Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg takle det?


Ia

Recommended Posts

For to år fikk hoppa jeg pleier å ri føll. Jeg forelsket meg på flekken! Jeg elsket den lille krabaten, og siden det har jeg drømt om at hun en dag skulle bli min. Jeg har fulgt henne fra å løpe skjelvende over engen til den nydelige to-åringen hun er i dag. Hun har lært meg så mye, og det er umulig å si med ord hvor mye hun betyr for meg.

Men så skjedde det til slutt, da. Jenta mi drar fra meg.

Hun har vært til salgs siden hun ble født, og det er egentlig utrolig at hun ikke har blitt solgt før nå. Men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre! Hun drar til Bergen om ni dager, og det er ingen ting jeg kan gjøre med det.

Nå klarer jeg ikke å se en hest på TV uten å gråte. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha lyst til å ri igjen. Jeg elsker hestelivet, men uten Florida er det meningsløst.

Har noen opplevd noe lignende? Hvordan skal jeg klare det?

jentami.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig kjedelig :whistle: Vet ikke helt hva jeg skal si, men gir deg en stor klem :getlost: Er det ingen mulighet for at du kan kjøpe henne evt ha henne på for? Vet at curlyer er ganske dyre, familien til en god venninde av meg driver oppdrett av de og de er jo ikke billige akkurat..

Forresten, er dette Florida?

006.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffatelig trist, men du kommer faktisk over det tilslutt. Du kan jo takke deg med at hun faktisk er der ute, i levende livet. Og kanskje blir hun din en dag!

Min døde fra meg, så da var det virkelig slutten.. men jeg klarte å begynne å ri igjen! Du må bare bearbeide sorgen, evt. kan du be om kontakt med ny eier, så du kan høre ifra henne! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er så meningsløst. Jeg kan ikke si noe som kan trøste deg. Men kanskje kommer det andre hester som du etterhvert vil få et annet, men godt, forhold til. Og disse kan lære deg ting som Florida ikke kunne... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar..

Jeg er bare 15, og har verken økonomien eller tiden til en egen hest. Jeg kunne nok klart det med litt hjelp, men jeg vet at hun får det bedre nå enn hun ville fått det med meg, men allikevel er tanken på at jeg ikke skal få følge henne videre forferdelig. Jeg føler jo på en måte at jeg har vært med på å "oppdra" henne til den hun er i dag, og jeg vil ikke slutte med det nå. Og jeg kunne hatt henne på for, hadde jeg bare hatt et sted å sette henne. Men jeg kunne ikke akkurat satt henne i uthuset, og hun fortjener mer enn en eier som kommer, koser, og drar igjen. En to-åring trenger mye, mye mer enn det, og jeg vet jeg ikke kunne gitt henne det. Ikke nå.

Jeg har allerede kontakt med den nye eieren. Hun virker som en hyggelig dame, men jeg kan ikke helt se henne for meg som Florida's eier.

Men, ja, Florida lever iallefall. Og jeg kan fortsatt møte henne..

Forresten, er dette Florida?

006.JPG

Ja, på utstillingen i slutten av Mai :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet litt hvordan du har det. Islandshoppa jeg hadde på fór når jeg var på samme alder som deg, fikk føll. Jeg var med han hver dag, og han betydde alt for meg. Jeg drømte om at noe ville skje, og at han kunne bli min. Han som eide hoppa sa at han skulle hente han snart, men vi visste ikke når. Plutselig en dag når jeg kom i stallen var han dratt (han var da avvent hoppa). Det var grusomt. Jeg trodde aldri jeg skulle komme over sorgen. Det tok lang tid før jeg kom over han. Har aldri sett han siden.... Du kan spørre de som kjøper henne om du kanskje kan holde kontakten og komme å besøke henne? Kanskje etter noen år, har du mulighet til å kjøpe henne? Du kan jo bare etablere en kontakt med de som kjøper henne, og be de si fra til deg om de skal selge henne. Det er ikke sikkert de ønsker dette, men likevel kan du prøve. Det er alltid vanskelig å ta farvel med en så god venn. Likevel er det verdt det å få så gode venner. Hun vil alltid bety noe for deg, og du har lært mye og har mange gode minner fra henne. Det er kanskje sorgen verdt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye å si til trøst jeg heller, men tenk om alle hester kunne hatt en egen femten år gammel jente som er så glade i dem, og som kommer til å følge med og passe på at de har det godt, og som aldri kommer til å glemme dem! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempetrist å måtte si farvel til en hest man har knyttet seg så sterk til, men det er flott at du ser at det er den beste løsningen for henne (selv om det ikke er noen trøst nå, vil det bli det en dag!). Den overveldende sorgen du føler nå, vil gå over, det lover jeg. Men du trenger nok litt tid, og det er helt okey å ta en hestepause mens du kommer over tapet av Florida. Så er det jo sånn at vi møter noen få hester som virkelig kryper inn under huden din og blir der, og det kan virke meningsløst å holde på med andre hester enn favoritten, men det har mye for seg å fortsette med hest, Ingvild! Du vil utvikle deg som rytter, lære mer om hestehold, atferd, sykdommer og så videre, og så en dag, når ting ligger litt bedre til rette, kan det hende du kan kjøpe din egen hest :icon_cry: Forøvrig kan du jo spørre damen om hun kan ta kontakt med deg dersom Florida noen gang skal selges!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Takk alle sammen!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at det er godt med litt støtte. Godt å vite at jeg ikke er den eneste som blir så knyttet til dyr. Jeg har ingen venner som er sånn som meg, og når jeg nevner Florida for dem himler de gjerne med øynene. For dem er det snakk om et dyr, for meg er det snakk om en venn.

Jeg er glad jeg har sonen å klage til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk opplevd at en hest jeg var utrolig knyttet til som føll/unghest kom tilbake inn i livet mitt. Lang historie, men det endte med at jeg kjøpte han for slaktepris av han som kjøpte han av "oss". Han var en svært lovende traver, men pga mishandlig på en traverstall og dårlig psyke gikk det til slutt galt og han ble "farlig". Vi fikk noen fine år sammen før jeg måtte selge han videre ( til noen som kjente han godt) pga økonomi og livssituasjon (var 20 år og student), og han levde flere fine år hos de som kjøpte han før han fikk et tilbakefall pga en hendelse og ble totalt uhåndterbar igjen. Litt bittersøt historie, men den viser i hvertfall at man aldri vet hva fremtiden bringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk opplevd at en hest jeg var utrolig knyttet til som føll/unghest kom tilbake inn i livet mitt. Lang historie, men det endte med at jeg kjøpte han for slaktepris av han som kjøpte han av "oss". Han var en svært lovende traver, men pga mishandlig på en traverstall og dårlig psyke gikk det til slutt galt og han ble "farlig". Vi fikk noen fine år sammen før jeg måtte selge han videre ( til noen som kjente han godt) pga økonomi og livssituasjon (var 20 år og student), og han levde flere fine år hos de som kjøpte han før han fikk et tilbakefall pga en hendelse og ble totalt uhåndterbar igjen. Litt bittersøt historie, men den viser i hvertfall at man aldri vet hva fremtiden bringer...

Er det håpet jeg sitter igjen med nå- ikke det bitre, riktignok, men det søte!

Så fantastisk at du fikk noen år med han. Det med livssituasjonen kjenner jo jeg på og, jeg vet at å eie e hest ville gått ut over utdannelsen min, og jeg er redd jeg ville angret senere om jeg viet livet mitt til hest..

Hun som kjøper Florida er på et hesteforum, vet ikke om du er medelm der selv - men gi meg et hint om du vil ha adressa så du kan følge litt med.

Takk, men jeg har kontakt med henne på Facebook :-) Foreløpig er det litt vondt å se bilder osv. av jenta i et nytt hjem, så jeg tror Facebook er nok. Men takk skal du ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg Ingvild :icon_redface:

Jeg tror du har betydd noe veldig fint for Florida og at hun vil huske deg for det. Kanskje hun blir til salgs igjen om noen år og at det passer bedre med hest da.

Noe lignende skjedde meg da jeg var yngre, men det var etter og delvis pga av det at jeg møtte Bestas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så trist. Jeg kan ikke helt sammenligne mitt tilfelle med ditt, da jeg bare kjente hesten i et par uker før den måtte dra igjen. Men det er disse spesielle invidividene som du nekter å gi slipp på. Jeg var fast bestemt på å kjøpe den hesten jeg likte så godt. Jeg skulle få tak i penger på et vis, jeg skulle ha den i kjipe rideskolen til jeg hadde råd til å ha den privat, jeg skulle bare ri dressur om det bare var det som passet for han. Men til slutt reiste han sin vei. Det var hardt da jeg viste at han var den eneste jeg hadde følt det slik med av alle hestene opp gjennom årene. Jeg fant ut at jeg en dag skulle finne han igjen.

Men nå har jeg en annen som jeg er glad i på en annen måte. Og jeg er så heldig å få være hestepasser til han :hmm: Han er morsom, snill og rolig, men fortsatt litt tulette. Akkurat slik jeg liker de! Han passer godt for meg da han elsker alle slags dyr, og kan dermed ri han på tur i lag med Blondie :hmm:

Jeg håper du fikser det på en måte :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...