Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling i Finland


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg sitter her og drømmer om finlandstur neste sommer. Sara og Selma og Pippin og Symra og jeg og campingvogna! Først internasjonal utstilling i Oulu 16 og 17 juli, og så Helsinki 23 og 24 kanskje? Eller kanskje det er dumt å dra på stor utstilling i Helsinki når man skal jakte på cert og cacib? Finne en bitteliten internasjonal en i en liten avkrok istedet? :icon_cry:

Hva slags erfaringer har dere som har stilt i Finnland? Hvilke utstillinger er det nordmenn drar til? Er det noe spesielt man må ta hensyn til? Er det stoooor konkurranse på alle utstillinger?

Edit: Kan det stemme at det er internasjonale utstillinger både i Torneå og i Helsinki på samme dato?? Terminlista ligger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittesmå avkroks-utstillinger for en bra dommer er selvsagt å foretrekke - særlig når man reiser langt...

Jo lengre sør i Finland (Helsinki etc) - jo større sjanse er det såklart for å treffe på svenskene, som ganske enkelt kommer seg dit. Svenskene ser ofte ut til å vinne det de skal også, så konkurransen er vel litt sånn "sådär"...

De nordmennene som reiser over reiser jo mest på utstillingene nordover i landet, og der kan det neppe være særlig konkurranse i alle fall.

Men ingen tvil om at det er "interessant" å reise dit på utstilling, da. Språket er jo bare èn utfordring... Og jo lengre vekk fra "folkeskikken" man kommer - jo vanskeligere er det å skjønne noe som helst av hele greia. Da er det bare å håpe at ringsekretæren kan engelsk, eller svensk.

Men morsomt, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Bare et lite tilleggs spørsmål: kan man risikere å få kritikkskjema på finsk? Eller et annet språk om man er i et annet land.

Enkelt og greit svar på det: Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordmenn - og andre utlendinger - drar jo gjerne på de største utstillingene, hvor det er titler og prestisje. Men har en ikke toppkandidathunder, er det jo greit å dra på noe mindre. X'en ble stilt på finsk og nordisk vinner i fjor, ikke helt fornuftig - men jeg fulgte dommer, og hadde stilt for begge to før.

På KoiraNet er det ganske lett å sjekke hvor mange påmeldt det har vært på utstillingene tidligere år, så en kan se etter et mønster.

Finland er jo ikke lettest å reise med, i og med at en som regel trenger ferge, og om utstillingen er et stykee fra fergeleiet trenger en en ekstra reisedag for å rekke fram. Til Helsinki tok vi ferga til Åbo, den var framme åtte på morgenen tror jeg, en times kjøring til Helsinki, litt rot og styr, og vi var ved ringen halv ti - litt stress når en er første rase i ringen, men det gikk fint. Dog ville vi ikke kunnet gjøre det med junior hannhund påmeldt, for de var i ferd med å begynne på unghund da vi kom. Så om utstillingen er på lørdag et stykke unna, kan du risikere å måte ta ferge fra Stockholm torsdag kveld.

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Angående kritikker, så skrives de vel i de fleste land på engelsk - med mindre dommer er fra arrangørlandet, og da blir det skrevet på hjemspråket. Fra vår tur til Finland har jeg en engelsk kritikk og en finsk kritikk. Men finnene skjønner jo finsk, og kunne oversette for meg. Og det viste seg at jeg hadde samme kritikk hjemme på engelsk, fra da den finske dommeren dømte X'en i Norge, ganske moro å se hvor like de var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Trondheim - Grisslehamn er ca 80 mil. så båt fra Grisslehamn til Eckerö på Åland (tar 2-3 timer). Åland er lite og det går raskt å kjøre fra Eckerö til Mariehamn.

Man kan også ta båt fra Stockholm, men det blir lengre å kjøre.

Edit: Ser at det står int. utstilling på Eckerö i 2010 og 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :whistle:

Edit: KoiraNet må jeg sjekke ut senere, engelsk og svensk versjon var ikke tilgjengelig. Bearded collie sto ikke der det burde stå sånn alfabetisk, de har oversatt navnet. Ah, der fant jeg det. Det er sikkert partacollie! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Det kunne jo vært moro med en snartur til Finland også ja :whistle:. Om guttungen greier å få disse bruksmerittene sine (han burde jo fikse det i løpet av høsten) så er det jo et finsk championat å reise for :whistle:.

Er det ikke uansett best å dra på de største utstillingene, med flest deltagere? Jeg synes i hvert fall at det ville vært mest interessant/spennende hvis jeg først skulle på utstilling.

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Jeg har tenkt meg en tur til Finland for å hilse på Rinas oppdretter og familie, men usikker på når, og det blir nok lenger sør i landet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke før, så skal vi vel alle til World Dog Show i Helsinki i 2014? Det faller sammen med finsk kennelklubbs 125-årsjubileum, og blir sikkert festlige greier. Da drar alle soniser i samlet trupp. Ok? :icon_cry:

:whistle: Jeg blir gjerne med da i hvertfall :whistle: The sonengang på tur :wave: :wave: Kunne blitt koselig det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Ja, og?

Man reiser vel ikke hele veien til Finland for å verken få en bedømmelse på hunden sin eller "å treffe kjente". Man reiser vel (ofte) ene og alene for å vinne et eller annet for en tittel.

Tittelen i seg selv tilsier vel ikke annet enn at eieren har fritidsproblemer og alt for mye penger i lommeboka... :icon_cry:

Susanne

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Har ikke mindre verdi. Hvis dommeren mener hunden er god nok for CERT, så er jo det CERTET like mye verdt uansett hvor mange deltagere som er med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man like gjerne dra på en større utstilling?

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Poenget var vel at man ikke er garantert cert/cacib osv om det er få konkurrenter i rasen. Har selv sett at det har vært mange påmeldte men ingen som har fått CK engang.

For min egen del så skulle jeg gjerne ha vært i Tervakoski i slutten av Juli. Da har den finske raseklubben sin spesialutstilling, og de har ca 300+ deltagere hvert år (den største hovawartutstillingen i verden, til sammenligning var det 91 startnr på WDS i år og 112 på WDS i 2008), men siden pappa til A-kullet bor på Åland, så blir det nok en tur for å stille der også etterhvert :icon_cry: Men generelt så er det mange hoffer på alle utstillinger i Finland...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne vært en tur i Finland. Akita Eikou var jo med på Eurovinner i 2006, men fikk da "bare" resCAC. (Hun vant juniorklasse på spesialutstillingen for japansk spesialdommer dagen før, og det betyr mye mer for meg enn å "miste" EuroJV og finsk cert)

Og et finsk championat hadde passet bra, særlig med CACIB og INT-tittel.... Dette er en tur jeg tar kun for å jakte på CACIB, så da spiller det ingen rolle hvor mange hunder vi slår, eller hvor få... Kvaliteten på hunden vet jeg. Men mye rart kan skje på utstilling...

Har jo også shiba Saku blitt rabiesvaksinert hvert år i 3 år, så det er kanskje på tide å ta testen... Hadde håpet krav om testen skulle falle bort snart...

Hm.. kanskje Oulo, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...