Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg takle det?


Ia

Recommended Posts

Skrevet

For to år fikk hoppa jeg pleier å ri føll. Jeg forelsket meg på flekken! Jeg elsket den lille krabaten, og siden det har jeg drømt om at hun en dag skulle bli min. Jeg har fulgt henne fra å løpe skjelvende over engen til den nydelige to-åringen hun er i dag. Hun har lært meg så mye, og det er umulig å si med ord hvor mye hun betyr for meg.

Men så skjedde det til slutt, da. Jenta mi drar fra meg.

Hun har vært til salgs siden hun ble født, og det er egentlig utrolig at hun ikke har blitt solgt før nå. Men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre! Hun drar til Bergen om ni dager, og det er ingen ting jeg kan gjøre med det.

Nå klarer jeg ikke å se en hest på TV uten å gråte. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha lyst til å ri igjen. Jeg elsker hestelivet, men uten Florida er det meningsløst.

Har noen opplevd noe lignende? Hvordan skal jeg klare det?

jentami.jpg

Skrevet

Så utrolig kjedelig :whistle: Vet ikke helt hva jeg skal si, men gir deg en stor klem :getlost: Er det ingen mulighet for at du kan kjøpe henne evt ha henne på for? Vet at curlyer er ganske dyre, familien til en god venninde av meg driver oppdrett av de og de er jo ikke billige akkurat..

Forresten, er dette Florida?

006.JPG

Skrevet

Uffatelig trist, men du kommer faktisk over det tilslutt. Du kan jo takke deg med at hun faktisk er der ute, i levende livet. Og kanskje blir hun din en dag!

Min døde fra meg, så da var det virkelig slutten.. men jeg klarte å begynne å ri igjen! Du må bare bearbeide sorgen, evt. kan du be om kontakt med ny eier, så du kan høre ifra henne! :getlost:

Skrevet

Sånt er så meningsløst. Jeg kan ikke si noe som kan trøste deg. Men kanskje kommer det andre hester som du etterhvert vil få et annet, men godt, forhold til. Og disse kan lære deg ting som Florida ikke kunne... :getlost:

Skrevet

Takk for svar..

Jeg er bare 15, og har verken økonomien eller tiden til en egen hest. Jeg kunne nok klart det med litt hjelp, men jeg vet at hun får det bedre nå enn hun ville fått det med meg, men allikevel er tanken på at jeg ikke skal få følge henne videre forferdelig. Jeg føler jo på en måte at jeg har vært med på å "oppdra" henne til den hun er i dag, og jeg vil ikke slutte med det nå. Og jeg kunne hatt henne på for, hadde jeg bare hatt et sted å sette henne. Men jeg kunne ikke akkurat satt henne i uthuset, og hun fortjener mer enn en eier som kommer, koser, og drar igjen. En to-åring trenger mye, mye mer enn det, og jeg vet jeg ikke kunne gitt henne det. Ikke nå.

Jeg har allerede kontakt med den nye eieren. Hun virker som en hyggelig dame, men jeg kan ikke helt se henne for meg som Florida's eier.

Men, ja, Florida lever iallefall. Og jeg kan fortsatt møte henne..

Forresten, er dette Florida?

006.JPG

Ja, på utstillingen i slutten av Mai :getlost:

Skrevet

Blir ikke curlyer 50 år? I så fall har hun leeeenge igjen, og du kan fremdeles kjøpe henne når du får tid og råd. :getlost:

Skrevet

Jeg vet litt hvordan du har det. Islandshoppa jeg hadde på fór når jeg var på samme alder som deg, fikk føll. Jeg var med han hver dag, og han betydde alt for meg. Jeg drømte om at noe ville skje, og at han kunne bli min. Han som eide hoppa sa at han skulle hente han snart, men vi visste ikke når. Plutselig en dag når jeg kom i stallen var han dratt (han var da avvent hoppa). Det var grusomt. Jeg trodde aldri jeg skulle komme over sorgen. Det tok lang tid før jeg kom over han. Har aldri sett han siden.... Du kan spørre de som kjøper henne om du kanskje kan holde kontakten og komme å besøke henne? Kanskje etter noen år, har du mulighet til å kjøpe henne? Du kan jo bare etablere en kontakt med de som kjøper henne, og be de si fra til deg om de skal selge henne. Det er ikke sikkert de ønsker dette, men likevel kan du prøve. Det er alltid vanskelig å ta farvel med en så god venn. Likevel er det verdt det å få så gode venner. Hun vil alltid bety noe for deg, og du har lært mye og har mange gode minner fra henne. Det er kanskje sorgen verdt?

Skrevet

Jeg har ikke så mye å si til trøst jeg heller, men tenk om alle hester kunne hatt en egen femten år gammel jente som er så glade i dem, og som kommer til å følge med og passe på at de har det godt, og som aldri kommer til å glemme dem! :icon_cry:

Skrevet

Det er kjempetrist å måtte si farvel til en hest man har knyttet seg så sterk til, men det er flott at du ser at det er den beste løsningen for henne (selv om det ikke er noen trøst nå, vil det bli det en dag!). Den overveldende sorgen du føler nå, vil gå over, det lover jeg. Men du trenger nok litt tid, og det er helt okey å ta en hestepause mens du kommer over tapet av Florida. Så er det jo sånn at vi møter noen få hester som virkelig kryper inn under huden din og blir der, og det kan virke meningsløst å holde på med andre hester enn favoritten, men det har mye for seg å fortsette med hest, Ingvild! Du vil utvikle deg som rytter, lære mer om hestehold, atferd, sykdommer og så videre, og så en dag, når ting ligger litt bedre til rette, kan det hende du kan kjøpe din egen hest :icon_cry: Forøvrig kan du jo spørre damen om hun kan ta kontakt med deg dersom Florida noen gang skal selges!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk alle sammen!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at det er godt med litt støtte. Godt å vite at jeg ikke er den eneste som blir så knyttet til dyr. Jeg har ingen venner som er sånn som meg, og når jeg nevner Florida for dem himler de gjerne med øynene. For dem er det snakk om et dyr, for meg er det snakk om en venn.

Jeg er glad jeg har sonen å klage til!

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd at en hest jeg var utrolig knyttet til som føll/unghest kom tilbake inn i livet mitt. Lang historie, men det endte med at jeg kjøpte han for slaktepris av han som kjøpte han av "oss". Han var en svært lovende traver, men pga mishandlig på en traverstall og dårlig psyke gikk det til slutt galt og han ble "farlig". Vi fikk noen fine år sammen før jeg måtte selge han videre ( til noen som kjente han godt) pga økonomi og livssituasjon (var 20 år og student), og han levde flere fine år hos de som kjøpte han før han fikk et tilbakefall pga en hendelse og ble totalt uhåndterbar igjen. Litt bittersøt historie, men den viser i hvertfall at man aldri vet hva fremtiden bringer...

Skrevet

Hun som kjøper Florida er på et hesteforum, vet ikke om du er medelm der selv - men gi meg et hint om du vil ha adressa så du kan følge litt med.

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd at en hest jeg var utrolig knyttet til som føll/unghest kom tilbake inn i livet mitt. Lang historie, men det endte med at jeg kjøpte han for slaktepris av han som kjøpte han av "oss". Han var en svært lovende traver, men pga mishandlig på en traverstall og dårlig psyke gikk det til slutt galt og han ble "farlig". Vi fikk noen fine år sammen før jeg måtte selge han videre ( til noen som kjente han godt) pga økonomi og livssituasjon (var 20 år og student), og han levde flere fine år hos de som kjøpte han før han fikk et tilbakefall pga en hendelse og ble totalt uhåndterbar igjen. Litt bittersøt historie, men den viser i hvertfall at man aldri vet hva fremtiden bringer...

Er det håpet jeg sitter igjen med nå- ikke det bitre, riktignok, men det søte!

Så fantastisk at du fikk noen år med han. Det med livssituasjonen kjenner jo jeg på og, jeg vet at å eie e hest ville gått ut over utdannelsen min, og jeg er redd jeg ville angret senere om jeg viet livet mitt til hest..

Hun som kjøper Florida er på et hesteforum, vet ikke om du er medelm der selv - men gi meg et hint om du vil ha adressa så du kan følge litt med.

Takk, men jeg har kontakt med henne på Facebook :-) Foreløpig er det litt vondt å se bilder osv. av jenta i et nytt hjem, så jeg tror Facebook er nok. Men takk skal du ha!

Skrevet

Klem til deg Ingvild :icon_redface:

Jeg tror du har betydd noe veldig fint for Florida og at hun vil huske deg for det. Kanskje hun blir til salgs igjen om noen år og at det passer bedre med hest da.

Noe lignende skjedde meg da jeg var yngre, men det var etter og delvis pga av det at jeg møtte Bestas.

Skrevet

Huff, så trist. Jeg kan ikke helt sammenligne mitt tilfelle med ditt, da jeg bare kjente hesten i et par uker før den måtte dra igjen. Men det er disse spesielle invidividene som du nekter å gi slipp på. Jeg var fast bestemt på å kjøpe den hesten jeg likte så godt. Jeg skulle få tak i penger på et vis, jeg skulle ha den i kjipe rideskolen til jeg hadde råd til å ha den privat, jeg skulle bare ri dressur om det bare var det som passet for han. Men til slutt reiste han sin vei. Det var hardt da jeg viste at han var den eneste jeg hadde følt det slik med av alle hestene opp gjennom årene. Jeg fant ut at jeg en dag skulle finne han igjen.

Men nå har jeg en annen som jeg er glad i på en annen måte. Og jeg er så heldig å få være hestepasser til han :hmm: Han er morsom, snill og rolig, men fortsatt litt tulette. Akkurat slik jeg liker de! Han passer godt for meg da han elsker alle slags dyr, og kan dermed ri han på tur i lag med Blondie :hmm:

Jeg håper du fikser det på en måte :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...