Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekkt å gratulere noen før de har gått ut med resultater selv?


ipadda

Recommended Posts

Ja spørsmålet er egentlig ganske enkelt.

Er det frekkt/stygt gjort å gratulere noen med resultater de har oppnådd (ta feks på trippelen som var i Sverige nå) før personene har kommet hjem?

Jeg tenkte meg ikke om, å laget et gratulasjonskort som jeg la ut på facebook profilen til ei jeg vet fikk med seg en svensk champion hjem fra trippelen, og fikk en sable kjeft fordi hun ikke hadde fått fortelle folk det selv. Jeg fikk vite det av noen helt andre en denne personen selv. Prøvde bare å være snill å gjøre noe litt "stort" utav det, så jeg lagde et kort å la ut, og skrev "grattis med ny svensk champion!" under :ahappy: Jeg kom ikke på hvorfor det skulle være så gale? Personlig hadde jeg blitt kjempeglad om noen gadd å gjøre sånt når Betty feks ble Nuch... hadde aldri fallt meg inn å blitt sint.

Hadde dere blitt sure hvis noen laget et gratulasjonskort å la ut på facebook - hjemmeside - whatever, bare fordi dere ikke hadde fått skreket resultatene ut selv? Betyr det noe HVEM som formidler et slik resultat videre, når det alikvel er du som får gratulasjonene?

Nå vil jeg ikke ha en diskusjon rundt mitt tilfelle, men en diskusjon på generelt basis. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Peersen

Haha, jeg hadde blitt veldig glad om noen brydde seg om å gratulere meg med gode resultater.

Det kan vel ikke spille noen rolle hvem som går ut først ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel umulig og unødvendig å diskutere generelt om noe som angår folks følelser - hvis noen synes en del av opplevelsen er å få sprekke ballongen selv, hjelper det ikke at noen på Hundesonen mener at det er teit. Hvis noen synes at gleden øker ved å få beskrive selv, kan vel ikke Hundesonen si at de tar feil?

Men det er kanskje fordi jeg er litt slik selv - jeg synes det er råmoro å få dele med meg, pøse ut av meg med følelser og opplevelser, beskrive og juble. Hvis andre har sagt det før meg for eksempel i en tråd her eller på FB blir det på en måte ikke så mye mer å si, nyheten er sluppet. Har vi gjort det bra, sitter jeg i bilen på vei hjem og lager formuleringer til blogg og FB, gleder meg som en unge til å få fortelle det morsomme og store vi har gjort.

Jeg blir ikke sur, det blir bare ikke like morsomt å skryte/juble/feire, jeg mister et element og min beskrivelse av opplevelsen blekner litt for meg.

For all del - veldig, veldig hyggelig med gratulasjoner, jeg setter stor pris på andres omtanke og omsorg der, skryt er alltid kult, og det er kjipt om ingen kommenterer ens små og store suksesser. Men når jeg kommer løpende hjem og vil fortelle det store, får jeg en sånn følelse av "jada, Emma, dette har vi visst i flere timer, du kommer med gammelt nytt..." :ahappy:

Jeg tar høyde for at andre kan synes jeg er rar og at ingen på Sonen skjønner meg, men ingen har rett til å avgjøre om mine følelser er feil på det området. Følelser er følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Å når man er inne på følelser da. Jeg ble litt lei meg jeg, når jeg fikk KJEMPE kjeft for å ha brukt tid på å klippe - skrive - endre format - forminske og legge ut et gratulasjonskort - fordi jeg oppriktig bryr meg og syntes det var kjempemorro. Jeg har liksom aldri lyst å gjøre slike ting en gang til... og det blir jo dumt når folk ikke "gidder" å gratulere deg for at du er en surpomp fordi noen var før deg med "nyheten". For hvis jeg skal være helt ærlig så får jeg ikke lyst til å gratulere neste gang, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Å når man er inne på følelser da. Jeg ble litt lei meg jeg, når jeg fikk KJEMPE kjeft for å ha brukt tid på å klippe - skrive - endre format - forminske og legge ut et gratulasjonskort - fordi jeg oppriktig bryr meg og syntes det var kjempemorro. Jeg har liksom aldri lyst å gjøre slike ting en gang til... og det blir jo dumt når folk ikke "gidder" å gratulere deg for at du er en surpomp fordi noen var før deg med "nyheten". For hvis jeg skal være helt ærlig så får jeg ikke lyst til å gratulere neste gang, liksom.

Som jeg skrev - misforstå meg rett.

Jeg blir ikke sur, og en skal ikke bli sur for oppriktige gratulasjoner, jeg ville dog forsøke å vise hvordan en kan føle det i en situasjon for å få inn en viss grad av nyanse i det du ønsket som en generell diskusjon om hva som er rett å føle...

Og vi skulle vel diskutere generelt, sa du, og ikke ta hensyn til om gratulasjonen er skrevet på tre sekunder på facebook, eller om noen har brukt tre timer på å lage et kort, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok greit å spørre først, ja. Har en unge som fikk 6 på skriftlig eksamen, jeg. Vitnemålet kom i dag. Selvfølgelig vil hun ringe til mormor, søstra si, tante, legge det ut på Face osv, selv. Så kan jeg ta røret etterpå å sole meg i glansen av hennes prestasjon. Det hadde vært skikkelig dårlig gjort av meg å ødelegge gleden over å fortelle verden hvor fantastisk hun er, ved å gjøre det først. Det er HENNES prestasjoner og hennes dag. Vel, nå har hun lest dette og sa at hun ville blitt kjempeglad hvis noen hadde giddet å lage et gratulasjonskort på face og det hadde vært mye bedre enn å skrive det selv, så det så :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da også noe å bli sur for ja :ahappy: folk altså!

Jeg hadde blitt dritglad jeg! Hadde sikkert uansett oppdatert facebookstatusen min fortere enn svint før noen hadde rukket noe som helst, men det er da bare koselig at andre bryr seg! For jeg mener, er jo tross alt eieren selv dette betyr mest for, for andre er det jo ikke sååå interessant at hunden har fått en tittel (koselig og gøy så klart, jeg gleder meg virkelig på andres vegne, men likevel, dette er jo størst for eieren)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt greia med å lage styr av slikt, for det er et offentlig arrangement med offentlige resultater som ikke er taushetsbelagt på noen som helst måte. Vil man ikke at folk skal spre resultater, så får man da melde seg på steder ingen andre man kjenner starter på da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes det er greit, noen synes det ikke. Det koster jo ikke så mye å spørre først, om det er greit at man offentliggjør det? Og om man vil legge ned arbeid gratulasjonshilsenen, så koster det ikke noe å vente til etter vedkommede har presentert resultatet selv, heller.

Akkurat med utstillingsresultater så er jo det offentlig, så ikke noe jeg ville brydd meg mye med. Men en del ting vil folk gjerne fortelle selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke blitt sur men som Emma påpeker så ser folk forskjellig på den saken.

Jeg ville ikke lagt ut en sånt resultat uten å spørre først.

Uansett synes jeg det var litt drøyt å gi deg kjeft for det. Det var vel tross alt gjort i beste mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så smålig jeg, at det kommer helt an på hvem som har sagt hva. Dersom det er min beste venninne eller sånt som hadde gjort noe av det du gjorde, så hadde jeg blitt rørt til tårer. Men om det var en person jeg egentlig ikke likte, så hadde jeg blitt sint, sur og lei meg. Hadde det vært en jeg bare kjente såvidt så hadde jeg syns det var irriterende, men ikke noe å bli sur for liksom.

Følelser er merkelige greier, dere. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så smålig jeg, at det kommer helt an på hvem som har sagt hva. Dersom det er min beste venninne eller sånt som hadde gjort noe av det du gjorde, så hadde jeg blitt rørt til tårer. Men om det var en person jeg egentlig ikke likte, så hadde jeg blitt sint, sur og lei meg. Hadde det vært en jeg bare kjente såvidt så hadde jeg syns det var irriterende, men ikke noe å bli sur for liksom.

Følelser er merkelige greier, dere. :ahappy:

Da burde du bare tatt "hevn" til den du ikke likte og laget et digert "grattis med at hunden din fikk 3. AK" eller noe tilbake. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Hvis en gratulasjon er en gratulasjon enten den er 2 sekunder gammel eller 3-4 dager gammel, så ser jeg ikke helt problemet med å vente til vedkommende har sluppet nyheten selv før man gratulerer. Man kan jo lage kortet uten å publisere det med en gang det er ferdig, liksom..

Man kan i det minste spørre om man kan få offentliggjøre resultatet først, kan man ikke? Så slipper man å frata noen gleden over å få fortelle de gode nyhetene først. Mulig jeg og har et litt rart forhold til det der, men det har vært sagt så mye om min hund, at jeg stort sett koser meg med å få fortelle at vi klarte det, tross alle dystre spådommer, først. Jeg hadde ikke blitt sur for gratulasjoner, men noe av "moroa" med å ha en hund som ble dømt nord og ned som valp, og hun faktisk viser seg å være det jeg ville hun skulle være, er å få lov til å være hoven og ekkel når vi får resultater.. Jeg syns jeg har rett til å være litt selvgod, jeg.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Følelser" er ikke noen unnskyldning for dårlig folkeskikk. Gratulasjoner takker man pent for.

Enig!

Personen gjør det jo bare for å være hygggelig! Helt ærlig tror jeg ikke noen lager gratulasjoner for å være spydige og nedlatende og da burde man ikke akkuratt være det tilbake :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig!

Personen gjør det jo bare for å være hygggelig! Helt ærlig tror jeg ikke noen lager gratulasjoner for å være spydige og nedlatende og da burde man ikke akkuratt være det tilbake :ahappy:

Det har da ingenting med å være spydig og nedlatende å gjøre! Men man vil ofte gjerne ha den umiddelbare responsen selv, "å, så bra, gratulerer!", i stedet for "ja, jeg vet det, x fortalte det. Gratulerer.".

Skikk og bruk inkluderer også å ikke fortelle andre folks nyheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel umulig og unødvendig å diskutere generelt om noe som angår folks følelser - hvis noen synes en del av opplevelsen er å få sprekke ballongen selv, hjelper det ikke at noen på Hundesonen mener at det er teit. Hvis noen synes at gleden øker ved å få beskrive selv, kan vel ikke Hundesonen si at de tar feil?

Men det er kanskje fordi jeg er litt slik selv - jeg synes det er råmoro å få dele med meg, pøse ut av meg med følelser og opplevelser, beskrive og juble. Hvis andre har sagt det før meg for eksempel i en tråd her eller på FB blir det på en måte ikke så mye mer å si, nyheten er sluppet. Har vi gjort det bra, sitter jeg i bilen på vei hjem og lager formuleringer til blogg og FB, gleder meg som en unge til å få fortelle det morsomme og store vi har gjort.

Jeg blir ikke sur, det blir bare ikke like morsomt å skryte/juble/feire, jeg mister et element og min beskrivelse av opplevelsen blekner litt for meg.

For all del - veldig, veldig hyggelig med gratulasjoner, jeg setter stor pris på andres omtanke og omsorg der, skryt er alltid kult, og det er kjipt om ingen kommenterer ens små og store suksesser. Men når jeg kommer løpende hjem og vil fortelle det store, får jeg en sånn følelse av "jada, Emma, dette har vi visst i flere timer, du kommer med gammelt nytt..." :ahappy:

Jeg tar høyde for at andre kan synes jeg er rar og at ingen på Sonen skjønner meg, men ingen har rett til å avgjøre om mine følelser er feil på det området. Følelser er følelser.

Helt enig! Syns selv det er kjekt å få fortelle det først selv.. SÅ kan andre få gratulere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Følelser" er ikke noen unnskyldning for dårlig folkeskikk. Gratulasjoner takker man pent for.

Selvsagt! Det er like ektefølt som gratulasjonene ofte er! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...