Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekkt å gratulere noen før de har gått ut med resultater selv?


ipadda

Recommended Posts

Ja spørsmålet er egentlig ganske enkelt.

Er det frekkt/stygt gjort å gratulere noen med resultater de har oppnådd (ta feks på trippelen som var i Sverige nå) før personene har kommet hjem?

Jeg tenkte meg ikke om, å laget et gratulasjonskort som jeg la ut på facebook profilen til ei jeg vet fikk med seg en svensk champion hjem fra trippelen, og fikk en sable kjeft fordi hun ikke hadde fått fortelle folk det selv. Jeg fikk vite det av noen helt andre en denne personen selv. Prøvde bare å være snill å gjøre noe litt "stort" utav det, så jeg lagde et kort å la ut, og skrev "grattis med ny svensk champion!" under :ahappy: Jeg kom ikke på hvorfor det skulle være så gale? Personlig hadde jeg blitt kjempeglad om noen gadd å gjøre sånt når Betty feks ble Nuch... hadde aldri fallt meg inn å blitt sint.

Hadde dere blitt sure hvis noen laget et gratulasjonskort å la ut på facebook - hjemmeside - whatever, bare fordi dere ikke hadde fått skreket resultatene ut selv? Betyr det noe HVEM som formidler et slik resultat videre, når det alikvel er du som får gratulasjonene?

Nå vil jeg ikke ha en diskusjon rundt mitt tilfelle, men en diskusjon på generelt basis. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Peersen

Haha, jeg hadde blitt veldig glad om noen brydde seg om å gratulere meg med gode resultater.

Det kan vel ikke spille noen rolle hvem som går ut først ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel umulig og unødvendig å diskutere generelt om noe som angår folks følelser - hvis noen synes en del av opplevelsen er å få sprekke ballongen selv, hjelper det ikke at noen på Hundesonen mener at det er teit. Hvis noen synes at gleden øker ved å få beskrive selv, kan vel ikke Hundesonen si at de tar feil?

Men det er kanskje fordi jeg er litt slik selv - jeg synes det er råmoro å få dele med meg, pøse ut av meg med følelser og opplevelser, beskrive og juble. Hvis andre har sagt det før meg for eksempel i en tråd her eller på FB blir det på en måte ikke så mye mer å si, nyheten er sluppet. Har vi gjort det bra, sitter jeg i bilen på vei hjem og lager formuleringer til blogg og FB, gleder meg som en unge til å få fortelle det morsomme og store vi har gjort.

Jeg blir ikke sur, det blir bare ikke like morsomt å skryte/juble/feire, jeg mister et element og min beskrivelse av opplevelsen blekner litt for meg.

For all del - veldig, veldig hyggelig med gratulasjoner, jeg setter stor pris på andres omtanke og omsorg der, skryt er alltid kult, og det er kjipt om ingen kommenterer ens små og store suksesser. Men når jeg kommer løpende hjem og vil fortelle det store, får jeg en sånn følelse av "jada, Emma, dette har vi visst i flere timer, du kommer med gammelt nytt..." :ahappy:

Jeg tar høyde for at andre kan synes jeg er rar og at ingen på Sonen skjønner meg, men ingen har rett til å avgjøre om mine følelser er feil på det området. Følelser er følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Å når man er inne på følelser da. Jeg ble litt lei meg jeg, når jeg fikk KJEMPE kjeft for å ha brukt tid på å klippe - skrive - endre format - forminske og legge ut et gratulasjonskort - fordi jeg oppriktig bryr meg og syntes det var kjempemorro. Jeg har liksom aldri lyst å gjøre slike ting en gang til... og det blir jo dumt når folk ikke "gidder" å gratulere deg for at du er en surpomp fordi noen var før deg med "nyheten". For hvis jeg skal være helt ærlig så får jeg ikke lyst til å gratulere neste gang, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Å når man er inne på følelser da. Jeg ble litt lei meg jeg, når jeg fikk KJEMPE kjeft for å ha brukt tid på å klippe - skrive - endre format - forminske og legge ut et gratulasjonskort - fordi jeg oppriktig bryr meg og syntes det var kjempemorro. Jeg har liksom aldri lyst å gjøre slike ting en gang til... og det blir jo dumt når folk ikke "gidder" å gratulere deg for at du er en surpomp fordi noen var før deg med "nyheten". For hvis jeg skal være helt ærlig så får jeg ikke lyst til å gratulere neste gang, liksom.

Som jeg skrev - misforstå meg rett.

Jeg blir ikke sur, og en skal ikke bli sur for oppriktige gratulasjoner, jeg ville dog forsøke å vise hvordan en kan føle det i en situasjon for å få inn en viss grad av nyanse i det du ønsket som en generell diskusjon om hva som er rett å føle...

Og vi skulle vel diskutere generelt, sa du, og ikke ta hensyn til om gratulasjonen er skrevet på tre sekunder på facebook, eller om noen har brukt tre timer på å lage et kort, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok greit å spørre først, ja. Har en unge som fikk 6 på skriftlig eksamen, jeg. Vitnemålet kom i dag. Selvfølgelig vil hun ringe til mormor, søstra si, tante, legge det ut på Face osv, selv. Så kan jeg ta røret etterpå å sole meg i glansen av hennes prestasjon. Det hadde vært skikkelig dårlig gjort av meg å ødelegge gleden over å fortelle verden hvor fantastisk hun er, ved å gjøre det først. Det er HENNES prestasjoner og hennes dag. Vel, nå har hun lest dette og sa at hun ville blitt kjempeglad hvis noen hadde giddet å lage et gratulasjonskort på face og det hadde vært mye bedre enn å skrive det selv, så det så :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da også noe å bli sur for ja :ahappy: folk altså!

Jeg hadde blitt dritglad jeg! Hadde sikkert uansett oppdatert facebookstatusen min fortere enn svint før noen hadde rukket noe som helst, men det er da bare koselig at andre bryr seg! For jeg mener, er jo tross alt eieren selv dette betyr mest for, for andre er det jo ikke sååå interessant at hunden har fått en tittel (koselig og gøy så klart, jeg gleder meg virkelig på andres vegne, men likevel, dette er jo størst for eieren)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt greia med å lage styr av slikt, for det er et offentlig arrangement med offentlige resultater som ikke er taushetsbelagt på noen som helst måte. Vil man ikke at folk skal spre resultater, så får man da melde seg på steder ingen andre man kjenner starter på da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes det er greit, noen synes det ikke. Det koster jo ikke så mye å spørre først, om det er greit at man offentliggjør det? Og om man vil legge ned arbeid gratulasjonshilsenen, så koster det ikke noe å vente til etter vedkommede har presentert resultatet selv, heller.

Akkurat med utstillingsresultater så er jo det offentlig, så ikke noe jeg ville brydd meg mye med. Men en del ting vil folk gjerne fortelle selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke blitt sur men som Emma påpeker så ser folk forskjellig på den saken.

Jeg ville ikke lagt ut en sånt resultat uten å spørre først.

Uansett synes jeg det var litt drøyt å gi deg kjeft for det. Det var vel tross alt gjort i beste mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så smålig jeg, at det kommer helt an på hvem som har sagt hva. Dersom det er min beste venninne eller sånt som hadde gjort noe av det du gjorde, så hadde jeg blitt rørt til tårer. Men om det var en person jeg egentlig ikke likte, så hadde jeg blitt sint, sur og lei meg. Hadde det vært en jeg bare kjente såvidt så hadde jeg syns det var irriterende, men ikke noe å bli sur for liksom.

Følelser er merkelige greier, dere. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så smålig jeg, at det kommer helt an på hvem som har sagt hva. Dersom det er min beste venninne eller sånt som hadde gjort noe av det du gjorde, så hadde jeg blitt rørt til tårer. Men om det var en person jeg egentlig ikke likte, så hadde jeg blitt sint, sur og lei meg. Hadde det vært en jeg bare kjente såvidt så hadde jeg syns det var irriterende, men ikke noe å bli sur for liksom.

Følelser er merkelige greier, dere. :ahappy:

Da burde du bare tatt "hevn" til den du ikke likte og laget et digert "grattis med at hunden din fikk 3. AK" eller noe tilbake. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det morro å få "sprekke ballongen" selv, men jeg klarer ikke å forstå at det er så farlig om noen gjør det før deg alikevel. Er nyheten sluppet, så er den sluppet, de fleste kommenterer jo i blogg/på facebook/hjemmeside selv om nyheten er et par timer gammel. Gratulasjoner er jo gratulasjoner - enten den er 2 sekunder gammel - eller 3-4 dager gammel.

Hvis en gratulasjon er en gratulasjon enten den er 2 sekunder gammel eller 3-4 dager gammel, så ser jeg ikke helt problemet med å vente til vedkommende har sluppet nyheten selv før man gratulerer. Man kan jo lage kortet uten å publisere det med en gang det er ferdig, liksom..

Man kan i det minste spørre om man kan få offentliggjøre resultatet først, kan man ikke? Så slipper man å frata noen gleden over å få fortelle de gode nyhetene først. Mulig jeg og har et litt rart forhold til det der, men det har vært sagt så mye om min hund, at jeg stort sett koser meg med å få fortelle at vi klarte det, tross alle dystre spådommer, først. Jeg hadde ikke blitt sur for gratulasjoner, men noe av "moroa" med å ha en hund som ble dømt nord og ned som valp, og hun faktisk viser seg å være det jeg ville hun skulle være, er å få lov til å være hoven og ekkel når vi får resultater.. Jeg syns jeg har rett til å være litt selvgod, jeg.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Følelser" er ikke noen unnskyldning for dårlig folkeskikk. Gratulasjoner takker man pent for.

Enig!

Personen gjør det jo bare for å være hygggelig! Helt ærlig tror jeg ikke noen lager gratulasjoner for å være spydige og nedlatende og da burde man ikke akkuratt være det tilbake :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig!

Personen gjør det jo bare for å være hygggelig! Helt ærlig tror jeg ikke noen lager gratulasjoner for å være spydige og nedlatende og da burde man ikke akkuratt være det tilbake :ahappy:

Det har da ingenting med å være spydig og nedlatende å gjøre! Men man vil ofte gjerne ha den umiddelbare responsen selv, "å, så bra, gratulerer!", i stedet for "ja, jeg vet det, x fortalte det. Gratulerer.".

Skikk og bruk inkluderer også å ikke fortelle andre folks nyheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel umulig og unødvendig å diskutere generelt om noe som angår folks følelser - hvis noen synes en del av opplevelsen er å få sprekke ballongen selv, hjelper det ikke at noen på Hundesonen mener at det er teit. Hvis noen synes at gleden øker ved å få beskrive selv, kan vel ikke Hundesonen si at de tar feil?

Men det er kanskje fordi jeg er litt slik selv - jeg synes det er råmoro å få dele med meg, pøse ut av meg med følelser og opplevelser, beskrive og juble. Hvis andre har sagt det før meg for eksempel i en tråd her eller på FB blir det på en måte ikke så mye mer å si, nyheten er sluppet. Har vi gjort det bra, sitter jeg i bilen på vei hjem og lager formuleringer til blogg og FB, gleder meg som en unge til å få fortelle det morsomme og store vi har gjort.

Jeg blir ikke sur, det blir bare ikke like morsomt å skryte/juble/feire, jeg mister et element og min beskrivelse av opplevelsen blekner litt for meg.

For all del - veldig, veldig hyggelig med gratulasjoner, jeg setter stor pris på andres omtanke og omsorg der, skryt er alltid kult, og det er kjipt om ingen kommenterer ens små og store suksesser. Men når jeg kommer løpende hjem og vil fortelle det store, får jeg en sånn følelse av "jada, Emma, dette har vi visst i flere timer, du kommer med gammelt nytt..." :ahappy:

Jeg tar høyde for at andre kan synes jeg er rar og at ingen på Sonen skjønner meg, men ingen har rett til å avgjøre om mine følelser er feil på det området. Følelser er følelser.

Helt enig! Syns selv det er kjekt å få fortelle det først selv.. SÅ kan andre få gratulere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Følelser" er ikke noen unnskyldning for dårlig folkeskikk. Gratulasjoner takker man pent for.

Selvsagt! Det er like ektefølt som gratulasjonene ofte er! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...