Gå til innhold
Hundesonen.no

Galdhøgpiggen med hund


Nirm

Recommended Posts

Er det noen som har gått Galdhøgpiggen med hund? Jeg veit om folk som har både hatt med unger og barn opp der, så jeg veit at det går, men skulle gjerne hatt litt info.

Kan man gå den alene, eller bør man gå med noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har gått Galdhøgpiggen med hund? Jeg veit om folk som har både hatt med unger og barn opp der, så jeg veit at det går, men skulle gjerne hatt litt info.

Kan man gå den alene, eller bør man gå med noen?

Jeg er garantert ikke den rette til å svare på det, men onkel har vært der med hund og han sa det gikk helt fintfint. Han gikk alene mener jeg.

Sikkert andre som har egen erfaring :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min var der i juni i fjor med en kamerat, og meldte om en fin tur uten de store utfordringene. Det var litt glatt oppå toppen, og endel snø...så muligheten er jo der for å møte problemer, men det er jo stort sett folk omkring også.

Broren min er forøvrig i god form, men det regner jeg med du er også siden du er interessert i å gå i fjellet :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der to ganger uten hund, og en gang med. Om du kan gå alene spørs litt hvilken side du skal gå på, for har du planer om å krysse breen må du jo ha med deg en brefører osv. Men skal man gå med hund regner jeg med at man velger den andre veien, den som går opp fra Spiterstulen (eller noe i den duren). Jeg synes ikke det var noe problem å gå der med hund. Det var jo relativt bratt og ulendt, men veldig overkommelig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare gått fra Spiterstulen uten hund og deler erfaringen med at det var bratt og ulendt. Selv om jeg er ca 10 år siden jeg gikk der husker jeg enda steinrøysen vi måtte gå opp relativt tidlig. Men om hunden er lydig på kommandoer som "rolig", "vent/stå" og "gå bak" tror jeg ikke det skal være noe problem for hund og eier i grei fysisk kondisjon. Jeg var først opp på toppen i 7. klasse og var langt fra klassens sprekeste :blink:

Hadde tenkt meg opp der med hund i fjor, si ifra om hvordan det er om du kommer deg opp i år :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå opp på piggen med hund er null stress.

Fra Spiterstulen kan du gå alene, men jeg anbefaler selvsagt å alltid ha med seg følge i fjellet (i tilfelle knall og fall)

Fra Juvasshytta derimot kan du ikke gå alene (ihvertfall ikke på en trygg måte), der er det nemlig et stykke du må gå på en bre, i en bre er det gjerne sprekker..

Man må derfor gå minst to sammen der med tau mellom.

Det er IKKE påbudt med brefører noe sted, men det anbefales å gå i felles taulag for de som går fra Juvasshytta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir den ruta som ikke er bredvandring på oss uansett, så da skal vi prøve oss på dette. :blink:

Hundene er vant til å gå i sele og er lydige, og kan handteres uten problemer om det trengs å løftes eller noe.

Lang tid ca har folk brukt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir den ruta som ikke er bredvandring på oss uansett, så da skal vi prøve oss på dette. :flowers:

Hundene er vant til å gå i sele og er lydige, og kan handteres uten problemer om det trengs å løftes eller noe.

Lang tid ca har folk brukt?

Husker ikke tiden, men siden det var på barneskolen er det sikkert ikke den lengste turen.

Vil bare ønske dere lykke til, venter spent på turrapport :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiterstulen ligger på 1100moh.

Galdhøpiggen ligger på 2469moh.

Altså er det ca 1369 meter høydeforskjell, det er ganske mye.

Beregn minst 4-5 timer opp, og 2,5 ned.

Spiterstulen anslår på sine websider at man bruker ca 9 timer totalt på turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk Galdhøpiggen med min hund i fjor sommer. Vi gikk da fra Spiterstulen, og det gikk helt fint. Men det var hardt for potene til dyret, så jeg hadde tatt med potesokker/potesalve! Vi så blodige fotspor etter alle hundene vi møtte i snøen der oppe.. Skal sies at vi gikk fra hytte til hytte da, så dette var ikke første dagen med langtur. Men min hund har vært på mange fleredagersturer i fjellet tidligere uten å få problemer med potene, så turen opp Galdhøpiggen var nok ekstra hard.

God tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...