?

Hva kan vi bruke til å rense såret med og holder det med potesokk, eller bør vi forbinde det på annet vis? Hvor lang tid bruker slikt på å heles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har også fått et slikt kutt, som om man har tatt en kniv og bare skjært seg en skive, tror det var fra glasskår, masse rundt der vi bodde... Jeg bruker pyrisept (eller hva det nå heter), sårensk iallefall, så sånne firkantede plaster som ikke kleber, legger det på såret og surrer det fast med teip og bandasje, så en babysokk, surrer med teip, og ute en potesokk over. Dette har jeg brukt når han har hatt blødende sår da, om såret ikke blør eller væsker så holder det nok med en potesokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har fått klippa litt pels på poten, rensa såret med pyriseptløsning, lagt på bandasje med salve og tapet godt sammen. Vi får ikke tar i potesokker før i morgen, og nå regner det ute.. Får prøve oss med et par plastposer rundt poten når vi går ut etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...