Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå foran i line


Aussieglis

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Hvordan unngår man egentlig at hunden snur seg når den får beskjed om å stå (når den går foran) ? :D

På lik linje som du trener sitte og ligge rolig. Du plasserer hunden i stå og begynner forflytte deg rundt hunden og belønne for å holde posisjon, også utvikler du det videre fra det :P

Skrevet

På lik linje som du trener sitte og ligge rolig. Du plasserer hunden i stå og begynner forflytte deg rundt hunden og belønne for å holde posisjon, også utvikler du det videre fra det :D

Hmm, men jeg ser for meg at selv om hun er aldri så flink til å stå i ro slik selv om jeg går rundt henne osv så vil hun snu seg imot meg når jeg gir stå-kommando og er bak henne :P Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd da, må jo prøve først! :D

Guest Jonna
Skrevet

Hmm, men jeg ser for meg at selv om hun er aldri så flink til å stå i ro slik selv om jeg går rundt henne osv så vil hun snu seg imot meg når jeg gir stå-kommando og er bak henne :D Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd da, må jo prøve først! :D

:P Beklager jeg må le litt av det. Du må jo faktisk trene for å få det til ja. Også er det belønnings plassering igjen, belønne framover for å få fokus framover.

Når du trener "nok" fremadsending og hunden virkelig får ett sug framover så får du en hund som også retter blikket framover ved ko stå. Selv så gir jeg ko stå også når hundene er på "feil vei" og ko videre framvoer etter stå.

Men ett lite tips er at du ikke bør henge deg for mye opp i den ståen, bare hunden blir der du sier stå og står der til du "plukker den opp" så er det ikke så ekstremt store trekk for det. Du får meg trekk om hunden bestemmer rettningen under marsjen og prøver rive av seg armen.

Generellt er fremadsendings øvelsene øvelser som tar veldig lang tid, og ingen blir noen gang "ferdig" med det.

Skrevet

Hmm, men jeg ser for meg at selv om hun er aldri så flink til å stå i ro slik selv om jeg går rundt henne osv så vil hun snu seg imot meg når jeg gir stå-kommando og er bak henne :frantics: Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd da, må jo prøve først! :ahappy:

En hund med en god ståkommando, snur seg ikke. Altså en som har lært at stå er å fryse alle fire beina. Nirm snudde seg ikke eksempel da jeg testet dette, men han har en god ståkommando der. Vida derimot har ingen god ståkommando, og hun snur seg. Men hun er ikke god til å stå i ro når jeg går rundt henne heller (og ja, vi har trent på det. :lol: ).

Dette er ikke en øvelse jeg ville lagt mest arbeid i, og ei heller de største bekymringene. Den forsvinner etter C, og mange klarer å få nok poeng i lydigheta uten å ha denne øvelsen.

Skrevet

Har du trent inn skrittene på den andre targeten først da? Farta kommer egentlig hos My så fort hun tror hun vet hva hun skal gjøre. Man ser med en gang når hun begynner å bli sikker på noe, for da skyter farta i været :ahappy: Burde jeg kanskje trene på å gå imot brusflaska nok til at hun kommer til det "nå-kan-jeg!"-stadiet og jobbe forbi det at hun setter opp farta og bare belønne skritt før jeg jeg begynner å trene selve gå foran-momentet? Det er jo noen meter de skal gå rolig...

Hvordan unngår man egentlig at hunden snur seg når den får beskjed om å stå (når den går foran) ? :frantics:

Det jeg gjorde med targeten var at jeg hadde Arn i bånd og startet tett ved targeten. Så økte jeg laaangsomt. Fikk han for høy fart, stoppet jeg ham og gikk tilbake. Veldig greit å regulere med båndet på og antakelig en bonus at han kunne gå pent i bånd :lol:

Hvordan du unngår at hun snur seg gjør du ved å trene mye omvendt lokking (doggie-zen) i flere ulike øvelser.

Skrevet

Og jeg har bare kastet godbiten mellom ørene til Lir, uten bruk av klikker i det hele tatt. Har faktisk "trent" en del på det når vi har gått på sti og hun går i sele forran meg. Gitt kommandoen jeg skal bruke på framforgående/fremadsending, og belønnet etter 2-50skritt mellom ørene hennes. Har bygget det opp med variabel forsterkning. Også har jeg gjort det samme på bane :frantics:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...