Gå til innhold
Hundesonen.no

Vom & Hundemat valpefôr


SusanneL

Recommended Posts

Skrevet

Min lille bostonjente (snart 10 uker gml) har vært litt sånn si-og-så i magen den siste tiden. Tenkte da la henne gå over på v&h valpefôr + ha litt tørrfôr sånn "attåt".

Så sagt så gjort - kjøpte en "pølse" i går, og tenkte at DETTE blir ikke så greit å få til. 500 grams pølse - valp som veier runt 2 kilo, og 4% av hennes kroppsvekt bør jo da være sånn ca 80 gram som hun skulle ha i døgnet... Dvs 500 grams pølsa skal "overleve" i 5-6 dager, og det er vel kanskje litt lenge?

Men så kikket jeg etter hvor mye mat den lille damen faktisk får på et måltid - og da snakker vi om ca 100 gram - 3/4 ganger i døgnet! (like mye som beardistispen min)

Uansett - hun fikk et par gode spiseskjeer med det i to måltider i går, samt ett i morges. Og i dag er avføringen lyse, lyse, lyse gul. Samme "konsistens" som tidligere (kanskje litt fastere), men en veldig annen farge.

Noen som har prøvd valpefôret - er det mye ben i det, så det er normalt at de bærsjer nærmest hvitt? Eller er det kanskje bare magen som holder på å venne seg fra en tørrfördiett til rått kjøtt, vom og sånt?

Også mengden, da..

Jeg lar ikke valper forlate matskålen sulten, så i Moxy's tilfelle vil det si at hun nok enkelt skulle spist i hvertfall 3-400 gram i døgnet av dette. Skal man ha noen betenkeligheter med å fôre så stor mengde? (tenker ikke økonomi her altså)

Noen ideer?

Susanne

PS - iflg Moxy er v&h GODT! Men det var forsåvidt tørrfôret også, da.. Så mat sånn rent generelt er veeeeldig godt. Og Cultura som hun fikk for første gang i dag var veldig merkelig - men definitivt spiselig, så det gikk ned på høykant det også...

Skrevet

om du slier med å få brukt opp fôret, prøv å hugg det opp frossent (øks), og frys det du ikke får brukt på 3 dager.

Avføringa blir lys, ikke så gulaktig, men heller hvitlysebrun på valpene her. (men de får tørrfôr og vom 50 /50 )

Skrevet

Nå er jo lille Moxy vant til tørrt som sveller i magesekken, ergo er den større enn om hun hadde blitt fôret rått fra børjan. Så jeg vile ikke gitt henne 400g dagen nei, bland heller ut i litt vann slik at volumet virker større for henne. Etterhvert tilpasser magesekken seg, og det vil ikke virke så "tomt" inni der. Men er hun glupsk, så spiser hun vel alt hun får.. :icon_cry:

Og det er helt normalt at valpefôrbæsjen er lysere enn de andre sortene, jeg tror det er pga egga, jeg..

Skrevet

Takk for svar, begge to.

Nei, hun får ikke fôr som sveller i magen - hun får allerede oppbløtt fôr. Og nei, hun spiser ikke mer enn det hun orker der og da (dvs går ifra selv om det er mat igjen) - nå "når hun er mett er hun mett", liksom.

Men da prøver jeg et par spiseskjeer ved hvert måltid - så får man se hvor "utsultet" hun føler seg etterhvert... Dog vet jeg fra de andre at når de får v&h blir de "mettere" en lengre tid enn det de gjør når de får kun tørrfôr. DET er jo veldig positivt, da.

Ja, kanskje eggene. kalk eller noe som gjør det lysere. Men godt å høre at det er helt normalt - jeg har aldri gitt valpefôret til noen her... Er jo vant til sånne harde og mørke "knotter" etter de andre, så sånn lysebrun guffe ser jo bare ekkelt ut... :icon_cry:

Takk igjen!

Susanne

Skrevet

Vi forer valpa på v&h valpefor, fra 3 ukers alder. De får ganske raskt forholdsvis mørk (og beinhard) møkk. Men den blekes jo vanvittig fort i sol/vind og vær.. Blir nesten hvit etter kort stund. Men sånn er jo også møkka etter voksene v&h-forede hunder (25)

Skrevet

Min lille bostonjente (snart 10 uker gml) har vært litt sånn si-og-så i magen den siste tiden. Tenkte da la henne gå over på v&h valpefôr + ha litt tørrfôr sånn "attåt".

Så sagt så gjort - kjøpte en "pølse" i går, og tenkte at DETTE blir ikke så greit å få til. 500 grams pølse - valp som veier runt 2 kilo, og 4% av hennes kroppsvekt bør jo da være sånn ca 80 gram som hun skulle ha i døgnet... Dvs 500 grams pølsa skal "overleve" i 5-6 dager, og det er vel kanskje litt lenge?

Men så kikket jeg etter hvor mye mat den lille damen faktisk får på et måltid - og da snakker vi om ca 100 gram - 3/4 ganger i døgnet! (like mye som beardistispen min)

Uansett - hun fikk et par gode spiseskjeer med det i to måltider i går, samt ett i morges. Og i dag er avføringen lyse, lyse, lyse gul. Samme "konsistens" som tidligere (kanskje litt fastere), men en veldig annen farge.

Noen som har prøvd valpefôret - er det mye ben i det, så det er normalt at de bærsjer nærmest hvitt? Eller er det kanskje bare magen som holder på å venne seg fra en tørrfördiett til rått kjøtt, vom og sånt?

Også mengden, da..

Jeg lar ikke valper forlate matskålen sulten, så i Moxy's tilfelle vil det si at hun nok enkelt skulle spist i hvertfall 3-400 gram i døgnet av dette. Skal man ha noen betenkeligheter med å fôre så stor mengde? (tenker ikke økonomi her altså)

Noen ideer?

Susanne

PS - iflg Moxy er v&h GODT! Men det var forsåvidt tørrfôret også, da.. Så mat sånn rent generelt er veeeeldig godt. Og Cultura som hun fikk for første gang i dag var veldig merkelig - men definitivt spiselig, så det gikk ned på høykant det også...

Joda, noen ganger blir bajsen ganske så lys. Den blir enda lysere hvis den får ligge og tørke, og hvis du da tråkker på den vil den smuldre opp til pulver. Helt normalt. Ser også dette med de andre variantene innimellom. :lol:

Jeg har ingen betenkeligheter med å gi mer enn det som er "anbefalt", det er tross alt anbefalt, og ikke en max-mengde. Jeg har forsåvidt også hørt at valper skal ha 5-6% av vekten sin, og det blir jo mer enn 80 gram. Jeg tar sånn fôring litt på øyemål, dog er jeg litt forsiktig med å la de spise seg helt mette. Jeg tror mange synes det er så godt at de spiser mer enn de ville gjort av andre ting (det gjør jo vi også). Da Aynï var valp, kunne hun fint få 300 gram om dagen, hun veier nå 7,5kg, hun veide ca 2 kg som tre mnd, boston blir vel litt på samme størrelse kanskje litt mindre? I alle fall; jeg synes det var litt sprøtt å gi lille valpen like mye som min voksne springer... :blink: Men de er valper, og de er valper av små raser, så de skal jo generelt ha litt mer.

Hvis du vil oppbevare pølsa lengre, kan jeg anbefale deg å la den tine bittelitt før du deler den i to. Den ene delen lar du tine helt, og den andre putter du tilbake i fryseren. Det gjorde i alle fall vi da Aynï var liten, for hun spiste ikke hele pølsa før den ble dårlig.

Skrevet

Hmm... Nå er bæsjen hennes blitt sånn grønnlig..

Ha ha ha - i alle fall fargerik begivenhet å gå rundt og plukke etter den lille damen, da!

Hun får nå et par spiseskjeer mat pr måltid, hun blir god og mett, men ikke sånn at magen står som en sperreballong i hvertfall. Så hun spiser en sånn halvkilos pølse på et par dager - så den holder seg fint i en sånn plastbeholder m/lokk.

Eggeplomme var også godt - og en skvett Cultura var skikkelig snadder...

Det er SÅ deilig å ha en valp som spiser! (Beardiser kan være helt håpløse til tider)

Takk for tilbakemeldinger - godt å høre andres erfaringer. Jeg har aldri fôret en valp på annet enn tørrfôr, så det er mye "nytt" for meg..

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...